I disse «stay-home-tider» har mange en del ekstra tid til rådighet, og forskjellige mer eller mindre interessante problemstillinger har dukket opp på bridgesidene. En er om hvordan spille diverse fargekombinasjoner og hvilke prosent-sjanser det gir, fargen isolert sett. Det er interessant, og å kunne noe om dette er viktig. Det er veldig ofte mer som betyr noe for valg av spilleplan. Å kun se på farger isolert sett blir i mange tilfeller for snevert, og å gjøre bridge til en ren matematisk øvelse kan fort bli feil.

Her er noen faktorer som har betydning i praktisk bridge når en av flere mulige fargebehandlinger må velges:

- Beste prosentsjanse.

- Hvem av motstanderne som trolig har lengde i fargen.

- Hvem av motspillerne har flest honnørpoeng? Noen ganger er det nesten sikkert at en av dem har et bestemt honnørkort, for eksempel kongen hvis du mangler kongen og knekten.

- Hvordan er det med overganger til den siden stikk skal godspilles hvis det er en lang farge på ene siden? Det kan godt være at en måte å spille fargen på er riktig i et bestemt spill selv om det gir litt mindre prosentsjanse enn en annen fargebehandling. Det kan være fordi den teoretisk beste varianten isolert sett ikke kan fungere, for eksempel fordi den kanskje forutsetter flere overganger enn du har for å få godspilt fargen og senere hentet stikkene.

- Hvem det er tryggest å slippe inn kan ha betydning for hvordan en farge spilles.

Nyttig informasjon om sitsen kan man ha pga. meldingene, eller informasjonen kan ha kommet pga. utspillet og motspillet så langt. Å vurdere disse faktorene og hvordan det videre spillet kan utvikle seg er nødvendig for finne den beste spilleplanen.

Det er altså ikke nok å ha pugget prosenttabellene.

Her er en fargekombinasjon som forleden ble diskutert på Facebridge.

Diagram 1

Her er det minst tre ruterstikk hvis det er inntak til nord slike at de godspilte stikkene kan hentes. Men hvordan spilles fargen best mulig for fire stikk?

En mulighet å slå esset og spille en til. En annen er å dra damen fra nord. Hvis det startes med esset fulgt av liten mot nord er spørsmålet hva du legger fra nord i fargens andre runde, damen eller tieren. Akkurat det kommer vi tilbake til om litt. Den andre muligheten er altså å dra damen å la den seile. Hvis den blir dekket med kongen er det enkelt, men hvis damen vinner stikket må du ta esset etterpå, så over til nord for å jobbe videre med godspillingen av fargen. Å starte fargen slik, og på en måte blokkere seg med esset singel etter fargens første runde gjør at du kan være avhengig av flere inntak til nord for å få godspilt og senere hentet stikkene. Hvilken av de to fargebehandlingene gir isolert sett størst sjanse for å få fire stikk?

Det vi da må se på er hvor med hvilke sitser den ene varianten lykkes hvor den andre blir feil. De tilfellene hvor begge variantene går bra, eller mislykkes utligner hverandre. Vi går gjennom de forskjellige mulige sitsene.

Den videre gjennomgangen er lang og omfattende og passer kanskje mest for spesielt interesserte. Alle andre kan nøye seg med å skumlese det, og heller merke seg det som er skrevet så langt og oppsummeringen (tips) nederst.

Mulighetene for fire stikk med esset først, eller dra dama fra nord:

6-0 fordeling Ø/V:

Med den usannsynlige fordelingen imot er det samme hva du gjør, du kan ikke få fire stikk for egen maskin. Det kan imidlertid i noen spill bli vanskeligere å få fatt i tre stikk hvis du drar damen pga. manglende overganger til å sette opp fargen etter først å ha spilt damen og latt den seile hvis øst følger med et lite kort.

5-1

Med denne fordelingen imot er det nesten likegyldig hva du gjør. Hvis en motspiller har K-J femte blir det to tapere uansett. Honnør singel hos øst løses med begge variantene. Knekten singel på begge sidene går også bra med begge variantene. Men hvis damen spilles fra nord og får seile blir det to tapere hvis vest har kongen singel, kun en taper om esset spilles først. Det gir 1-0 i favør å spille esset.

