I Pezinok, Slovakia startet EBL Champions Cup torsdag og avsluttes lørdag ettermiddag. Det er en slags bridgens Champions League da deltakerlagene er nasjonale mestere fra de best rangert nasjonene i Europa samt fjorårsvinnerne og arrangørlandets mesterlag.

Informasjonssiden for dette mesterskapet finner du her.

Fra Norge stiller Bergen Akademiske Bridgeklubb (BAK) som har vunnet NM for klubblag de to siste sesongene. På laget spiller Ole Berset, Bjørn Olav Ekren. Thomas Charlsen, Christian Bakke, Thor Erik Hoftaniska og Martin Andresen.

Feltet som består av 12 lag er naturlig nok råsterkt. Størst favoritter er nederlandske BK Onstein og laget som representerer Sveits, Zimmermann sitt profflag. Espen Erichsen er med på England sitt lag.

Lagens skal spille en kamp (10 spill) mot alle de andre lagene. Etter 11 runder blir det så plasseringskamper hvor de fire best plasserte spiller semifinale og finale. De andre spiller samtidig utslagskamper i grupper om plasseringene fra 5. til 8.plass og 9. til 12.plass.

BAK startet med en liten seier mot PESCARA (Italia) før det ble et tilsvarende lite tap mot de England sitt lag. Så ble det uavgjort mot Israels lag før det i runde 4 ble tap med 13 IMP (5,72 VP) mot svenske BK LAVEC. I runde 5 ble Hungary slått med (13,72 VP), og med en kamp igjen i kveld ligger BAK på 5.plass, litt over middels. Kveldskampen er mot danske One Eyed Jacks. I morgen spilles altså fem kamper til. 

Det spilelt vi tar med i denne omgang er fra BAK sin kamp mot det israelske mesterlaget. Giver øst, alle i sonen.

Her tok sannelig Thomas Charlsen ansvar, men han fikk vel litt hjelp fra makkeren Christian Bakke og?

Charlsen hadde fått utlevert en hyggelig hånd, men før han rakk å glede seg til å melde den stille og rolig for å få vist kortene sine åpnet vest foran han med 3 hjerter etter pass fra øst og syd. Hva ville du meldt da?

Det er en ekkel meldesituasjon, spesielt hvis en får utlevert sterke hender med to farger. Å doble opplysende er en mulighet, men hva som blir rett å melde neste gang om makker sier for eksempel 4 ruter er ikke godt å si, det blir vanskelig å få vist hva man har. Derfor er såkalt «Non-Leaping-Michaels» en god konvensjon når en får utlevert slike kort.

«Leaping Michaels» er hopp til 4 kløver eller 4 ruter over en svak 2 åpning, og det viser minst fem kort i den meldte minorfargen samt minst fem kort i den umeldte majorfargen. Og meget sterke kort, selvsagt. Noen bruker også "Non-Leaping Michaels", dvs. innmelding 4 kløver eller 4 ruter mot åpning 3 i major for å vise sånne kort. Det man mister ved å bruke denne konvensjonen er naturlig innmelding på fire-trinnet, men det kan man leve med når det man i stedet får er å kunne melde slike kort på en god måte. 

Det (4 kløver) ble hva Charlsen meldte. Bakke sa 4 spar som kun er preferanse, og han kan jo ha absolutt ingenting. Men Charlsen mente det skulle veldig lite til for slem her, og gikk på med 5 hjerter. Øst doblet, og det gjode at syd fikk sjansen til å vise litt om hva han har. Han kan jo for eksempel ha xxx – xxxx – xxx – xxx eller noen lignende som er helt ubrukbart. I så fall er det trøbbel allerede i 5 spar. Men i den situasjonen (øst doblet 5H) vil han slå av med 5 spar direkte. Og han muligheten til å melde 6 spar med bra kort, eller pass. Pass må vel vise bitte litt kort, men ikke nok til å melde slem selv. Bakke passet, men slo av med 5 spar idet nord redoblet. Da hoppet hoppet Charlsen til 6 spar.

