Det ble bronse til Boye Brogeland og Christian Bakke, en veldig bra prestasjon i det knallsterke feltet i IMSA World Masters. Det lå og vippet, men mot slutten virket det nesten som om det var ganske god kontroll for å sikre tredjeplassen. Selv et uheldig spill helt til slutt var ufarlig, det var til slutt mer enn en topp-bunn sving margin til fjerdeplassen.

Dette spillet føltes nok litt surt å få i fleisen helt til slutt, i det aller siste spillet. Minus 1390, og populær kontrakt rundt omkring i slaen var 3NT. Boye og Christian kunne bare se på at det ble mager uttelling uten at de kunne gjøre noe med det. Men for å være ærlig, lilleslem i ruter er helt glimrende med disse kortene, og da må man vel bare si det er rettferdig at den står. Ville du og din favorittmakker funnet frem til 6 ruter?

Heldigvis spilte det ingen rolle hva som skjedde i dette spillet. Hva det norske paret scoret på det siste spillet betydde ingen ting, marginen opp var for stor, og marginen ned til 4.plass var trygg.

Underveis siste spilledag snuste det norske paret flere ganger på de to nederlandske parene som lå foran, men det ble aldri helt nok til å komme seg opp og forbi.

Simon De Wijs-Bauke Muller (Nederland) vant etter å ha ledet størstedelen av turneringen.

Sjoert Brink-Bas Drijver (Nederland) ble nummer 2.

Boye Brogeland-Christian Bakke var 18 MP bak sølvplassen og 18 MP foran fjerdeplassen. En topp var verd 10 MP.

I dameklassen var svenske Jessica Larsson og Kathrine Bertheau nær en pallplassering. På et tidspunkt i nest siste sesjon ledet de. Det ble 4.plass til slutt bak Zuo-Wang (Kina), Dhondy-Senior (England) og Sarniak-Kazmucha (Polen). Alle resultater, bulletiner osv. fra mesterskapene i Kina finner du her.

Christian Bakke og Boye Brogeland på vei mot 3.plassen

At Boye er på et nivå til å kunne ta medalje i det ypperste selskap er velkjent, det har han jo vist en haug med ganger. Veldig positivt, om ikke akkurat overraskende var det dog at unge Christian Bakke - han er fortsatt bare 23 år - med all mulig tydelig (igjen) viste at han allerede er god nok for det aller høyeste nivået i verden.

Det er godt å se at vi nå har enda en internasjonal klassespiller i Espen Lindqvist midlertidige fravær. Og han kommer tilbake! Om Lindqvist blir klar for VM i september vites ikke. Vi håper jo det, alle vet hva han står for både som enkeltspiller og i det knallsterke makkerparet med Brogeland. At Norge har flere som kan hevde seg i toppen mot de aller beste i verden kan ikke være annet enn veldig bra!

I siste sesjon spilte de to andre norske parene også bra. Terje Aa og Allan Livgård kom sterkt og var veldig nære fjerdeplassen. Det ble «bare» 6.plass til slutt med to kinesiske par like foran dem - en sterk prestasjon.

Ulf Tundal og Nils Kåre Kvangraven slet endel hele veien i parturneringen, men de spilte pluss mot slutten og ble nr. 10. Det paret er slik jeg oppfatter det kanskje mer for «bygget» for lagkamp enn parturnering, spesielt når det gjelder systemet deres, og i et slikt parturneringsfelt er det da ikke så lett å få uttelling.

En skal også merke seg hvor jevnt det var. Sisteplassen (et fransk par) ble besatt med noe over 46%. Vinnerparets score var 56,5%, altså kun 10% forskjell på første- og sisteplass!

Uansett, for alle de tre norske parene som deltok i Kina har dette mesterskapet vært en veldig god gjennomkjøring. Å spille mot denne typen spillere i runde etter runde medfører et enormt press, og en slik erfaring er derfor gull verd for fortsettelsen.

Det blir veldig spennende å se hva Norge kan få til i VM i september!