Bridge i en endret verden

«Må man så må man» er det naturlig å si når det gjelder mulighetene for å spille bridge i Covid-verdenen. I en lang periode nå har spilling online vært eneste mulighet. På BBO har deltakerantallet gått drastisk opp siden det ikke har vært noen mulighet for spilling ved bordet i klubb eller i turneringer.

Turneringsvirksomhet på BBO forekom også pre-Covid. I det siste har det naturlig nok tatt seg veldig opp og noen ganger til og med satt press på internettportalens kapasitet. I kjølvannet av det dramatiske som har skjedd med lock-down osv. det siste halvåret har ivrige organisatorer satt i gang internasjonale turneringer med mange av verdens toppspillere på plass. Det er et alternativ også for proffspillere, og det kan være morsomt å følge for tilskuere.

De ivrigste tilhengerne av online bridge snakker om at fremtidige mesterskap kanskje kan/bør arrangeres online. Det er jo en mulighet man kanskje vil bli nødt til å se på, og det finnes noen argumenter for det, som for eksempel at bridgeforbund, enkeltspillere og ledere slipper kostnader for reise og opphold hvis man må reise til utlandet for å delta i mesterskap.

Online bridgens positive sider

Er alt bra når det gjelder denne utviklingen mot mer online bridge som kanskje vil innebære en langsom (eller kanskje ikke så langsom) død for live spilling, bridgefestivaler, mesterskap og slikt i den form vi har vært vant med?

Nei, alt er ikke bare bra.

Det er imidlertid endel positivt å si om online bridge generelt, og BBO spesielt. At man kan utøve hobbyen sin hjemme fra stua kan være en fordel. Makker behøver ikke bo i nærheten av deg, eller i nærheten av bridgeklubben. Å trene på BBO kan være bra, og det er også bra for kurs og opplæring.

At BBO kom på 90-tallet var en gave for bridgen på mange måter. Overføringer av viktige kamper i mesterskap osv. bidro til at bridgen utviklet seg i mange land hvor impulser utenfra ikke var så lett å få tidligere. Det har ført til at nivået har blitt høyere spesielt i bridgenasjoner som tidligere var veldig svake. I internasjonale mesterskap hvor de svakeste nasjonene var slaktofre i «gamle dager» vinner de nå til dags noen kamper selv mot topp-nasjonene.

Gjør disse positive momentene at vi må akseptere at «verden går videre» og at online bridge kanskje tar over også når det gjelder viktige turneringer og mesterskap?

Nei.

At det går mot mer og mer teknologi også i organisert bridge er det ingen tvil om. På et tidspunkt, forhåpentligvis etter at jeg har gitt meg, vil det kanskje være slik at det meste av bridgen foregår på nettet. Det er imidlertid naivt å tro at det kan gjennomføres for seriøse mesterskap i nær fremtid.

Det viktigste argumentet som taler imot online som arena for mesterskap er det med sikkerhet. Muligheten for å tilegne seg ulovlig informasjon ulovlig er for stor. Med andre ord, det er for enkelt å jukse.

Når det spilles live, ved bordet hvor spillerne ser hverandre og i større mesterskap blir «overvåket» både av turneringsledere/kontrollører og kamera er det ganske bra kontroll og derfor mindre mistenksomhet. Det forekommer juks uansett. Vi har de senere årene vært vitne til seriøse forsøk på å gjøre toppbridgen ren. Til en viss grad har det lyktes. Etter å ha vært med i de fleste internasjonale mesterskapene det siste tiåret vil jeg si mye tyder på at mange juksemakere er reddere for å bli tatt nå. Det er grunn til å tro at årsaken til at nasjoner som min egen (New Zealand) har oppnådd bedre resultater etter Boye Brogeland og hans gruppe med «Cheat Hunters» satte i gang er at enkelte nasjoner som tidligere sannsynligvis hadde urent mel i posen nå ikke tør annet enn å spille rent.

Seriøse turneringer på BBO

Er tiden inne for å gå videre med mer turneringsvirksomhet og også mesterskap online?

Slik jeg ser det er svaret et soleklart nei.

For ordens skyld: Dette innlegget er ikke ment for å ta fra noen gleden de har med å spille online bridge! Veldig mange liker det, og noen elsker det. Fortsett med det, for all del! Det som omhandles videre i dette innlegget gjelder veldig viktige turneringer, kanskje med pengepremier, og mesterskap osv.

Det nevnes mange muligheter for å løse problemene med sikkerhet, for eksempel ved at tilskuere som følger seriøse onlineturneringer får se det som skjer forsinket. Det vil stoppe muligheten for å kunne bakspille seg selv eller at spillere får info fra noen som ser på, men stopper ikke muligheten for å være i kontakt med makkeren på telefon, chat osv. Det kan det sikkert også finnes løsninger for. Vi er imidlertid et godt stykke unna foreløpig.

Det som har skjedd i det siste når det gjelder juks, mistenksomhet osv. i forbindelse med online bridge har skapt en ubehagelig atmosfære. Det er trist og tar for mange bort mye av gleden ved å delta.

Juks foregår antagelig i større omfang enn mange tror. Noen bakspiller seg selv og spiller egentlig med åpne kort. Andre har kontakt med makkeren mens de spiller, eller kontakt med noen som bakspiller. Mistenksomhet oppstår. Det er veldig forståelig, men kan være skadelig. En mistenksom atmosfære er ingen god atmosfære.

Naturlig å reagere

Hvis noen gjør mye som er veldig utenom det vanlige og det til stadighet blir riktig er det fort gjort å bli mistenksom. Da tys det gjerne til sosiale medier hvor det er så enkelt å varsle, dvs. egentlig kaste ut påstander. Det ropes juks - om enn kanskje ikke med rene ord - nokså fort i den atmosfæren som er i ferd med å utvikle seg i online turneringsbridge. Kanskje var det som skjedde juks også, men ikke alltid.

Et problem er at mange spillere ikke har kapasitet til å se for seg hvorfor noe spektakulært skjedde. Det kan hende spilleren hadde argumenter for det. Det skal mye til og en veldig god forståelse for alle spillets nyanser for å kunne sette seg godt inn i slikt.

Enkeltspill er ikke nok for å bevise skyld, mange spillere gjør veldig mye rart. Av og til blir det topp, oftere bunn. En må en se et mønster over mange spill hvor veldig uvanlige ting så godt som alltid blir riktig før en spiller eller et par kan beskyldes og eventuelt dømmes for juks. Det bør dessuten være en skikkelig prosess før det eventuelt offentliggjøres og de blir diskvalifisert hvis bevisene er klare nok.

På internett er terskelen veldig lav for å slenge ut av seg sin vrede, for det er så lett å si fra om hva man mener der. De som føler seg snytt kan  bli forvandlet til nett-troll også i bridgen.

Det er klart at vi må ha øynene vidåpne for å avsløre juks, men fortsetter denne utviklingen når det gjelder bridge online og beskyldninger kan det bli riktig stygt. Derfor må avsløringer, og eventuelt domfellelse av juksere skje på en annen måte enn tilfeldige posteringer av privatpersoner i sosiale media hvor det så ofte starter. Dette er sensitive ting, og feilaktige beskyldninger kan ødelegge en spillers rykte fullstendig (ja, faktisk privatpersonens rykte) selv om det ikke blir bevist. Det kan bli hengende i luften som «ingen røk uten ild».

Både i Norge og mange andre steder har spillere blitt tatt i juks under online spilling det siste året. At de blir tatt er selvsagt bra! Jukserne må tas og kastes ut av bridgen hvis spillet vårt skal overleve i en sunn versjon. Problemet er altså at det fort kan bli litt mye hyling og skriking, og i noen tilfeller ubegrunnet. Online, sosial medier og nettroll kan være brutale greier.

I Norge har NBF etablert en skikkelig prosess når det gjelder rapportering hvoretter en kompetent komite skal overvåke, og/eller vurdere suspekt spilling i organiserte online turneringer. Det er eneste vei å gå, det må skje i ordnede former med et konfidensielt rapporteringssystem. En komite med kompetente, erfarne folk, både spillere og turneringsledere må vurdere både enkeltsituasjonene, frekvensen og mønsteret i det som har skjedd før noe kommer ut offentlig om det som har skjedd. De involverte spillerne bør selvsagt bli diskvalifisert hvis det blir bevist at de har benyttet seg av ulovlig informasjon når de spiller – altså de har jukset.

Jukserne må tas!

For at det ikke skal være tvil: Jeg er veldig for at juksere tas dømmes hardt. Det jeg sier her om prosess er på ingen måte noe forsvar for jukserne, eller for å si at de skal behandles med silkehansker.

Vi må imidlertid kunne tenke flere ting samtidig. Det som ikke er bra er den veldige støyen omkring det som ikke unaturlig oppstår i det nye miljøet for organisert turneringsbridge som online spilling er. Hvis ikke kan å spille bridge, i alle fall konkurransebridge bli i en langt mindre hyggelig atmosfære enn den bridgen jeg har vært med på i nærmere femti år selv om det har vært ubehagelige saker også tidligere. Jeg er redd det kan bli vanskelig å unngå at atmosfæren i online turneringsbridge bare blir dårligere fremover da det er så naturlig at mistenksomhet oppstår, og da føles det så naturlig å si fra i all åpenhet.

Det går da ikke an å spille sånn (og lykkes)!

Veldig kreative spillere kan bli ekstra utsatt for mistenksomhet om de «treffer», for de tør oftere gjøre «uvanlige» ting. Og de beste lykkes oftere enn andre med «uvanlige» aksjoner. Motspillerne kan da føle seg robbet. En kompetent komite vil imidlertid ikke dømme spilleren hvis det finnes god argumentasjonen for det som ble gjort. En modig, kreativ spiller kan av og til følge feelingen sin og spille på det han/hun tror på selv om det kanskje er helt mot oddsen. Og at det blir riktig vil ikke medføre at han/hun blir dømt for noe som helst av en velfungerende, dyktig komité. Men spillerens rykte kan fort bli skadet hvis uten er skikkelig prosess hyles og skrikes på facebook og andre steder om hva han gjorde, fordi det så veldig snålt ut.

Jeg vil nevne ett tilfelle fra live (ordentlig?) bridge i USA hvor en spiller i verdensklasse spilte ekstremt merkelig, men traff. Amerikanere kan være mistenksomme, og spesielt i bridgen. Så han ble innkalt til «komiteen» for å forklare seg, de trodde nok han hadde en eller annen ulovlig informasjon (sett spillet på nabobordet eller lignende) for å finne en så usannsynlig og merkelig variant. Da han kom inn til komiteen og ble spurt om «hvorfor» dro han frem spill-stensilene og viste dem flere spill fra samme dag, spill hvor han hadde gjort minst like spektakulære ting, men trynet fullstendig og fått soleklare bunner. Komiteen hadde ikke mye mer å si da.

Det må jo være lov å treffe i noen spill når man forsøker på spektakulære ting ofte, og ikke pga. en innerblink etter mange forsøk blir beskyldt for juks! Hadde det nevnte spillet skjedd online ville nok også spilleren blitt frikjent av en komite med samme argumentasjon. Men hvis den usedvanlige, men vellykkede spilleføringen hadde forekommet online ville det fort kunne skjedd at det kom haugevis av innlegg både i sosiale media, på nettstedet bridgewinners og andre steder. Da er det ikke så lett å forsvare seg. Det blir fort til at «ingen røyk uten ild» tankegangen får fotfeste, med fare for at den fargerike, men ærlige spillerens rykte kunne blitt frynset. Det er ikke lett å ta opp kampen mot nett-trollene!

