Da er årest bridgefestival over.

Festivalen på Lillehammer ble en stor suksess og det er stort sett bare positive tilbakemeldinger fra deltakerne. All ære til NBF for å ha fått til dette under vanskelige forhold nå i coronoa-året 2020.

Ingen nevnt ingen glemt passer godt her, for det er mange som har bidratt til at dette ble en skikkelig bridgefest. Hele staben har vært fantastisk og jobbet knallhardt under ledelse av festivalgeneral Sven-Jarle Ludvigsen.

Her i bloggen har jeg allerede nevnt de gode bullinene som du kan finne her -  godt jobba!

Hvis jeg likevel begynner å nevne enkeltpersoner vil jeg sikker glemme noen som burde vært nevnt. Synes uansett Marcus Lund bør berømmes for hver dag å ha gjennomført noe helt nytt, "stream" med vidoeoverføring på youtube. Han organiserte ZOOM med et slags "studio" hvor kommentatorer fulgte begivenhetene. Det ble populært, og de fleste tilbakemeldingene var positive. Det var altså noe helt nytt. Et slikt opplegg har potensial og kan sikkert forbedres, men jeg synes Marcus gjorde en god jobb.

Lørdag var avslutningsdagen, og da ble NM FOR MIXPAR avgjort.

Anna Maria Malinowski og Sam Inge Høyland hadde siste del av turneringen ganske bra kontroll i teten. Men det var ikke større margin enn at flere andre par kunne kapre gull. Mot slutten slakket lederparet litt av, men holdt likevel greit unna.  

Medaljekampen ble tøff, og 10-15 par var i bildet. Sølv gikk til Tonje Brogeland-Per Ove Grime, mens Jo Arne Ovesen-Ingunn Uran ble nr. 3.

Her er listen for de ti beste, og hele resultatene og alle spill med scorene osv. kan du finne her.

Det går seg mot slutten av Bridgefestivalen. Fredag og lørdag spilles NM for mixpar. Der er stillingen slik i toppen før lørdagens avslutning:

Bak disse ligger en rekke med par nært nok til at vinnerparet langt fra sikkert er blant de som er nevnt her. Hele resultatlisten etter to av tre sesjoner finner du her.

I parturnering er et tilsynelatende uskyldig lite ekstrastikk utrolig viktig. Før overføringen på youtube startet snakket vi kommentatorene om hvor viktig det er å få med ekstrastikkene i parturnering, både som spillefører og motspiller. Det gjør turneringsformen veldig intens, alle spill teller like mye (fra 0 til 100%), mens i lagkamp teller de store spillene relativt sett mye mer.

Det gikk ikke mange spill før vi fikk se flere eksempler på dette. Her er det øst som avgjør hvor mange poeng havner.

UTSPILL?

Jeg er ess-utspiller mot slem, spesielt i parturnering, men må innrømme det ikke alltid blir riktig. Men ofte kan det være slik at det ene stikket forsvaret kan få forsvinner, og tolv eller tretten stikk utgjør som regel en stor forskjell. Også i lagkamp kan det være riktig å ta for esset sitt. Det hender av og til at de mangler ess-konge i fargen, eller at taperen i den fargen du har esset forsvinner, så viser det seg kanskje at makkeren har ett annet stikk han må få for - men det blir da forsvarets eneste.

Det er klart at dette ikke er en regel uten unntak. Å spille ut ett ess kan forære dem kontrakten også (favør, for eksempel esset sitter bak kongen). Men altså…

Slemmen var ikke meldt helt med kontroll der det gikk sånn som i vårt diagram. De manglet jo ett nøkkelkort, og kunne manglet trumfdamen og. Mer enn halvparten av N/S-parene stoppet i utgang. 

Det var lett å se for oss som ser alle kortene at utspillet var øst sin siste sjanse her.

I 6 hjerter (eller 6 grand/ruter) må spillefører tippe ruteren for å vinne kontrakten. Med ni ruter til sammen hvor kun damen mangler er valget mellom å slå esset (gardere seg mot damen singel bak) og senere ta finesse, eller toppe etter damen dobbel. Sistnevnte variant er marginalt bedre hvis man ikke har noen indikasjoner. Kun en spillefører bommet ruteren i 6 hjerter og gikk bet, 19 par vant slem.

Selv om en var uheldig og satt Ø/V mot slem som ble vunnet kunne mange matchpoints blitt berget hvis en fikk med seg stikket sitt. Hvis øst spiller ut kløver ess blir det kun tolv stikk.

Ø/V fikk for -1430 (tolv stikk) fortsatt et dårlig spill -19. Men å ikke få med seg esset (tretten stikk) ga hele -47. Forskjellen utgjorde 2,4% på parets sesjons-score, og for flere av dem som ga ut +1460 kostet dette alene mer enn ti plasser på resultatlisten!

Ved det bordet vi fulgte kom vest i normalkontrakten 3 grand.

Nord spilte ut spar 2 til damen som syd fikk for. Spar konge i neste stikk ble stukket med esset. En ruter ble spilt til kongen før hjerterfinessen ble tatt, men den røk til nords konge. Nå tok nord for spar knekt, men måtte innse at vest hadde en stopper med tieren. Da var de ved det kritiske punktet i motspillet. Både der vi så på og noen andre steder spilte nord mer spar for å godspille den femte sparen.

Da var det slutt.

Spillefører tok resten – ti stikk (2+3+5+0), og nord fikk aldri for kløveresset. At det var fare for at det kunne skje burde nok nord har forutsett selv om han ikke så vests hjerter. Motspilleren kan se østs ruter og det begynner å ligne svært på et sånt motspill hvor det haster.

Ni eller ti stikk ga disse resultatene:

+430 til Ø/V for ti stikk i 3NT som ga -35 til motspillerne

+400 til Ø/V for ni stikk i 3NT som ga +7 til motspillerne!

Forskjellen på å få med seg kløver ess, eller ikke (42 mathcpoeng) utgjorde ca- 3% på parets totalscore i sesjonen, og selvsagt en stor forskjell i plassering på resultatlisten.

Disse spillene viser med all mulig tydelighet hvor mange poeng det er å hente på å få med seg stikkene sine i parturnering. Det er oftere at store poengdifferenser avgjøres på grunn av slike «småting» enn et man får til en super spilleføring, eller et spektakulært motspill.

(En våken tilskuer nevnte at å spille kløver ess i den siste 3 granden kunne vært verd enda mer. De hadde jo tre stikk, og vest (den skjulte hånden) kunne hatt kun kløver knekt (da har han 15 poeng) slik at forsvaret kan få to kløverstikk og fem stikk i alt - en bet. Hvis vest har den hånden koster det to stikk å ikke legge ned kløver ess)