Hordaland 1 vant som tidligere fortalt 1.divisjon for tredje gang på rad. Råsterkt, og med andre ord på ingen måte tilfeldig. Det beste laget vant.

Martin Andresen har vel snart vunnet mer i bridge enn i fotball?

Kampen om gull ble dog ganske jevn denne gangen. Det stod i hovedsak mellom Hordaland 1 og Midt-Trøndelag 1 (Johansen). De to lagene møttes innbyrdes i helgen, i runde 7.

I første halvdel av kampen hadde Midt-Trøndelag føringen, men de ledet med kun med 9 IMP etter 12 av 24 spill.

Vinnnerlagets yngstemann Christian Bakke har allerede etablert seg i verdenseliten 

Lag som vinner store turneringer, er alltid både gode og heldige. Flaks og uflaks jevner seg imidlertid ut i det lange løp. Det er dog lett å finne eksempler på begge deler, for alle lag. Bridgespillere har en tendens til å huske de spillene som var uheldige, og det blir litt feil da en samtidig ofte glemmer spill hvor flaksen var på egen side. Vi bridgejournalister kan likevel tillate oss å se på spill som kunne gått andre veien i en viktig kamp selv om det dermed kanskje lages vi et feil bilde av det hele. De spillene som kunne påvirket sluttresultatet dras fem, og det «glemmes» andre spill hvor det andre laget var heldig.

I andre halvrunde handlet det mest om Hordaland 1 som vant de fleste spillene. Midt-Trøndelag 1 noterte seg for 12 IMP for en god lilleslem, men utenom det spillet kom de ikke på papiret. Her er et eksempel på at vinnerlaget hadde litt flyt.

Idet vest åpner med 1 spar blir øst umiddelbart sleminteressert. For Midt-Trøndelag startet Ø/V med 1 spar – 2NT - Stenberg - og ganske snart spurte øst med 4NT. Da det manglet to nøkkelkort stoppet de i 5 spar. To nøkkelkort kan jo være A-K i trumf, eller to ess. Det kan dog være slik at kun ett ess og trumf konge mangler.

Som du ser er dette spillet slik, trumf konge og ett ess mangler. Så det er en ganske bra slem denne gangen siden sparfargen er så tett, normalt en ren 50% slem avhengig av spar konges plassering (minus kanskje at kløver kan sitte 6-0, eller ruter 6-1 slik at N/S kan få en stjeling).

Det er sett fra øst sin synsvinkel så gode kort til sammen at det noen ganger kan være mulig å vinne slem selv om spar konge sitter bak, hvis utspillet ikke finnes og en kan bli kvitt kortene i den fargen det mangler et ess. Å melde slike slemmer kan med litt god vilje kalles en kalkulert risiko, og Hoftaniska-Charlsen meldte 6 spar etter et langt meldingsforløp hvor de hadde mye informasjon.

Hoffa: "Jeg tror den kappen går jeg, makker..."

Det gikk fint, spar konge satt velplassert og Hordaland 1 noterte +13 IMP.

Charlsen: "Mine finesser ryker som regel, men denne gangen gikk det bra, gitt"

Her er en fin spilleføring signert Geir Helgemo fra samme halvrunde.

Helgemo var i 3NT. Øst hadde meldt inn 1 hjerter etter starten 1 kløver fra syd og svaret 1 ruter fra nord (Bakke). Ved det andre bordet gikk meldingene annerledes, og øst fikk ikke meldt inn på ett-trinnet. Likevel fant Charlsen (vest) beste utspill, liten hjerter. Det utspillet kom selvsagt også der øst hadde meldt hjerter.

Begge spilleførerne lasjerte hjerter to ganger før de kom inn på esset i fargens tredje runde.

Ved første øyekast - hvis en kun ser på N/S sine kort - ser det ut som om 3NT er avhengig av ruterfinessen, for det er kun åtte toppstikk (0+1+2+5=8).

