Hva man skal putte på systemkortet bør ikke gjøres bare ved å følge strømmen og la seg friste til å fylle på med populære og kjente navn. De som tror at å gjøre det i seg selv vil gi flere poeng tar feil. Systemet må henge sammen. Viktigere enn HVA man bruker er HVORDAN man bruker det, og at du forstår det.

Å ha verktøy for å løse viktige og frekvente meldesituasjoner er selvsagt et stort pluss. Det er mye å velge mellom. Mitt råd i så måte er å ikke fylle opp med alt for mye. Det er god grunn til å hevde at det relativt enkle har mye for seg. Det viktigste er at både du og makker vet hva som foregår og at dere har varianter som virkelig kan hjelpe dere. Det behøver ikke være så sofistikert! Hvis man ikke spiller altfor komplisert blir det lettere å spille lett og ledig, uten å bruke alt for mye energi i meldedelen. Dermed har du nok energi til å kunne fokusere på spill og motspill som tross alt til syvende og sist avgjør hvor poengene havner!

I systemfloaren er dog noen varianter bedre enn andre. Så hva skal man velge? Mange faste makkerpar vil hevde at akkurat det de spiller med er best. Det er forståelig. De har blitt komfortable med sine egne varianter, og det fungerer for dem. Det er ikke sikkert du bør tro på dem likevel. Alle konvensjoner har sine fordeler, men også sine ulemper. Dessuten er det slik at når du innfører en ny variant så påvirker den ofte noe annet i systemet som du kanskje mister dekning for, eller må finne en annen løsning for. Å bygge system er en møysommelig prosess.

Generelt blir mitt råd å tenke gjennom hva konvensjonene man vurderer å bruke er til for. Hva dekker varianten? Hvor frekvent er det sammenlignet med om dere heller bruker en annen betydning i den meldesitasjonen? Å forstå hvorfor vi har en bestemt konvensjon på repertoaret, hvordan og med hvilke kort den bør benyttes (og ikke benyttes) er nødvendig. Og å spørre seg slike spørsmål før man setter i gang å bruke nye ting er lurt, for med forståelse vil også variantene bli lettere å huske.

Men som allerede sagt, noe er bedre enn andre ting. Her i bloggen kommer jeg av og til å skrive om systemvarianter jeg liker spesielt godt. For et par år siden begynte jeg å bruke en konvensjon jeg finner veldig nyttig. Innføringen av den skjedde fordi makker og jeg "the hard way" hadde lært at slik vi før spilte ble det en del dårlige spill. Og den måten vi før spilte på i denne sammenhengen er trolig slik veldig mange andre spiller!

Motparten melder inn over vår 1NT

Det vanligste er å ha (omtrent) disse reglene:

Hvis motpartens innmelding er kunstig (f.eks. 2 kløver som begge major): Dobling er styrkevisende.

Hvis innmeldingen er naturlig (eller semi-naturlig, dvs. viser den meldte fargen pluss en annen): Dobling er negativ ("take-out"), fokus på umeldt major.

Ganske standard er at 2 grand er Lebensohl, dvs. 2 grand fra svarhånden over innmeldingen ber grandåpneren si 3 kløver. Det brukes først og fremst med langfarge og kort vi kun har tenkt å være med en gang (fight). Det er vanlig å bruke Lebensohl kombinert med at 3 i farge direkte (spesielt 3 i major) er naturlig og krav, minst femkorts farge.

En har bruk for en måte å vise de håndtypene. Hvis svarhånden har femkorts major og gode nok kort til utgang må han ha mulighet til å kunne finne ut om 3 grand er kontrakten, eller om vi har minst 5-3 tilpasning i majorfargen og bør spille utgang med den som trumf.

Problemet er:at idet svarhånden melder 3M som naturlig, krav vil en eventuell utgang i den majorfargen ofte bli spilt fra feil side. Her er et godt eksempel fra en turnering jeg deltok i, og hvor jeg og makker trynet.

