Et innlegg fra bloggen GeOs blogg GeOs blogg

Buenos Aires here we come!

I helgen skulle det avgjøres hvem som får representere New Zealand i World Bridge Games i Argentina til høsten.

Det ble en grusomt krevende trial-weekend over tre dager. Det var først en semifinale over hele 96 spill på firemannslag, ingen hvile. Vår semifinale endte uavgjort så det måtte spilles 8 ekstra spill. Med appelhøring i et spill i tillegg, og så mange spill ble det over tolv timer på bridgehuset den første dagen!

Det ble altså uavgjort i semien, men ekstraspillene gikk vår vei. I finalen skulle vi møte laget som var klare favoritter med fire spillere som har vært mer eller mindre faste på landslaget i en årrekke. De fikk en enkel semifinale så at de ble slått i finalen anses nok som en sensasjon.

Selv spilte jeg med 20-åringen Leon Meier, uerfaren spiller, men under press spilte han godt!

Favorittlaget dominerte i tre av de fire første 16 spill settene og ledet ganske klart. Mange trodde nok det var mer eller midre over. Men så ble det «momentum change», og det var jevnt før siste sett som gikk i vår favør. Dermed er vi kvalifisert for World Bridge Games i Buenos Aires.

På laget mitt spilte foruten Meier australieren Matt Mc Manus (som nylig har flyttet til New Zealand) med min tidligere makker Michael Ware. På laget i Buenos Aires vil det tredje paret være Matt Brown og Michael Whibley som var forhåndsuttatt.

Her er et spill som ble kostbart mot slutten av semien, og så jevnt som det var kunne det kostet plassen i finalen. En gammel ringrev satt øst og ble til tross av en ubehjelplig hånd avgjørende for spillets utfall. Prøv det selv om du treffer.

ØST

Nord åpnet med 1 hjerter. Etter en intelligent pass fra øst sa syd 2 kløver. Makker på vests plass meldte inn 2 spar, og nord sa 3 hjerter. Nå hadde ikke syd så mye melderom, og syd (Meier) meldte 4 spar som var Key Card Blackwood. Da doblet vest, og makkerparet brukte en slik dobling som det motsatte av hva de fleste gjør når det meldes noe i den fargen motspilleren har meldt. Doblingen sa: Ikke spill ut min farge!

Nord viste ett nøkkelkort, og syd meldte 6 hjerter. Hva ville du spilt ut nå?

Ja, spar skal altså ikke ut så det blir kløver eller ruter. Øst sendte uten særlig mye betenkning i vei en ruter. Slik så hele spillet ut:

Det var en dårlig slem når nord hadde Q-J i ruter i stedet for kongen. Men uten ruter ut står 6 hjerter da en ruter forsvinner på kløveren.

Vi bruker altså 4 spar som spørsmål om nøkkelkort hvis hjerter er trumffargen. Det er en bra konvensjon da det gir litt mer rom etter svaret, for eksempel for å spørre om trumfdamen. Men her ble en i utgangspunktet god konvensjon paradoksalt nok fiasko siden Ø/V hadde den avtalen om dobling for å be om annet utspill enn spar. Hvis en tradisjonell 4NT hadde vært meldingen som spurte om nøkkelkortene ville svaret slik vi spiller vært 5 kløver (1 nøkkelkort). Øst ville i så fall garantert spilt ut spar og slemmen hadde føket hjem.

Spillet kostet 13 IMP siden N/S ved det andre bordet spilte utgang med tolv stikk. Heldigvis kostet ikke spillet avansement til finalen, men det gjorde det litt vel spennende.

Kommentarer

Logg inn for å skrive kommentarer.