Syd hadde akkurat det nord håpet på, «bitte litt»: fire bra trumf, og en dobbelton i makkerens andre farge.

Christian Bakke spilte 6 spar på en elegant måte. Det er ingen overraskelse, som mange har fått med seg vant bergenseren Juniorprisen under IBPA sin kåring av årets spill. Den prestasjonen kan du lese mer om her.

Mot 6 spar spilte vest ut hjerter konge som ble stjålet hos nord. Det kan jo sitte skjevt her (for eksempel 5-1 i kløver). Men nords hånd må godspilles. Hvis det spilles A-K i kløver og vest kan stjele en honnør andre gangen begynner det å se veldig mørkt ut. Christian tok for kløver ess, så en trumfrunde vunnet hos syd fulgt av kløver opp mot nord. Om vest har singel kløver og kan trumfe får i alle fall spillefører fulgt på med liten kløver i det stikket og har fortsatt en sjanse. Vest fulgte kløver andre gangen og kongen tok stikket. Så kløverstjeling, ruter til nord og nok en kløverstjeling. Kløverfargen var godspilt, og nå ble det tretten stikk ved å spille ruter til den andre honnøren, trumfe nords lille ruter, trumfe en hjerter og ta ut trumfen -  BAK +1460!

Ved det andre bordet åpnet også Martin Andresen med 3 hjerter. Mange vil synes det er tøft med slike kort og velger svake 2-åpning. Blant eksperter er det ikke uvanlig å velge 3 åpning med god sekskorts farge og en ganske spillesterk 6-4 fordeling, spesielt i tredje hånd hvor makkeren har sagt pass så motparten må ha kortene.

Mot Martin og Hoftaniska doblet nord vests 3 hjerter, og syd som hadde fem trumf valgte å passe. I 3 hjerter doblet er det vel egentlig bare seks stikk (-800), men Martin fikk tak i syv. Minus 500 var sammen med +1460 verd 14 IMP for BAK.

I en parturnering med IMP beregning på mandag kom et slemspill hvor utspillet var avgjørende. Om kontrakten spilles på riktig hånd er det imidlertid en sjanse uansett utspill, men vinnervarianten er nok litt for mye med åpne kort. Den interessante, men veldig teoretiske analysen kommer til slutt.

Først utspillsproblemet:

      NORD

Du sitter nord med dette og har hørt at øst har sekskorts spar og åpningsstyrke. Vest har meldt 2 kløver, 2-over-1 utgangskrav som egentlig ikke garanterte kløverfarge. Deretter har vest bare meldt grand og underveis til 6NT spurt om antall nøkkelkort med spar som trumf. Øst viste tre nøkkelkort (av fem, essene og spar konge).

Hva spiller du ut?

Hvis utspiller har mange HP selv er det sjelden noen god ide å spille ut offensivt (fra honnører) fordi makker ikke har så mye, og det er derfor liten sjanse for å treffe han hjemme med noe hjelp i din utspillsfarge. Her har nord kun 3HP og da kan det noen ganger være greit å spille ut offensivt (her: hjerter) fordi makker må ha noen poeng og det er større sjanse for a du er heldig, de poengene han har er kanskje i den fargen du spiller ut. Men motparten er i slem i NT, så makker har heller ikke mange poeng. Så hvis du spiller ut hjerter må helst makker ha en hjerterhonnør, eller han må ha tieren. Hvis ikke kan hjerterutspill være favør og gi spillefører ekstra stikk i fargen.

Da spillet forekom spilte flere ut hjerter dame, men det forærte spillefører det tolvte stikket på et sølvfat:

Det er åtte stikk i minorfargene, spar ess og to hjerterstikk, totalt elleve. Med liten hjerter ut vinnes enkelt tolvte stikket for hjerter 10 (eller 9) med det samme. Med damen ut kan spillefører bare stikke og godspille ett ekstra i hjerter ved å presse ut hjerter knekt med 10-9.

