Det ble en uhyre spennende avslutning for Norge i EM. Som de fleste bridgeinteresserte nordmenn nå har fått med seg endte det med knepen seier over USA 1 i bronsefinalen. Norge ledet kampen hele veien, men mot slutten ikke med mer enn at medaljen godt kunne glippet på målstreken. Det holdt! 

De norske spillerne og norsk bridge som sådan fortjener dette. Det er klart vi hadde et visst håp om enda edlere metall da Norge overbeviste i kvalifiseringen og feide Italia av bordet i kvartfinalen. Så kom den triste semifinalen mot Nederland i semien. Norge møtte Nederland over to dager hvor de var helt umulige, og det endte med skikkelig bank for de norske gutta. At de reiste seg og spilte en meget god bronsefinale etter behandlingen de fikk i semifinalen er meget sterkt. Det viser en enorm mental styrke i laget. Mange ville fått en knekk i selvtilliten, og det var ikke hvem som helst de skulle opp mot i bronsefinalen, USA 1.

Det som skjedde vitner om et LAG, og det med store bokstaver.

Nils Kåre Kvangraven postet en kommentar da skuffede nordmenn kommenterte på Facebook etter nederlaget mot Nederland, han sa: "Vi vinner som et lag, vi taper som et lag". Allan Livgård skriver i en "takk før støtten" kommentar samme sted: "Dette er en kollektiv triumf". Han skryter av makker og lagkamerater og støtteapparet. NPC Christian Vennereød og Coach Sten Bjertnes skal ha sin del av æren for å holde laget samlet i stormkastene, i periodene hvor det ikke går helt på skinner. Men på skinner gikk det egentlig mesteparten av mesterskapet. Noen feilskjær må det bli på dette nivået. Men stort sett presterte det norske laget opp mot sitt aller beste, og det ga den første norske medaljen i Bermuda Bowl siden 2007.

I tillegg til nevnte Kvangraven og Livgård spilte som de fleste vet Terje Aa, Ulf Tundal, Boye Brogeland og Espen Lindqvist på bronselaget.

Kari-Anne Opsahl gratulerte på Facebook med å si "follk i hele bridge-Norge er stolte av dere". Det har hun absolutt rett i. Gratulerer her fra New Zealand også! Hva pssser bedre enn å ta med en "kjedelig" delkontakt etter en dramatisk bronsefinale? Vel, normalt skrives om slemspill, vanskelige utganger og doblede kontrakter. Men i så jevne kamper kan godt spill som dette avgjøre hele greia. Det var nære på at det gjorde de i går!

Kampen endte med 9 IMPs seier for Norge, og noen av spillene mot slutten kunne gjort at det ble 1 IMP seier for det ene eller andre laget, eller uavgjort. I slike kamper er det ingenting som heter at i lagkamp teller ikke overstikk (noe særlig), en ekstra bet osv. betyr ikke mye. Nei, hvert enkelt IMP kan være avgjørende.

Her var kontrakten 3 hjerter ved begge bord. Norges spillefører gikk en bet etter å ha toppet hjerteren og ett stikk i hver majorfarge, to ruterstikk og ett i kløver.

Rodwell-Mexktroth har i 20-30 år vært regnet som et av verdens aller beste par, og i alle fall blant mange amerikanerne som verdens beste par. Og de er selvsagt veldig gode. Jeg fryktet det verste da Boye var i en veldig stygt utseende 3 grand doblet hvor det kunne se ut som amerikanerne kunne hente +1100. Motspillet klikket imidlertid endel, og Boye kunne til slutt skrape sammen hele syv stikk, -500. Det var ikke noe stasspill for Norge, men likevel...

I dette spillet synes jeg Rodwell burde gjort det bedre, ja jeg tør å si det her - på norsk - han surret vel bort et stikk?

Det han gjorde var vel at han spilte på at Lindqvist hadde spilte veldig dårlig i mot, og det skjer ikke så ofte. Mot hans 3 hjerter har Ø/V har to ruterstikk, og da Boye (vest skiftet til spar fikk den gå til østs konge. Espen fortsatt med spar til syd dame. Rodwell la ikke unaturlig ned ess-konge i hjerter og kontrakten kunne ikke vinnes. Det er imidlertid fare for to bet om han spiller kløveren feil. Som det sitter løses den fargen med en taper med liten fra nord til tieren og kongen. Senere faller damen under esset. Men fargen kan jo sitte annerldes, og bare de som ser på vet helt sikkert hvordan kløveren skal spilles.

Rodwell fridde seg med en tredje runde trumf til østs dame. Derfra kom nok en spar. Nå var en perfekt eliminasjon utført. En innspills-situasjon! Men det er en felle, en slags gresk gave han har fått.

Hos nord og syd er det igjen trumf, og ellers bare kløver, A-10-7 hos syd (en kløver forsvant på spar ess) mot knekten fjerde. Rodwell spilte kløver til tieren og Boyes konge. Boye må spille kløver tilbake, ruter ville vært til dobbeltrenons og kan stjeles hos nord med kløveravkast fra syd. Boye spilte kløver 6 og Rodwell fikk et valg, kunne vest ha K-Q-x fra start? Knekten eller liten? Overaskende ba han om knekten, altså spilte han på at Boye hadde K-Q-6 fra start. Dermed ble det to kløvertapere og to bet, -100 mot -50 for Norge ved det adnre bordet,  og 2 IMP til Norge. De IMP'ene kunne godt ha vært avgjørende til slutt.

