Unge norske damespillere har kapret mange medaljer i internasjonale juniorturneringer de siste årene. En av dem som har vært med på det er Thea Indrebø som denne gang deltok i U-31 par, men måtte ta til takke med B-finale. Der fikk hun imidlertid premie for beste U-31 par med 6.plass sammen med Di Bacco (Tyskland).

Det mangler ikke på norske arvtagere på jentesiden i juniorklassen. Mange kunne vært nevnt, men høyest rager selvsagt prestasjonen til Erleta Plana og Maren Idland Sægrov denne uken, de var ikke langt unna å vinne U-26 Women Pairs. Det ble en flott andreplass. 

Norge har også et kanonlag i damenes åpen klasse. De vant jo gull i årets EM. Og det ser lyst ut for fremtiden med et velspillende og rutinert norsk åpent-lag, og mange mulige arvtakere!

Når man vinner en stor turnering har man også litt flaks her og der. Vi så i forrige innlegg at det godt kunne blitt et dårlig spill på gullvinner Christian Bakke og hans makker, men så ble det topp i stedet. Men både de og Plana-Idland Sægrov skaffet flesteparten av sine poeng gjennom god spilling, og gode vurderinger. Og det er gjerne slik at spiller man godt så blir man heldig og. Det er ingen grunn til at det skal føre til mer flaks, men alle som har vært med en del vet at det ofte er slik. Gjør man mange feil og lager seg dårlige spill får man uflaks i andre spill også. Forklar det den som kan...

Så for å gjenta det, de gode norske prestasjonene kom pga. god spilling. Plan Idland Sægrov var ikke helt heldige helt mot slutten med retningen de satt i (mot kortene), men slikt jevner seg ut. Hen her er et eksempel på at de var heldige og fikk seg et gladspill uten at de trengte å gjøre noe for å få det. Det skjedde mot det engelske paret (Coley-Kearny) som var med helt i toppen i U-26W pairs, og i siste sesjon hadde de også en seriøs gull-sjanse,men de endte på 3.plass. Slik så spillet ut:

De færreste har problemer i dette spillet. Øst åpner mange steder med 1NT, og de finner til slutt på en eller annen måte frem til 4 hjerter.

Det engelske paret bruker imidlertid svak grand og øst åpnet derfor med 1 kløver.

Meldingene gikk slik:

En kan argumentere for at det bør være greit å komme seg til 4 hjerter uansett. Hvorfor doblet for eksempel ikke øst 2 ruter som støttedobling. Vel, det bruker de kanskje ikke, dobling ville antagelig vist skjev hånd. Passen på 2 ruter viste vel for dem typisk balansert hånd, altså en 15-17 NT. 

Som i forrige innlegg var dette også et sånt spill hvor det handlet om hvilken utgang, NT eller majorkontrakt. Her ble det altså en håpløs 3NT-kontrakt.

En kan se for seg at ruteren ikke var fordelt sånn som her, og om det i så fall hadde kommet et annet utspill enn ruter ville Ø/V fått seg en litt ufortjent topp i 3NT. Men her kom selvsagt ruter ut, og kontrakten kunne ikke vinnes.

Ved alle de andre bordene ble det notert +420 til Ø/V for 4 hjerter med ti stikk. Erleta og Maren fikk imidlertid +100 N/S og spillet ga 100% til dem på veien mot sølv.

Det ble en norsk jubeldag i Wroclaw, Polen på torsdag. Norsk gull og sølv samme dag!

Gjennom hele mesterskapet fikk norske spillere fire medaljer i World Youth Transnational Championship 2024:

U-16 Teams: Sølv til Markus Hansen Moe – Sebastian Lillejord (Team Vikings)

U-31 BAM: Gull til Christian Bakke (Team Washed out)

U-26W Pairs: Sølv til Maren Idland Sægrov-Erleta Plana

U-31 Pairs: Gull til Christian Bakke sammen med Jacob Freeman (Canada)

Erleta og Maren vant SØLV! (foto NBF)

I tillegg til disse fantastiske prestasjonene var andre norske spillere med å fightet godt i nesten alle turneringene.

Gullguttene Christian og Jacob (foto NBF)

Dermed er mye internasjonal juniorbridge over for denne gang, det startet jo i Wroclaw med junior EM for nasjonslag 7.juli.

