Det blir alt for enkelt å snakke om fargebehandling isolert sett. Man må se det i forhold til hele spillet, for det er ikke sjelden en farge IKKE skal spilles på den måten som er best hvis man bare ser på den fargen, den teknikken som er beskrevet i bøkene om fargebehandling.

Dessuten kan informasjon man har eller får gjøre at den matematiske fargebehandlingen faktisk er feil spilt i akkurat det spillet. Derfor kan det påstås at man ikke blir bedre bridgespiller av rett og slett å pugge prosentsjanser isolert sett. Men av og til er det ingen «clues», og da er det vel ikke noen grunn til å spille mot oddsen?

Da spillet i det forrige innlegget her i bloggen ble diskutert da det forekom under bridgefestivalen forleden ble et spill med litt samme fargekombinasjon fra NM for par i fjor nevnt. Da var det altså parturnering, og i par er det ikke riktig å tenke «safe for alle penga» hvis man spiller en kontrakt som de sannsynligvis har havnet i over alt. Det gjelder om å få maks med stikk!

Det er altså parturnering. La oss si du som vest har havnet i 6 spar uten meldinger fra motparten (noen steder meldte de kanskje, men...), og nord spiller ut kløver knekt. Her handler det først og fremst om om sparfargen. Og det er relativt enkel matte å fatte, esset fulgt av tieren gir beste sjanse for full uttelling.

Det er klart at 3-2 sitsene går i mot hverandre, dvs. å fiske etter damen tredje hos nord eller syd er hipp som happ om fargen sitter 3-2. Men du får også med deg 4-1 sits hos syd ved å ta esset først og så spille tieren.

I dette spillet er det flere ting å tenke på om det forekommer i lagkamp (hjerteren kan for eksempel sitte skjevt) for å best mulig sikre seg tolv stikk, men i parturnering er det en helt grei plan å starte med spar ess fulgt av spar 10 som får seile om ikke syd dekker med damen. Da blir det tretten stikk på mindre enn tretten sekunder. Hjerteren satt greit (3-2), men sparen satt 4-1, syd hadde faktisk Q-9-6-3. Med esset fulgt av tieren er syd fortapt. Enten seiler tieren rundt fulgt av nok en finesse, eller om syd dekker tieren med damen oppdager spillefører sitsen idet nord ikke følger farge. Øst spilles inn, så spar til åtteren, en markert finesse over syds gjenværende 9-6 - tretten stikk.

I parfinalen var så godt som alle i lilleslem og veldig mange burde vel fått tretten stikk pga. det med den beste sjansen for full uttelling i spar? Pluss 1010 for tretten stikk i 6 spar ga imidlertid godt over 70%, for det var en ganske lang rekke med +980 til de som hadde bommet sparen. 

I en av de siste kampene i NM monrad lag på bridgefestivalen kom et spill hvor det handlet det om å velge mellom en av mange spilleplaner for å sikre kontrakten (lagkamp). Nesten ingen plan går galt, men noen gikk bet likevel, og uten å nevne navn ble det bet der en av norges mest profilerte spillere var spillefører.

Dette er en grei lilleslem i spar som ble meldt stort sett over alt. De som hadde større ambisjoner, kanskje storeslem, fant ut trumfdamen manglet (Key Card Blackwood) og stoppet i lilleslem i spar med nord som spillefører. Den ser nokså nedlegg ut, og hvis du går bet her er det en dårlig dag. Hvordan ville du ha spilt 6 spar med kløver 9 ut fra øst?

Du har et par rutere som må parkeres, og en av dem kan kastes på hjerter ess, en kan trumfes. Spørsmålet er bare rekkefølgen du skal gjøre ting i.

Sparen kan sitte 4-1, men hvis du blir kvitt de to nevnte ruterne tåles en spartaper. Ruter- og/eller hjerter kan sitte veldig skjevt av og til, og det kan skape problemer.

En spilleplan er å ta for hjerter konge, spille ruter til esset, ruter til kongen og så stjele en ruter. Bør du stjele lavt? Da kan vest av og til stjele over og du bli avhengig av å løse trumfen uten taper etterpå. Stjele ruter med spar knekt, kanskje? Da kan det bli to trumftapere om øst har Q-9 fjerde i spar.

