Av og til diskuterer bridgespillere hva som er de beste motspillsavtalene; lavt eller høyt kort som styrke, ulike (3-5-7-9) kort som styrke, noen mener kanskje såkalt «odds and even» (ulikt kort er styrke, likt kort er Lavinthal) er best, og så «krangles» det litt om hva som er best av svenske eller norske fordelingskast, bruk av Lavinthal i stedet for styrke/svakhetskast osv.

Min påstand er at hvilket signalsystem man benytter ikke spiller så stor rolle. Det har ikke så mye å si HVA man har avtalt å bruke, det som er viktig er HVORDAN man bruker det! Med hvordan menes selvsagt ikke måten man fysisk legger kort og slike ting som har blitt så mye snakk om i det siste i forbindelse med de sjokkerende jukseavsløringene. Det er nemlig mulig å hjelpe makker med signaler innenfor regelverket. Et vanlig styrke- eller svakhetskast for eksempel, Lavinthalsignaler, invitt osv, og hvis man har et fleksibelt signalsystem kan man bruke de enkle signalene på en lur måte for å få makker til å spille det du ser er riktig fra din side av bordet, men som kanskje ikke er så opplagt fra hans synsvinkel.

Jeg tror motspillsystemet bør være ganske enkelt og med klare definisjoner for de forskjellige posisjonene, men dog ikke for rigid. For eksempel må man ikke legge styrke i en farge bare fordi man har gode kort i den fargen, og man behøver heller ikke legge svakhet i en farge man har ingenting. Du signaliserer for å si hva du tror er riktig motspill, ikke for å fortelle hva slags kort du faktisk har. Hvis det er en lavinthalsituasjon idet du godspiller din farge i grand kan du for eksempel «fake» hvor du har ditt inntak for å villede spillefører hvis du vet at makkeren din ikke kommer inn uansett. Det har ingen hensikt å signalisere til din makker hvis han ikke har bruk for det!

Med utgangspunkt i et spill jeg refererte i en artikkel i siste nummer av Bridge i Norge skal jeg her beskrive hvordan en viktig, men ganske enkel del av motspillsmetodene kan brukes på en god måte. Dette bør være relevant for mange, fordi motspillet gikk galt ved flere bord besatt av internasjonale spillere under World Games i Wroclaw. 

Øst har vist 12-14 grand og er i 3 grand. Syd spiller ut en liten hjerter, og det går liten fra vest, nieren fra nord og esset fra spillefører. Den første tanken syd gjør seg er kanskje at utspillet var blink, makker kan ha K-10-9 i hjerter. I andre stikk tar spillefører kløverfinessen, og nord kommmer inn på kongen. Derfra kommer spar 2 til østs dame og kongen. Hva nå? Spar tilbake ser nærliggende ut, men hva om spillet ser slik ut:

Eksempel 1

Hvis det ser slik ut er hjerter fra syd riktig motspill, for med spar tilbake fyker kontrakten hjem. Slik så imidlertid hele spillet ut i virkeligheten:

Eksempel 2

Hvis N/S har gode motspillsavtaler og bruker dem riktig er det opplagt å spille spar. Hvorfor?

Jeg skal besvare det spørsmålet med en beskrivelse av en logisk og nyttig måte å bruke en enkel avtale. Dette er ikke komplisert, og min oppriktige oppfatning er at mange ofte gjør motspill for komplisert. Det er for mye Lavinthal, blanding av signaler i ganske like situasjoner, og ved å komplisere blir det ofte uklart. Jeg er tilhenger av litt sånn "Rema 1000" bridge på dette området, "det enkle er ofte det beste".

Da spillet forekom i Wroclaw gikk de fleste bet i 3 grand. Jeg forteller i min artikkel at Tor Helness fikk en fin gavepakke i dette spillet. Da han tok kløverfinessen var nord på feil side i læreboka og lasjerte! Helness ble ikke grisk, og da han innså at med to kløverstikk var det ni sikre lot han være å ta nok en kløverfinesse for overstikk, og tok de ni – trodde han. På kløver ess falt kongen så han fikk elleve stikk der de fleste gikk to bet! Andre steder føk 3 grand hjem fordi nord spilte hjerter tilbake idet de var inne på kløver konge. Det kan være riktig motspill hvis kortene er annerledes, men det er ganske sikkert mye bedre sjanse for bet ved å skifte til spar. I mitt referat fra en kamp sa jeg noe sånt som at siden nord ikke fant sparskiftet føk kontrakten hjem. Jeg trodde det var det som hadde skjedd. Nå som siste BIN har kommet ut ble jeg korrigert av de involverte. Nord skiftet faktisk til spar, men da syd kom inn spilte hun mer hjerter, antagelig i håp om den sitsen med K-10-9 i hjerter hos nord.