Samtidig som vi må stte mye inn på å gjøre bridgen ren og helst helt fri for juks må vi unngå en gapestokk-mentalitet. Og det må og bør som sagt mer til enn ett eller noen få tilfeller av merkelige ting før beskyldninger om juks blir fremkastet. Og det må også tas i betraktning andre spill hvor samme spiller kanskje har trynet fullstendig. Dette er det de offisielle komiteene oppnevnt av bridgeforbundene som må ta stilling til.

Det svake paret kan da ikke score så bra?

I sosiale media har jeg den siste tiden sett flere utsagn av typen «det paret scorer aldri mange poeng, men online vinner de». Å si slikt innebærer selvsagt en klar antydning om at paret har urent mel i posen. Og det er klart det kan se merkelig ut hvis et par som så godt som aldri scorer mer enn middels, som oftest langt under middels, gang etter gang får scorer på godt over 60% når de spiller online. Man bør nok likevel ikke reagere så sterkt hvis det dreier seg om en enkelt score eller to, selv om hylekoret ofte da også tar av ganske raskt. Det kan ikke bli sånn at et svakt, eller middelmådig par ikke har lov til å ha full klaff en kveld! Det må også være mulighet for at relativt svake spillere faktisk forbedrer seg. Miljøet blir for ubehagelig og «stygt» hvis et ordinært par som kanskje har hatt en skikkelig flaks-kveld neste morgen våkner opp til oppslag i sosiale medier om at de er juksemakere.

De fleste bør besinne seg før de kaster seg over tastaturet og poster beskyldninger. Uansett hvor sikker du er på at et par har jukset, bruk heller de rapporteringsrutinene som eksisterer og stol på at om det faktisk har forekommet juks så vil de bli tatt.

Ferske juksesaker

Da online bridge eksploderte her i New Zealand i februar-mars ble det som i Norge noen jukseskandaler. Her i New Zealand ble de første sakene behandlet altfor raskt og dårlig. En turneringsleder snakket med et par andre spillere og bestemte at et ganske middels par skulle diskes med bakgrunn i noen suspekte spill. Å nekte dem å spille videre i turneringen kunne neppe sees som noe annet enn at de har jukset. Og det ble hva folk oppfattet det som, selv om det ikke hadde vært noen skikkelig prosess og bevisførsel. Dette utløste et drama med utallige kommentarer for og imot. De viktige argumentene for «due process» ble også fremlagt. Forbundet har tatt affære, og nå er det hele i mer ordnede former også her. Likevel, nesten daglig blir spill og historier om suspekt spilling fortalt i sosiale medier, ofte med navns nevnelse. Det er sant og si ikke alltid at de som varsler har tenkt gjennom hva spillet handlet om.

Nettstedet bridgewinners har avslørt juksere de siste månedene, og i det siste tilfellet avslørte en polsk stjernespiller seg selv. 'Han innrømmet å ha bakspilt seg selv i seriøse onlineturneringer. Det er en spiller som er (var?) populær og godt likt, og ingen ville trodd han var en juksemaker. Den saken tyder på at det vil være naivt å tro at ikke kan være flere andre som også jukser.

I det voksende internasjonale onlinemiljøet er det oppnevnt en komite for å vurdere slike saker, og for å bestemme hvem som skal få lov til å delta. Komiteen består av respekterte spillere, flere av dem som var i bildet da juks ble satt på dagsordenen i live bridge for noen år siden, bl.a. Boye Brogeland. Dette høres i utgangspunktet ut som et bra tiltak selv om enkelte kritiserer det også. Selv synes jeg det må være riktig at det gjøres noe, men forstår godt at det blir diskutert hvordan. De fleste er vel enige i at de nasjonale forbundene og Europas bridgeforbund (EBL), USA sitt forbund (ACBL) og verdens bridgeforbund (WBF) bør involveres når spillere eventuelt skal bli utestengt for juks. Det er dog mange som føler at «det skjer ingen ting», forbundene tar ikke affære. Det er endel frustrasjon hos dem som jobber aktivt for å gjøre bridgen ren. Jeg tror likevel det må etableres et godt samarbeid mellom selve bridgefamilien og de øverste bridgemyndigheter hvis vi skal kunne håpe at internasjonal konkurransebridge fortsatt skal være en samlet enhet hvor alle nasjoner deltar i samme mesterskap, og hvor internasjonal bridge forblir en verdensomspennende «sport».

Selv har jeg blitt frustrert og trist over utviklingen som synes å bli bare mer og mer «ugly» nå som online bridge har blitt så viktig også i konkurranseøyemed. Det kan kanskje bli bedre etter hvert, men det er lite som tyder på at det vil skje med det første. Ingen har direkte skyld i denne utviklingen. At coronaviruset kom og forandret livene våre i alle fall på kort sikt var bare uheldig. Hvor lang tid det tar før det er normalt igjen vet ingen, men jeg håper i alle fall vi ikke forandrer hvordan konkurransebridge spilles til noe helt annet enn det vi har vært vant med.

Jeg savner å delta i bridgeturneringer og festivaler. En ting er at det der spilles masse bridge, spillet vi liker å spille, en annen ting er det sosiale. Å møte venner fra fjern og nær er en stor del av det som gjør det så attraktivt for mange. Sosialt samvær i timene vi ikke sitter ved bordet og spiller er verdifullt, morsomt og noe å se frem til. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg mener den delen av hobbyen vår forsvinner ved å sitte å taste på et tastatur. Unge spillere vil antagelig lettere tilpasse seg en ny hverdag. De har vokst opp i en teknologisk verden og føler nok det er mer naturlig. Men også mange av de yngste har sikkert fått smaken på det med å dra på bridgetur å treffe venner, og få nye venner. Å dra på en juniorleir, eller til et juniormesterskap vil for mange være et av årets høydepunkt.

Alle håper vi corona-verdenen tar slutt. Jeg håper også at vi ikke ødelegger den bridgen i alle fall jeg har blitt så glad i før vi re kvitt coronaen.

Selv for dem som føler seg trist over utviklingen, og på samme måte som meg synes det hele er litt deprimerende er det grunn til å hevde at alt er langt fra bare mørkt. Som nevnt i et tidligere blogg-innlegg vil det i New Zealand bli arrangert bridgefestival i september (NZ Bridge Congress). I Norge starter Norsk bridgefestival 3.august. Det spilles både klubb- og turneringsbridge igjen. De to landene har imidlertid vært både dyktige og heldige i kampen mot viruset.

Andre steder ser det fortsatt svært dårlig ut. Det gjenstår å se hvor lenge det vil være uvanlige tilstander rundt om kring. Forhåpentligvis kan WBF arrangere VM høsten 2021. Forhåpentligvis kan vi til våre bridgefestivaler ta imot utenlandske gjester neste gang.

De av oss som ikke ønsker oss en helt ny «bridgeverden», på en måte ny sport, kan bare håpe.

Dagens meldeprøve er egentlig av typen uløselig, dvs. det er umulig å vite hva som er riktig. Likevel må jo en melding avgis. Å passe er like mye gambling som å melde, og hvis man tar en sjanse og melder, hva er beste melding da?

Syd har en god hånd, men ingen opplagt og god melding. Pass er selvsagt et bra alternativ. Trolig går 4 kløver bet, men +50 eller +100 kan godt være lite å bli rik av. Det kan godt hende N/S har soneutgang. På den annen side, det kan godt hende at å melde vil føre rett i fortapelsen og. En føler seg litt robbet. Kanskje er åpningen kun 3 kløver ved det andre bordet. I så fall  har muligens nord til en innmelding også, og i så fall kan de finne en spillbar utgang ved det bordet.

At syd har mange kort i sperreåpnerens farge vil i mange andre situasjoner være et argument mot å melde. I dette tilfellet betyr det imidlertid at nord ikke har kløver, som regel en, kanskje renons. Hvis N/S da har tilpasning i spar eller ruter kan de fort ha mange stikk i egen kontrakt. Å se for seg det gjør at syd blir mer og mer fristet til å aksjonere.

Hvis syd føler at han bør aksjonere over 4 kløver, hva bør han i så fall melde?

Dobler er en mulighet, men hvis makker svarer 4 hjerter som er sannsynlig er det trøbbel på gang. Kanskje kan syd da forsøke 4 spar, men da tror nok nord at syd har flere spar og passer selv om det kanskje er i ruter de har tilpasning. 

Hva med å melde inn 4 ruter?

Det høres nokså sykt ut, melde inn på firetrinnet med firekorts farge!

Er det så sykt?

Kanskje 4 ruter er beste melding bortsett fra det mest naturlige alternativet pass. Hvis makker har rutertilpass og løfter til 5 ruter er det kanskje helt gull, og om nord melder 4 hjerter kan syd prøve lykken med 4 spar. Ja, det blir litt å prøve lykken uansett hva man gjør i denne situasjonen. Ved bordet i en onlineturnering tok syd sjansen på 4 ruter og traff forsåvidt blink:

Du har kanskje gjettet at dette spillet er fra en vurdering av supspekte meldinger i forbindelse med en juksesak som det er mange av i online bridge. Det kan ved første øyekast se ut som om syd visste nords kort da hun kastet seg inn på firetrinnet med kun firekorts farge.

Paret som satt N/S var et ganske ordinært par, men syd er en brukbar spiller. Dette var den første juksesaken her i New Zealand etter at online bridge blomstret opp i lock-down perioden. N/S ble i en alt for hurtig og dårlig prosess disket med begrunnelse i dette og noen andre spill som var merkelige. Senere ble paret frikjent fordi det ble fremlagt en haug med andre spill hvor de hadde gjort minst like merkelige ting, men trynet fullstendig. Men før frikjennelsen var de nevnt med navn i sosiale medier og andre steder, og da gjelder jo ofte "ingen røyk uten ild".

Hvis man leser turneringsleders argumentasjon for å diske dem (en kompetent spiller var vissnok forespurt om spillene) er det grunn til å bli litt trist. Mesterparten av argumentasjonen om dette spillet var av typen "det er ingen som melder inn med firekorts farge på firetrinnet".

Da jeg uten å ha hørt om saken ble forelagt meldeproblemet noen dager senere sa jeg imidlertid "det er vel fristende å si 4 ruter, men kanskje er det litt for friske takter?". Av nysgjerrighet ga jeg meldeproblemet til ti klassespillere. Fire av dem sa 4 ruter! En doblet, og de andre fem passet. Av de fem som passet sa tre av dem at å melde 4 ruter var en klar  "second choice" da det godt kan være en gullmelding.

Saken illustrerer at det er mange ting å tenke på når en skal vurdere "mystiske" ting som skjer i bridge. Alle er enige at juksere bør tas, men det er en fare for å være for rask på labben. Den aktuelle "komiteen" (to personer) viste sin inkompetanse da de hengte seg opp i 4 rutermeldingen som det faktisk er noen bra argumenter for. Det "komiteen" ikke brukte så mange ord på var at nord passet på 4 ruter! Å løfte til utgang (eller si 4 hjerter) virker jo helt opplagt. Passen på 4 ruter med de kortene er mistenkelig og kan tyde på at nord enten er en spiller som ikke har særlig peiling på kortvurdering (selv om det tilfeldigvis var riktig å spille kun 4 ruter her), eller at hun visste hele sitsen (Ø/V tok tre sparstikk). 

Det er ingen tvil om at det er mange ting å tenke på i forbindelse med at online turneringsbridge har eksplodert i omfang. En lengre kommentar om temaet følger her i bloggen i morgen.

