Finale i OL kvaliken - Åpen klasse

I finalen som skulle avgjøre hvem som skal representere Norge i Bridge OL - Åpen klasse - møttes NO NAME med Christer Kristoffersen, Kåre Bogø, Geir Helgemo og Tor Eivind Grude World Bridge Tour (WBT) med Boye Brogeland, Christian Bakke, Thor Erik hoftaniska, Thomas Charlsen, Espen Erichsen og Martin Andresen. Det så ut som noe slikt som en 50-50 kamp, men en liten rundspørring før finalen tydet på at NO NAME var hårfine favoritter. NBF sin rundspørring hadde dog WBT som favoritter, omtrent 70-30.

Det ble som ventet en jevn kamp som WBT vant med 14 IMP (80+-66). Det var i det tredje av fire sett at de la grunnlaget for seieren med 29-2 over tolv spill. 

Et norsk landslag uten Geir Helgemo vil for mange utlendinger høres litt merkelig ut, men det er så jevnt i norsk toppbridge at det er all grunn til å tro at det norske laget som skal spille i åpen klasse i Buenos Aires vil hevde seg godt. 

Jeg har ikke fått studert spillene fra denne finalekampen så godt, den foregikk tross alt da jeg lå og sov. En rask gjennomgang tyder imidlertid på at det var en del rusk her og der, noe det spillet du får om litt viser. Men det er det som alltid lettere å si for oss som sitter avslappet og ser alle kortene på computerskjermen. Ved bordet er det vanskeligere, og spesielt når motstanden er tøff.

Det spillet jeg tar med her viser hvor viktig det er å ha avtalene i orden. Den ene spilleren som var involvert innrømmet dog at de hadde avtale, men han glemte den.

Vest var giver og Ø/V i sonen. Du kan ta nords plass å melde disse ganske vanlige kortene:

          NORD

Vest passer og du sier 1 kløver. Øst går innpå med 1 spar, og makker på syds plass dobler (4+ hjerter). Det er din tur, hva melder du nå?

Dette er ekkelt. Hvis man antar at 1NT vil vise sparstopper i denne situasjonen har nord ingen god melding. Derfor har mange avtalt at akkurat i denne kinkige meldesituasjonen, kinkig pga. de kortene nord har uten langfarge, ikke ordentlig hjerterstøtte, og ikke sparstopper, så bør man kunne melde 1NT uten stopper. Hvis syd vet det kan han om nødvendig spørre om sparstopper før han eventuelt konkluderer med for eksempel 3NT. 

For NO NAME meldte nord 1NT. Da kom syd tilbake med 2 kløver. Hva betyr det?

Hvis øst ikke hadde meldt inn ville 2 kløver vært en Check Back variant, for eksempel XY over gjenmeldingen 1NT som de fleste bruker. Nord trodde imidlertid det viste kløverfarge og passet.

Dette ble ingen suksess:

Å spille 2 kløver på 4-0 tilpasning ble ikke så moro. De kan ganske enkelt vinne en delkontrakt både i ruter, grand og hjerter. Kontrakten 2 kløver gikk tre bet, -150. Det var kanskje en liten lettelse at de ikke var i sonen. Normalt vil dette spillet kostet 6 IMP mot noe slikt som N/S +110 i ruterkontrakt. Det kostet mer, men det kunne kostet kun 3 IMP siden meldingene ved det andre bordet gikk slik:

Der mente antagelig Martin Andresen (Nord) at gjenmeldingen 1NT ville vist sparstopper, og derfor sa han 2 hjerter. Det går ofte bra, som oftest passer makker på den meldingen, og de er i en grei delkontrakt. Men her hadde syd fin-fine kort hvis de har 4-4 tilpasning i hjerter. Espen Erichsen (syd) meldte 4 hjerter. 

Skal en være ærlig er det en fæl utgang, men det er ikke fælt før man har gått bet. Ø/V burde nok betet denne 4 hjerteren, men den føk hjem og Andresen noterte en fet +420. Spillet ga 11 IMP til WBT som altså vant kampen med 14 IMP. 

 

 

 

Finale i OL kvaliken - dameklassen

Søndag ble det avgjort hvem som skal representere Norge i dameklassen og åpen klasse i Bridge-OL (World Bridge Games) i Buenos Aires, Argentina til høsten. De to lagene i hver klasse møttes i finale over 48 spill på RealBridge.

Vi deler rapporten inn i to innlegg, først handler det om damefinalen.

I dameklassen spilte et ungt lag med spillere som for alvor banker på landslagsdøren mot et lag bestående av etablerte landslagspillere. NYTT BLOD bestod av Kaja Brekke, Sofie Sjødal, Thea Indrebø og Ida Marie Øberg. På IS OG BRUS spilte Gunn Tove Vist, Torild Heskje, Ann Karin Fuglestad og Marianne Harding.

Det så lenge ut som om det ville bli lett match for de rutinerte spillerne. Men i tredje av fire sett (12 spill) slo ungdommen kraftig tilbake, og det var ganske jevnt før de siste tolv spillene. Men da kom antagelig rutinen inn i bildet, og IS OG BRUS vant de tolv spillene med 67-17, og kampen med 58 IMPs margin.

Her er et spill fra avslutningen hvor Gunn Tove Vist var ganske optimistisk, og det viste det seg det var det grunn til å være. Øst var giver, ingen i sonen, og Vist satt med:

        VEST

Det startet med 1 hjerter-1spar, 2 spar. Nå er det vel ofte greit å si 4 spar, for slem er ikke så sannsynlig med minimumsåpning hos makkeren, hun sa tross alt kun 2 spar. Gunn Tove tenkte det ikke kunne koste så mye å gi en liten lillefinger med en Splinter-melding, og derfor hoppet hun til 4 kløver – Splinter, kortfarge i kløver. Splinter er jo nettopp for å finne ut om det er god tilpasning, og har åpneren perfekte kort med honnørpoengene sine i de tre fargene de behøves kan det stå tolv stikk. Og da Heskje var med på notene med 4 ruter, kontrollmelding gikk Gunn Tove nokså hardt på til lilleslem i spar via Key-Card spørsmålet 4NT som bekreftet at de manglet kun ett nøkkelkort hvoretter hun spurte om trumfdamen som øst bekreftet at hun hadde. Slik så hele spillet ut:

Hele meldingsforløpet var altså slik:

Dette er en fantastisk slem med kun 23 HP til sammen, og står slike slemmer blir det som regel vunnet spill ikke bare i Norge, men i Bridge-OL i Buenos Aires også.

Spillet var en formalitet, og det ble raskt tolv stikk, hjerterfargen ble godspilt med en stjeling. Pluss 980 var verd 11 IMP da Ø/V ved det andre bordet stoppet i 4 spar.

Det blir at damelag med medaljeambisjoner som skal spille i Buenos Aires. Hvorvidt det vil bli tatt med et tredje par vites ikke i skrivende stund. Uansett blir det et lag som bør hevde seg godt, det har jo disse pillerne gjort på den internasjonale scene tidligere.

For de unge spillerne på NYTT BLOD bør denne finalekampen gi masse inspirasjon til å satse videre. De ga motparten kamp, og de må føle at det er muligheter på det høyeste nivået. Med ytterligere utvikling vil det kanskje ikke bli så lenge før vi får se nye navn på det norske damelandslaget. Og for de etablerte er det også bra å bli pushet slik at de også må forsette å utvikle seg og ikke får klippekort på landslagsplassene.