Torsdag ble Patton-turneringen spilt under bridgefestivalen i Drammen, 57 lag på startstreken.

Seieren gikk til lag PATTON med Tor Eivind Grude – Christian Bakke og Øyvind Saur-Lars Arthur Johansen. De vant med kun 1 VP margin foran laget som kalte seg Helt Nils og bestod av Aleksander Flakstad-Jacob Duschek og Nils Kåre Kvangraven-Kenneth Syversen. På 3.plass kom lag Hel med Espen Haugstad-Lisbeth Glærum og Ann-Mari Mirkovic Juvik-Bjørn Inge Hanssen på laget.

Tannlege Øyvind Saur har bevist voldsom bridgeform de siste dagene (vant to dager på rad), men ryktene sier har også har vist talent som vokalist! Kanskje kan det være en fremtidig karriere for han hvis han går lei av å grave i tennene på folk?

Kanskje er Patton det ultimate turneringsformatet, det som forutsetter ”skills» i alle faser av bridgen?

Hvorfor det?

Mange mener lagkamp er den «beste» bridgen. For å gjøre det godt i lag forutsettes at man melder godt. Et presist meldesystem og gode meldevurderinger er svært viktig, for utscoringen gir relativt større uttelling for store spill som slemmer og utganger. I spilldelen gjelder det først og fremst å vinne sin kontrakt, så safespilling er bla. en viktig faktor. Du må selvsagt spille godt for å lykkes i lagkamp også, men overstikk, en ekstra bet og slikt teller ikke relativt sett så mye som i parturnering. God meldeteknikk favoriseres.

I parturnering teller alle spill likt. I alle spill deles det ut like mange matchpoints, uavhengig av om det er en liten delkontrakt eller en slem. Du får ikke flere poeng for å være alene i 7 grand, kanskje doblet, og vinne den for +2490 enn i neste spill å spille 3 ruter med et overstikk du er alene om for +130. Derfor er parturnering intenst, alle spill teller like mye. I lagkamp er det en del spill som er ganske uinteressante. Derfor synes jeg parturnering inneholder enda mer «bridge» enn lagkamp, og par er turneringsformen som stiller større krav til selve kortspillingen enn meldesystem og slikt, selv om det hjelper på å melde godt i par også. I par er det dog en del tilfeldigheter med at du er prisgitt hvem du spiller mot i de enkelte spill, og hva de gjør akkurat mot deg og makkeren din. Så har vi Board-A-Match (eller såkalt Point-a-Board, alt etter om det scores 2-0 på hvert spill og 1 for uavgjort, eller 1-0 og et halvt poeng for uavgjort spill) som sjelden spilles i Norge. Den turneringsformen er en del av Patton-formatet. Jeg mener det er en super turneringsform som stiller store krav til spill-teknikk og motspill.

I BAM spilles for såvidt lagkamp, men spillene scores bare som vunnet eller tapt, uavgjort blir det bare når scoren ved de to bordene er helt lik. Pluss 110 og lagkameratenes minus 100 ved det andre bordet er altså vunnet spill, men uavgjort spill i lagkamp (0 IMP). Så i BAM teller alle spill like mye.

Det får altså et klart parturneringselement, men noe annerledes, for du sammenlignes kun med ett bord og kan ikke ta de mange "sikre" matchpoeng du ville fått i parturnering ved å dele score med en rekke andre bord.

BAM er en meget intens spilleform som bla. spilles mye under det amerikanske høstmesterskapet (f.eks. den prestisjetunge turneringen Reisinger).

Turneringsformen i PATTON er et slags hybrid. Der spilles lagkamp med BAM beregning, men det utgjør bare deler av de VP’ene lagene får. Det er like viktig å få tak i 630 hvis motparten har 600 (gir 2-0) som å vinne 3 grand hvis motparten har gått bet, utgangsbonusen gir ikke noe ekstra i så måte. Men i PATTON er det et element av det å få fatt i store scorer også, og unngå store tapsspill (800 i bet og slikt) som ikke betyr mer enn tapt spill i BAM. For i PATTON bli en stor del av VP’ene avgjort av lagets totalscore. Altså må man hele tiden tenke på å beskytte de store scorene også, man må finne slemmer osv., og kan ikke flyte bare på gode spilleføringer i delkontrakter!

Altså forutsetter PATTON «alt», noe av det som er viktigst i lagkamp og robber, og noe av de som er viktigst i parturnering/BAM.

Personlig mener jeg PATTON er den beste turneringsformen, den som setter mest krav til spillerne, men det er det sikkert mange som er uenige i.

Her er et spill som illustrerer bra hvordan Patton fungerer.

I lagkamp ville alt handlet mye om N/S kommer i utgang, eller ikke, og selvsagt om de vinner den.