Som nevnt i går er det mange som gleder seg til bridgefestivaler de få stedene det er mulig nå i corona-verdenen. Vi er heldige. Veldig mange steder er det fortsatt kun mulig å spille bridge online. Noen hater online bridge, andre elsker det og kan ikke få nok. Jeg er i gruppen som ikke liker det så godt.

Det kommer snart en kommentar her i bloggen om mange ting som angår online bridge generelt, og konkurransebridge på nettet spesielt. I denne omgang skal jeg kun snakke om positive ting med det å spille på for eksempel BBO (Bridge Base Online).

BBO er veldig bra for opplæring. Det kan også fungere meget godt for makkerpar og lag som ønsker å trene. Selv liker jeg å spille lagkamper mot folk jeg kjenner, og å ikke gjøre konkurransemomentet så viktig. I stedet fokuseres på å jobbe med meldesituasjoner, motspillsituasjoner og spilletreningen.

Å trene på systemet for et makkerpar fungerer også greit på BBO. Det er en modul hvor man kan meldetrene, og der kan håndtyper spesifiseres så det for eksempel trenes på en spesiell konvensjon man har innført.

En kan også spille bare sammen med makker, kanskje mot ett par (feks. lagkameratene), eller også mot roboter. Robotene kan være litt opp og ned, det gjør av og til mye rart. Men situasjoner oppstår hele tiden, og hvis man bruker tid på å diskutere også under spillingen blir det bra effekt. Spesielt når en spiller mot roboter gjør det ingeting om du stopper opp og diskuterer med makker en stund, roboter er tålmodige "folk". En annen positiv faktor er at du alltid kan gå inn å se på spillene du har spilt senere og gå gjennom det hele, melding for melding, stikk for stikk. 

Å spille hender som har forekommet i viktige lagkamper er en morsom måte å trene på. Det gjøres ved at du oppretter et bord og klikker på deal source for å søke opp en fil med spill som altså har forekommet i en viktig kamp, for eksempel i et VM. Bordet du og makker spiller på blir sammenlignet med de to bordene fra den kampen som tidligere har blitt overført på BBO. Underveis i spillingen (eller etterpå) kan det være interessant å se hvordan toppspillerne i den kampen meldte kortene, og hvordan spilleføringen og motspillet gikk.

Her er et spill fra i går kveld hvor jeg og fruen spilte en 16-spills kamp og ble sammenlignet med de to bordene i et oppgjør mellom USA og Kanada i et mesterskap.

Vests 2 kløver (etter å ha passet først) var Toronto (sparstøtte). Akkurat sånn meldte de to robotene mot oss også.

Ved vårt bord spilte makker ut ruter dame til kongen og esset mot 4 spar. Jeg tok for ruter 10 og skiftet til kløver til kongen og esset. Makker fortsatte med kløver som kunne vært beste motspill hvis spillefører har dobbel hjerter og dobbel kløver og har bommet kløvervalget. Men på knekt og dame fra meg stjal spillefører og tieren var godspilt. Nå var det enkelt ti stikk, men det så ut som om det ville blitt ti stikk uansett, syntes vi. Derfor ble vi litt skuffet da vi tapte spillet mot det ene bordet i USA-KANADA mens det andre bordet i den kampen hadde vunnet 4 spar. Defor gikk vi inn og så på hva som hadde skjedd der 4 spar gikk bet, og der hadde selveste Meckstroth vært spillefører! En sjeldenhet, for normalt er det motsatt, at Meckstroth vinner en tynn utgang mens andre går bet. 

Mot amerikanerens 4 spar kom hjerter ut fra syd vunnet av øst. Han tok en stor spar, så ruter til kongen og esset. Nord spilte kløver til kongen og esset før syd spilte mer hjerter. Ved det bordet visste syd at spillefører trolig ikke har avkast for en kløver på hjerter (hvis han har 2-2 i den fargene) da han kanskje ville startet med tre runder hjerter hvis det var slik. Så syd spilte altså hjerter som ble vunnet av vest. Nå går det greit om spillefører seiler kløver knekt, men det vet han ikke med sikkerhet er riktig. Så han trumfet kløver 5, spilte spar til syveren og kløver knekt - liten fra nord. Nå var det valgets kval. Meckstroth trumfet og hadde en sjanse til, hjerteren kunne sitte 4-3. Det var kun igjen 1-1 i trumf, og han måtte få trumfet den siste kløveren da spilleføringen hans hadde blitt til ensåkalt reverse dummy (vest blir hovedhånd). Men da han spilte hjerter kunne nord trumfe - en bet.

Ved det andre bordet ble 4 spar vunnet ved at spillefører etter å ha presset ut kløver ess lot kløverknekten seile og fikk ett ekstra stikk i den fargen og ti i alt.

Jeff Meckstroth gikk bet...

Konklusjonen ble at makker og jeg gjorde det litt for enkelt for roboten på østs plass. Det er klart at 4 spar kan vinnes, men det er ikke alltid så enkelt hvis motspillerne setter press på spillefører.

...men roboten (med litt hjelp) vant sin utgang!

For en liten stund siden la jeg ut en videopresentasjon her i bloggen ("Ut med Trump¨en) for de mer ferske, om å planlegge trumfkontrakter. Hvordan blir analysen/planleggingen i denne 4 sparen?

Antall tapere og antall stikk

Vi starter planleggingen med å se på antall tapere. Her er det ingen tapere i majorfargene, en i kløver og i ruter er det litt uklart. Hvis ruter ess sitter hos syd er det enkelt ti-elleve stikk, men vi planlegger ut fra uheldig sits, altså ruter ess hos nord. Selv da regner vi i trumfkontrakt kun to rutertapere fordi vest har dobbelton. Det er altså kun tre tapere i minorfargene, men er det ti stikk for det?

Nei, og spesielt ikke siden Meckstroth fikk kun får ni stikk!

Planlegging/analyse: 

Hvis vi i utgangspunktet ser på øst som hovedhånd (den hånden som skal godspilles) er det der to "mulige" rutertapere (østs tredje of fjerde ruter) i tillegg til de to vi teller opp i starten med forutsetningen ruter ess hos nord. Slike "mulige" tapere kan ofte trumfes opp, men da må det være nok trumf på den andre siden. Hvis vi spør oss selv om vi kan ta ut trumfen med det samme (her: tre runder trumf) så er svaret nei fordi vi får igjen kun en trumf og kan ikke trumfe to ruter med en trumf!. Eller, hvis vi tar tre runder trumf må vi få fatt i ett kløverstikk for å dekke opp en av ruterne. Med hjerter ut går det ikke å vente med trumfen, for etter ruter til kongen og esset, mer hjerter fra nord, og så mer ruter til forsvaret kan syd gi nord hjerterstjeling, og da får de fire stikk. Så i denne kontrakten (hvis en vet, eller går ut fra at hjerter sitter 5-2) er det selvsagt en mulighet at ruter ess sitte hos syd, eller at trumfen sitte 2-2 (da blir det to trumf igjen til å dekke opp de to mulige rutertaperne). Hvis trumfen sitter 3-1 og ruter ess bak må få tak i kløverstikk.

Spillet er et veldig godt eksempel på at kun tre tapere ikke automatisk betyr ti stikk!

Om ikke lenge er det klart for bridgefestival i Norge. Årets festival er såvidt jeg vet litt berenset i forhold til det vanlige, men det blir i alle fall festival på Lillehammer fra 3.august!

Her hvor jeg bor (New Zealand) nærmer det seg også årets begivenhet i bridge, New Zealand Bridge Congress som går av stabelen i september om ikke det skjer noe med corona igjen slik at landet må i lock down som vi var i noen måneder. Det ser imidlertid lovende ut, men man vet jo aldri. I Australia har de for eksempel fått et tilbakeslag med nye utbrudd av viruset. 

Her gikk det ganske fort så bra at man i mai/juni bestemte at bridgefestivalen (Congressen) skulle spilles. Så kom en uheldig nyhet, spillerhotellet hvor festivalen har blitt spilt i årevis var ikke lenger tilgjengelig da det er plukket til å være et av karantenehotellene for folk som ønsker å trenge gjennom den estraorndiært strenge grensekontrollen (14 dager i "managed" isloation). Det var derfor tvil om det ville bli noen festival i det hele tatt, men en gruppe i forbundet klarte å finne et reservested. Det er imidlertid "in the middle of nowhere", ved en innsjø hvor det visstnok ikke finnes så mye som en kiosk utenom et konferansesenter de har plassert midt ute i skauen. og det gikk ikke mange minutter før sosiale medier flommet over av mishagsytringer. "Useless". "Det må da an å ha festivalen i en by, eller i alle fall i nærheten av en by", osv, osv. Masse klaging!

Lake Karapiro - Her bli det liv? (det skal visstnok finnes et konferansesenter der...et sted...)

Da det ble bestemt at Norsk Bridgefestival skal arrangeres så jeg ikke så mye klaging fra norske spillere selv om noen få kanskje ikke var helt fornøyde med det reviderte programmet osv.

Selv fikk jeg nok av klagingen og sytingen her i New Zealand fra folk som normalt er veldig så høflige, og både jeg og andre sa fra. Det må da gå an av være lykkelige over at vi er så heldige både her til lands og i Norge at det i det hele tatt er muligheter for å spille bridge på en sånn måte som vi er vant til! De aller fleste steder i verden er det full stopp når det gjelder turneringsbridge (bortsett fra online). 

Så det er all grunn til å glede seg til festivalen(e). Jeg skulle gjerne vært tilstede på den norske, men det blir vanskelig... Vi får se neste år.

Som en første oppvarming før bridgefestivalen(e) tar vi med det siste spillet fra NM Monrdad Par (vunnet av Øyvind Saur og Geir Brekka) under Norsk Bridgefestival i fjor.

Du sitter altså øst og hører makker åpne med 1 spar, og nord passer. Hva blir din melding?

Mange klinker til med 4 spar svært ofte når de har femkorts tilpasning til en majoråpner, og ikke så sterke kort. Det kan imidlertid være fristende å ta det litt mer med ro med relativt jevne hender, for det er jo litt dumt å rett og slett gå en bet eller to i 4 spar hvis makker har en flat minimumshånd. I lagkamp liker jeg 4 spar, i par er det litt mer fristende å forsøke å stoppe lavere om åpneren har minimimum i et forsøk på å få pluss-score. Hånden er imidlertid såpass god at det er i nærheten av en invitthånd. Så noe avhenger også av system og avtaler her. Vel, til syvende og sist er det vel greit å si 4 spar og ferdig med det?

Det ender nok i 4 spar omtrent uansett hva øst gjør. Ved en del bord åpnet vest med 1NT, og da øst overførte til spar ble det til slutt 4 spar der også. Det var imidlertid en del par som spilte delkontrakt.

Hvis det går 1 spar - 4 spar har Ø/V en sjanse til et riktig gladspill. For er det ikke fristende for syd å stampe i 5 hjerter i gunstig sone?

Det skjedde, men kun ved ett bord ble kontakten 5 hjerter doblet av syd. Der er det minst seks tapere, og han ene som spilte den kontrakten gikk da også fire doblede, -800.

En stor del av Ø/V-parene spilte 4 spar. Står den?

Nei, siden det er en trumftaper kan 4 spar betes. Men det skal ikke mye feilskjær til før det blir ti stikk.