Det som er skremmende, er at i et felt bestående stort sett av ganske erfarne klubb- eller turneringsspillere gikk tre spillere som fikk hjerter dame i utspill bet i 6NT! De tok umiddelbart sparfinesse som kunne gitt det tolvte hvis kongen satt i saks, men å spille slik var å ta en finesse i stedet for rett og slett å godspille ett sikkert, ekstra hjerterstikk. De gjorde seg altså avhengige av en 50% sjanse heller enn en 100%-variant.

Etter stor hjerter i utspill til esset har 10-9 blitt omtrent som om du har K-Q i en farge og motparten har esset, det er kun ett kort er høyere hos motparten. Og da bør det vel ikke være så vanskelig å godspille ett stikk?

Det handlet kun om å telle antall sikre stikk og så se på hvor ekstra stikk kan godspilles.

Det ble altså et pluss-spill til noen som kanskje ikke fortjente det fordi de forærte spillefører kontakten i utspillet, men fikk beten likevel. Vel, det er vel slikt som beviser at bridge er og blir bare et spill…

Egentlig ganske triste saker, for i tillegg de som gikk bet i en sikker slem (etter det utspillet) var det mange som fikk bare elleve stikk i utgang etter hjerterhonnør ut fra nord. Ikke akkurat fortjent fikk de et lite pluss-spill fordi en rekke par gikk bet i den normale slemmen med 33 HP til sammen.

Har 6NT noen sjanse med annet utspill?

Det ser håpløst ut hvis vest er spillefører, spesielt om nord spiller ut spar.

Hva om øst er spillefører?

Det ser ikke enkelt ut da heller, for nord kontrollerer hjerteren, og syd har alt i spar. Men computeranalysen som forteller «double dummy» hva som teoretisk sett (åpne kort) kan vinnes ser sånn ut:

Det står i 6 ruter. Det er en grei kontrakt å spille, men ikke så enkelt å melde. I 6 ruter kan spillefører før han tar ut trumfen ta for A-K i hjerter og trumfe en hjerter høyt hos øst (på den korte trumfhånden = ekstra stikk). Så ut med trumfen. Med ett ekstra trumfstikk blir det fem ruterstikk og tolv i alt. I 6NT er det kun fire ruterstikk, men den kan likevel vinnes hvis øst er spillefører. Ser hvordan det kan skje?

I praksis (6NT) er det naturlig å enten ta en sparfinesse, eller enda bedre er det nok å gå for dobbelfinessen i hjerter med liten hjerter til nieren først, så liten til tieren neste gang. Det gir omtrent 75% sjanse, du må bare finne ett av to kort, enten hjerter dame eller knekt (eller begge) hos syd.

Som du ser, det går galt. Alt går galt.

Men 6NT kan vinnes, står det.

Når jeg ser slikt i sånne computeranalyser, må jeg frem med «tenkehetta». Jeg liker slike puslespill selv om det ikke har så mye med praktisk bridge å gjøre. Selv bruker jeg aldri noe computerprogram, det pleier jeg å si er for latsabber.

Det er fint å la de grå små får prøve seg litt. Så får andre holde på med sudoku eller kryssord. Og at jeg gjør det på denne måten og av og til skriver om det etterpå gir dessuten Klagenemda en sjanse, for medlemmene i den er som kjent veldig gode på analyser.

Prøv å finne vinnervarianten(e) selv før du leser løsningen.

La oss si syd spiller ut hjerter, ruter eller kløver mot 6NT. Det som skal til er et innspill, eller mer korrekt et skvisinnspill. Syd blir faktisk skviset i spar og kløver (!), selv om han ikke har stopper i kløver. Han blir skviset så han ikke har noe kort å fri seg med idet han blir innspilt mot slutten.

La oss si syd spillet ut ruter (det blir det samme spillet med hjerterutspill fra syd). Jeg tror altså dobbelfinesse i hjerter er beste sjanse, men vi ser heller på hvordan det går med først å spille fire runder ruter i stedet. Syd må kaste to kort. Hvis han kaster en «verdiløs» kløver er det enkelt med åpne kort. Du tar fire runder kløver, ess-konge i hjerter og med kun tre kort igjen har syd kun spar. Da spilles spar til nieren. Syd vinner stikket før han med to kort igjen må spille spar fra K-J til østs A-Q.