4-2

Dette er den mest interessante fordelingen, og vi tar den til slutt, først:

3-3

Da er det også likegyldig hva du gjør hvis en tenker på prosentvise sjanser for fire stikk. Med esset først og liten mot nord løses K-J-x til venstre enkelt, men med K-x-x eller J-x-x til venstre må det gjettes idet vest legger liten andre gangen - en 50/50 sjanse. Hvis damen spilles først og øst har K-J-x blir det greit. Det blir riktig halvparten av tilfellene om øst har en honnør, fullklaff om øst har K-x-x, men feil om han har J-x-x. Så med 3-3 sits er det samme sjanse med de to måtene å spille fargen på.

Diagram 2

Diagram 3

Disse sitsene går altså mot hverandre samme hvordan du starter fargen, det blir det en ren 50/50 sjanse for fire stikk.

Det er med 4-2 sits det er litt forskjellig prosentsjanse. Hvis en av motstanderne har KJ-fjerde er det likegyldig hva du gjør, han har to stoppere med riktig motspill. Hvis en av dem har K-J dobbel er det også samme hvilken fargebehandling du velger, da blir det fire stikk. Det som gjenstår er kongen dobbel, eller knekten dobbel på en av sidene. Hvis esset spilles fulgt av liten mot nord og vest kommer på med kongen dobbel har øst med knekten fjerde forsvarets andre stopper. Sitter det slik blir det to tapere i fargen også om den andre måten å spille fargen på (damen fra nord). Men hvis esset spilles først fulgt av ruter mot nord og vest følger med et lite kort bør damen spilles fra nord. Hvorfor?

Diagram 4

Hvis det sitter 4-2 og honnørene er fordelt slik, og du har spilt esset fulgt av en til mot nord hjelper det ikke (for å få fire ruterstikk) å legge tieren. På et vis lykkes finessen, men selv om tieren krever kongen har vest fortsatt en stopper med knekten fjerde, og du får kun tre stikk. Men hvis øst har knekten dobbel får du fire stikk ved å forlange damen andre gangen. Den lille ekstra sjansen med esset fulgt av liten til damen heller enn å legge tieren andre gangen gjør at det er en litt større sjanse for fire stikk å forlange damen. Den sitsen kan løses for fire stikk ved å dra damen først også, men forutsetter litt til som jeg kommer snart tilbake til.

Å dra damen lykkes imidlertid også hvis øst har kongen dobbel og vest knekten fjerde, men da blir det to tapere med esset først. 

Diagram 5

Hvis øst legger liten på damen faller kongen under esset neste gang, og hvis han dekker damen blir det helenkelt.

Å spille damen først tar altså med seg en ekstra 4-2 fordeling som ikke løses med esset først. Det betyr at det er 1-1 mellom de to måtene å spille fargen på, men marginalt større sjanse å spille damen først da K-2, K-3, K-4 eller K-5 hos øst forekommer oftere enn singel konge hos vest hvor esset først er løsningen.

Om å dra damen først derfor er riktig spill avhenger imidlertid av hvordan hele spillet ser ut selv om det blir litt større sjanse for fire stikk hvis en kun ser på fargen isolert sett. Er det derfor alltid riktig å spille damen først når du har denne kombinasjonen og trenger fire stikk i fargen?

Nei, langt ifra. Alltid og aldri er dårlige ord å bruke om bridge!

For det første er det som nevnt annen informasjon som må tas med i vurderingen. Dessuten er det viktig se på hele spillet og se hvordan det vil utvikle seg videre med den ene eller andre måten å spille en bestemt farge på. Den matematisk hårfint bedre fargebehandlingen damen fra nord forutsetter i praksis flere inntak til den siden med lengde i fargen. Stikkene som godspilles er i vårt eksempel hos nord, så må de hentes etterpå.

La oss si vest har kongen fjerde og øst knekten dobbel som i diagram 4. Den løses enkelt med esset fulgt av liten til damen. Da er stikkene godspilt ganske kjapt, etter fargens andre runde er alt i orden - fire ruterstikk. Etterpå behøves kun ett eneste inntak for å hente ruterstikkene. Hvis du først må over til nord for å dra damen som får seile kan det fort bli trøbbel. Hvis vest har kongen fjerde behøver han jo ikke stikke etter damen og liten fra øst og syd. Hvis han lar damen vinne stikket har du et blokkerende singel ess som du må du få tatt av deg. Da kan det fort bli galt selv om østs knekt faller under esset, for du må etterpå over til nord for å presse ut kongen. Da spørs det om det er enda ett inntak til nord for å hente fargen.