Ved mange bord kom hjerter knekt i utspill. Spillefører dekket med kongen og esset vant stikket. Nå ser det ikke helt unormalt ut å spille hjerter dame og nok en hjerter som nord kan stjele. Husk syd vet ikke at nord har sikkert trumfstikk uten stjeling. Det motspillet forærer spillefører ti stikk. I tredje hjererrunde kaster vest en ruter. Nord trumfer, men idet spillefører kommer inn kan han ta ut trumfen og kaste enda en ruter på den godspilte hjerter 10. 

Hvis ikke syd tar for hjerter dame blir det bet om han skifter til ruter. Da får forsvaret ett stikk i trumf og ett i ruter, og de får også etthvert ett hjerterstikk til i tillegg til det de fikk i første stikk. Hvis syd skifter til kløver kan spillefører legge liten og få tre kløverstikk, og i så fall blir han/hun kvitt en ruter hos øst.

Alt i alt et vanskelig spill, og ved fjorten bord ble resultatet +620. Ved ett bord ble det +790 i 4 spar doblet. Det resultatet ble kun slått av det Ø/V paret som fikk inn +800 mot 5 hjerter. I midten på listen var det noen delkontrakter, men det var også tretten Ø/V-par som gikk bet i 4 spar, og ett par fikk alenebunn som Ø/V da de gikk to bet i 5 spar. Det skjedde antagelig etter at de hadde hatt sjansen til å spille mot 5 hjerter doblet og notere delt kassespill - en topp-eller-bunn situasjon.  

Liker du å melde aggressivt?

I moderne bridge strekkes strikken langt for å melde og forstyrre. Det er vanskelig å spille mot folk som melder hele tiden. Å være veldig aktiv kan imidlertid være et tveegget sverd. Hvis styrkeintervallet for forskjellige sperremeldinger er veldig stort blir det også vanskelig for makkeren. Faktisk kan en for aggresiv stil, eller et for vidt intervall for forskjellige meldinger gjøre det temmelig håpløst for makkeren å vite hvor høyt han skal melde med gode kort, og om han skal stampe over motpartens utgang med middelmådige kort. Det blir litt gjettverk. Derfor er det et paradoks at noen som har en helt vill stil når det gjelder sperremeldinger faktisk ender opp med at makkerparet som sådan i noen spill kan bli passivt i stedet for det motsatte fordi makkeren ikke tør gjøre noe. En veldig aktiv stil skaper svingspill, men det blir gambling og svingspill begge veier av det.

Likevel, en aktiv stil er nok å foretrekke fremfor en passiv. Ingenting er lettere enn å spille mot makkerpar som bare sier pass hele tiden! Men det gjelder altså å finne balansen i "galskapen".

I lagturneringen OCBL III på BBO forleden kom Irland seg videre til sluttspillet, og de vant kvartfinalen før de røk ut i semien. Mot profflaget DONNER i kvart'en satt iren Mark Moran vest med dette i første hånd, gunstig sone:

De fleste ville vel passet uten særlig betenkning med denne nokså ubrukelige hånden. Hvis en spiller med såkalt "søpplemulti" går det kanskje an å vurdere 2 ruter, men bare de mest ivrige melderne vil komme på det. Det er dog mange som mener at 2 ruter (svak med en major, maks 7 poeng) oftere er femkorts enn sekskorts i gunstig sone. Det betyr at man nesten må melde 3 i majorfargen med veldig mange sekskortsfarger, hvis ikke vil makkeren ikke ha peiling på hva han skal gjøre over 2 ruter hvis han har ok kort, og/eller om han kan tåle å stampe.

Moran klinket til med åpningen 2 ruter. Nord passet, og øst hoppet til 3 hjerter. Det er pass/korriger, og betyr at svareren har tilpasning til begge majorfargene. Moran korrigerte til 3 spar, og den fikk han spille. Slik så hele spillet ut:

For en "uppercut", N/S var ikke med i meldingene i det hele tatt, og med den snille sitsen har de en nedlegg 3 grand i kortene.

N/S var Marion Michielsen og Per Ola Cullin, internasjonale spillere av ypperste merke. Hvem burde meldt? Nord har ikke helt nok til 3 ruter direkte. Dobler er antaglig ikke ruterfarge for dem, men en opplysende dobling. Over 3 hjerter følte nok syd seg litt robbet, men igjen vil dobler være opplysende vil jeg tro? Her er det flere avtalespørsmål som mange makkerpar ikke har besvart. Idet syd passet og vest korrigerte til 3 spar og det gikk pass-pass kunne kanskje syd doblet? Vel, det er lett å si det når en ser hva nord satt med.

Moran fikk altså spille 3 spar og motspillerne fikk tak i stikkene sine, fire bet. Pluss 200 var dog langt i fra nok siden N/S ved det andre bordet meldte i fred etter pass fra vest og 1 ruter fra nord. De endte i 3 grand som enkelt ble vunnet etter sparutspill. Det skal imidlertid ikke så mye til før 3 grand går bet hvis det sitter litt mer ugunstig. og da ville Moran sin aktive stil ført til et ganske stygt tapspill. 

Irland vant 9 IMP på spillet, og kampen ble vunnet med 7 IMP, "say no more"...

Den tredje OCBL turneringen for lag pågår denne uken på BBO. Der deltar 24 lag med spillere fra hele verden. Det er først grunnspill før det mot helgen blir kvartfinale, semifinale og avslutningsvis finale på lørdag. Denne gangen er det ikke mye norsk innslag i OCBL, men det deltar ett svensk og ett dansk lag. Erik Sælensminde spiller med Simon Gillis på hans lag sammen med to engelsmenn og de to svenske tvillingbrødrene Ola og Mikael Rimstedt.

I de to første kampene ble det jevne kamper for lag Gillis mot engelske og irske "kamerater".

Her er et spill fra runde 1 mot engelske lag Black.

Første spørsmål: hvilken kontrakt ville du helst spilt med disse Ø/V-kortene?

Det er en ok lilleslem i ruter, men nokså hardmeldt. Å stoppe i utgang er greit nok, men om de kommer inn i en sleminvitt-sekvens har begge spillerne fine verdier og det kan fort ende i slem. Merk at makkerparet mangler ingen Key-Cards, og bare trumfdamen mangler av de "viktige" nøkkelkortene.

David Gold ble spillefører i 6 ruter og fikk kløver 8 ut fra Gillis (nord). Andre spørsmål er: Hvordan spiller du 6 ruter?

Kontrakten kan lett vinnes slik det sitter. Dette er et sånt spill som når det vises på skjermen i ramakamp, eller en følger med på spillingen på BBO, så kan de som ser på innbille seg at denne kontrakte er nedlegg. For de ser jo at ruter dame sitter velplassert i saks, og fargen er behagelig fordelt 3-2. David Gold er en internasjonal toppspiller, men han gikk bet.

Det må antagelig sitte 3-2 i ruter for at slemmen skal kunne vinnes. En mulighet er selvsagt å spille ruter ess og ta ruterfinessen. I dette tilfellet blir det enkelt slem til notering, men spillefører vet ikke det. Hvis ruterfinessen går galt blir det automatisk bet siden kløver kom ut. Å spille ruteren fra topp gir gode muligheter og en ekstra sjanse om ikke det unngås trumftaper. For det første kan ruter dame falle dobbel. Det er imidlertid ikke best sjanse ruterfargen isolert sett som tiliser at å ta finesse gir bedre sjanse enn å toppe når man har åtte kort i fargen. At damen sitter dobbel mot damen tredje hos nord er tre mot to (60-40%) i favør av at damen sitter sammen med tre kort enn hos han med to kort. Likevel er å toppe en bra sjanse i dette spillet, og det er et godt alternativ fordi det ikke er over selv om trumfdamen ikke faller.

Gold spilte ruter ess fulgt av ruter til kongen. Så prøvde han neste sjanse, kjøre i gang med hjerterfargen. Det som behøves etter den starten er at den som har damen tredje i trumf har minst tre hjerter og må følge farge lenge nok. Har han minst tre hjerter rekker spillefører å spille også den fjerde hjerteren og bli kvitt to kløver fra øst. Da blir det kun en rutertaper i dette spillet, uansett hvor damen er plassert. Men slik det satt kunne Gillis trumfe seg inn med ruter dame i tredje hjerterrunde og ta ett stikk i kløver - en bet som ga 10 IMP inn da lagkameratene ved det andre bordet hadde stoppet i 5 ruter med tolv stikk.

Kampen endte 43-43.

I andre runde møtte Gillis Irland sitt lag. Da fikk system og meldemetoder avgjørende betydning for utfallet i dette spillet. 

        NORD

Noen åpner med 1 kløver med nords kort, andre med 1 ruter. Den irske nord åpnet med 1 ruter. Syd svarte 2 ruter, såkalt omvendt minorhøyning. Det viser minst firekorts ruterstøtte og gode kort (krav). Nå hadde nord en god systemavtale "i ermet", hopp til 3 hjerter som viser singelton. Det kan være en glimrende melding både for å finne fine slemmer, og for å unngå "dumme" 3 grand-kontrakter hvis makkeren ikke er så sterk i kortfargen. Syd sa imidlertid 3 grand da han hadde bra hjerter. Slik så hele spillet ut:

Ved det andre bordet meldte Gillis-Sælensminde annerledes siden førstnevnte åpnet med 1 kløver. En ikke uvanlig sekvens vil være at det starter med 1 kløver-1 ruter, 1 spar før syd sier 3 grand.

Da nord støttet til 2 ruter over svaret 1 ruter ble det annerledes. Syd viste hjerterverdier med 2 hjerter, og i neste runde sa han 3 spar for å spørre hvordan det sto til i den fargen - fjerde farge krav som brukes når man ikke er helt sikker på sluttkontrakten. Dermed ble det nord som ble spillefører i 3 grand, mens syd altså skulle spille samme kontrakt der irene satt N/S.

Forskjellen var at etter Gillis-Sælensminde sin meldesekvens var det ingen spesiell grunn for øst til å spille ut hjerter. Øst forsøkte spar knekt, men det var ingen trussel for spillefører. Han dekket med damen, vest la kongen og nord esset. Nå var det kun en større spar enn nords 9-8 hos motparten! Spillefører gikk over til syd i kløver og prøvde ruter til kongen og østs ess. Han fridde seg med kløver, og inne igjen spilte spillefører mer ruter som ble vunnet av vests knekt. Nå vil spillefører få ett ruterstikk etterhvert, og hans sparkombinasjon var trygg siden vest ikke hadde flere inntak. Vest spilte spar til nieren og østs tier før øst fortsatte med spar rett inn i nords saks 8-6! Det ble altså tre sparstikk på spillefører og 3+2+0+4= 9 stikk totalt. Hvis han får kun to sparstikk (øst spiller ikke spar tilbake til 8-6 saksen) har han tid til å godspille ett ekstra i ruter. Slik spillet utviklet seg måtte øst ha funnet hjerterskift da han var inne på ruter ess for å sette press på spillefører, men altså lag Gillis - 400 slik spillet gikk.

Der den irske syd skulle spille 3 grand hadde vest et helt normalt hjerterutspill. Da var spillefører sjanseløs og gikk en bet som medførte at det ble 10 IMP til lag Gillis som bidro til at kampen ble vunnet 22-21.

Det er en haug med forskjellige variasjoner når det gjelder trumfkontrakter og hvordan spille dem. I videoen som ble presentert forleden handlet det om planlegging, og om å tenke gjennom hva som kan eller vil skje alt etter hvordan spillet legges opp.