Så syd må holde sine fem kløver. Da kan ikke kløverstikkene tas, for mot slutten kommer i så fall syd inn i spar og har ett kløverstikk.

Syd må altså i tredje og fjerde runde ruter holde kløverne. Han kan kaste en spar og en hjerter, eller to hjerter. Samme hva han velger kan tolv stikk vinnes.

La oss si han kaster sine to hjertere. Da ser det slik ut etter at ruterstikkene er tatt:

Nå innkasseres A-K i hjerter. På den første kan syd kaste en spar, men hva skal han kvitte seg med på den andre hjerterhonnøren?

Hvis han kaster en kløver tas fire runder kløver og det avsluttes med det samme innspillet som allerede er nevnt med tre kort igjen og spar til nieren-tieren fulgt av spar fra syd rett opp i A-Q til slutt.

Så syd må kaste en spar til og holde fem kløver. Men da sitter sparfargen 2-2. I så fall rører ikke spillefører kløveren, men spiller spar til for eksempel damen og kongen. Deretter står spilleførers spar, for den sitter 1-1 på det tidspunktet!

Kløverutspill gjør dette vanskeligere, for det blokkerer seg litt for spillefører. Han må jo ha inntak til sparen mot slutten hvis det går som nevnt i den siste varianten. Og om han vinner første kløver hos vest og beholder esset singel blir det blokkering.

Så med kløver ut må kanskje noe annet til, for 6NT står med åpne kort sier computeranalysen.

Med kløver ut er det nord som kan bli utsatt for innspill.

På fire runder kløver og fire runder ruter må han finne to avkast. Hvis han kaster to hjerter har han kun en hjerter-stopper. Da blir det enkelt, spillefører gir simpelthen bort ett stikk i den fargen og får senere tre hjerterstikk.

Så nord må holde fire hjerter og kaste en spar. Da innkasseres spar ess, og nord har kun hjerter igjen! Da spilles hjerter til nieren som nord kan stikke over, men bare for å være nødt til å avslutte fra den andre hjerterhonnøren rett opp i vests A-K-10.

Dette er et sjeldent spill hvor det er mulig å velge hvilken motstander som skvises og spilles inn, og begge kan bli skviset selv om de i den ene fargen de gjerne skulle holdt ikke har noen stopper!

Og for å gjenta det, dette er sannelig med åpne kort. Men teoretisk sett kan altså 6NT vinnes om øst er spillefører, og om nord er spillefører kan også 6NT vinnes på samme elegante måte med kløver eller ruter ut. Hjerterutspill fra nord forærer som nevnt kontrakten på et sølvfat. Det eneste som garanterer bet i 6NT er spar ut fra nord.

Venter med spenning på eventuelle kommentarer fra Klagenemda.

Vi har nylig tullet litt om spilleres alder, unge spillere, veteraner, mellomgenerasjonene og slikt her i bloggen. Forleden fikk jeg en hyggelig melding fra Olaf Torgeir Strand, populært kalt «Laffen» som er en superveteran. Han har ganske sterke meninger om nymotens system og konvensjoner, og sverger til metoder som var populære før, ja jeg vil si for veldig lenge siden. Jeg kan være enig med han i mye, men er vel selv litt mer åpen for mer moderne varianter.

Primærstøtte (4+ trumf) og et klart og tydelig støtteopplegg er en av «Laffen» sine kjepphester. Han fortalte også et artig spill hvor et gammeldags opplegg for slemundersøkelser fungerte bra.

Etter 1 spar – 2NT som for «Laffen» viser minst invitt til utgang med minst fire trumf gikk åpneren naturlig nok på med en sleminvitt. Øst hadde ingen ting å kontrollmelde over 4 kløver, følgelig ingen ess eller konge i de røde fargene. Vest gikk videre med 4NT. Og det var gamle gode Culbertsons 4/5NT hvor 4NT lover kontroll i alle farger og at han har minst tre ess-verdier (essene og trumf konge). Øst kunne da kontrollmelde kløver som vest visste måtte være meldt med kongen (2NT benekter kortfarge i "Laffen" sitt system). Vest gikk på med 5NT som storeslemsinvitt, og han lovte dermed en ess-verdi til. Øst hadde trumf dame og aksepterte storeslemsinvitten: 7 spar!