Etter standard (gammeldagse?) metoder melder nord 3 hjerter - naturlig og krav. Det kan være et alternativ å bestemme seg for 4 hjerter, men det kan godt bli helt feil da 3 grand kan være beste sluttkontrakt. Å doble negativt kan også føre frem, men makker vil neppe melde hjerter uten at han har firekorts farge, og vi risikerer dermed å ikke finne 5-3 tilpasningen. Å melde 3 spar for å spørre om sparstopper er også en mulighet. Men da finner vi heller ikke ut om det er hjerterkontrakt vi skal spille, og det kan godt være tilfelle selv om makker har sparstopper. N/S sine kort kan for eksempel se slik ut:

Her (slik kortene faktisk så ut da spillet forekom) er 4 hjerter spilt av syd en overlegen kontrakt. Selv meldte jeg 3 hjerter, og makker løftet til 4 hjerter. Kontrakten var kommet på feil hånd.

N/S sine kort kunne også ha sett slik ut:

I dette tilfellet er 3 grand riktig kontrakt.

Slik så hele given ut da spillet forekom:

Merk at 3 grand er dømt hvis det kommer kløver ut, og kontrakten går fort bet også etter sparutspill siden ruterfinessen går galt. I 4 hjerter spilt av nord (slik jeg ble nødt til) blir det raskt bet. Øst spiller ut spar, vest tar to sparstikk og gir makkeren en stjeling. Det er tre stikk til forsvaret, og vest må senere få for ruter konge - betestikket. I 4 hjerter spilt av syd går det bedre. Om vest spiller ut spar ess og mer spar kan øst stjele. Men senere får forsvaret kun for ruter konge. Hvis vest ikke spiller ut spar blir det mer interessant. Spillefører har flere måter for å få til et innspill mot vest. For eksempel, etter å ha tatt en ruterfinesse som ryker, kan spillefører ta stikkene sine og stjele to kløver for deretter å spille inn vest idet han kun har igjen spar, og da må syd få seg sparstikk.

Vi skulle så gjerne ha spilt 4 hjerter hos syd!

Løsningen på dette problemet er å endre systemet sitt etter innmelding mot vår 1 grand. Nedenunder skal du få et forslag til hvordan man kan definere systemet i disse situasjonene.

Overføringer

Å bruke overføringer i ulike situasjoner er nyttig. Overføringer som svar på 1 kløveråpning har fått en voldsom popularitet, og det er bra. Jeg har likevel lenge hevdet at overføringer i mange andre meldesituasjoner (foruten direkte over grandåpninger) har mer for seg enn kløverføringene.

Den meldesituasjonen vi idag tar for oss er en slik situasjon. Løsningen ligger i å bruke en kombinasjon av overføringer og Lebensohl. Noen kaller konvensjonen Rubensohl, men glem navnet, lær heller hvordan det fungerer!

Det er irriterende at en enkel innmelding 2 hjerter eller 2 spar skal ødelegge det gode systemet vi ville hatt til rådighet om det ikke hadde kommet innmelding. Men det kan vi gjøre noe med! En bra måte å gjøre dette på er slik:

La oss si innmeldingen var 2 spar.

2NT ber åpneren si 3 kløver (Lebensohl). Svarhånda har normalt en lang kløverfarge som han vil konkurrere med. Han kan også ha en lang ruterfarge, men da korrigerer han til 3 ruter over grandåpnerens 3 kløver og sier dermed at vi skal spille der.

Dobler: med firekorts farge i motsatt major og brukbare verdier dobler svarhånden. Det kan han gjøre med sterke kort, eller med kort han bare ønsker å være med. Over innmeldingen 2 spar bør dobler vise invittverdier, for åpneren må få lov til å hoppe til 4 hjerter med maks. Over innmelding 2 hjerter kan svarhånden doble med litt mindre da det er mer rom, åpneren kan si 2 spar eller hoppe til 3 spar med maks, og vi kan stoppe på to-trinnet.

3 kløver er overføring til ruter, minst invitt til utgang.

3 ruter er overføring til hjerter, minst invitt til utgang.