Vi starter med å se på hvor mange tapere det er på de to hendene mot hverandre, og må huske på at et visst antall tapere ikke gir noen garanti for et motsvarende antall stikk. For eksempel tre tapere betyr ikke at det er ti stikk rett ned! Det er ofte slik at det må gjøres noe med MULIGE tapere på den hånden vi forsøker å spille god. Derfor må vi spørre oss om motpartens trumf kan tas ut med det samme, eller om vi behøver trumf på den ene siden til noe spesielt, typisk trumfe mulige tapere.

La oss si du starter med å spille trumf og oppdager at en motspiller sitter igjen med den største trumfen. Et dilemma da kan og være om du skal gi dem trumfstikket deres med det samme, eller la dem sitte med "mastertrumfen" (den høyeste trumfen). Det er ofte slik at du ikke kaster bort en trumf for å gi dem det trumfstikket de uansett må få før eller siden, men heller presser med stikk i sidefargene. Men er det alltid slik?

Her er et spill fra en turnering nylig:

Eksempel 1

På spørsmålet om motpartens trumf bør tas ut med det samme, eller ikke, er det mange ting som tiliser at vi bør starte med trumfen i dette spillet. Hvis sparen sitter 3-2 er det kun en trumftaper.

Under andre omstendigheter kan det være riktig å gi dem det trumfstikket de må få med det samme (for eksempel med liten fra begge hender), som regel for å beholde kontrollen. Det er imidlertid helt feil spilt i dette tilfellet. Det kan godt koste stikk, for eksempel ved at øst vinner det trumfstikket (hvis du spiller liten fra begge hender) og gir makkeren en hjerter til stjeling! Å spille sånn er i dette spillet helt undøvndig, og det er ingen grunn til å tenke på en sånn trumfbehandling, for du har jo god kontroll etter å ha tatt A-K i trumf siden du fortsatt vil ha fire trumf på hånden.

Du vinner utspillet med håndens hjerter konge og legger ned A-K i spar, og begge motstanderne følger farge to ganger. Altså sitter en av dem igjen med "mastertrumfen" som vi i mange spille lar dem sitte med. Bør vi gjøre det her, dvs. stoppe trumfspillet nå?

Nei.

La oss si det sitter slik (eller lignende):

Hvis du etter A-K i trumf lar vest beholde "mastertrumfen" og spiller hjerter trumfer vest. Så kan førsvaret ta to kløverstikk og spille en tredje kløver som du må trumfe. Nord er helt uten inntak, og der borte ligger fire hjerterstikk og råtner! Da blir det (med denne sitsen) en spartaper, to kløvertapere og to rutertapere siden du blir nødt til å spille ruter fra hånden. To bet i kontrakten, oghelt unødvendig!

I dette tilfellet må vi få tatt vekk alle motspillernes trumf. så fort vi kan Vi spiller simpelthen A-K i spar og en spar til. Vest får for damen, og nå har vi full kontroll på det hele. De kan ta to kløverstikk, men det og det ene trumfstikket er alt de får. Du har overgang til hjerterstikkene og få enten ti stikk  (de tar kløverstikkene), eller elleve stikk  (hvis de ikke tar kløverstikkene).

Merk at selv om vest startet med to hjerter vil det bli feil å stoppe uttrumfingen etter A-K. Gjør du det vil vest følge farge i andre hjerterrunde (hvis han har to hjerter), men han trumfer i tredje hjerterrunde idet du blir kvitt en kløver. Så spiller de bare kløver og mer kløver, og du blir tvunget til å spille ruter fra hånden. Så selv om vest har to hjerter blir det bet i kontrakten om det spilles slik.

(Det er riktig som noen kansje har oppdaget at kontrakten går bet om det kommer to ganger kløver ut fulgt av ruterskift fra øst, fordi ruter konge sitter bak. Men det motspillet slipper man altså hvis vest ikke unaturlig spiller ut sin single hjerter. Og da er det veldig synd å gå bet fordi timingen blir feil, og det blir faktisk etter hjerter ut, to runder trumf og så i gang med hjerteren bet selv om ruter konge sitter i saksen!)

La oss gjøre en minimal endring i kortene:

Eksempel 2

Vi har altså flyttet ruter ess over til nord og ruter 6 til syd. Samme kontrakt, samme utspill.

Du vinner også her med hjerter konge og spiller A-K i trumf og registrerer at begge motspillerne følger farge to ganger. Spillet er ikke særlig forskjellig fra det forrige eksempelet, men bør du også her spille en tredje runde trumf for å gi dem det trumfstikket som de uansett må få for? Gjør du det har du jo (minst ti sikre stikk).

Nei, i dette tilfellet har du ingen grunn til å spille en tredje trumf, men kan gjøre det som er mest vanlig i slike situasjoner, la motstanderen med den største trumfen beholde den. For i dette tilfellet har du ruter ess som inntak til hjerterstikkene senere, ogm vest trumfer på et tidspunkt. Idet motstanderen som har den siste trumfen får trumfet i en hjerterrunde gjør det ingen ting, du har fortsatt inntak til stikkene der borte.

I dette spillet kan du etter A-K i spar gå i gang med hjerteren. Det er ingen farge. Hvis en av dem kan trumfe tidlig blir det ti stikk på samme måte som i eksempel 1) hvor du måtte spille en tredje trumfrunde, men her kan du jo være heldig å få flere stikk ved å kjøre i gang med hjerteren. Hvis han med tre trumf har mange hjerter kan du kanskje få kvittet deg med de to kløvertaperene og få flere stikk, og det koster ingen ting å prøve siden du jo har inntak til hjerterstikkene uansett.

Neida, det blir ikke noe politikk her i bloggen. Undertegnede er alt for livredd alle nett-trollene til å gjøre det. Her hander det om ikke om en Trump som vi det er så vanvittig mye om i media for tida, men trump i bridge, eller trumf som de fleste nordmenn vil uttale det. Altså spilling av trumfkontrakter.

Innholdet i videoen som varer i ca. 29 minutter er om å planlegge trumfkontrakter, og spesielt dilemmaet om motpartens trumf bør plukkes ut med det samme, eller ikke. Man lærer jo at å ta ut trumfen er noe som ofte bør gjøres tidlig, eller med det samme for å unngå at motspillerne skal få stjelestikk for småtrumf vi kunne plukket ut med det samme. Men ikke alltid! Alltid og aldri er ord som sjelden er riktig å bruke når det gjelder bridge...

Innholdet er mest for de ferske. Det er dog noen tips her som gjelder for alle slags trumfkontrakter, også mer kompliserte spill. Nybegynnere får noen tips om hvordan tenke FØR de setter i gang å spille en trumfkontrakt og hvordan få fatt i ekstra stikk. For litt mer erfarne spillere vil tipsene kanskje hjelpe så de ikke går i baret i spill de har lært nok til å unngå å gjøre feil i. 

Dagens spill er fra 2nd OCLB Cup (Online Contract Bridge League) som spilles 6.7. til 11.7. med 26 lag på startstreken.

Å ha mange trumf til sammen er alltid en fordel, hvis ikke blir det ofte grandkontrakt. Men generelt er det riktig å spille trumfkontrakt heller enn grand hvis man har minst åtte kort til sammen i en majorfarge. Av og til er det bra å spille med kun 4-3 eller 5-2 tilpasning, altså kun syv trumf til sammen, og det kan for eksempel være hvis man er uten stopper i en farge slik at grand blir galt uansett.

Hoftaniska-Charlsen (lag De Botton) satt N/S og fant i dette spillet en helt spesiell utgangskontrakt med kun seks trumf til sammen!

Å finne den ekstremt stilige kontrakten 4 spar med dette er uvanlig, men det var egentlig ganske logisk slik meldingene gikk.

Over Hoftaniskas åpning 1 kløver (2+ kløver) og 1 ruter innmelding fra vest viste nords dobling minst fire hjerter. Syd sa 1 spar som var naturlig og benektet trekorts hjerter. Da meldte nord 2 ruter, motpartens farge, og det er kunstig kravmelding. Hoftaniska (syd) måtte finne en melding og kunne ikke melde grand uten ruterstopper, men nå kunne han vise sekundær hjerterstøtte, typisk honnør dobbelton siden han jo hadde benektet trekorts hjerter allerede. Nord viste kløverfargen, og nå kom en intelligent melding fra syd, 3 spar. Det måtte vise god firekorts spar og at han ikke visste hvilken kontrakt de skulle spille. Å si 3 ruter ville antagelig viste det samme, usikkerhet om sluttkontrakten, men fordelen med 3 spar var det det måtte være meldt med en god sparfarge nå. Charlsen (nord) kunne omtrent se for seg syd sin hånd, og det tok veldig kort tid før han løftet til 4 spar med damen dobbel!

Sluttkontrakten meldt vel vitende om at det var på 4-2 tilpasning var perfekt! Vest tok for to store ruter, og da østs signal viste at han ikke hadde dobbelton ruter skiftet vest til hjerter i tredje stikk. Spillefører tok enkelt fire sparstikk, fem kløverstikk og ett i hjerter, totalt ti stikk, +620.  

Med to ganske balanserte hender mot hverandre og 28HP til sammen er det normalt ganske naturlig å havne i 3 grand. Den utgangen er håpløs, forsvaret tar fem ruterstikk med det samme. Uten ruterstopper blir som regel alternativet til 3 grand å forsøke 5 i minorfarge hvis det er tilpasning der og ikke god nok tilpasning i en majorfarge. I 5 kløver er det også håpløst, spillefører må tape to ruterstikk og ett stikk i hjerter.

Ved det andre bordet stoppet N/S i 3 kløver. Det ser litt ut som en misforståelse (også der krevde nord med motpartens farge, ruter) om de var i en situasjon som var utgangskrav, eller ikke, for de har tross alt 28 hp til sammen. Og da er det svært uvanlig å ikke melde utgang. Men N/S ved det bordet unngikk i alle fall de to mest næreliggende utgangene, 3 grand og 5 kløver som begge må gå bet, og de noterte +130 for 3 kløver med ett overstikk. De Botton vant 10 IMP på spillet takket være Hoftaniska-Charlsens spektakulære utgang på 4-2 tilpassen!  

Sakset fra Facebook, her er de norske spillerne (og NPC/Coach) som vant online-VM i U-16 klassen (World Bridge Federation Youth Online Teams League):

Norge vant online VM for juniorer, i U-16 klassen. I finalen ble Polen feid av banen med sifrene 101-46. Våre nye verdensmestrene heter Anders Brogeland, Nicolai Heiberg-Evenstad, Sigrunn Faag, Maren Idland Sægrov, Jørgen Lindaas Nordby og Elias Veines-Jensen.

Finalekampen var stort sett enveiskjøring. Her er et spill hvor begge de norske parene vurderte godt:

Først utspillsprøven Nicolai Heiberg Evenstad fikk som nord mot vest sin 3 grand.

Meldingene var etter polsk kløver hvor 1 kløver kan være flere ting, 2 ruter var naturlig og positivt svar, og 2NT viste en 12-14 NT. Kløveråpneren behøver ikke ha kløverfarge, men det står vel likevel mellom majorfargene når utspill skal velges her. Nords eneste farge er ruter, men det kommer jo minst fem ruter opp i bordet. I valget mellom spar og hjerter valgte Nicolai den litt sterkere sparfargen, og da traff han Anders Brogeland hjemme!