Vel, det er vel ikke garantert at 7 spar må stå her, men Ø/V hadde i alle fall ganske god kontroll i meldingene.

I turneringen som ble spilt var mange i utgang, noen få i lillleslem, og kun Laffen og makkeren hans var i 7 spar som var nedlegg (trumfen satt 3-1). To hjerter kunne kastes hos øst på kløveren, og vests hjerter 4 trumfes hos øst etterpå. Spilleføringen var over på sekunder.

Som sagt, fordelingen behøvde ikke vært helt slik, og det behøvde som sagt ikke stått 7 spar med disse ressursene (øst kunne for eksempel hatt 4-4-2-3 fordeling, og så fall blir det ikke nok avkast på kløveren). Men historien forteller at det godt går an å få veldig bra kontroll med konvensjoner som mange turneringsspillere i dag ikke hørt om en gang!

Det må nevnes at omtrent den samme informasjonen ville vest fått om paret brukte nåtidens nesten enerådende konvensjon for ess-spørring, Key-Card Blackwood kombinert med etterpå å få beskjed om kløver konge (viser spesifikk konge, så her ville fått øst vist kløver konge).

Det neste spillet ser ut som et oppdiktet «eventyr», men det forekom faktisk i en klubbturnering denne uken. Du sitter syd og er giver med disse kortene:

Tretten kort i to farger!

Ja, det skjer av og til, og i dette tilfellet er ikke den ekstreme fordelingen det eneste spesielle, fargene er knallgode og.

Du har egentlig en sannsynlig slem på egen hånd. Det kan selvsagt være to tapere i spar av og til, men det skal uhyre lite til før det står slem. Og spar konge hos makker gjør at det er veldig sannsynlig at det er tretten stikk.

Hva åpner du med?

Mange liker å åpne med 1-melding med to lange farger og omtrent utgang på egen hånd, men ikke med dette uhyret. Det har dog generelt sett noe for seg. For de første går det når du har crazy foredeling nesten aldri pass rundt sånn at du ikke kommer deg i utgang. For andre blir det litt mer komfortabelt i neste runde når du har fått varslet fra om den ene fargen allerede. Men i dette tilfellet har du nesten slem på egen hånd!

Så dette er en 2 kløveråpning i mitt hode i alle fall.

Da går det 3 kløver fra nestemann, og makker viser verdier med den meldingen du og makker har avtalt for det. Etter innmelding over vår 2 kløver er svarhåndens fargemelding positivt svar og naturlig melding (minst femkorts farge). En kan bruke pass eller dobler for å vise svake kort (for eksempel 0-5 poeng). Noen bruker pass for å vise verdier (5+) og relativt balansert hånd, andre bruker dobler.

Du melder uansett 3 spar, og litt overraskende høyner makker til 4 spar.

Hva nå?

Hvis makker har spar konge står det 7 spar. Hvis han har høynet med støtte uten kongen skal du kun i 6 spar.

Å spørre med 4NT – Key Card Blackwood vil ikke hjelpe i det hele tatt her, for han har helt sikkert ikke tre nøkkelkort (Key Cards, essene og spar konge) siden han kun løftet til 4 spar. Han har neppe to heller, men har han to eller ett nøkkelkort blir det gjetting. Det kan være spar konge han har, men kan like gjerne være at han har ett ess i en minorfarge.

Det blir altså gjetting.

Her er det at en annen steinalder-konvensjon ville løst problemet. Gamle, gode 5NT for å spørre om trumfen. Det lærte jeg om midt på 70-tallet en gang, lenge før Key Card Blackwood ble oppfunnet.

