Mandag starter det som betraktes som hovedturneringen i SUMMER NATIONALS som foregår i Toronto i perioden 18. - 28.juli.

Akkurat nå spilles parturneringer, og den tøffeste er Von Zedtwitz Life Master Pairs som avsluttes søndag amerkansk tid. Men det spilles også en rekke andre parturneringer.

Såvidt jeg har fått med meg er to norske spillere i aksjon så langt, Boye Brogeland i Von Zedtwitz og Sofie Græsholt Sjødal i NABC+ Open Pairs.

Brogeland ble nr. 22 i semifinalen sammen med amerikanske Richard Zeckhauser og skal spille i finalen som vil bestå av 78 par.

Sjødal ble nr.88 (av 248) i sin turnering sammen med amerikansk makker. 62 par gikk til finalen.

Fra bulletinen sakser vei et spill som Barry Rigal har fortalt om, et spill som inneholder et typisk parturneringspoeng - det lille ekstra stikket.

Før du får spillet kan du ta stilling til hvordan denne bestemte fargekombinasjonen bør spilles:

Å snakke om hvordan en farge skal spilles isloert sett kan bli noen gagner litt dumt, for det er alltid en kontekst. Det er ikke sikkert den beste løsningen matematisk sett er best i akkurat det spillet. Og for eksempel safespilling av en farge kan slå ut motsatt av det som er hensikten. Det bør ikke gjøres hvis det slipper inn motparten og de kanskje kan få seg en stjeling. Da blir safespillingen det motsatte, en taper stikk selv om fargen kanskje satt trill rundt!

Det er mange variasoner på dette. Stikkordet er kontekst. Hvordam ser hele spillet ut? Hva vet du? Hvile faremomenter er det med det ene valget eller det andre?

Med den aktuelle kombinasjonen er det normalt to tapere, det kan bli tre også. Kan en få spilt slik at det blir en taper?

Ja, her er to muligheter:

For det første kan K-Q sitte dobbel. I så fall er det bare å legge ned esset som feller en honnør, så spille liten fra begge hender og den andre honnøren kommer på. Så tas forsvarets tredje spar (tieren) ut med knekten etterpå - kun en taper.

En annen mulighet som forutsetter ett kort riktig plassert, vest må ha tieren dobbel og øst K-Q-x. Det sitter altså slik:

Løsningen her vil være å spille nieren å la den seile. Øst må bruke en honnør for eksempel damen, så neste gang spilles knekten som tar med seg kongen (hvis øst dekker), esset og tieren faller. Åtteren står og tar ut østs tredje lille spar. Dette er en såkalt intrafinesse.

Merk at om knekten spilles i første sparrunde dekker øst og esset finner. Da får forsvaret to stikk etterpå med sine gjenværende spar 10 singel hos vest og honnør dobbel hos øst, de to største sparene.

Over til spillet fra Von Zedwitz Pairs:

En spiller ved navn Milgrim satt syd og skulle spille 3 spar etter dette meldingsforløpet som var ganske vanlig rundt omkring i salen:

Det kan se ut som om øst kan få seg en stjeling hvis det kommer kløver ut. Men i så fall må forsvaret ha overgang i ruter slik at vest får komme inn å spille en tredje runde kløver. Og om de prøver å beholde overgang i ruter kan spillefører kaste en ruter på den andre hjerterhonnøren hos nord.

Da spillet forekom der Milgrim satt syd kom kløver 10 ut til østs ess. Øst gjorde det beste han kunne med ruterskift slik at Ø/V fikk tak i begge ruterstikkene - allerede tre stikk til forsvaret. Det kom etter dette kløver fra øst som gikk til åtteren, nieren og knekten. For spillefører kokte det nå ned til å løse sparfargen med en taper hvis kontrakten skulle kunne vinnes.

Milgrim satset på intrafinesse og tok en stor hjerter, stjal seg over til syd med en liten hjerter til trumf og spilte spar 9. Hvis vest dekker med tieren legges knekten som presser ut en honnør fra øst, og østs andre sparhonnør kan fiskes opp etterpå med A-8 på hånden.

Vest la imidlertid liten på spar 10 som fikk løpe til honnør. Øst spilte hjerter som ble vunnet hos nord, så spar knekt som løste fargen, kun en taper.

Å vinne 3 spar for +140 ga skyhøy score til N/S. Noen som fikk spille 2 spar og vant den akkurat fikk også over middels. For det er nokså naturlig og god bridge av Ø/V å være med til 3 ruter for å presse N/S opp et trinn. Ganske vanlig score var 3 spar med en bet.