På Storefjell har parfinalen startet. Etter første dag leder Stian André Evenstad og Espen Larsen foran Sam Inge Høyland- Jo Arne Ovesen med Ståle Digre-Olav Ellingsen på 3.plass. Det er spilt 22 runder av ialt 53 (54 par).

Resultatene finner du her. En egen side for parfinalen på NBF sine sider finnes her. 

Stian André (t.v.) og Espen i tet på Storefjell

Det har de siste tre, fire årene vært slagordet til laget fra New Zealand som spiller i Bermuda Bowl, mest for å holde motet oppe når det går dårlig, men laget fortsatt ikke er helt akterutseilt. Så lenge det er håp må man tro på det.

For Norge OPEN og LADIES er drømmen i ferd med å bli en realitet.

I OPEN hvor Norge ligger på 7.plass er det over 8 VP ned til den triste niendeplassen, det første laget som ikke går videre.

I dameklassen har Norge nesten 14 VP å gå på til Sverige som i øyeblikket ligger på 9.plass.

Det begynner å se lysegrønt ut i alle fall, men avansement er selvsagt langt fra sikret med fem kamper igjen å spille. I begge klassene spiller Norge morgenkamp mot USA 1. I Bermuda Bowl er de det suverene lederlaget, og begge disse spennende og svært viktige kampene blir overført på BBO.

New Zealand har gjort et formidabelt comeback etter starten hvor det så helt håpløst ut med plasseringer omkring 22.-23.plass i runde etter runde. Det begynte å bli nesten pinlig, men så snudde det. Før de siste fem kampene ligger vi som nr. 10. Det er dog en ganske stor margin opp til 8.plasserte England, nesten 23 VP som blir tungt å hente inn. Vi har tre middels lag igjen, men så skal det avsluttes mot Nederland og Italia på søndag. Så sjansen for avansement er ikke særlig stor, men «the dream is alive». I de to foregående mesterskapene snek New Zealand seg gjennom til sluttspillet uten å ha vært særlig nære før siste dag, men da hadde vi enklere motstand mot slutten.

Vi fikk to pene seiere i går mot sterke Polen og USA 2. Mot India som ligger under middels ble det tøffere. Her et spill som kunne vippet begge veier før det ble nesten uavgjort:

Whibley-Brown (NZ) meldte 6 ruter med øst som spillefører, litt spesielt med 4-4 tilpasning i en minorfarge når de har nikorts majortilpasning. Men det er en ok kontrakt, og om ruter sitter 3-2 kan hjerterfargen gi avkast for kløver slik at det ikke bli noe kløvervalg. Whibley fikk spar dame i utspill og trumfet. Som han sa, han visste ikke hva som var riktig plan her, men la ned ruter ess. Damen kom deisende, en god nyhet! Nå fant han et fint safetyplay da han spilte seg over på kløver ess og dro hjerter knekt som fikk seile, altså i første hjerterrunde. Hvis finessen ryker har han kontroll. Mer sparspill kan trumfes, syds fire trumf tas ut, og hjerterfargen gir nok stikk. Her stod hjerter knekt, og da kunne han ta ut trumfen og ta alle stikkene for +940.

Ved det andre bordet var inderen på østs plass i 6 hjerter etter at jeg hadde meldt spar som nord og makker støttet til 3 spar underveis. Spar dame ut ble trumfet før spillefører la ned A-K i hjerter. Han spilte en tredje runde trumf til damen. Jeg hadde ikke noe behagelig skift, men måtte spille ruter dame som han uansett vil finne. Det kokte ned til et kløvervalg. Slik spillet gikk fikk han greie på at jeg hadde seks spar som sammen med tre hjerter og en ruter gir tre kort i kløver. Dermed visste han at syd hadde fire kløver og på en måte er litt favoritt til å ha et bestemt kort i den fargen (dvs. damen). Jeg tror han tenkte i nesten ti minutter før han tippet kløveren korrekt og noterte +980, 1 IMP til India.

I Norge sin Bermuda-Bowl kamp mot Italia var 980 uavgjort spill (Kvangraven-Tundal hadde +980) og omtrent halvparten av parene hadde meldt slem i den klassen. Ingen gikk bet i 6 hjerter! I Norge-Danmark (damer) var også vunnet hjerterslem uavgjort spill, Øigaarden-Grude noterte slem for Norge. Også i den klassen var det ganske vanlig å være i slem med tolv stikk. Spillet føltes veldig spennende ut ved vårt bord, men resultatene i begge klasser sier litt om nivået. I senior- og mix-klassen var det noen færre slemmer, og noen flere som gikk bet.