Om det kommer ruter ut mot 3 grand blir det vanskelig, spillefører har åtte toppstikk og tar normalt sparfinessen for det niende med magert resultat. Da blir det flere bet om finessen tas tidlig. Kontrakten kan imidlertid fort vinnes om spillefører leser sitsen korrekt, og motspillet ikke er korrekt. La oss si det kommer ruter dame ut og øst legger styrke. Spillefører kan selvsagt vinne med en kjapp hjerter mot bordet hvis vest legger liten. Men da blir det to bet om vest fyker opp og spiller ruter.

Hvis spillefører i stedet kjører i gang med kløverboka, det gamle «trikset»: ta noen stikk så forsvinner det noen stikk (for motparten), er det en litt bedre sjanse. Øst kommer i trøbbel. Etter halvmeteren med kløver blir det kun igjen seks kort. Hva skal øst holde? Hvis han holder fire ruter blir det igjen kun to kort, og om det blir singel spar konge og en hjerter kan spar konge toppes ut. Hvis øst holder to spar og fire ruter kan spillefører fri seg med ruter og kanskje få spar tilbake til nords saks tilslutt?

Nei, det går ikke, for vest kommer inn i ruter og tar for hjerter ess som øst da kan kaste spar knekt på, og beten hentes deretter med ruterstikkene. Det skal imidlertid ikke så veldig mye glipp til i motspillet til før 3 grand vinnes, men med ruter ut bør det bli bet.

Ved mange bord hvor kontrakten var 3 grand kom imidlertid hjerter ut, og da ble kontrakten lett vunnet. Så i lagkamp avgjøres dette spillet mest i meldingene, så utspillet selvsagt.

I Patton, eller BAM, kan det godt hende spillet avgjøres bare ved hjelp av et lite overstikk, eller en ekstra bet. Spillerne må "fighte" hele veien!

Hvis du er i 3 grand og får ruter ut blir det et ekkelt valg. Skal du ta sparfinessen og risikere to bet, eller skal du ta dine åtte stikk. Det avhenger alt av hvor spar konge sitter, selvsagt. Etter noen kløverrunder kan det hende du får en feeling av hvor spar konge sitter, og da blir det et annerledes valg enn i lagkamp hvor du normalt bare må gå for utgangsbonusen som betyr så mye. I BAM kan du ved å ta åtte stikk vinne spillet hvis motparten ved det andre bordet er i 3 grand og går to bet!

Psykologi og evne til å tenke på hva som mest sannsynlig er kontrakten ved det andre bordet og hvordan de sannsynligvis spiller den kontrakten får stor betydning i BAM/Patton.

Flere steder ble det delkontrakt i kløver, normalt spilt av nord. Der er det ti stikk med riktig motspill. Hjerter ut bør føre til at øst får seg en hjerterstjeling, men så er det slutt. Spillefører får etter hvert godspilt ruter konge som gir ett avkast for spar, og syds fjerde hjerter gir parkering for nok en spar fra nords hånd, +130 til N/S.

Noen steder fant ikke Ø/V stjelingen. Enten kom det annet utspill, eller vest returnerte ikke hjerter, og heller ikke spar som også holder kontrakten på ti stikk. Med for eksempel hjerter ut til esset og ruterskift fra vest i andre stikk blir det elleve stikk. De som noterte seg for +150 vant spillet 2-0 hvis N/S ved det andre bordet hadde +130, altså like stor BAM-gevinst som for de som var i utgang og vant den mot delkontrakt ved det andre bordet.

Fire par vant delkontakter i ruter doblet. En var i 2 ruter doblet med to overstikk, +580, to var i 3 ruter med utgangsbonus og doblet overstikk for 870, og ett par i 4 ruter doblet med hjemgang for +710. Merk i BAM ville de som noterte +710 kunne tapt spillet om N/S ved det andre bordet hadde +870, mens de hadde vunnet spillet like mye (2-0), både mot vunnet 3 grand og mot delkontrakt ved det andre bordet. I PATTON vil do en sånn score uansett være verdifull i regnskapet for totalscoren selv om spillet kanskje ble tapt i BAM-delen.

Noen synes slikt gjør turneringsformen BAM tilfeldig/vilkårlig. Jeg er uenig og mener det gjør turneringsformen veldig intens, og du må være helt på hugget i absolutt alle spill. Du aner ikke når et lite og tilsynelatende uvesentlig stikk svinger fra tapt til vunnet spill.

Antagelig mener flertallet at vanlig lagkamp er den beste bridgen. Lagturneringer er populære og synes å ha størst prestisje. I Norge er nok de to mest prestisjetunge turneringene Seriemesterskapets 1.divisjon og NM for klubblag, tett fulgt av NM for par (kanskje sidestilt med de to andre?). Like bak der følger antagelig NM for Monrad Lag og NM Monrad Par på bridgefestivalen. Internasjonalt rager selvsagt et EM eller VM for par høyt, men VM for lag synes å rage enda høyere.

Fredag og lørdag avsluttes bridgefestivalen med NM MONRAD LAG samt som vanlig flere sideturneringer.

Samtidig som PATTON ble spilt var det flere sideturneringer på torsdag, og alle resultater finner du på mesterskapssiden, her.