Hvorfor er Rodwells kløvervalg feil spilt?

Hvis Espen (øst) hadde hatt to små kløver ville han garantert ha skiftet til kløver for lenge siden! Han hadde to sjanser, da han var oinne på spar konge og da han var inne på hjerter dame. Derfor sitter ikke kløveren slik Rodwelll spilte på at det satt.

At samme par (Rodwell-Mexkstroth) ikke fant en utgang i spar i kampens nest siste spill var mer avgjørende, og overraskende. Og ikke minst velkomment. Det var en ganske hardmelt 4 spar, men en normal utgang. Livgård-Aa var i 4 spar. I den kontrakten kunne det blitt et prekært hjertervalg, men da utspillet slapp inn spillefører med det samme hadde han ingen problemer med å vinne ti stikk uten noe valg.

Boye kom seg med i meldingene etter 1 kløver-1 ruter (Presisjon) med en dobling (antagelig for å vise ruter) uten særlig med kort i det hele tatt. Det gjorde at Espen kunne sperre med 3 ruter. Overraskende var det nok til at det amerikanske paret ikke fant spartilpansingen, og de endte i 4 kløver med ti stikk. Spillet ga 10 IMP til Norge, og du husker vel seiersmarginen?

Det var kun minutter før vi kunne slippe løs jubelen for norsk bronse.  

Idet dette skrives skal Norge spille det siste settet i bronsfinalen, en kamp som ligger og vipper, Norge litt foran før de siste seksten spillene.

Det svake leddet for USA 1?

Det var det jeg som skrev om her i bloggen i går. Og over flere år mener jeg å ha sett tydelig at sponsoren Nick Nickel har vært et klart svakt ledd i det amerikanske laget. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at han har forbedret seg kraftig selv om han fortsatt ikke holder standarden til de andre på laget. Ikke så rart at han har blitt mye bedre, kanskje, han har tross alt spilt på lag med fem av verdens beste spillere i en årrekke, og veldig lenge sammen med Ralph Katz som er en fantastisk spiller.

I bronsefinalens tredje sett var det nettopp Nickel som fikk noen prøver, i flere spill på rad. Han løste dem meget bra.

Her åpnet Boye Brogeland (syd) med 3 hjerter. Mange toppspillere velger å åpne med 3-melding med brukbart spillesterke 6-4 hender heller enn svake 2, spesielt i gunstig sone. Det setter mye mer press på motparten. Bare se hvor vanskelig det nå var for vest. Han ville så gjerne melde inn, men det er stor fare - på flere måter - for at det kan gå galt. Samtidig er å passe en fare for å misse en utgang bare makkeren har brukbare kort og tilpasning. Over en svake 2 hjerter er det en opplagt innmelding 2 spar med de kortene.

Katz passet, og 3 hjerter ble kontrakten. Jeg tipper Katz (vest) var litt smånervøs nå, kanskje hadde han og makkeren en spillebar utgang. Og det er ikke unaturlig å komme i 4 spar som Ø/V. Det gjorde Norge, men med sitsen i mot ble det to bet, +200 til USA. .

Brogeland fikk altså spille 3 hjerter. Hvis han kunne vinne den ville det være bare et minimalt tapsspill, men en bet ville gi 6 IMP ut. Vest spilte ut sin single kløver til åtteren, tieren og kongen. Boye spilte spar, og vest tok for esset før han skiftet til ruter dame til esset. Nå kom hjerter til tieren som vant stikket, og nok en stor hjerter til øst. Dette var det kritiske punktet i spillet. Hvis øst spiller ruter nå vinner Boye kontrakten. Han trumfer og spiller nok en stor hjerter til øst. Samme hva øst spiller etter den utviklingen kan Boye idet han kommer inn ta ut øst sin siste trumf, spille spar til kongen og trumfe en spar med sin siste trumf. Det blir igjen kun tre kort, og øst er strippet for frikort. Det blir igjen tre kløver hos nord, øst og syd. Øst har da QJ4, og Boye kan spille kløver 6 og la den løpe til øst som får det stikket, men må spille unna honnør-4 til saksen til slutt. Spillefører taper i så fall ett stikk i spar, to i trumf og kun ett i kløver. Men da Nickel var inne på sin første store trumf spilte han ikke ruter. Han spilte spar dame, og da fikk ikke Boye trumfet både spar og ruter på hånden, og i sluttposisjonen hadde øst ett frikort (ruter) slik at han måtte få to kløverstikk til slutt, en bet og 6 IMP til USA.

I neste spill var USA 1 i 4 hjerter mens Norge stoppet i 3 hjerter. Nickel (øst) var spillefører. Nord åpnet med 1 ruter, øst passet, og syd meldte 1 spar som vest doblet (passet hånd). Nickel spratt i 4 hjerter og fikk spar konge ut. Det hele handler om å gjette kløver dames plassering.

Spillet er som tatt fra læreboka om å telle opp honnørpoeng og plassere kortene. Spillefører tok en dobbelfinesse i trumf, og da han etter hvert oppdaget at syd hadde hjerter dame og også hadde vist K-Q i spar måtte nesten nord ha kløver dame! Dermed tok han finessen riktig vei og noterte ti stikk i utgangen: en taper i spar, en i ruter og en i hjerter. Pluss 620 mot kun 140 ved det andre bordet var verd 10 IMP for USA.