Etter nesten å ha klart det viktige målet, å kvalifisere Norge til VM neste år, ba vi NPC Christian Vennerød om en umiddelbar kommentar. Landslagsledelsen kommer nok til å bruke litt tid på å evaluere mesterskapet i Budapest, men likevel var han velvillig og ga noen kommentarer.

Mens mange mener Norges lag i åpen klasse skuffet i EM er landslagssjefen positiv. Vi lurte først og fremst på om Norge var gode nok i dette mesterskapet?.

CV: Norge var gode nok. Vi var på vei til VM helt til siste spill. Dette var vår beste prestasjon siden Tor og Geir forlot laget.  

Hvordan forløp mesterskapet slik du ser det?

CV: Vi hadde en hardere start med bedre motstand enn våre konkurrenter. Så vi lå reelt i god posisjon hele veien. Vi trengte glid, eller i hvert fall ikke den motglid vi fikk i siste spill. Selv om vi kunne gjort noe bedre underveis vil jeg si dette laget hører hjemme i VM.

Norge tapte mange enorme svingspill.Har du noen forklaring på det?

CV: Hele tiden når jeg sitter og ser på spillernes valg underveis, har jeg en klar følelse av at de er bedre enn motparten. Så kan man selvsagt spørre: hvordan kan de da tape for mange IMP? Jeg har ikke noe direkte svar på det nå rett etter EM. Men jeg kan jo si at enkelte slet med søvn pga. alt for harde senger. Det er en ytre forklaring.

Du virker ganske positiv til lagets innsats. Er det noe du er spesielt fornøyd med? 

CV: Det kanskje mest positive er at Berg-Simonsen avsluttet sterkt mot Monaco. Her har Norge trolig et sterkt fremtidig par. De tålte å få spille lite i en periode, men holdt fokus. og ble satt inn i den vanskelige siste kampen uten å la seg plukke på nesen. Grunnleggende vil jeg si at dette var et veldig positivt EM for Norge selv om det ikke ble kronet med medalje eller VM-plass.  

Landslagskaptein Christian Vennerød dro rett på ferie med familien etter mange lange dager i Budapest.

________

Landslagskapteinens syn på EM-innsatsen står nok i ganske grell kontast til mange hjemmesitteres oppfatning. Før jeg synser litt om det tar vi med et spill fra det Vennerød nevner som noe veldig positivt, debutantparet Simonsen-Berg sin innsats mot Monaco som i den siste kamp hvor de møtte Norge kjempet hardt for medalje.

Erik Berg; Ikke redd for noen...

Norge tapte første spill nokså uheldig da en 3 grand ble spilt av nord ved det ene bordet og syd ved det andre. Der Simonsen var spillefører kom det for han verste utspillet. Deretter spilte Helness godt i mot, og Simonsen gikk bet i en kontrakt som kunne vinnes med åpne kort, uten at han gjorde noe galt.

Ikke lenge etterpå var debutantene i 3 grand igjen, nå med meldalingen Erik Berg som spillefører.  

Ved begge bord spilte vest ut hjerter som ble sluppet til syd. Både Martens og Berg angrep ruteren, og begge på østs plass lasjerte ruter til honnør hos nord. Beste motspill med åpne kort er å stikke og skifte til spar, da kan ikke kontrakten vinnes.

Martens fortsatte med ruter. Øst stakk og fant sparskiftet, og da hadde forsvaret fem stikk før spillefører kunne komme til ni.

Etter ett stikk i ruter spilte imidlertid Berg kløver til kongen. Helgemo var sjakk matt. Om han stikker er spilleførers sparbeholdning beskyttet, og Berg har i så fall god tid til å etablere nok stikk. Helgemo så nok det, og derfor lå han unna med kløver ess. Da gikk Berg tilbake til ruteren og presset ut esset. Helness skiftet til spar, og det gikk dame konge og liten fra nord. Berg lasjerte også neste spar før han vant med esset i tredje sparrunde. Forskjellen fra det andre bordet var at Berg hadde fått tak i ett kløverstikk allerede og hadde nå åtte toppstikk. Da han tok ruterstikkene kom vest i problemer. Idet det siste ruterstikket ble tatt hadde alle fire kort. I nord lå A-9 i hjerter og to kløver. Vest satt med K-10 i hjerter som han måtte holde, kløver ess som han heller ikke kunne kaste, og det godspilte sparstikket. På det siste ruterstikket måtte han bare kaste sparstikket, og da kastet Berg hjerter 9 fra nord før han kunne godspille ett kløverstikk til uten at forsvaret kunne få fatt i beten. Pluss 400 sammen med en bet ved det andre bordet var verd 10 IMP, og kampen var jevn. Noen spill senere ledet Norge kampen og lå inne på topp-7 helt til det siste dramatiske spillet. The rest is history som det heter på dårlig trøndersk.