Ved begge bord kjørte spillefører i gang med kløveren etter underveis å ha tatt en kløverhonnør. Mot slutten tok Midt-Trøndelags syd ruterfinessen. Det førte til to bet da hele spillet så slik ut:

I sånne spill gir det å gå en bet spesielt stor fare for tapt spill om Helgemo er spillefører ved det andre bordet. Kontrakten kan nemlig alltid vinnes slik det sitter, men bare om spillefører leser sitsen perfekt.

Og du har vel hørt den før: Geir Helgemo leste sitsen korrekt…

Øst har tilsynelatende tre sikre stikk etter denne starten, pluss de to stikkene forsvaret allerede har fått. Men siden øst har ruter dame gardert, spar ess og de to godspilte hjerterstikkene blir han satt under et enormt press idet kløverstikkene ble tatt. Øst kjente igjen denne posisjonen og gikk ned på singel ruter dame ganske tidlig (det var tatt en ruterhonnør så kun K-J-x-x var igjen hos blindemann).

Helgemo: "Nå tor jeg nesten jeg vet hvordan det sitter..."

Idet den siste kløveren ble tatt så det slik ut:

I dette stikket, den siste kløveren fra syd kastet øst spar 9 og holdt de tre stikkene sine, men følgelig kun ruter dame singel. Det vet dog ikke spillefører med sikkerthet, vest kan jo ha ruter dame.

Om øst hadde holdt ruter dame dobbel før dette stikket ville han hatt igjen spar ess singel, de to hjerterstikkene og ruter dame dobbel. Han måtte i så fall ha blanket ruter dame på den siste kløveren, eller alternativt for å holde damen gardert ha kastet spar ess som ville gitt spillefører det niende stikket på et sølvfat for kongen. Eller han kunne kastet ett hjerterstikk. Kaster han hjerter kan spillefører hvis sitsen leses korrekt spille spar til det single esset. Øst kan da ta kun ett hjerterstikk, forsvarets fjerde stikk, før han må spille ruter fra Q-x rett opp i bordets saks, K-J.

Beste motspill er å blanke ruteren tidlig, helst i normalt tempo. Øst gjorde det, men Helgemo fant løsningen likevel og spilte i sluttposisjonen ruter til kongen som felte damen, ti stikk!

Ved begge bord kastet vest en ruter underveis. Det er kanskje bedre motspill at vest holder alle sine rutere. Vest vet at han kan gå ned på dobbel spar, for syd kan ikke ha spar ess (pga. meldingene), og om han har det står det jo i minst ti stikk uansett. Men vest kan godt ha damen fjerde i ruter fra start og ha kastet en ruter nettopp for å se ut som han ikke har noe i ruter. Så det poenget blir kanskje litt høk over høk.

Å se slike posisjoner, en annen mulighet enn den åpenbare - ruterfinessen - forutsetter at spillefører er en god spiller. Men for å velge riktig forutsetter også god table-feeling. At de i denne kampen var nettopp Helgemo som vant kontrakten er ingen overraskelse.

Turneringens vinnerlag var helt overlegne i andre halvrunde mot laet som til slutt vant sølv. Kampen ble snudd og Hordaland 1 vant med 14,6 VP – 5,4 VP (22 IMP). Vinnermarginen i turneringen var til slutt 5,8 VP.

De som liker å spekulere i dersomhvisomatte vil snakke om den for Hordaland nevnte litt heldige slemmen 6 spar hvor det jo er slik at hvis spar konge bytter plass vinner det andre laget 13 IMP, hele 26 IMP i sving i kampen. Det ville utgjort 5 VP mindre til Hordaland, 5 VP mer til Midt-Trøndelag. Å snakke om slikt er imidlertid litt dustete, for med et annet resultat i denne kampen og fire kamper til å spille ville det blitt en annen situasjon og alt hadde neppe skjedd på samme måte i resten av turneringen.