Å spille damen først med en sånn fargekombinasjon er bra teoretisk sett, men litt klønete i og med at du blir sittende med esset singel idet du skal jobbe videre med godspilling av fargen.

Her er et spill fra en norsk turnering en gang på tidlig 90-tall som førte til at jeg skrev om denne fargekombinasjonen for mange år siden:

Diagram 6

Vest spiller ut hjerter 10. Knekten prøves, men øst dekker med damen og syd vinner første eller andre gang. Så må ruterfargen angripes for at det skal bli nok stikk til å kunne vinne utgangen. Det er altså hårfint større sjanse å starte med ruter dame. Det meste går altså mot hverandre med de to måtene å spille fargen, men med damen først får man med seg den ene ekstra sitsen kongen dobbel hos øst. Er det derfor riktig å satse på den fargebehandlngen i dette spillet?

Nei!

Det er jo noen inntak til nord i dette tilfellet, men ikke nok til at du kan være sikker på å få utnyttet ruterfargen ved å spille damen fra nord, faktisk selv om det faktisk sitter slik her at det teoretisk sett kan bli fire ruterstikk. Se hva som skjer hvis det satses på det:

Inne på hånden i første eller andre stikk må det spilles spar til esset, eller kløver til kongen for å få dratt ruter dame som får seile. Det går bra med denne sitsen om vest stikker med kongen, for knekten faller under esset, og det er ett inntak til hos nord for å kunne hente ruterstikkene. Men vest behøver ikke stikke med kongen, det kan ikke haste. Hvis damen får beholde stikket blokker ruter ess spilles ruter til esset og knekten kommer på, men nå har jo vest fortsatt ruterstopper. For å godspille fargen må nord spilles inn igjen, og da ryker det siste inntaket. Om resten av fargen så godspilles kan ikke stikkene hentes.

Hvis spillefører ikke bare låser seg på matematikk og prosentsjanser og tenker gjennom hele dette spillet innser han det kan gå galt å spille slik. Derfor går han på ruteren med å slå esset først, så liten mot bordet. Idet vest legger liten blir det som forklart litt større sjanse å forlange damen enn å ta finesse med tieren. Hvis du starter med esset først vil du i alle fall få minst tre ruterstikk samme hva du gjør, også om det sitter 3-3 siden du ikke skuslet bort inntakene til nord.

Hvis du i dette spillet går over til nord og drar damen kan du ende opp med to eller faktisk kun ett stikk i fargen. Om øst har kongen dobbel vil det heller ikke hjelpe å gå over til nord for å dra damen i dette spillet, med mindre øst dekker damen da.

Å dekke hvis øst har kongen dobbel er fort feil motspill, han ser jo nords ruter som forteller han at det kun er riktig å dekke med kongen dobbel om syd har esset tynt fjerde. Hvis øst har kongen dobbel og vest knekten fjerde bør forsvaret la damen fra nord i fargens første runde vinne stikket, og det single esset blokkerer fargen. Selv om esset i neste stikk tar med seg østs konge er ikke nords ruter godspilt. Siden det er kun ett inntak igjen hos nord er ikke det nok til å spille seg over dit, presset ut ruter knekt og senere hente stikkene.

Da spillet forekom satt ruteren som i diagram 6. De som spilte korrekt startet med ruter ess og ruter til damen, og da knekten kom på  vant de ti stikk (2+2+4+2=10) og fikk en god score. De som startet med esset, men feilaktig la tieren i andre ruterrunde fikk ni stikk.

Ved ett bord satt en prosent-tenker som ikke tenkte gjennom hele spillet. Han spilte seg over til nord og dro ruter dame som han fikk for da vest ikke så noen grunn til å stikke enda. Da ble det kun to ruterstikk til spillefører, og han endte opp med 2+2+2+2 = 8 stikk, etter å ha spilt ruterfargen teoretisk korrekt - isolert sett. (han kunne kanskje fått ni stikk ved å skifte fot etter en runde ruter og sette opp sparfargen). Det kunne blitt enda verre å spille ruteren slik om vest hadde hatt K-J fjerde. Da ville han vunnet i første runde ruter. Med kun ett inntak igjen til nord og et blokkerende ruter ess ville spillefører endt opp med kun ett ruterstikk(!) og gått to bet i kontrakten.