Å spille spar etter å ha vunnet med kongen er opplagt hvis man har den enkle motspillsavtalen jeg her skal beskrive, hvis de bruker den korrekt: «invitt inne i spillet» (attitude subsequent leads).

I enkelthet er det at hvis man skifter til ny farge og spiller et lite kort lover det en honnør. Hvis man bruker fordeling også i farger det skiftes til senere i spillet blir det ofte gjetting om hvilke honnører makker sitter med. Jeg er temmelig sikker på at invitt er best inne i spillet fordi det uti spillet ofte begynner å bli kritisk, og da er det ofte viktig å vise hvor de forskjellige honnørene befinner seg. Mange bruker «invitt inne i spillet», men det er antagelig en del spillere som ikke har tenkt særlig nøye gjennom hvordan det kan brukes til å styre motspillet. Det er nemlig ikke slik at man alltid skal/må spille et lite kort om man har en honnør i fargen. Når det skal spilles et lite eller større kort avgjøres av hva den som spiller kortet vil at skal skje videre. Slik kortene så ut i virkeligheten i Wroclaw (eksempel 2, nord hadde AJ-femte i spar og ikke hjerter konge) spiller nord spar 2 – invitt – som oppfordrer syd til å fortsette fargen. Hvis nord derimot har den konstruerte beholdningen med spar ess og K-10-9 i hjerter (eksempel 1) vil han selvsagt at syd spiller hjerter hvis han kommer inn, og derfor bør nord med de kortene skifte til spar 7, eller kanskje enda bedre spar 9, selv om han altså har spar ess!

«Invitt inne i spillet» sier altså i slike situasjoner egentlig ikke noe eksakt om hva  man har i fargen, men det forteller hva man ønsker skal skje. Generelt er det dog greit å være ganske konsekvent og spille et lite kort hvis man har en honnør, og et stort kort (så tydelig som mulig) hvis man ikke har en honnør i fargen. Det er i kun slike spesielle tilfeller hvor man må hjelpe makker at et stort kort kan spilles selv om man har en honnør. Sånn er det med styrke- og svakhetskast også i enkelte motspill. Styrke forteller egentlig ikke hva man har i fargen, men hva man vil skal skje i motspillet sett fra egen side av bordet.

Jeg mener bestemt at det er galt å blande inn Lavinthal og slikt i situasjoner som egentlig er en styrke-/svakhetsituasjon, eller invitt- eller fordelingskastsituasjon. Hvis man er for ambisiøse med hensyn til dette er det alt for stor fare for mistolking av signalet da det jo er to mennesker som må tenke helt likt hele tiden hvis det skal klaffe. "Det enkle er ofte det beste!"

Vi tar med et par eksempler til på denne tankegangen.

Eksempel 3

Øst er i 4 spar, og syd spiller ut ruter 9. Spillefører stikker hos vest og legger selv knekten, så tar han sparfinessen. Nå kan forsvaret ta tre kløverstikk – en bet. Men idet nord kommer inn på kløver ess vet han ikke om han skal spille kløver tilbake, eller gi syd en ruterstjeling. Fra hans synsvinkel så jo den utspilte ruter 9 ut som kortfarge, kanskje singelton. Så nord vet ikke sikkert hva som er riktig, men det gjør syd. Så det er syd som skal styre dette. Idet han skifter til kløver spiller han denne gangen kløver 2 – invitt. Det kortet bør han ikke spille om han har singel ruter og ønsker seg en stjeling!

Eksempel 4

Også her er øst i 4 spar. I dette tilfellet ville kontrakten lett blitt betet med kløver ut. Da tar forsvaret to kløverstikk og en stjeling hos nord, og senere får syd for trumfkongen. Men syd spiller naturlig ut sin single ruter 9. Spillefører vinner hos vest og legger selv knekten, så tar han sparfinessen (det kan være case for å spille spar ess og mer spar her, men det hjelper ikke når han som har singelton ruter også har tre trumf). Nå må ikke syd spille kløver 2! Gjør han det kan det for nord se ut som om det er i kløver forsvaret skal ta stikkene sine (som i eksempelet over), og hvis nord spiller kløver tilbake fyker kontrakten hjem. Inne på spar konge bør syd bevisst forlede makkeren sin med hensyn til kløversituasjonen og spille kløver 9! Da har ikke nord noen grunn til å gjøre noe annet enn å vinne med kløver ess og spille ruter. Syd trumfer og tar for kløver konge – en bet.