Key Card løser de aller fleste håndtyper, både når det gjelder antall ess og trumfkvaliteten. Men det løser ikke slike eventyrhender.

I dagens bridge brukes et hopp til 5NT som «pick-a-slam» i mange situasjoner hvor man ikke er sikker på hvilken slem som skal spilles og det kan være vanskelig å finne det ut. Det er imidlertid ikke særlig nyttig når vi allerede har avtalt en trumffarge. Så å ha spørsmål om trumffargen som betydningen av 5NT på repertoaret hvis trumffargen allerede er avtalt ville vært glimrende denne uken for de som fikk utlevert denne superhånden. Men om du og din makker innfører det kan det godt gå minst 10-15 år til neste gang dere får bruk for det. Så denne artikkelen er ikke ment for å foreslå at vi bør gå tilbake til gammeldagse metoder. Bridgen har utviklet seg, og spesielt når det gjelder system og konvensjoner er det funnet på mye bra av forskjellige, skarpe bridgehoder de siste 30 årene.

Men altså, 5NT som «Grand Slam Force» (spørsmål om trumfen).

Svarene på 5NT handler kun om topphonnørene i trumffargen (A, K og Q) og er slik når spar er trumf:

6 kløver = trumf dame

6 ruter = ess eller konge i trumf

6 hjerter = ess eller konge i trumf og ekstra trumflengde (så vi kan melde 7 selv om vi mangler damen hvis vi har ti trumf til sammen) 

6 spar = avslag, ingen trumfhonnør

7 spar = to topphonnører i trumf

(Noen brukte 6NT som to topphonnører)

På RealBridge hadde makker kongen tredje i spar og noen verdiløse poeng i minorfargene. Så 7 spar var helt nedlegg, men ingen fant ut av det med sikkerhet. Å melde 6 spar ga derfor nesten 60% score. Det var en del «point-countere» som var kun i utgang. Ett par gamblet 7 spar og ble naturlig nok doblet da den ene motstanderen hadde to ess! Men spilleføringen tok ett sekund, utspillet kom og så «claim». Det ble en fortjent topp til paret som noterte +1770. 

I et innlegg her i bloggen onsdag ("Juniorarbeidet") snek det seg dessverre inn en feil når det gjelder datoer for Sveaasturneringen (MSIBT) og de forskjellige arrangemenene i forbindelse med det. Det ble sagt i "en langhelg i mars 2022", men det riktige er selvsagt i mai.

Heldigvis er dette en god stund til så annonseringen av feil datoer forhåpentligvis ikke medfører noen skade.

Alt i forbindelse med MSIBT foregår på Lillehammer. De riktige datoene er:

LIVE AUKSJONSTURNERING: 26.mai 2022

MSIBT, parturnering: 27-29.mai 2022

NORSK SKOLEMESTERSKAP: 27-28.mai 2022

Auksjonsturneringen til inntekt for juniorarbeid som skal spilles på RealBridge vil som korrekt annonsert foregå 2.januar 2022.

Feilen er nå rettet opp i den opprinnelige innlegget.

Beklager.

Mens vi «modne» (ikke gamle!) bridgespillere og også den tidligere nevnte mellomgenerasjonen driver med vårt, fortsetter det det gode arbeidet i norsk bridge for å få med de yngste.

De mange ildsjelene landet rundt slakker ikke av på innsatsen i dette arbeidet. Det er nå juniorklubber og fine, aktive miljøer mange steder i Norge.

Helgeland Juniorbridgeklubb (HJBK) med Kurt Ove Thomassen i spissen hadde stor suksess med juniorcampen på Lovund i september. Den fikk internasjonal oppmerksomhet.

HJBK har ikke tenkt å ligge på latsiden fremover. De kjører nå i gang et samarbeid med NBF med mål om enda flere juniorbridgeklubber og bridge-miljøer en rekke steder i landet. Konseptet ligner på det de har gjort på Helgeland. De ønsker derfor å komme i kontakt med enkeltpersoner og klubber som ønsker å gjøre en innsats for å få på plass junioravdelinger.

