Liker du å melde aggressivt?

I moderne bridge strekkes strikken langt for å melde og forstyrre. Det er vanskelig å spille mot folk som melder hele tiden. Å være veldig aktiv kan imidlertid være et tveegget sverd. Hvis styrkeintervallet for forskjellige sperremeldinger er veldig stort blir det også vanskelig for makkeren. Faktisk kan en for aggresiv stil, eller et for vidt intervall for forskjellige meldinger gjøre det temmelig håpløst for makkeren å vite hvor høyt han skal melde med gode kort, og om han skal stampe over motpartens utgang med middelmådige kort. Det blir litt gjettverk. Derfor er det et paradoks at noen som har en helt vill stil når det gjelder sperremeldinger faktisk ender opp med at makkerparet som sådan i noen spill kan bli passivt i stedet for det motsatte fordi makkeren ikke tør gjøre noe. En veldig aktiv stil skaper svingspill, men det blir gambling og svingspill begge veier av det.

Likevel, en aktiv stil er nok å foretrekke fremfor en passiv. Ingenting er lettere enn å spille mot makkerpar som bare sier pass hele tiden! Men det gjelder altså å finne balansen i "galskapen".

I lagturneringen OCBL III på BBO forleden kom Irland seg videre til sluttspillet, og de vant kvartfinalen før de røk ut i semien. Mot profflaget DONNER i kvart'en satt iren Mark Moran vest med dette i første hånd, gunstig sone:

De fleste ville vel passet uten særlig betenkning med denne nokså ubrukelige hånden. Hvis en spiller med såkalt "søpplemulti" går det kanskje an å vurdere 2 ruter, men bare de mest ivrige melderne vil komme på det. Det er dog mange som mener at 2 ruter (svak med en major, maks 7 poeng) oftere er femkorts enn sekskorts i gunstig sone. Det betyr at man nesten må melde 3 i majorfargen med veldig mange sekskortsfarger, hvis ikke vil makkeren ikke ha peiling på hva han skal gjøre over 2 ruter hvis han har ok kort, og/eller om han kan tåle å stampe.

Moran klinket til med åpningen 2 ruter. Nord passet, og øst hoppet til 3 hjerter. Det er pass/korriger, og betyr at svareren har tilpasning til begge majorfargene. Moran korrigerte til 3 spar, og den fikk han spille. Slik så hele spillet ut:

For en "uppercut", N/S var ikke med i meldingene i det hele tatt, og med den snille sitsen har de en nedlegg 3 grand i kortene.

N/S var Marion Michielsen og Per Ola Cullin, internasjonale spillere av ypperste merke. Hvem burde meldt? Nord har ikke helt nok til 3 ruter direkte. Dobler er antaglig ikke ruterfarge for dem, men en opplysende dobling. Over 3 hjerter følte nok syd seg litt robbet, men igjen vil dobler være opplysende vil jeg tro? Her er det flere avtalespørsmål som mange makkerpar ikke har besvart. Idet syd passet og vest korrigerte til 3 spar og det gikk pass-pass kunne kanskje syd doblet? Vel, det er lett å si det når en ser hva nord satt med.

Moran fikk altså spille 3 spar og motspillerne fikk tak i stikkene sine, fire bet. Pluss 200 var dog langt i fra nok siden N/S ved det andre bordet meldte i fred etter pass fra vest og 1 ruter fra nord. De endte i 3 grand som enkelt ble vunnet etter sparutspill. Det skal imidlertid ikke så mye til før 3 grand går bet hvis det sitter litt mer ugunstig. og da ville Moran sin aktive stil ført til et ganske stygt tapspill. 

Irland vant 9 IMP på spillet, og kampen ble vunnet med 7 IMP, "say no more"...