VM i Kina har så langt vært en voldsom europeisk dominans. I Bermuda Bowl (Open) kvalifiserte seks europeiske lag seg til kvartfinalen, kun China og USA kom fra andre verdensdeler. I den klassen var ikke New Zealand så langt unna å dytte ut enten England eller Italia slik at det ble fem fra Europa, men det ble altså seks nasjoner av de åtte fra Europa som deltok som kom på topp-8. Deriblant er Norge som i skrivende stund har en meget god ledelse mot Italia i kvart’n.

I Venice Cup (damer) var det tre ikke-europeiske nasjoner (China, Japan og USA 1) kvallet. Av de fem fra Europa som gikk videre er altså Norge med etter den enorme perstasjonen det var å bli nr. 3 i Round Robin, hårfint bak 2.plassen. Og det i Norges første Venice Cup-deltakelse gjennom tidene!

Vårt damelag kjemper i øyeblikket en heroisk kamp for å komme nærmere Nederland som fikk sånn en rakettstart på kvartfinalen. De norske jentene ser imidlertid ikke ut til å gi seg, og før de siste 32 spillene er det fortsatt match!

I seniorklassen var det litt mer normalt, men også der gjør Europa det bra. Fire europeiske nasjoner spiller kvartfinale i den klassen.

I mix-klassen hvor ikke Norge hadde med lag er det med hensyn til antall lag i kvart'n 5-3 i favør av Europa.

Dette betyr ikke at det er sannsynlig at Europa kommer til å stikke av med alle titlene. Men det blir nok flere medaljer til Europa, og kanskje flere gull også.

I Bermuda Bowl er USA 1 i trøbbel mot England som har med (litt norske) Artur Malinowski. Kina ligger også under i sin kamp som er mot Polen. I øyeblikket ser det altså ut til at det kan bli en hel-europeisk semifinale i den klassen! Men for all del, det er 32 spill igjen så mye kan skje fortsatt.

Jeg har de siste årene lenge sett for meg at Kina tar steget helt mot toppen i åpen klasse, og blir ikke forbløffet om det skjer i Wuhan. Det har gjort det bedre i dameklassen enn i åpen klasse tidligere, og i Venice-kvartfinalen i Wuhan har de et meget godt grep på Japan før avslutningen av kvartfinalen.

I skyggen av den formidable norske innsatsen skjedde et nesten-mirakel iscenesatt av mitt lag New Zealand. Etter å ha ligget helt i bunnen etter to dager, litt nærmere etter tre (men fortsatt nr. 22), snudde det på dramatisk vis. Ingen lag var i nærheten av å score så mange VP de siste fem dagene. Selv med knallhard motstand mot slutten kom kiwi-laget klatrende og var med som nr. 8 før siste kamp. Der ble det en seier til, men en knepen en (mot Nederland), og England som var i trøbbel i siste kamp fikk inn noen gode spill mot slutten slik at de holdt unna. Italia var også i fare for å ryke ut, men storseier i siste kamp sikret avansement for dem.

Med 4-5 spill igjen lå det virkelig og vippet. Det gikk altså ikke for New Zealand denne gangen. Niendeplass er likevel bedre enn jeg tippet på forhånd, men selvsagt vil det alltid være surt å få akkurat den plasseringen når åtte lag går videre.

Selv er jeg hjemme i Auckland nå da det ikke fristet så mye å spille Transnationals. Derfor har jeg fått tid til å se litt på noen notater fra forrige uke.

Å spille VM er noe helt annet enn å spille på hjemmebane, enten hjemmebane er i Norge eller New Zealand. Det er et helt annet press i mesterskapene, og de fleste motspillerne er mye mer på hugget. Småfeil blir straffet. Derfor skjer det også at store feil gjøres. Jeg tipper at mange som følger VM på BBO og i resultatservicen er overrasket over enorme feil som gjøres av antatte stjernespillere. Det er bare sånn det er når presset er stort, og det er viktig å huske at å sitte ved bordet i sånne viktige kamper er noe helt annet enn å sitte i godstolen å se alle kortene. Likevel er det tilskuernes rett å kunne riste på hodet av og til, ja, kanskje til å med le litt av ekspertene også(?).