Anders (syd) hadde nesten til innmelding, men det var på to-trinnet, og at han ikke meldte var helt greit spesielt siden makkeren var der for han og spilte ut spar! Hvis N/S melder kan det jo hende Ø/V ikke kommer i 3 grand også. Sparutspillet gikk til liten fra øst og damen, og liten spar tilbake godspilte tre stikk til i spar for syd. Spillefører hadde kun en reell sjanse, ruter konge dobbel i saks. Han tok ruterfinessen, men nord vant med kongen og spilte sin siste spar. Anders tok sparstikkene, og nord var raskt frempå med svakhetskast i hjerter. Derfor ble det enkelt for syd å spille kløver etter sparstikkene, og dermed fikk N/S tak i hele syv motspillstikk, +300.

Ved det andre bordet med Norge Ø/V gikk meldingene slik:

Siden øst svarte 1 ruter var innmelding i spar mer opplagt på ett-trinnet, og N/S var altså med helt til 3 spar. Merk at 3 grand faktisk vinnes om den spilles av øst, men bare fordi syd har begge sparhonnørene slik at vests knekt blir en stopper. Elias Veines-Jensen (vest) og Jørgen Lindaas-Nordby vurderte imidlertid godt da de ikke trodde på 3 grand lenger, og normalt er det en dårlig kontrakt om sparkombinasjonen deres er kun en stopper. De havnet i 4 hjerter på 4-3 tilpasningen, og der tapte spillefører kun tre stikk. Med en fet +620 på blokka sammen med +300 fra det andre bordet ga spillet hele 14 IMP til Norge.

Det var ikke så mange sånne riktig store svingspill i finalekampen, men Norge vant en haug med spill rett og slett fordi de spilte bedre bridge.

GRATULERER!

Kurt-Ove Thomassen informerer om den pågående "HELE NORGE SOMMERBRIDGE". Thomassen er frontfigur i det flotte rekrutteringsarbeidet på Helgeland. Den nevnte sommerbridgen som spilles på BBO er for alle, gammel og ung. Men prosjektet er lagt opp for å bidra til arbeid med juniorspillere, så her er det gode argumenter for å delta!

Her er litt av informasjonen jeg har fått om denne sommerbridgen hvor det er en deltakeravgift, men også premier.

//

Helgeland Juniorbridgeklubb (HJBK) arrangerer sommerbridge for alle på BBO, hver onsdag klokken 18.00. Turneringene heter «Hele Norges Sommerbridge». Ved å være med støtter du det viktige rekrutteringsarbeidet som HJBK driver. Deltakeravgiften er kr 50,- pr spillekveld. I tillegg betales 1 dollar til BBO ved påmeldingen. Av BBO-dollaren går halvparten til juniorfondet, så også dette støtter juniorene våre. Det deles ut både kveldspremier og flotte sammenlagtpremier i flere klasser samt klubb- og kretspoeng. Om du mangler makker er det gode muligheter å finne en på turneringens makkertorg.

Inntektene fra sommerbridgen går til å arrangere en vintercamp på Lovund 19-21.mars 2021. Her vil ungdom med interesse for bridge møtes til spilling, kurs og sosial omgang. Dit forventer vi nærmere 150 ungdommer fra helt nybegynner til landslagsspillere.

Det samarbeides med den populære BBO-turneringen «Norsk på Norsk» slik at du rekker å spille sommerbridgen før deres kveldsturnering starter. Resultater og mer informasjon om «Hele Norges Sommerbridge» finner du her.

//

I forrige uke handlet det i noen innlegg (bl.a. en video) om å få mest mulig ut av sine honnører. Å få motstanderens honnør til å "go on air" er ofte gunstig, dvs. de må bruke for eksempel et ess samtidig som du ikke bruker annet enn småkort er av og tilveldig gunstig. Da beholdes egne honnører som gjør det lettere å få stikk i fargen senere i spillet. Dette oppstår i forskjellige forkledninger, noen helt enkle, andre litt mer avanserte. I dag skal vi se på en avansert variant av dette, og det dreier seg om en teknikk som i bridgeterminologien kalles "Morton's Fork" (Morton's Fork er jo engelsk og betyr direkte oversatt Morton sin gaffel, men det blir forklart slik i English dictionary: "a dilemma, especially one in which both choices are equally undesirable"). Det er situasjoner hvor motspilleren kan ta et stikk, eller ikke ta det, men spillet er slik at det er et valg som er av typen "pest eller kolera". Samme hva han gjør kan spillefører utnytte det.

Jeg har hentet frem at gammelt klassisk Morton's Fork-spill som visstnok Charles Goren og Omar Sharif har æren for.

Det ser ut til å være en slem som er avhengig av ruter konge i saksen. Spillefører vet jo ikke hvordan det sitter, men den dårlige nyheten idet blindemann kommer opp er at vest er favoritt til å ha det kortet. Vest har trolig alt av uteværende honnører slik som meldingen har gått her.

Hjerter ess gir ett avkast. To kløverstikk kan enkelt godspilles og gir ett avkast til, men fortsatt har syd A-Q i ruter. Det kan se ut som om det blir en taper i hver minorfarge - en bet?

Ikke hvis du kjenner til Mortons Fork!

De som ikke gjør det vil kanskje vinne med hjerter ess med det samme og kaste en ruter. Første tips er at det hjerteresset haster det ikke med, noe du får se ganske snart. Derfor legges liten hjerter fra nord, og syd trumfer.

Mange vil så ta ut trumfen fulgt av kløver knekt eller kløver til knekten. Vest stikker med esset, han bær jo være "happy" over at han kan bruke sitt ess på noe annet enn "luft". Da ser det slik ut:

Det blir bare de nevnte to avkastene på nords vinnere i hjerter og kløver, for øst holder kløveren. En rutertaper til slutt gir en bet.

Det er kløverspillet som er nøkkelen her. Du vet vest har kløver ess, og her er det om å gjøre å få han til å ta det uten at du må skusle bort en stor kløver.

Hjerterutspillet trumfes altså, og hjerter ess ligger der borte og skaper den "gaffelen" vi ønsker å ha. Trumfen tas ut i to runder, så spilles kløver 2 fra syd, ikke knekten. Vest får da det valget - stikke opp eller ikke - hvor ingen av hans to muligheter går bra for han. Hvis han ikke tar for esset stikker nord med kløver dame, og i neste stikk spilles hjerter ess med avkast av kløver knekt. Det eneste forsvaret får for er i så fall ruter konge.

Hva skjer om vest stikker kløver 2 med esset? Da får han det esset "på luft" fordi du følger med liten kløver fra nord, og det ser slik ut:

Vest tok altså for kløver ess idet du spilte toeren fra syd, og hadde han ikke gjort det ville han som allerede nevnt ikke fått for det. Det var derfor det var gunstig å la hjerter ess ligge i starten, for det vet ikke hva du ønsker å kaste på det.

Forskjellen fra om kløver knekt blir spilt er at nå har spillefører fått godspilt tre kløverstikk (to kløveravkast). I dagramsituasjonen kastes en ruter på hjerter ess, og etter å ha tatt stikk for kløver knekt gir nords K-Q i kløver to ruteravkast til. Spillefører har igjen kun ruter ess singel - tolv stikk uten at vest kunne gjøre noe som helst med det!

I helgens ARENDALSTURNERING deltok 55 par. Nils Kåre Kvangraven-Terje Lie tok en nokså klar seier. De fem beste ble:

Hele resulatlisten, spilldiagram osv. finner du her.

Klar seier til Nils Kåre og Terje!

Her er et spill fra turneringen hvor det kanskje ikke var så lett å melde til riktig trinn?

Øst og vest har begge 15 HP, og 30 HP til sammen er normalt for lite for slem når det er balanserte hender. Vest har imidlertid en god femkortsfarge, og det gjør at det er ett ekstra stikk rett og slett. Derfor er dette en bra lilleslem i grand. Den bør spilles av øst siden det beskytter mot hjerterutspill gjennom A-Q.

La oss si kløver knekt kommer ut fra syd. Opptellingen viser 3+1+4+3= 11 sikre stikk. Det tolvte kan komme ved at sparfargen sitter 3-3, eller at hjerterfinessen går bra. Samlet er det en god nok sjanse til at slem er bra, spesielt hvis du får testet begge sjansene. Det får du om syd har ruter ess. Etter å ha presset ut ruter ess tas sparhonnørene, og om ikke den fargen sitter 3-3 må hjerterfinessen forsøkes som siste sjanse. I dette tilfellet er det imidlertid nord som kommer inn på ruter ess. Og han spiller (selvsagt?) hjerter. Da må det gjettes. Skal du ta finessen, eller fyke opp med hjerter ess og forsøke sparen for kontraktstikket? En finesse gir 50% sjanse mens det sitter 3-3 i en farge i 36% av tilfellene. Altså bør nok finessen tas.

Kan du teste sparen før du slipper inn nord på ruter ess? Nei, om du tar tre runder før det spilles ruter risikerer du at om sparen sitter 4-2 så godspiller du kanskje et sparstikk til han som kommer inn på ruter ess. Da tar han i så fall beten, så viser det seg etterpå at kanskje hjerterfinessen ville lyktes. Riktig ille blir det å spille sånn om syd har ruter ess, for da ville du jo i ro og mak fått forsøkt sparen og derfor begge sjansene etter å ha presset ut ruter ess. 

I Arendal var det imidlertid ingen problemer for de fem parene som spilte 6NT selv om nord hadde ruteress og spillefører fikk den litt ekle prøven med hjerterskift. Samme hva han da valgte gikk det bra siden sparen satt 3-3, og hjerter konge i saks.

New Zealand hvor jeg bor har gjort det bra i kampen mot covid-19 og er vel som Norge et av landene som har kommet best gjennom pandemien så langt. Her kaller de det post-covid nå, og myndigheten er stolte over at landet har kvittet seg med coronaviruset. Det er imidlertid ikke helt sant, for etter mer enn 20 dager med ingen nye smittetilfeller har det begynte å dukke opp noen smittede. Det er riktignok på grensen/flyplassen, folk som kommer til landet, og de må rett i karantene. Forhåpentligvis vil det ikke  føre til smitte blant folk flest, og landet er nå helt åpent, det meste er normalt bortsett fra den superstrenge grensekontrollen. Bridgeklubbene er i gang som vanlig, og i helgen ble den første store helgeturneringen post-covid avviklet.

I lagturneringen i Wellington deltok 20 lag som er rundt 60-70% av normalt oppmøte, så endel folk er fortsatt forsiktige.

Mot slutten av turneringen kom det noen spill hvor det handlet om å være aggressiv eller ikke. Å være veldig aktiv er jo et tveegget sverd. Av og til presser man motparten ut i kontrakter som står, og med verdier hvor de kanskje ikke ville meldt så høyt om vi hadde tidd stille. Men generelt er det vel riktig å si at å sette press på motparten er bra, da må de gjette.

Soneforholdene var i favør aktive meldinger for N/S, og her er hva øst hadde som fjerdemann til å melde:

Meldingene startet slik:

Hva ville du meldt nå?

Det er kun et valg mellom to meldinger slik jeg ser det, 5 spar eller 6 spar. Det er antagelig for forsiktig å si bare 5 spar, og det blir feil å snakke om "bare 8 honnørpoeng" i slike tilfeller. Sjansen for at det er glimrende tilpasning er stor. Det er klart at hjerteren er en bekymring, men makkeren har doblet på tre-trinnet i faresonen, og sannsynligheten for at han har god dekning for østs tapere er stor, spesielt om han har ingenting i ruter som absolutt er en mulighet. Ved det ene bordet i vår kamp sa øst i denne meldesituasjonen 5 spar som han fikk spille. Det ble for lavt:

Mange ville vel meldt inn 3 grand i stedet for dobler, og da er det kanskje lettere å finne slem. Har du og din faste makker avtalt system etter innmeldingen 3 grand mot en sperreåpning på tre-trinnet?