De har også overtatt Sveaas-turneringa (MSIBT). Det blir en stor auksjonsturnering på nett (RealBridge) 2.januar 2022. Inntektene fra auksjoneringen av norske og utenlandske stjerner går til juniorarbeidet.

I en langhelg i mai (26.-29. mai 2022) spilles MSIBT, og i tillegg blir det skolemesterskap og en liveauksjonsturnering.

Det skjer en god del når det gjelder juniorbridge og for å få barn og ungdom med i bridgen flere steder i landet. OS BK innbyr for eksempel til juniorturnering 11-13.mars 2022.

De håper på å få med juniorer fra fjern og nær. Deltakerne er sponset.

Det blir inndeling i klasser etter alder og premiering i hver klasse. Yngre spiller kan delta i en klasse for eldre spillere enn seg selv, men ikke motsatt.

Dette vil foregå på Os Ungdomskule/Os Aktiv hvor det er tilgang til en rekke fritidstilbud som biljard, bordtennis, gaming, håndball, basketball, fotball med mer.

Norsk bridge kjører så definitivt på for å få flere barn og ungdommer inn i bridgen.

Bravo!

Det har kommet en klage fra noen spillere i 1.divisjon, spesielt noen trøndere. Forhåpentligvis ble klagen fremlagt med et glimt i øyet, men man vet jo aldri. Så jeg behandler det veldig seriøst.

De sårede forlanger et dementi.

Årsaken er en formulering her i bloggen forleden («Generasjonsskifte?») angående alderen på spillerne i toppen.

Jeg skrev:

Under seriemesterskapets første helg var det ikke akkurat ungdommer som gjorde det skarpest... 

Det ble ikke godt mottatt. «Dementi, takk», sier trønderne.

Men nei, det kommer ikke noe dementi herfra.

Nærmere undersøkelser viser at de som føler seg såret med få unntak er rundt 40 år eller mer. Så vidt jeg vet er det en professor blant dem (per definisjon: IKKE UNG), og noen som har hatt grått hår lenge. Jeg tror nesten det er noen som har (litt) måne og?

Altså: Ikke ungdommer (eller «ungdommar» som de skriver, de bruker gjerne nynorsk flere av disse folkene).

De som føler seg såret bør få med seg en setning litt lenger ned i artikkelen som skiller dem fra de virkelige veteranene:

Nedover på listen er det en haug med navn på spillere som var i toppen allerede i forrige årtusen.

Og sannheten må frem. På de første plassene i 1.divisjon er det med unntak av Grude og Bakke (kanskje Hegge?) som faktisk er ungdommer (men har ikke kommet med noen klage!), bare folk som bør være svært fornøyde med å bli plassert i mellomgenerasjonen.

Lykke til videre.

Det blir sikkert noen år til jeg kaller dere veteraner, men ikke bli overrasket når det plutselig skjer, for tida flyr fort.

Ps. Av personvernhensyn (sensitivitet) kan jeg ikke nevne navn på de sårede. Men det går jo an å se på resultatlisten og gjette litt... 

Et faktum som er veldig positivt for norsk bridge for tiden er at unge spillere har begynt å hevde seg veldig bra mot den eldre generasjonen som stort sett har dominert de siste 30-40 årene. Selv er jeg antagelig å regne som en veteran, men nekter blankt å akspetere bruken av ordet «gammel». Moden («mature»), sier jeg hvis noen prøver seg på ordet «old»… Så her i bloggen vil du ikke se ordene «gammel spiller". Her brukes «moden». Det må dog innrømmes at årene går...

Noen svært unge norske spillere har allerede etablert seg i internasjonal toppbridge, og jeg tenker spesielt på Christian Bakke og Tor Eivind Grude.

I damebridgen skal de veletablerte damelandslagsspillerne som har hatt stor fremgang de siste årene passe seg. De yngste damene som har oppnådd fantastiske resultater i juniorklassen hevder seg godt mot de beste både i dameklassen og åpen klasse.

