God norsk innsats i SPRING FOURS (korrigert)

En av de mest prestisjetunge lagturneringene i England er SPRING FOURS som gikk av stabelen i forrige uke. Det var norske spillere på fire av de 64 deltakerlagene. Og det var nordmenn på begge lagene som kom til finalen!

Lag HAUGE var eneste ubeseierede lag før finalen. For det laget spilte Rune Hauge, Dan Mcintoch, Stian Evenstad og Nicolai Heiberg Evenstad. I SPRING FOURS spilles etter et ganske spesielt opplegg. Lagene har to «liv». Undefeated team er sikret plass i semifinalen og kan velge motstander blant de tre andre semifinalistene. Dessuten kan "undefeated team" om de går til finalen be om spilleforlengelse (8 spill) i finalen hvis de ligger under idet kampen under normale omstendigheter er ferdig. 

Man kan komme seg til semifinalen og deretter til finalen fra Once Defeated Pool også, altså med ett tap. Det gjorde lag Orca. I finalen ble det stopp for Hauge etter en lang seiersrekke.

Vinnerlaget, Orcas engelsk-norske lag bestod av norske Espen Erichsen og Richard Plackett, Andy Robson, Alexander Allfrey, Simon Cope og Peter Crouch.

Her er et interessant spill fra turneringen. Først litt om en farge isolert sett:

 

Hvordan spiller du denne kløverfargen? Ja, det er vel et litt dumt spørsmål, for en må jo få vite eventuell annen informasjon før man velger.

Ofte med en slik farge må den sitte 2-2 for å få full uttelling. Det er imidlertid en annen mulighet hvis knekten eller damen faller fra syd under esset. Da kommer såkalt restricted choice inn bildet. Det baseres seg i at om syd har singel honnør MÅ han legge det kortet, men om syd har dame-knekt dobbel kunne han lagt den andre honnøren. Skal en tro teoretikerne er det i et slikt tilfelle (damen eller knekten faller) best sjanse å ta finesse andre gangen og håpe på honnør tredje foran og singel honnør bak. Da går det galt om syd har spesfikt dame-knekt dobbel. Så det er og blir et valg.

Selv spiller jeg titt og ofte på restricted choice, men personlig synes jeg det høres litt ut som «medisinmann-matematikk». Mer om det får imidlertid de som forstår seg på slikt forklare.

Det er en tredje muliget i tillegg til å toppe, eller ta finesse om honnør faller. Det er å ta dobbelfinessen som lykkes med dame-knekt tredje eller fjerde foran. Å spille slik gir dog mindre sjanse om ikke det finnes informasjon som tilsier en slik fargebehandling.

Alt dette er teori. En må alltid se på hele spillet før man bestemmer fargebehandlingen. Her er spilleprøven noen fikk:

Hvordan spiller du 6NT?

Fire par var i 6NT og to av dem gikk bet. Den ene som gikk bet fikk ruter ut fra nord til syds ess, den andre fikk hjerter ut fra nord. Utspillet spiller ikke så stor rolle i grandkontrakt, og du lurer kanskje på hvorfor ikke Ø/V spilte 6 spar?

Vel, når en ser på det teoretisk sett - i en ideell verden - er kanskje 6NT en vel så bra kontrakt som 6 spar? Hvis sparen sitter 4-1 har ikke 6 spar noen sjanse (om de tar for ruter ess), men 6NT kan godt stå likevel.

Å få tolv stikk i grand avhenger av å løse kløveren. Og da blir det med resticted choice avgjørende siden knekten faktisk faller under esset. Men hva med å spille på dobbelfinesse?

Nei, det er i utgangspunktet feil spilt. Likevel ble dobbelfinessen prøvd ved i alle fall ved ett bord. Og når en innhenter informasjon om hvorfor spilleren valgte å satse på det viser det seg at han nok spilte med oddsen. Slik så hele spillet ut:

Hvorfor ble den mislykkede dobbelfinessen prøvd?

Jo, ved det bordet hadde syd åpnet med 2 hjerter som viste femkorts hjerter og minst firekorts minorfarge. Det er ni kort, og da spillefører tok noen sparrunder ble det oppdaget at syd hadde trekorts spar og nord to. Det betyr at at tolv kort kort er plassert hos syd. Og det er vel langt i fra usannsynlig at han har 5-5 i stedet for 5-4 i rødfargene, og følgelig 3-5-5-0?

Idet sparen viste seg å sitte 3-2 var det 4+3+2+2= 11 sikre stikk. Dermed behøves kun et tredje kløverstikk for å komme til tolv.

To av parene som var i 6NT gikk bet, de to andre par vant 6NT.

Tre par var kun i utgang.

I HAUGE sin kamp ble det uavgjort spill med 6 hjerter som ble vunnet ved begge bord.

Når jeg hevdet 6NT kanskje er vel så bra som 6 spar er det en sannhet med visse modifikasjoner. For i 6 spar er det en ekstra sjanse, N/S må få med seg for ruter ess, for hvis ikke de gjør det forsvinner østs ruter på hjerter.

"Ta for esset sitt mot slem" har som noen lesere vet vært et tema her i bloggen. Det er som vi alltid har skrevet om temaet ingen garantier. Men dette spillet er nok et eksempel på at å ta for ess mot slem var best selv om 6 spar ble vunnet likevel, dog etter litt svetting for spillefører.

I 6 spar må kløveren tippes om N/S får med seg for ruter ess. Hvis N/S ikke får tatt for ruteresset blir det ikke rutertaper og det er snakk om tolv eller tretten stikk.

Syv par var i 6 spar vant den. Syv av dem fikk lett spill da det ikke kom ruter ut, så kun to av dem fikk prøven i kløverfargen fordi N/S fikk med seg for ruter ess.