Jeg tror ikke vest kan kritiseres for at de ikke fant lilleslem her, å legge på til slem vil ofte bli feil selv om vest har litt ekstra. Han må beskytte øst litt, for øst må av og til i slike situasjoner strekke seg litt for å melde.

Lilleslem i spar er glimrende. Slik det satt var det tretten stikk. Trumfen satt 2-1, og etter to runder trumf kunne en hjerter kastes på ruter ess, så A-K i hjerter og hjerter til stjeling. Da er det to sjanser for det trettende, enten 3-3 i hjerter så den fjerde hjerteren blir godspilt og gir kløveravkast, eller at den med fire hjerter og fem kløver (det må være nord) eller QJ10 i kløver (så han er alene om holdet i den fargen) blir skviset idet spillefører etter den nevnte innledningen spiller resten av trumfene. Skvisen kommer i så fall automatisk med to kløver og en hjerter hos vest og tre kløver hos øst til slutt. Om nord hadde fem kløver fra start (alene om den) og fire hjerter fra start vil han ikke kunne klare å holde både tre kløver og en hjerter i trekortsposisjonen. I Wellington satt imidlertid hjerteren 3-3 så det var tretten enkle stikk ved å godspille vests fjerde hjerter.

Selv om trumfen sitter 3-0 er det samme sjanse for tolv stikk som for overstikket når trumfen altså satt 2-1.

Syd hadde åpnet med 3 ruter med disse kortene:

Ganske aggressivt, men absolutt ern grei sperrehånd i gunstig sone.

Ved det andre bordet var syd passiv. Etter pass fra han og 1 sterk kløver fra vest fikk Ø/V melde i fred. Den eneste lyden fra N/S var at syd doblet en rutermelding underveis. Ø/V fant ut omtrent alt om kortene og meldte korrekt 6 spar, +1430, og de vant 13 IMP for det.

Ett par var i storeslem, fire par spilte 6 spar, og resten (halvparten av Ø/V-parene) var kun i utgang. 
 

I MAJ ALT INVITATIONAL på BBO fikk lag DE BOTTON storseieren de måtte ha til slutt i grunnspillet for å ha en sjanse til å gå til kvartfinalen. Det ble likevel litt for langt opp, og de endte som nr. 10. På plassen bak finner vi superlaget SWISS TEAM. Det er Pierre Zimmermanns proffer, to nederlendere, to polakker samt Zimmermann og hans franske makker som skal representere Sveits fra nå av. Det var mange andre kjente toppspillere på plassene nedover på listen.

NORWAY LADIES avsluttet med en knallsterk seier og vant fire av sine ti kamper, en de spilte en uavgjortkamp. Vårt damelandslag greier seg bra i så sterke felt, men det som mangler er kanskje stabilitet. De har nivået inne, men det blir forelping litt for mange store tap når motstanden er så knallsterk. Det ser imidlertid veldig lovende ut for kommende mesterskap i dameklassen.

Alle resultatene fra denne turneringen finner du her.

I kvartfinalen mellom vinnerlaget i kvaliken, lag GOLDBERG mot ZEILIGMAN ble det masse sving. Fire finske spillere spilte på lag Goldberg.

I løpet av et par-tre spill midtveis fløy en haug med IMP i begge retninger. Idet GOLDBERG ledet nokså komfortabelt fikk ZELIGMAN inn en etterlentet storsving som ga dem håp for en stakket stund.

Prøv deg selv som utspiller (øst) mot nords 6 spar.

Meldingene gikk slik:

Syds 3 kløver viste 4+ sparstøtte og invitt til utgang.

Ikke mye informasjon her, og jeg har i alle fall sympati for øst som spilte ut ruter ess. Slik så hele spillet ut:

Utspillet ble stjålet og ga spillefører to stikk for ruter K-Q slik at to kløver kunne kastes fra nord. Siden hjerterfinessen gikk ble det tolv stikk, ZELIGMAN +1430.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik:

Nå var ruter ess i utspill ikke så attraktivt lenger. Øst valgte liten kløver fra knekten tredje, en farge som sjelden er særlig fristende å spille ut fra. Men etter et slikt meldingsforløp kan det godt være bra.

Og det var det! 

Utspillet gikk til liten, tieren og esset. Hjerterfinessen måtte gå, men vest dekker selvsagt hjerter knekt og det blir ikke noe avkast fra den fargen. Dermed må kløver konge sitte hos øst (eller det kan spilles på kongen dobbel hos vest). Det ble en bet med to kløvertapere, 17 IMP til ZELIGMAN.

Så var det vår «gamle» venn Kauko Koistinen (syd) som skulle spille slem. Kauko har vært med internasjonalt i rundt 40 år. Selv ble jeg kjent med han i juniormesterskapene vi spilte på slutten av 70-tallet, og vi har vært gode venner i alle årene etter det. For et par år siden kom han og besøkte oss her i New Zealand og fortalte da at det ble satset mer blant finske toppspillere nå enn tidligere. Han og hans finske lagkamerater har kommet sterkere og sterkere internasjonalt de siste årene med blant annet gode prestasjoner i amerikanske mesterskap.

Finsk veteran: Kauko Koistinen

I dette spillet handlet det kun om å finne riktig slem.

Etter 1 hjerter fra nord meldte Kauko 1 spar før Ø/V kom med i meldingene og det ble full gass. Over 5 kløver foreslo syd 6 ruter, en praktisk melding selv om han nok måtte ha vært litt bekymret for at det kan være en nedlegg storeslem. Åpneren kan jo godt ha spar ess, hjerter konge og ruter konge som gir tretten enkle stikk, og de honnørene er kun 10HP. Men når motparten sperrer så kraftig som her er det kanskje lurt å sikre seg lilleslem i hvert fall, for å finne ut med sikkerhet at det er en god storeslem i sånne meldingsforløp er ikke enkelt. Nord prefererte til 6 spar med pass rundt.

Om en ser kun på N/S sine kort er storeslem bra, den avhenger kun av 3-2 i hjerter. I så fall er det tolv majorstikk og ruter ess å hente. Siden hjerteren satt 4-1 var det ikke mer enn en lilleslem, men der var det ingen problemer. En ruter ble kastet på den tredje hjerterhonnøren, og forsvaret kunne ikke få mer enn for ruter konge.

Ved det andre bordet startet det likt, men der valgte syd å si 6 kløver over motpartens 5 kløver. Idet nord sa 6 hjerter passet syd, men det ble feil.

Det kom ruter ut fra øst og finessen ble tatt. Da han forsøkte å ta ut trumfen falt taket i hodet på han siden vest hadde fire trumf. Etter tre runder trumf ble nok en ruterfinesse tatt, men vest stjal og forsvaret tok tre kløverstikk. Dermed ble det hele tre bet, +300 til Ø/V og 17 IMP til lag GOLDBERG!

Lag GOLDBERG vant til slutt kvartfinalen med 64 IMP og møter LAVAZZA (med bl.a. danske Dennis Bilde) i semifinalen.

Det gjenstår kun en kamp i kvalifiseringen før MAJ ALT INVITATIONAL skal avgjøres via kvartfinale, semifinale og finale. Før den siste kampen ser det mørkt ut for lagene med norske spillere. DE BOTTON har vel kanskje en teoretisk sjanse til å bli på topp-8, men i praksis vil nok sluttspillet gå uten norske spillere.

Det norske damelandslaget har fått kjørt seg i det sterke feltet, men de har fått til flere gode kamper. I runde 9 mot engelske BLACK ble de fullstendig feid av banen. De norske damene ble dog litt urettferdig behandlet i den kampen da to slemmer som var avhengige av at ruter konge satt i saksen ble meldt av BLACK. Finessene gikk bra, og om begge finessene hadde røket ville det gitt over 40 IMP motsatt vei! NORWAY LADIES kom imidlertid sterkt tilbake mot MELTZER i neste kamp. Det så lenge ut til å kunne bli norsk storseier, men dessverre ble det en svak avslutning. Til tross for 0-25 på de tre siste spillene ble det seier med 10 IMP. Vi tar med et spill fra gladperioden i den kampen, men først litt om en fargekombinasjon fra et spill som ble fortalt i et innlegg i går.

For en tid siden ble en fargekombinasjoner omtrent som denne diskutert her i bloggen:

Den fargen vi gjennomgikk da var enda tettere, absolutt "alt" utenom kongen og knekten. Det ble reflektert rundt hva som er beste måte å spille fargen på for fire stikk, forutsatt at det er overganger osv., teoretisk sett. I praksis er det imidlertid flere hensyn å ta enn matematikken!

Med den kombinasjonen som oppstod i onsdagens kamp mangler åtteren og syveren for å gjøre fargen helt tett. Om fargen er helt potte tett (unntatt de to honnørene) vil for eksempel single honnører ikke være et poeng. I spillet som ble presentert i går hvor det tidlig så ut som om hjerteren helst burde løses for fire stikk var det naturlig å starte med hjerter ess og mer hjerter. Begge følger med småkort i første runde, og idet det spilles mot Q-10 fjerde gjenværende følger nord med nok en liten hjerter. Damen eller tieren? 

Hvis hjerteren sitter 3-3 og de har hver sin honnør er det 50-50 hvis du ikke har noen informasjon. Det kan like godt være riktig å spille på kongen hos nord (forlange damen fra øst) som knekten (ta finessen). Så la oss se bort fra 3-3 sitsene hvor det er hipp som happ. Hva om det sitter 4-2?

La oss si du etter esset og liten mot øst legger tieren og nord har fire hjerter. Hvis tieren da drar kongen så det slik ut fra start:

Finessen lyktes, men det hjelper ikke for å få fire stikk i fargen. Du får nok en hjertertaper uansett til nords gjenværende knekt dobbel. Hva om vi bytter plass for knekten og kongen? Da ser det altså slik ut fra start:

Dette er sitsen som gjør at det er bedre sjanse å forlange damen i fargens andre runde, akkurat hva Sælensminde gjorde i den 3NT-kontrakten som ble fortalt hvor han vant ni stikk mens Brogeland-Sælensminde betet 3NT på spektakulært vis.

I runde 9 måtte ved noen få bord denne kløverfargen spilles for kun en taper:

Forskjellen er selvsagt at nieren mangler. Men idet esset spilles kommer nieren på fra syd. Da er det liksom blitt samme fargekombinasjon som den hjerteren vi nettopp gikk gjennom. Det er klart at syd godt kan ha lagt nieren fra for eksempel K-9-x, men at han har J-9 eller K-9 dobbel er ganske sannsynlig. Da blir det to tapere selv om du legger tieren og finessen for såvidt går bra om syd har K-9 dobbel, for nord får en stopper til med knekten fjerde fra start. Men om syd har J-9 dobbel blir det full uttelling ved å forlange damen i fargens andre runde. Så det blir nok den beste måten å spille fargen på om det ikke finnes annen informasjon.

Slik så hele spillet ut:

Spillet var ganske dramatisk i De BOTTON sin kamp mot ZELIGMAN. For lag De Botton havnet Malinowski (vest) i en nokså skummel 6 hjerterkontrakt! Det kom trumf ut. Malinowski behøvde ikke kløveren, men hjerteren måtte sitte 3-3 siden det jo var trumffargen. Han vant trumfutspillet og spilte ruter til esset, spar til kongen, liten ruter til stjeling (han visste ikke at ruteren gikk av seg selv) og så to ganger trumf til. Fru Fortuna var på han og Janet De Botton sin side, hjerteren satt 3-3 og det ble +1430 til bokføring!