Det har i flere år dessverre ikke vært så mange juniorer med i juniormesterskapene. Samtidig er det en meget positiv trend og god jobbing med hensyn til å få ungdommer og barn inn i bridgen. Den nylig avholdte bridgecampen på Lovund er et godt eksempel, og det er mange juniorklubber og flotte bridgemiljøer for barn og ungdom. Det ser lysere ut for norsk bridge sin fremtid enn på mange år!

Under seriemesterskapets første helg var det ikke akkurat ungdommer som gjorde det skarpest, men i 1.divisjon finner vi med unntak av noen få svært «modne» spillere stort sett spillere i det jeg vil kalle mellomgenerasjonen på de øverste plassene. Nedover på listen er det en haug med navn på spillere som var i toppen allerede i forrige årtusen.

I andredivisjon er det mye «modent» på resultatlistene. Vi finner noen lag med spillere som er blant de mestvinnende i Norge, og et lag fra Midt-Trøndelag med tidligere og nåværende landslagsspillere som alle for lenge siden har kommet ut av tellingen når det gjelder antall titler de har vunnet. De må likevel finne seg i å kjempe om opprykk til det gjeveste selskap, og det viser hvor jevnt det er i norsk toppbridge.

Men det er også verd å merke seg at det er juniorspillere å finne på lederlagene både i 2.divisjon avdeling 1 og 3. 

Thomas Tøsse er en av de fremadstormende juniorene våre. I 2.divisjon spilte han med Liv Marit Grude på Midt-Trøndelag 4 (Tøsse) som leder avdeling A.

Thomas leder på lag med pappa Ole Jonny ( for ordens skyld, han er "moden")

I avdeling C finner vi en av Thomas sine juniorkompiser Marius Dalemark Austad på lederlaget Rogaland 4 (Austad) som er Flekkefjord BK. Marius spiller med ingen ringere enn Boye Brogeland. Det forteller han er veldig gøy og inspirerende.

Marius: Gøy å spille med Boye!

Vi ar med et spill hvor det kanskje gikk litt over stokk og stein for Marius og Boye, men da gjelder det jo å lande på beina.

Etter litt uklarheter i meldingene hvor Ø/V på en måte hadde meldt og støttet kløver endte de i 6 spar. Nord hadde doblet opplysende over vest sin 1 spar, og øst (Marius) mente (korrekt) at honnørene hans satt veldig godt plassert. Da er det grunn til optimisme.

Dette er en litt for tøff slem i teorien, men den er langt i fra sjanseløs. Det mangler jo ett Key Card (kløver ess) og trumf dame, og læreboka sier at da bør ikke slem meldes. Men i praksis kan godt slem stå likevel. Og det er jo en sannhet i at «gode slemmer er slemmer som vinnes!

Ruterfinessen går som regel (nord hadde doblet), men den behøves ikke nødvendigvis fordi hjerter konge kan gi avkast for en ruter hos øst hvis kløverfargen ordner seg. Trumfen må løses uten taper, og i tillegg må kløveren tippes - hvem har kløver knekt?

På nords plass satt en landslagsspiller og skulle spille ut. Etter de der nevnte kløvermeldingene trodde han at syd kunne ha singel kløver (var bare en kløver unna korrekt, det) og dengte ut kløver ess. Men da det ikke ble noen kløverstjeling i andre stikk var det meste over siden liten spar til kongen avslørte trumfsitsen og en ubesværet trumffinesse kunne tas og gjentas over syds trumf dame.

Det var på ingen måte dumt tenkt av utspilleren, men kløver ess ut gjorde det mye enklere for spillefører denne gangen.

Hvilken landslagsspiller som spilte ut kløver ess?

Nei, jeg er (normalt) ikke så ufin her i bloggen at jeg nevner navn på den som har tråkket feil. Men jeg kan si så mye at det i alle fall ikke var Terje Aa som spilte ut for han sitter syd når han spiller med Allan Livgård. 

(ps. slemmen kan selvsagt vinnes uansett utspill, men med annet utspill enn kløver ess blir det en god del gjetting)

Av de 48 lagene i 1. og 2.divison var det kun Marius og Boye som noterte +1430.