YEH BROS: Det ble norsk premie til slutt

YEH BROS CUP i Shanghai ble avsluttet lørdag.

Lagturneringen

LAVAZZA var nok favoritt i lagfinalen, men KINA ville det annerledes.

Det var tre sett (16 spill i hvert) i finalen. LAVAZZA tok en oppskriftsmessig og ganske stor ledelse i det første, men KINA slo voldsomt tilbake i det andre. Mot slutten lå det og vippet, men en sterk kinesisk avslutning gjorde at det ble seier til hjemmelaget.

Her er spillet som på en måte var spikeren i kista for Lavazza.

Da kineseren på syds plass åpnet suste de ut i utgangen 3 grand med syd som spillefører. Sementa åpnet ikke ved det andre bordet. Jeg holder med Sementa, den «søppelhaugen» der er ikke åpning. Men i den kinesiske meldestilen åpnes nesten alltid med 11 poeng.

Og «never argue with success» gjelder som alltid om sluttkontrakten vinnes!

Kontrakten 3 grand er ikke noe vakkert syn. Kløver, eller selv sparutspill vil gjøre det nokså håpløst, og selv med hjerter 10 ut som Madala valgte så det ut til å være en veldig lang vei til ni stikk.

Bilde (øst) dukket med hjerter konge i første stikk og dukket også da spillefører senere spilt hjerter mot nieren. Stikker han opp og skifter til kløver tror jeg det må bli bet?

Kineseren skrapte sammen ni stikk (2+3+2+2) for +600, en massiv score med disse kortene. Bocchi vant også ni stikk, men i 1 grand. Dette ga Kina 10 IMP, og de vant til slutt kampen med 29 IMP.

Det er ingen overraskelse at Kina går helt til topps. Mange har ventet på kinesisk suksess også i mesterskap. De har en haug med glimrende kortspillere, og utviklingen for kinesisk bridge er voldsom.

Kina blir nok å regne med i Bermuda Bowl også, og før det i Asia Pacific Championship i juni.

Nederland slo Israel i kampen om 3.plassen.

Bra norsk innsats i par

De fire norske spillerne i Shanghai gjorde det skarpt i lag-kvalifiseringen og i begynnelsen av sluttspillet. Men de ble slått ut med liten margin der og måtte over i «trøstespill» for lag hvor det virket «sett fra langt hold» som de norske var litt sluttkjørte.

Etter de ble det for dem parturnering, og da virket det som om de kviknet til igjen.

Christer Kristoffersen og Erik Berg vant parkvalifiseringen. Så måtte de gjennom Semi-finale A hvor det gikk tråere.

Terje Aa og Allan Livgård slet i kvaliken og måtte spille semi-finale B, et nåløye for å kunne komme seg til finale. Ingen av de to parene kom seg til finalen for par og måtte spille trøstefinalen, men også der var det snakk om pene premier.

Den finalen tok Terje Aa og Allan Livgård seg av og vant.

Dermed ble det til slutt nordmenn som fikk opp å bukke under premiebanketten!

Det norske laget fikk i Kina vist at de er å regne med selv når de spiller på det aller høyeste nivået i verden. Alle de fire har endel internasjonal erfaring fra før, og Terje Aa har jo massiv erfaring fra mesterskap. For alle fire er deltakelsen i denne turneringen med å bygge mer solid internasjonal rutine selv om det manglet litt for å nå helt opp denne gangen.