Ved det andre bordet havnet Ø/V i 6 kløver. Der var det ingen tapere utenom trumffargen, men den var jo nokså usikker. Spillefører tok for kløver ess og noterte at nieren falt fra syd. Så liten kløver mot øst og...damen! Idet knekten falt var det bare å presse ut kløver konge, +1370 og 2 IMP til De BOTTON.

Bodil Øigarden-Liv Marit Grude kom i den mye bedre kontrakten 6NT hvor det var tolv tolv toppstikk slik det satt, +1440. Ved det andre bordet stoppet MELTZER sitt Ø/V par i 4NT, 13 IMP til Norge.  

I skrivende stund (onsdag kveld) pågår runde 9 (av 10) i kvalifiseringen i MAJ ALT INVITATIONAL på BBO. Vi kommer tilbake til det, men tar med et spill fra runde 6 hvor lag GILLIS fikk til en fin opphenting mot slutten av kampen mot Nederland.

Hvordan vil du og din favorittmakker meldt disse kortene med øst som giver og ingen i sonen (motparten passer hele tiden)?

Er det en god, eller veldig god storeslem? 

Hvis kløveren gir seks stikk (4-3 sits) er det tolv toppstikk i grand, og tretten om også ruteren sitter 3-2. Det er bedre i ruterkontrakt. Der kan kløveren godspilles ved å trumfe kløver hvis fargen sitter 5-2. Faremomentet i 7 ruter er at ruteren kan sitte 4-1, men det sitter jo 3-2 i 68% av tilfellene. Derfor er 7 ruter en bra storeslem, og ved bordet vet jo ikke spillerne om makkeren kanskje har enda litt bedre ruter. Om en av dem har ruter knekt er det nesten bankers i 7 ruter, og om en av dem har i alle fall ruter 10 er det også en kanonbra sjanse. Dette er nok en storeslem du ønsker å være i da den må være bra, og kan være enda bedre.  

Sælensminde-Erichsen hadde tilsynelatende ikke store problemer her. Det startet med 1 hjerter-2kløver og 2 ruter fra åpneren. Vest høynet til 3 ruter som krav. Deretter fant vest ut at det måtte være en bra sjanse i 7 ruter siden øst underveis fikk vist hjerter ess og ruter konge (to Keycards). Slik så hele spillet ut:

Det var ingen problemer med å vinne tretten stikk, kløveren kan godspilles med en stjeling, og vests lille spar kastes på den andre hjerterhonnøren. Sælensminde tok faktisk to kløverstjelinger hos øst etter trumf ut til kongen og en trumfrunde til med esset. En stjeling er nok siden fargen deretter går. Han lot motparten beholde en trumf og stjal en kløver. Så spar til esset og nok en kløverstjeling. Da måtte han komme seg over til vest for å ta ut den siste trumfen. Først ble A-K i hjerter innkasssert med sparavkast. Så trumfet han en spar, tok for trumf dame og hadde igjen de fire største kløverne. Å stjele to kløver garderer kun mot 6-1 i kløver, og i så fall må den med seks kløver ha den tredje trumfen. Han spilleplan kan kanskje i teorien gå galt om den andre hjerterhonnøren blir stjålet, eller det blir overstjeling idet han trumfer seg over til vest i sluttposisjonen. Slike helt megaskjeve sitser er dog nesten umulig i praksis i dette spillet hvor motparten altså ikke var med i meldingene utenfor sonen. Som sagt, uansett plan blir det enkelt tretten stikk slik det satt, men siden kløveren satt 5-2 er det ikke nok stikk i 7 grand.

Nivået er som sagt bra i MAJ ALT. I dette spillet som er en tøff, men fin storeslem var hele 18 Ø/V-par 7 ruter og noterte +1440. Ingen hadde rotet seg bort og stoppet i utgang, men noen få par var i 7 grand og gikk bet pga. kløversitsen.

Lagturneringen the MAJ ALT INVITATIONAL på BBO fortsetter med kvalfiseringskamper. Det deltar 36 lag, og tirsdag kveld var seks kamper av 10 spilt. Etter det blir det sluttspill for de åtte beste.

Ingen av lagene med norsk innslag er helt med der oppe etter seks kamper, men etter fem var De BOTTON (Hoftaniska-Charlsen) helt oppe på 3.plass. Så kom imidlertid et stort tap mot GOLDBERG (med flere finske landslagsspillere) som med storseier tok ledelsen i turneringen. De BOTTON falt kraftig på listen, men de er fortsatt på skuddhold i forhold til en topp-8 plassering.

Lag VINITA er et profflag som har med Helness-Helgemo. De ligger rundt middels og har også en sjanse hvis de får til en sterk avslutning.

NORWAY WOMEN (Fuglestad, Harding, Vist, Heskje, Grude og Øigarden) får brynt seg kraftig i denne kvalitetsturneringen, og de har greid seg ganske bra med to seiere og en uavgjort så langt. Å spille mange kamper hvor det stort sett er bare internasjonale toppspillere er kanonbra for vårt damelandslags videre utvikling. 

Lag GILLIS har med fire norske spillere (Brogeland, Erichsen, Sælensminde og Lindqvist). De ligger litt under middels, men har kanskje fortsatt en sjanse til å spille seg opp på topp-8. Den sjansen så imidlertid ut til å glippe fullstendig i runde 6 hvor GILLIS lå ganske solid under mot NEDERLAND. En opphenting helt mot slutten gjorde at de nesten greide uavgjort.

Vi tar med de to gladspillene fra GILLIS sin avslutning mot Nederland, ett i dette innlegget og det andre kommer litt senere. Det første var det en litt kronglete 3 grand ved begge bord:

Der Nederland satt Ø/V gikk meldingene slik:

Østs 3 hjerter viste 5-5.

Mot vest sin 3 grand hadde Lindqvist et vanskelig utspill. Han kunne velge mellom å spille ut i enten spilleførers femkorts ruterfarge, eller hans kløverfarge. Atlernativ kunne forsøke utspill i østs femkorts hjerterfarge! Å spille ut singel spar er for ufyselig. Singeltonutspill i grand blir som regel bare dumt selv om det er i bordets først meldte farge, og denne gangen ville det ikke vært så ueffent.

Han valgte liten hjerter.

Spillefører la nieren fra bordet (øst), syd knekten og vest esset. Det fulgte nok en hjerter. Nord la lavt slik at østs tier vant stikket. Nå hadde nord K-8 i hjerter og to stoppere med Q-x-x hos øst. Spillefører gikk på kløveren med liten til kongen og Brogeland (syd) stakk i neste stikk kløver dame med esset før han skiftet til spar. Det ser ut som det er opp i østs saks, men det er jo ingen inntak til øst om han legger liten spar og vinner for tieren siden vests i så fall single dame vil blokkere. Spillefører stakk derfor med spar dame. Han visste ikke at kløver 10 ville falle under knekten, og det vel kanskje ordnet seg ganske greit om han hadde tatt den tredje kløverhonnøren og så fått stikk for nieren, men det gjorde han ikke. I stedet spilte han ruter mot damen. Nord la liten og damen vant stikket. Spillefører tok for A-K i spar og fikk den dårlige nyheten med hensyn til den fargen. I sluttposisjonen fridde han seg med liten hjerter som gikk til nords åtter. Her er de gjenværende kortene:

Idet nord tok for hjerter konge oppstod en vakker variant, faktisk noe såpass sjeldent som et skvisinnspill i motspill!

Lindqvist tok altså for hjerter konge, og spillefører hadde ikke noe godt avkast. Samme hva han legger blir det bet. Hvis han kaster kløver 9 spiller nord simpelthen kløver, og spillefører blir innspilt for å måtte spille unna ruter K-9. Spillefører valgte å kaste ruter 9 og holde igjen kn-9 i kløver, og han ville fått to stikk til slutt om nords tre siste kort hadde vært singel ruter ess og 10-x i kløver. Men slik det satt kunne Lindqvist ta for ruter ess og felle kongen før ruter 10 var betestikket!

Ved det andre bordet med Erichsen (vest) og Sælensminde gikk meldingene slik:

Her ble øst (Sælensminde) spillefører i 3NT.

Syd spilte ut spar. Sælensminde innså også blokkeringen i spar hvis han la liten fra vest og stakk med damen. Så spilte han en stor kløver som han fikk for. Fortsettelsen var hjerter ess og hjerter mot hånden (øst). Nord la liten, og det var et valg. Hvis hjerteren sitter 3-3 er det like stor sjanse å legge tieren som å legge damen. Men å legge damen gir en ekstra mulighet for fire hjerterstikk, at syd har knekten dobbel som han faktisk hadde. Hvis syd har kongen dobbel hjelper det ikke for fire hjerterstikk å legge tieren siden selv omden krever kongem for nord vil i så fall ha nok en stopper med knekten dobbel.

Sælensminde suste opp med hjerter dame og fikk den gode nyheten i den fargen da knekten falt. Han presset så ut hjerter konge, og nord stakk før han spilte kløver til syds ess. Derfra kom ruter til nords ess, og forsvaret hadde tre stikk. Nord puttet så spillefører inn på hånden. Det kan da se ut som om syd må få to sparstikk med J-9-x bak, i så fall en bet. Men idet Sælensminde tok en stor spar og oppdaget sitsen i den fargen hadde han innspillet klart samme hva syd kastet på den siste hjerteren. Hvis syd holder igjen bare spar (J-9-x) kan spillefører med tre kort igjen spille spar 10 (eller liten) slik at syd kommer inn og må gi spar tilbake til saksen. Syd kastet imidlertid en spar, og Sælensminde spilte spar 10 som ble stukket med knekten. Så måtte syd gi spillefører enten to sparstikk, eller gi han for de to minorkongene hos blindemann. Ni stikk, +400 og 10 IMP til lag GILLIS.

Å få fatt i ekstra stikk – stikktaking rett og slett – er i mange tilfeller noe som mange fokuserer litt for lite på i sin streben etter å forbedre seg i bridge. Det er ganske vanlig at det legges mer vekt på system, konvensjoner og metoder som selvsagt også er viktig å ha på plass. Noen spill avgjøres først og fremst i meldingene, men i mange spill er det imidlertid slik at det hele avgjøres mest av evnen til å få maks ut av kortene både når det gjelder spilleføring og motspill.

I denne videoen ser vi på en mekanisme som er nyttig for å få maks ut av farger som ikke er så tette/solide. Det er jo enkelt å få etablert stikk hvis man har for eksempel KQJ10 i en farge! Med tynnere farger er det ikke så rett frem.

Dette handler ofte om å få motpartens honnør(er) til å gå «på luft», dvs. du slipper å bruke noen honnør for å presse ut et kort, for eksempel et ess. Da kan det bli ekstra stikk utav det! Teknikken baserer seg egentlig i enkle i grunnprinsipper, dvs. hvordan spillets gang egentlig er og hvor honnører sitter plassert. Derfor starter videoen med ting som er ganske basic, nybegynnerstoff egentlig, men det kommer også noen tips om hvordan tenke for å få utnyttet tankegangen i litt mer kompliserte spill. Videoen varer ca. 20 minutter.

Her i bloggen ble et avansert spill presentert forleden hvor denne typen stikktaking, eller i det tilfellet denne måten å tape stikk(!) på en gunstig måte var poenget. Vi følger opp med noen flere eksempler utover uken.