Når en skal spille en bestemt farge er det som nevnt ofte annen informasjon som betyr noe i tillegg til prosentsjansene og hvor mange inntak det finnes osv. For eksempel kan spillefører fra meldingene vite at vest har mange flere honnørpoeng enn øst og derfor er storfavoritt til å ha kongen. Da bør esset spilles først. Hvis øst er den som har vist flest honnørpoeng blir å starte med damen best, forutsatt at spillet ellers gjør det mulig å få utnyttet fargen på den måten.

En digresjon: jeg påstod altså:

«Å dekke med kongen dobbel (hvis øst har kongen dobbel i dette tilfellet) er kun riktig om syd har esset fjerde». Det utsagnet gjorde at jeg kom på morsom fargebehandling utført av en fargerik bridgespiller fra Trøndelag, Roald Aune. Det skjedde da jeg spilte med han i Snåsacupen en gang på 80-tallet. Han hadde denne trumfen:

Vi var havnet i 6 spar og manglet også ett ess utenom denne trumffargen. Ja, det var en elendig slem. Dette var før Keycard Blackwood kom på markedet, i alle fall for oss. Siden vi manglet to Keycards ville vi nok noen år senere ha stoppet i utgang.

De tok for esset sitt, og Aune kom like etterpå inn. Kan denne fargen spilles for null taper? Det må jo til hvis slemmen skal kunne vinnes.

Det er to muligheter. En er at vest har kongen singel. Da er liten fra syd (eller esset fra nord) riktig. Det tar med seg vests single konge under esset, så tas en ubesværet finesse over øst opprinnelige knekt-tredje. Den andre muligheten er å spille damen. Det blir riktig om øst har knekten singel og vest kongen tredje. De to sitsene er akkurat likeverdige prosentvis.

Hva tror du Aune valgte?

Han dro damen. Det gir en bitte liten ekstra psykologisk mulighet, at vest har kongen dobbel og ikke dekker. Slik satt det, kongen dobbel hos vest, knekten dobbel hos øst, og vest dekket ikke! Han burde dekket sier du? Ja, hvis han vet kortene dekker han selvsagt og de får ett stikk i trumf - en bet. Men syd hadde faktisk meldt spar to ganger (!) (hvorfor husker jeg ikke) og kunne hatt QJ10-sjette eller syvende i spar. Da vil fra motspillerens synspunkt å dekke gjøre spilleførers valg enkelt, for han måtte i så fall gjettet på å toppe ut kongen singel, eller kutte med ti-elleve trumf hvor kun kongen manglet. Så vest dekket ikke, og damen vant stikket før trumf til esset tok med seg både vests gjenværende single konge og øst single knekt. Dette var faktisk ikke helt nok for å vinne den hårreisende lilleslemmen, men etter å ha løst en uløselig (slik det satt) farge med null taper vant Aune ganske raskt tolv stikk ved hjelp av en squeeze! Det var topp på Snåsa, og ville antagelig vært topp world-wide også.

Vi avslutter med noen tips for fargebehandlig sett i sammenheng med praktisk og logisk tenkemåte.

- Tenk gjennom hva som mangler i den fargen du planlegger å spille på, både hvordan fordelingen i fargen kan være og hvilke honnører som mangler.

- Så bør du gå gjennom hvilke forskjellige måter fargen kan spilles. Forsøk å finne ut hva som gir best sjanse av de forskjellige måtene å spille fargen på.

- Før du angriper den kritiske fargen bør du se på helheten i spillet. Hvilken informasjon har du med hensyn til motspillernes honnørstyrke og fordeling? Hvem ønsker du helst å slippe inn? Hvordan vil spillet mest sannsynlig fortsette? Hvordan er det med overganger til å gjøre det du må?

- Å pugge prosenttabeller er ikke nok. Å gjøre seg kjent med prosentsjanser for diverse fargekombinasjoner er riktignok viktig, men å se helheten i spillet er enda viktigere!