__________

Spørsmålet man må stille er om landslagskapteinens positive innstilling til EM-innsatsen er berettiget, eller om kritikernes syn har noe for seg. For det er klart at enkelte mener Norge skuffet. Både på BBO og sosiale medier har jeg sett mange negative kommentarer. Noen av dem er negative til landslagskapteinens innsats og rett og slett gir han skylden for det de mener er en fiasko, ikke et positivt resultat som Vennerød kaller det. Det er dog interessant at en av lagets spillere (Hoftaniska) kommenterte et slikt innspill med å si: "Det er vel ikke Christian sin feil at vi egger".

Hvis man mener Norge burde gjort det bedre må det være fristende å spørre "Hva gikk galt". Eller, gikk egentlig noe galt? Det er to muligheter.

1. Norges lag i åpen klasser er godt nok til å spille i VM, men da gikk vel noe galt, for hvorfor klarer de gang på gang ikke å kvalifisere seg hvis de er gode nok?

2. Det norske laget er ikke godt nok.

Selv er jeg mest enig i den første påstanden, Norges lag er godt nok. Men da sitter jeg igjen med en følelse av at vi burde klart det denne gangen.

En skal være klar over at i EM åpen klasse er nivået veldig høyt. Det er kanskje 3-4 lag som er litt sterkere enn Norge over tid, så kommer 5-7 lag på omtrent Norges nivå. Like bak der er det kanskje 10-12 lag som ikke er mye svakere, og kanskje 10 lag som er mer enn gode nok i mange enkeltkamper. I bunnen er det kanskje 3-5 ganske svake lag men de er ikke svakere enn at de alle vinner enkeltkamper selv mot topp-nasjonene. I et så tøft felt er det klart at man må ha litt glid.

Mitt inntrykk er at Norge burde kapret en god del flere VP omtrent midtveis i mesterskapet og også de par siste dagene. Vi tapte for mange store spill, og ofte kom det noen stygge tapspill helt mot slutten av kamper som så ut til å kunne ende med stor seier. For eksempel mot Russland i neste siste kamp. Det så ut til å gå mot en komfortabel, stor seier, men så tapte vi 1-22 på de tre siste spillene og vant kampen ganske knepent. Forklaringen på dette er ikke så lett å gi, men det skal bli interessant å høre landslagsledelsens grundigere evealuering når de har fått tid til å fordøye dagene i Budapest. 

Jeg har ikke nok grunnlag til å kunne analysere den norske innsatsen, til det fulgte jeg for lite med (fulgte bare omtrent en tredel av kampene). Mitt intrykk er dog at de norske spillerne tidvis spilte veldig bra, men det ble litt ujevnt. Det knan for meg virke som om spillerne vil litt for mye? Det kan kanskje føre til litt krampaktige avgjørelser av og til? Dette blir altså bare synsing, men likevel...

Boye Brogeland er et spesielt tilfelle. Han spiller ikke bridge sånn som andre, Han ønsker å gjøre det spesielle. Og han tør gjøre det uvanlige om han tror på det. Den måten å spille bridge på anbefales ikke å forsøksvis kopiere. Boye kan tillate seg å spille slik, for han er en av verdens beste og mest kreative spillere. Og det er vanskelig å argumentere mot hans måte å spille bridge på selv om det av og til går galt, for han og Lindqvist sine resultater taler for seg selv. I det lange løp kommer de med veldig mange gode lister.

Hoftaniska og Charlsen har et veldig høyt topp-nivå. Mange har dog det inntrykket at det blir litt for ujevnt. Men generelt må det kunne sies at de har VM-nivå inne i veldig mange kamper. Og de kan slå hvem som helst. 

Simonsen-Berg er nevnt av landslagskapteinen i positive ordelag. Likevel er inntrykket at de ikke fikk en så god EM-debut som jeg hadde håpet og trodd. De spilte dog ikke så mye som de andre, og at Vennerød mener paret likevel var et positivt bidrag til laget er fint. Det lover godt for fremtiden.

Min konklusjon er at å bli nr. 9 av 37 lag i EM ikke er et svakt resultat. Likevel kan det ikke nektes for at jeg og mange andre sitter igjen med en følelse av at laget vårt hadde en god del mer inne i dette mesterskapet.