Her skal du se et motspill som er ganske instruktivt og lett å beskrive som logisk, spesielt når man sitter og skriver om det. Men i Bermuda Bowl var det mange som trynet i dette motspillet.

La oss si meldingene går omtrent slik: 1 hjerter fra syd, 1 spar fra vest, 3 hjerter fra nord, 3 spar fra øst, og vest avslutter meldingene med 4 spar over syds 4 hjerter. Ett sted gikk meldingene 1 hjerter (syd), dobler fra vest, 3 hjerter fra nord, dobler fra øst (!), 4 hjerter fra syd og 4 spar fra vest med pass rundt. 

Vest blir altså spillefører i 4 spar og makker spiller ut kløver 8. Du sitter på syd sin plass og ser hånden til høyre som blindemann.

Spillefører stikker opp med kløver ess og spiller liten trumf mot hånden.

Du må stikke, og hva gjør du i neste stikk?

Hva tenker du om det som har skjedd her?

Jeg tror det riktige er å fastslå at makkers litt uventede utspill er en singelton omtrent hundre av hundre ganger. Hvorfor vil han ellers blindt spille ut en umeldt farge etter at egen side har meldt og støttet hjerter? Det var overaskende å se at mange på syd sin plass forsøkte en stor hjerter da de var inne på trumfesset. Da føk kontrakten hjem i full fart siden hele spillet så slik ut: 

Spillefører kunne trumfe hjerterspillet fra syd, og kontrakten kunne ikke lenger betes.

Om syd tenker «enkelt» (og logisk) sier han til seg selv at det der kløverutspillet er en singelton, og da spiller han sin minste kløver i tredje stikk. Det er Lavinthal (lavt kort for laveste rangerte farge), for han vil ha ruter tilbake etter nords første stjeling - ruter ess er det sikreste inntaket for å kunne gi nord en stjeling til. Nord trumfer, spiller ruter til esset før nord får enda en stjeling med enda en kløver fra syd – en bet.

Hvorfor skjedde dette feilaktige motspillet (ikke kløver fra syd da han var inne på trumfesset) flere steder?

Kanskje litt pga. av syd tenkte for komplisert og ikke spurte seg det enkleste spørsmålet: hva er det utspillet fra?

Jeg kan også tenke meg at mange som hørte nord melde 3 hjerter ikke er vant til at makkeren deres gjør det med fem trumf, men heller melder 4 hjerter direkte, spesielt når de har en singelton. Hoppet til 3 hjerter er sperr, og de fleste har definert 4 hjerter over makkerens 1 hjerter som sperr også. Jeg sier ikke at hoppet til 3 hjerter ikke kan være gjort med femkorts støtte, men det er nok veldig ofte med fire-korts trumf. Med denne hånden gjorde jeg en liten spørreundersøkelse, og 7 av ti toppspillere meldte 4 hjerter direkte, tre av dem 3 hjerter.

Dette var et typisk sånt spill hvor det overasker tilskuerne når vanligvis kjempegode spillere ikke finner ut av det. Men bridge er et spill hvor feil forekommer, og det er massevis av tanker som kan føre deg på villspor når du sitter der ved bordet, spesielt om du sitter og spiller mot noen av verdens beste spillere og er under press hele tiden.

Mens noen av oss bloggere var opptatt på annet hold vant Sam Inge Høyland og Jo Arne Ovesen parfinalen med en betryggende margin til sølvvinnerne Tor Eivind Grude-Christian Bakke. Svein Gunnar Karlberg-Kurt-Ove Thomassen vant bronse. Vinnerparet ledet også etter dag 2, og de vant til slutt med nesten 200 poeng.

Du kan lese mer om årets parfinale, mange flotte arrangment ved siden av selve mesterskapet på Storefjell i avslutningsbulletinen som du finner her. Der er det også mange fine bilder fra banketten.

Hele resultatlisten kan du sjekke her.

Bulletinene som redaktørene Elisabeth Groseth og Vegar Næss hadde ansvaret for inneholder også masse godt lesestoff. Du finner "alt" på Facebooksiden NM for par 2019.

Pallen i NM for par: Til venstre Karlberg og Thomassen (bronse), på toppen gullvinnerne Høyland-Ovesen og til høyre ser vi sølv-vinnerne Bakke og Grude. (Bildet er sakset fra bulletinen)