VM-kvalifiseringens avslutningsdag var meget spennende - hvilke nasjoner ville kvalle til VM i mars?

I OPEN kan resultatene og stillingen kamp for kamp leses som om Norge hadde kontroll hele veien. Underveis var det likevel mer usikkert. Mot sterk motstand siste spilledag og en medberegnet 0 VP i siste kamp mot Italia for å ikke stille opp, ville et stort tap kunne sette kjepper i hjulene for det norske laget.

Da Norge hadde kommet helskinnet gjennom kampen mot Sverige lørdag morgen så det lyst ut, men så skulle de opp mot det sterke nederlandske laget.

Kampen ble imidlertid ren enveiskjøring, nederlenderne fikk egentlig rundjuling. Det er klart at en haug med gode avgjørelser i den lange turneringen bidro til at Norge klarte det, men det var på mange måter i denne kampen de norske avgjorde det hele og sikret plassen i VM. Slik så det ut i IMP-kolonnen etter den overskjørselen:

Norge OPEN gjorde jobben sin. F.v. Tolle Stabell (NPC), Terje Aa, Geir Helgemo, Allan Livgård, Tor Helness, Tor Eivind Grude, Christian Bakke og Sten Bjertnes (coach) (foto: NBF)

_______________________________________________

I kampens andre spill kom dette.

Østs 1NT var mini-NT, ca. 9-12 HP. Helgemo (syd) var kanskje litt sprek da han suste innpå over østs 1NT i ugunstig, men mot slike mini-NT’er er det om mulig enda viktigere å være med enn ellers. Hvis ikke kan man fort bli utmeldt.

Helness-Helgemo sin innmelding 2 ruter mot 1NT er flertydig og viser hjerterfarge, eller fire-korts spar og en lang minorfarge. Vest doblet (verdier), og nord måtte finne ut hvilken versjon syd satt med. Det norske paret landet i 3 ruter.

Nab-Drijver - det nederlandske paret som gjorde det best hvis man leser butlerlisten - doblet til slutt 3 ruter. Det så ut som om det skulle bli en doblet bet med en kløvertaper, to trumftapere og sannsynligvis to spartapere. Det er to trumftapere, for om syd spiller ruter knekt dekker vest, og nieren vil etter hvert gi forsvarets andre trumfstikk.

Sitsen var imidlertid magisk. Ø/V kan ikke spille trumf uten at de mister det andre trumfstikket sitt! Og hvis forsvaret ikke spiller trumf får spillefører stjålet en spar hos nord, og det blir kun en taper i hver av de svarte fargene i tillegg til to trumftapere.

Øst så dette med at det faktisk var en stjeleverdi hos nord for en spar og stakk over den utspilte kløverkongen med esset før han skiftet til liten trumf. Helgemo la tieren, og dermed smuldret forsvarets andre trumfstikk bort! Hvis vest ikke dekker tieren står den, og damen kommer på under kongen (og esset) etterpå. Vest dekket tieren med damen, men da stakk Helgemo med kongen og spilte ruter mot knekten – kun en trumftaper.

Dermed endte det med ni stikk og en deilig +870 til Norge.

Ved det andre bordet fikk Bakke spille 1NT som øst og gikk en bet, -50. Spillet ga 13 IMP i norsk favør, og de hadde tatt føringen i kampen.

Nab-Drijver virket allerede å være litt rystet, og like etter gikk de bet i en hårfin 5 ruter. Bakke-Grude fikk den hjem, og Norge ledet 25-3 etter tre spill.

Like etterpå kom Bakke-Grude en hardmeldt 4 hjerter med 22 balanserte poeng til sammen. Det ble spilt delkontrakt mot Helgemo-Helness. Bortsett fra at trumfen satt 5-0 (?) satt det veldig snilt, og utgangen ble vunnet. Norge gikk opp i 35-3, og i de neste spillene ble det noen små IMP til. Før det nest siste spillet stod det 39-5 til Norge. Det så slik ut:

Nab-Drijver var allerede blitt gjort til statister i denne kampen, og i dette spillet meldte de svakt.

Det vanlige hvis man spiller med 2-over-1 som utgangskrav er at etter et 2-over-1 svar viser åpnerens hopp direkte til 4 i sin farge minimum med en lang farge (normalt syv-korts) – en beskrivende melding. Det viser en hånd som er litt for god for sperremelding. I nederlendernes system er imidlertid svaret 2 kløver tvetydig, enten forskjellige invitthender, eller vanlig utgangskrav. Jeg skjønner uansett ikke helt at 4 spar er riktig melding. Østs hånd er en monsterhånd, åttekorts farge og bare topp kontroller i tillegg til en renons! Kanskje vest burde meldt videre, hva vet jeg. Det stoppet i alle fall i utgang hvor slem er nedlegg om ikke sparen sitter 4-0. Det var tolv enkle stikk.

Ved det andre bordet møtte Bakke-Grude ingen ringere enn Muller-De Wijs. Det paret er av mange er ansett som ett av verdens aller beste par.

Bauke Muller vant sin første VM-tittel i 1993 da Nederland slo nettopp Norge (med Helness-Helgemo) i VM-finalen i Chile. Muller har vært et slags idol for meg i mange år, nesten på høyde med Geir Helgemo og amerikanske Bob Hamman. Derfor må jeg med litt dårlig skjult stolthet nevne min største triumf i bridge som kom nettopp mot Bauke og hans Nederland. Jeg har riktignok vært med å tape mot dem  flere ganger, men jeg vil aldri glemme at vi, lille New Zealand sensasjonelt slo ut de regjerende verdensmestrene i kvartfinalen i VM 2017 (Bermuda Bowl). Det skjedde dog ikke på en sånn måte som på lørdag, for det norske laget filleristet dem! Og selv om De Wijs-Muller kanskje er et av verdens beste par var det ved i lørdagens kamp unge Grude og Bakke som så sånn ved det bordet!

Etter en veldig god liste så langt meldte Bakke-Grude også godt i spill 9.

Igjen var det en mini-NT som startet det hele, denne gang fra nord. Bakke meldte inn 4 spar over mini-NT’en. I disse soneforholdene må det innebære en god hånd, og Grude gikk på til slem. Enkel og logisk bridge. Like etterpå var det bare å bokføre +1430.

Massakren var fullført, 52-6 til Norge.

Bauke Muller, kanonspiller. Men mot Tor Eivind og Christian fikk han kjørt seg