En annen plan er å spille A-K i spar. Sitter det 3-2 er det ganske så greit, en ruter trumfes, en ruter kastes på hjerter ess. Du taper ett trumfstikk om da ikke damen falt dobbel, da blir det fort tretten stikk. Men spilles to store spar kan en motstander ha Q-9 fjerde i trumf. I så fall kan du ikke stjele ruter med spar knekt etterpå, for da blir det to trumftapere. Så toppes sparen med det samme og det sitter 4-1 må det spilles en tredje runde spar for å bruke knekten til å få tatt ut trumfen med kun en taper. Da blir du avhengig av ruterfinessen, eller kanskje en ruter-hjerter skvis.

Å spille liten spar til knekten i stikk to er en plan, for da beholdes spar hos syd til senere for å ta med seg ruterstjelingen. Men direktefinesse i spar er farlig om øst spiller ut kløver da finessen kan ryker fulgt av kløver fra vest til stjeling.,

Enda en plan er den de som gikk bet i 6 spar valgte. De spilte tidlig spar til kongen fulgt av knekten, kanskje med en tanke i hodet om å få med seg Q-9 fjerde hos vest. Da ble det trøbbel siden hele spillet så slik ut:

Spillefører tok altså tidlig i spillet spar konge fulgt av knekten som fikk løpe til østs dame. Øst fortsatte med sin tredje spar, og nå var den der ruterstjelingen ikke mulig å få tatt. Det blir likevel tolv stikk om spillefører gjetter på at øst sitter med både ruter dame og hjerter dame da han kan skvises. Men ruterfinesse er også en mulighet. Idet trumfen hos syd har forsvunnet bør spillefører få trumfet en hjerter for å se om damen kommer på dobbel eller tredje, i så fall står resten. Det ordner seg ikke, men øst kan fortsatt skvises. Det må imidlertid tippes hvem som har ruter dame. Når man starter feil det gjettes ofte feil senere også, og de «uheldige» tok ruterfinessen og gikk bet.

Det var en endeløs rekke med vunnede slemmer på dette spillet, noen med tretten stikk. Det var også et par stykker som gikk bet i storeslem, men ett par meldte og vant 7NT! Det var Sofie og Elisabeth Grasholt Sjødal som ikke var stolte over meldingsforløpet. Og Sofie som var spillefører forteller at hun var klar over at riktig sparbehandling isolert sett er kongen fulgt av knekten, men hun spilte på det hun følte var riktig, at øst hadde spar dame.

Idet sparen løses står det tretten stikk også i grand hvis det også gjettes på at øst er skviset i hjerter og ruter. Sluttposisjonen etter alle sparstikkene, A-K i hjerter og to kløverstikk bør bli omtrent slik:

Idet det spilles kløver til esset må øst enten kaste hjerter dame eller gå ned på dobbel ruter. Han kaster ikke hjerter dame, men idet øst kvitter seg med en ruter kan ruter dame toppes ut. Vest kan jo ha ruter dame, så det må altså tippes rett.

Mot Sofie gjorde imidlertid vest den feilen at han tvilholdt på kløveren og kastet for mye ruter, og da visste plutselig Sofie at ruteren satt 2-2 mot slutten (øst var jo skviset), så hun toppet ut ruterdamen. Pluss 1520 var solotopp, og det ville det sikkert vært om det var med 500 par og.

I storeslem i trumf er det teknisk korrekt å bomme sparen pga. muligheten for 4-1 sits. To par meldte og vant 7 spar likevel. Hvorfor fant de trumfen?

Dette spillet viser at ikke teknikk og prosentsjanser er alt. Det er veldig ofte andre ting som spiller inn enn prosentsjanser i farger isolert sett.

Mot storeslem i trumfkontrakt er det nemlig en gammel utspillsregel som mange følger (ikke noen god regel, synes jeg): det bør spilles trumf ut fra småtrumfer, for det ødelegger (normalt) ingen ting – motparten må jo ha god nok trumf siden de meldte storeslem? Og da blir spørsmålet de to som noterte +1510 for 7 spar med tretten stilte seg: hvorfor spilte ikke øst ut trumf? Sannsynlig svar: øst har trumfdamen.

Denne artikkelens overskrift, «Bedre meldt enn spilt» var myntet på de få som gikk bet i 6 spar. Overskriften kunne kanskje like gjerne vært motsatt «Bedre spilt enn meldt», myntet på de som meldte og vant storeslem?