På veien til gull (og sølv)

Vi tar med et par typiske parturneringspill fra avslutningen av VM par, ett i dette innlegget og ett i det neste.

I parturnering handler det ofte om å velge kontrakt, gjerne mellom utgang i major eller 3NT i spill hvor det ikke er andre valg, makkerparet finner raskt ut det har sånn passelig styrke til utgang. Her er en sånn avgjørelse Christian Bakke måtte ta som nord:

Freeman på syds plass åpnet med en sterk grand. Hva ville du gjort nå?

Det står mellom å si 3NT direkte, eller spørre etter majorfarge med Stayman eller Puppet Stayman for eventuelt å spille 4 hjerter eller 4 spar hvis N/S har trumftilpasning.

Det er ikke vanskelig å se for seg at trumfkontrakt kan være bedre, og tryggere. Men dette dreier seg om parturnering. Da higer man gjerne etter +430 i stedet for +420 hvis det for eksempel er ti stikk i begge utgangene, eller kanskje om det ikke er samme antall i grandkontrakt får man tak i det likevel.

Å melde direkte 3NT har en fordel, det forteller ingen ting om åpnerens kort. Stayman eller Puppet Stayman vil fortelle noe om grandåpnerens hånd, kanskje informasjon som vi ikke trenger, men som motspillerne kan dra nytte av.

Christian sa 3NT direkte.

Slik så hele spillet ut:

Denne gangen var å satse på 3NT feil – i teorien. Vest har to hjerterstoppere. Ruterutspill, eller ruter i skift før begge vests stoppere er tatt bort gjør at det blir færre stikk i grand enn i hjerterkontrakt,

Men som så ofte før, det er forskjell på teori og praksis.

Vest spilte ut kløver knekt. Freeman stakk med kongen og spilte spar til tieren før han dro hjerter 10. Vest dekket med damen og kongen vant stikket. Neste hjerter gikk til vest som nå hadde to stoppere med A-9 bak knekten tynt fjerde hos syd.

Øst skulle kaste et kort i andre hjerterrunde. Og her skar vel motspillet seg, for det i det kritiske øyeblikket fant ikke vest det drepende ruterskiftet mens han fortsatt hadde en hjerterstopper. Vest kom inn i andre hjerterrunde og fortsatte med kløver. Da var det bare å gi bort ett stikk til i hjerter så sto resten.

Elleve stikk, og +660 ga 100% score. Fine greier på veien mot gull!

Hva gjorde Ø/V galt?

Det er litt uklart, men de burde nok greid motspillet selv om de ikke ser syds kort. Det bør starte med et så tydelig svakhetskast i kløver som mulig i første stikk. Men her er det mange som er så glad i å bruke fordelingskast i stedet for styrke/svakhet. Så jeg som liker best styrke og svakhet i mange situasjoner mener først svakhet i kløver, så idet spillefører går over på spar 10 kan øst legge negativ Smith Peter signal (likte ikke utspilllet) hvis paret bruker det. Hvis de ikke bruker Smith og påspillet i spar er bare fordeling, kan øst kaste en spar i andre runde hjerter, eller legge styrke i ruter. Det siste er ikke så fristende, øst ser jo som sagt ikke syds kort.

Men om øst er hjelpsom bør vest ha en brukbar sjanse til å finne ruterskiftet.

Dette er et spill som ville fort blitt glemt i lagkamp, alle vinner sin utgang N/S. Sånn er det ikke i parturnering!

I normalkontrakten 4 hjerter som ble spilt på alle de andre bordene i U-31 ble det også en typisk parturneringsituasjon.

Vest måtte også mot den kontrakten finne ruterskiftet for å få maks i motspill. De som gjorde det fikk foruten to trumfstikk ett stikk i ruter, kontrakten ble vunnet med ti stikk. Hvis ikke ruterskiftet finnes i tide blir det +650 for elleve stikk, rutertaperen forsvinner i så fall på spar.

Pluss 650 ga 67% til N/S, å få +620 ga 17%!

I det neste innlegget skal du få se en lignende problemstilling fra U-26 Women, et spill Erleta Plana og Maren Idland Sægrov var fornøyde med.