Så konklusjonen er: Hordaland 1 var det beste laget og vant gull helt fortjent!

Da seriemesterskapets 1. og 2. divisjon ble avsluttet i helgen vant Hordaland 1 (Charlsen) for tredje sesong på rad 1.divisjon. Det har skjedd med stort sett de samme spillerne. På laget som vant denne gangen spilte Thomas Charlsen, Thor Erik Hoftaniska, Martin Andresen, Geir Helgemo og Christian Bakke.

Gullkampen ble ikke avjort før i siste kamp. Midt-Trøndelag 1 (Johansen) ledet etter flere runder, men Hordaland 1 var litt foran før siste kamp. Da vant Midt-Trøndelag sin kamp med 15,61 - 4,31 VP og satte press på Hordaland 1, men de spurtet godt hjem til gull med nesten maksimum i sin kamp. Dermed var det 5,7 VP margin mellom nr. 1 og 2. 

Det var en luke ned til 3.plassen. Bronsen gikk til Hedemark og Oppland 1 (Bogø) som kom like foran Møre og Romsdal (Kindsbekken). 

Navnene på spillerne som spilte på lagene som tok medaljer finner du på den detaljerte resultatlisten hvor du også kan finne butler samlet for 1. og 2.divisjon, her. Men ett navn bør nevnes selv om han nevnes ganske titt og ofte nå, Nicolai Heiberg-Evenstad. Han er etter hvert vant med å vinne medaljer i åpen klasse, men han er såvidt jeg vet fortsatt kun 15 år!

Ned i 2.divisjon rykker Telemark 1 (Hogstad), Nord Trøndelag 1 (Kippe) og Rogaland 2 (Austad).

På Lillehammer spilte også de tre 2.divisjonspuljene hvor vinnerne av puljen rykker opp i 1.divisjon neste sesong. 

Alle resultater finnes her.

Det ble jevnt om seieren i alle tre puljene i 2.divisjon. I avdeling A vant det rene damelaget Vest Adger 1 (Fuglestad) som altså blir 1.divisjonslag neste seson! Det har vært endel damespillere i toppserien opp gjennom årene, men uten å ha sjekket det tror jeg ikke det har vært et rent damelag der. Og de vil helt sikkert gjøre det bra. Samtidig er dette godt nytt for det norske damelandslaget med hensyn til internasjonal deltakelse. Bedre matching enn å spille i 1.divisjon kan man ikke få. På Vest Agder 1 spilte Marianne Harding, Ann Karin Fuglestad, Torild Heskje, Gunn Tove Vist, Liv Marit Grude og Bodil Nyheim Øigarden. 

Flott seier og plass i neste sesongs 1.divisjon for de norske damelandslagsspillerne. Fra vensre: Heskje, Fuglestad, Harding, Nyheim Øigarden, grude og Vist. 

I avdeling B ble det like jevnt i toppen. Der gikk Nord Trøndelag 2 til topps og erstatter kretsens lag som rykket ned fra 1.divisjon. På N-T 2 spilte: Geir Enge, John Saur, Ragnar Davidsen, Robert Althe, Pål Arne Mediå og Sigbjørn Færøvik. 

I avdeling C var det Midt-Trøndelag 4 som vant. På det laget spilte Robert Olsen, Ingmund Bjørkan, John Helge Herland, Thea Hove Hauge, Jon Kristen Våge og Hilde Aas Nøst. To damespillere till opp i toppserien altså, så den mest prestisjetunge turneringen i Norge vil være godt representert med kvinner i sesongen 2023-2024.

Når det ikke skiller mer enn noen vinnerpoeng mellom vinnerlaget og de som er nr. 2 i 1.divisjon er det naturlig å ta en titt på den innbyrdes kampen mellom de to lagene. Og det ga "mat" for en bridgejournalist. I neste innlegg får du noen spill fra den kampen.