Neste helg (23-25. september) spilles parfinalen, et av de store høydepunktene i norsk bridge. Mesterskapet foregår på Quality Grand Hotel Larvik.

NM-siden med all informasjon og resultatservice finner du her.

Deltakerlisten kan du se på her.

Vi kommer tilbake med tips og forhåndsomtale av mesterskapet her i bloggen, og selvsagt også rapporter underveis i turneringen.

Parbridge er spesielt. Da teller alle spill spill likt, og småspillene kan like godt gi 100% som storeslemmer. Det handler veldig mye om antall stikk.

Av og til baller det på seg, stikkene du skulle hatt forsvinner ett etter ett. Eller du får kanskje kastet stikk etter deg. Her er en ekstrem historie om akkurat det fra en parturnering forleden.

Alle gjør feil i bridge. Selv mener jeg å ha gjort noen gode ting i bridge også - skulle bare mangle etter nærmere 50 år ved bridgebordet - men det innrømmes også at jeg ikke har tall på alle de gangene jeg har gjort feil, til og med pinlige ting som har fremkalt en kledelig rødfarge i fjeset mitt.

Alle gjør feil. Så det spillet som nå følger er ikke for å harselere med noen. Heller ikke for å skryte siden det i dette tilfellet ikke var jeg som kastet bort stikk. Nei, historien er mest for å illustrere hvordan stikk kan komme fra intet i dette finurlige spillet vi driver med. Kanskje er dette mest for humor, eller tragikomikk… For de som kanskje ikke synes denne historien er morsom lover jeg et mer instruktivt, ordentlig spill allerede i neste innlegg.

Dette handler om et spill hvor et ganske bra par som noen ganger vinner premier i lokale turneringer lot seg rundstjele. Selvforskyldt, og det ballet virkelig på seg. Det er kanskje ikke bridge, egentlig?

Først en fargekombinasjon:

Hvordan spiller du denne fargen?

Hvis det sitter 3-2 er det selvsagt fem enkle stikk. Standardvarianten er å ta enten esset eller damen først, så liten til kongen. Hvis øst har singel tier eller knekt oppdages det i fargens andre runde, og en markert finesse over vests fire-korts spar med tier eller knekt tynt fjerde ordner fem stikk i fargen.

Vel og bra, men hva om vest har J-10 fjerde?

I teorien kan du da dobbelfiske med liten til kongen og dra nieren som får seile om vest legger liten. Men det er med åpne kort og fryktelig spilt etter kongen som øst legger liten på å la nieren seile om vest ikke dekker, helt mot oddsen. Men om vest dekker nieren blir det helenkelt da sitsen oppdages og en finesse kan over J-x kan tas senere med Q-8-x. Så det går vel an å legge ut et åte? Husk vest ser ikke nords kort. Men da må du ha flere inntak til syd slik at du løser den nevnte sitsen med tier eller knekt singel hos øst også. Det blir bare litt mer kronglete. Å fravike standardmåten å spille fargen på (ess eller dame først) kan gi ekstra stikk om vest ikke er helt i form.

Altså, liten til kongen, og la oss si øst følger med en liten spar. Da dras nieren. Kanskje dekker vest fra J-10-x-x. Dårlig motspill, men slikt har skjedd før.

Her er spillet fra en parturnering forleden:

Nord åpnet med 1NT. Øst hoppet innpå med 3 ruter, og syd sa 3NT. Fra øst kom hjerter 9 i utspill til liten, liten og knekten. Her er det inntak til syd senere, så den der «legge ut et lite åte-varianten» i spar kan prøves. Du får med sitsen med singel tier eller knekt hos øst likevel.

I stikk to, liten spar til kongen, liten fra øst. Så spar 9 fra bordet. Nå er det fryktelig svakt å dekke, men det gjorde faktisk en brukbar spiller på vests plass. Hvis han ikke hadde dekket kunne du selvsagt ikke latt nieren seile, det blir feil mye oftere enn det blir riktig. Men altså, vest dekket. Damen vant stikket og øst kastet ruter. Sparfargen løses nå uten taper ved hjelp av en markert finesse senere. Et kanonspill var allerede sikret.

Det var ikke slutt, og hvorfor ikke gni det inn?

Nå bør du spille ruter 10, ikke knekten. Det spiller egentlig ingen rolle hvilken ruter du spiller, du kan jo få kun ett ruterstikk. Men siden du spiller tieren ser ikke øst din knekt, og det gir muligheter. Hvis han sløvt legger liten på tieren lar du den seile, og dermed har du to ruterstikk!

Øst stakk imidlertid med esset, men så var det hans tur til å feile. Hvor er ruter knekt? tenkte nok han. Siden han selv kanskje aldri ville kommet på å spille tieren fra knekt-10 tenkte han at den måtte være hos vest. I så fall er det jo bare å spille ruter dame, men mer fornuftig er det vel å spille mer hjerter, fargen makkeren i første stikk la styrke fra. Men i 120 kilometer i timen kom liten ruter fra øst etter esset. Den fikk løpe til knekten. Med ett umulig, ekstra ruterstikk i tillegg til å ha blitt hjulpet til å løse en (nesten) umulig sparvariant var nok toppen allerede sikret. For nå var det 5+2+2+2= 11 stikk i grand, +660. Den scoren kan neppe slås siden det normalt bør bli bare ni stikk, kanskje noen steder ti i grand. Og det er fire mulige tapere i sparkontrakt.

Skal vi plage disse hyggelige folkene enda mer? Er vi så ondskapsfulle?

Ja det er vi, i bridge.

Vel, det koster vel ikke noe å tåkelegge litt. Etter at ruter knekt ga et stikk ut av intet var kongen god og ville gi et avkast hos nord. Nå spiller du kløver 8 (!) til esset og tar for ruter konge med avkast av hjerter 5, vest kaster en kløver. Så den markerte sparfinessen med åtteren. Før de to siste sparene kan det tas for hjerter ess og kløver konge slike at hjerter dame ligger der og lyser foran vest sine øyne. Så fjerde runde spar, vest følger farge, men idet den femte sparen kommer ser vest dette idet han skal gjøre sitt siste avkast:

Nord tar for den femte sparen og kaster kløver 9 fra syd. Fordelingskast og alt mulig annet som har skjedd i spillet bør jo løse dette "problemet" for vest, og det er uansett normalt veldig svakt å kaste feil i sånne to-korts posisjoner. Men du må huske at vest på dette tidspunktet allerede hadde mer eller mindre gitt opp dette spillet.

Han måtte kaste kløver knekt eller hjerter konge. Hvis man ikke har fulgt med og ikke har tellinga er det ofte slik at det visuelle avgjør. Han ser altså hjerter dame på bordet og glemmer resten. Så han holder på hjerterkongen og kaster kløver knekt. Men idet den femte sparen ble spilt satt altså nord med:

Dermed stod kløver 5 også, tolv stikk, og stikket for ruter ess ble alt Ø/V fikk.

De som spilte 3NT med ni stikk fikk middels. Noen gikk bet i 4 spar. Å vinne ti stikk i spar ga 60 %, ti stikk i grand ga 75 %. Da +660 var klart ganske tidlig spillet var det allerede topp til N/S. Å få fatt i enda ett stikk, for kløver 5, og dermed +690 var helt unødvendig.

Jo, jeg sa først at dette ikke var bridge egentlig, men så er vel slikt bridge likevel – spesielt i parturnering.