Det ligger an til en meget spennende siste sesjon i NM for Mixlag på tirsdag. Etter to av tre sesjoner er det veldig jevnt i toppen. Lederlaget med Marianne Harding, Christian Bakke, Stine Holmøy og Kjell Gaute Fyrun ligger kun litt over 1 VP foran to lag, og det er flere lag ikke langt bak som har muligheter for å vinne turneringen. Hele resultatlisten etter 56 av 84 spill finner du her.

I forrige innlegg her i bloggen tok vi med et spill hvor det handlet om enten å melde en gang til, eller gi opp, et slikt spill hvor det er god tilpasning og god fordeling i begge retninger. I mandagens siste kamp i NM for mixlag kom et lignende spill. Det er lett å si «meld en gang til» når det er slike kort, men man vet aldri. Kanskje går man bet selv ett trinn høyere om det meldes en gang til, så viser det seg kanskje at motparten ville gått bet i sin kontrakt.

Her åpner syd med 1 spar. Noen dobler opplysende med vests kort selv om fordelingen ikke er perfekt med dobbelton ruter. Hvis en velger å doble får man bare håpe makker har minst femkortsfarge og passe om øst insisterer på ruterkontrakt.

Der vest doblet og dermed viste minst trekorts hjerter, og som regel firekorts i den umeldte majorfargen ble ikke øst til å stoppe. Men nord har super hånd for sparkontrakt også. Idet Ø/V er i 4 hjerter blir det et valg for nord, melde 4 spar eller håpe det blir bet i 4 hjerter. Syd har nok håp om bet i 4 hjerter med ett ess og A-K i en annen farge.  Men 4 hjerter står enkelt siden kløver konge sitter i saks. Hvordan er det med 4 spar?

Vel, der må et par ting gå bra for at det skal bli ti stikk. Det må ikke spilles kløver til kongen, da blir det tre kløvertapere og en hjertertaper, og i tillegg er det en ruterkombinasjon som må løses uten taper. Det blir altså fra åtte til ti stikk i sparkontrakt.

Toppen N/S gikk til Ronald Brantsma-Karen de Leeuw som noterte +590 for 4 spar doblet med ti stikk. Syv andre N/S-par vant 4 spar udoblet.

Tolv par fikk hjem 4 hjerter som Ø/V, og aller best score i den retningen fikk Sturla Arnesen-Kari Barvik med +450 for 4 hjerter med elleve stikk. Mellom vunnet utgang N/S og vunnet utgang Ø/V var det en rekke par som gikk bet i 4 og 5 spar N/S, eller i 5 hjerter Ø/V. 

For lederlaget ble ikke dette spillet noen suksess mot lag Ole Fugl som ligger på skuddhold før morgendagens spilling (5.plass). Ole sitt lag fikk som N/S hjem 4 spar etter et temmelig uheldig utspill, ruter dame. Ved det andre bordet ble 4 hjerter vunnet Ø/V, dvs. vunnet utgang i begge retninger.

Norske bridgespillere gjør det som regel godt overalt hvor de stiller opp. Det ble en formidabel suksess i EM for nasjonslag, bra resultater også i ungdomsmesterskapene som fulgte, men i US Summer Nationals var det imidlertid ikke helt så bra som vi har vært vant med. Denne gangen var det imidlertid færre norske med «over there» enn vanlig.

Da lagturneringen Chairman’s Cup i Sverige ble avsluttet forleden fortalte vi her i bloggen om norsk 2.plass, og et norsk lag til som kom helt til semifinalen, men de ble slått ut der. I tillegg til de sterke prestasjonene ble det faktisk et annet norsk lag som ble nr. 3 totalt. At det går an skyldes systemet i Chairman’s, en bonuscup for de som er slått ut i utslagsrundene – et slags andre «liv».

I de fleste andre andre internasjonale lagturneringer blir tredjeplassen avgjort mellom de to tapende semifinalistene, eller noen steder deler de to lagene 3.plassen. Men ikke i Chairman’s, der spilles altså denne bonuscupen som gjør at selv om man er slått ut tidligere kan man bli nr. 3 hvis man går ubeseiret gjennom bonuscupen.

Det norske laget som kalte seg General Valpolicella ble slått ut i Round of 16. Men i den følgende bonuscupen tapte de ikke en eneste kamp og fikk dermed til slutt 3.plassen, delt med det svenske laget som før de gikk inn i bonuscupen ble slått ut i semifinalen av det norske laget med Herland, Skimmeland, Bjørkan og Våge som ble nr. 2 til slutt.

På det norske laget som kom tilbake via bonuscupen spilte Ove Andersbakken, Villiam Ovesen, Arve Farstad, Svein Aril Naas Olsen og Jonny Hansen, og i siste del av turneringen fikk de med seg svenske P. Bertheau. I siste bonuskamp som måtte vinnes møtte de sine landsmenn på Underberg BC som altså tidligere røk ut i semifinalen (Evenstad, Forfot, Lunna, Karlberg og Fyrun). Det ble en jevn affære. Her er et avgjørende spill:

Dette er et typisk spill hvor det blir kamp om kontrakten, for den ene siden har veldig fin hjertertilpasning, den andre spartilpasning, og begge parene har flott fordeling. Da er det aldri helt sikkert hvor tidlig man skal gi seg.

General Valpolicella fikk som N/S spille 5 hjerter udoblet. Der er det enten en eller to bet, alt etter om man tar hjerterfinesse over kongen eller topper med elleve trumf til sammen. Finessen ble tatt, kun en bet, Ø/V +50.

Ved det andre bordet var Ovesen-Andersbakken med til 5 spar som Ø/V, og syd som hadde åpnet med 1 hjerter doblet kontrakten. Som en raskt kan se er det kun to rutertapere, men kløveren må tippes – normalt et ekkelt valg når man har ni stykker i fargen og mangler damen. Finesse eller toppe?

Det ble imidlertid ganske greit for Ovesen da han ventet med kløvervalget så lenge som mulig, og da var det plutselig ikke noe valg lenger! Syd hadde jo åpnet med 1 hjerter, og utover i spillet fant spillefører ut at syd også hadde tre spar, og fire ruter. Sammen med femkorts hjerter er det tolv kort, og da blir det kun igjen en kløver på han. Så esset fulgt av liten til finesse ble til en markert finesse, elleve stikk og +650. Spillet ga dem 12 IMP, og deres siste kamp som altså ga dem 3.plassen totalt ble vunnet med 8 IMP.