At overføringene er minst invitt til utgang gjør det hele fleksibelt. Vi har dermed en bra løsning med invitthender, og svarhånden kan også melde slik med knallsterke kort (slemambisjoner), eller med vanlige utgangskort for å finne riktig utgang. Siden meldingen er minst invitt må grandåpneren ta ansvar og vise det om han har tillegg, for eks. melde 3 grand eller 4 hjerter om det var 3 ruter (overføring til hjerter) svarhånden meldte. Med minimum lystrer grandåpneren og simpelthen melder den fargen svarhånden overførte til, og vi kan spille der hvis svarhånden har kun invittverdier. 

Etter å ha lest dette er det naturlig å spørre seg: "hva gjør jeg hvis jeg kun ønsker å spørre om stopper (hvis du ikke har firekorts i motsatt major, men kort gode nok til utgang)?" Hva betyr det hvis svarhånden overfører rett inn i motpartens farge?

Å overføre til den fargen motparten meldte inn kan simpelthen ikke vise femkorts farge der. Det vi bruker den meldingen til er derfor nettopp spørsmål om stopper uten firekorts i den umeldte majorfargen (ville doblet først med det). Dette kan kanskje være en liten "memory trap", det kan virke så "naturlig" rett og slett å overmelde motpartens farge hvis man ønsker å spørre om stopper. Men den "memory trap'en" overkommer du ved å lære deg, og forstå hvorfor konvensjonen er bygget opp som den er.

Huskeregelen er det med 2NT (Lebensohl) og at alle meldinger fra og med 3 kløver er overføringer!

Oppsummering:

Dobler = firekorts major

2NT = Lebensohl, dvs. åpner skal si 3 kløver

3 kløver eller høyere = overføring, minst invitt til utgang

Overføring inn i motpartens farge.= spørsmål om stopper 

Eksempler på svarhender

Nord sitter med:

Meld 2 NT. Makker må si 3 kløver, og der spiller vi.

Dobler. Samme hva grandåpneren melder er du "happy". Hvis han hopper til 4 hjerter har du tro på at det kan stå.

Pass. Det kan hende vi har noe å gjøre på tre-trinnet, men det er ingen garanti for det. Det er lov å gi opp av og til, og du blir ikke særlig glad om makker sier 4 hjerter over en eventuell dobling fra deg.

Dobler. I neste melderunde (medmindre makker melder 4 hjerter eller 3 grand) kan du si 3 spar - velg utgang (spør om sparstopper og sier du har til utgang, men vet ikke hvor).

Meld 3 ruter- overføring. Det viser hjerter (5+) og er minst invitt til utgang. Makker bestemmer.

Meld 3 ruter - overføring. Det viser hjerterfargen din (minst invitt), og om makker slår av med 3 hjerter forslår du 3 grand. Makker bestemmer.

Meld 3 ruter - overføring og minst invitt. Hvis makker slår av med 3 hjerter sier du 3 spar som ber makker velge utgang.

Meld 3 ruter. I neste runde kan du melde 4 kløver - naturlig (sleminvitt).

Meld 3 hjerter. Det er overføring rett inn i motpartens farge, og det bruker vi som spørsmål om stopper (= har til utgang, men vet ikke hvor).

Det er helt sikkert mange andre måter å løse denne meldesituasjonen på (og her vil sikkert mange si "det er mye bedre sånn som makker og jeg spiller det"). Men den beskrevne metoden er i alle fall fleksibel, og den dekker både invitt- og sterkere hender. Den løser det med 3 grand eller 4 i major. Vi får utgang på riktig hånd, samt at vi har en løsning for firekorts i umeldt major.

Vi har et fått oss et redskap som normalt vil fungere godt og som oftest vil hjelpe oss til riktig kontrakt, og på riktig hånd. I det lange løp vil denne konvensjonen garantert gi deg noen fine ekstra poeng som mange andre i salen ikke får tak i. Jeg har i alle fall allerede fått meg noen gode spill ved å bruke det slik!