SVINGSPILL (3)

Tittelen til denne artikkelen om dagens svingspill fra en lagturnering her i New Zealand kunne godt vært "Hvordan spille bort en turneringsseier".

Forleden fortalte jeg om en 4 spar redoblet som kunne, eller antagelig burde vært vunnet. Det avgjorde hvem som ble nr. 1 og 2, og dessverre var det mitt lag som trakk det korteste strået. 

Vårt lag gjorde også bra ting, selvsagt, men det er nå en gang slik at når det er helt jevnt så har man en tendens til å se på feilene som ble gjort, og spesielt det feilene som medfører store svingspill. Og det var flere slike spill, spesielt i det innbyrdes oppgjøret mellom nr. 1 og nr. 2. Dessuten er det ikke så dumt å være litt ærlig med seg selv og se på spill man kunne gjort det bedre, og hvorfor. I dag skal vi se på et interessant motspill.

                                                    NORD

Øst skal spille 3NT etter å ha viste en balansert hånd med 15-17 poeng, kanskje 14 gode. Han har også vist fire ruter (1 ruteråpning), og det er ikke helt klart om han kan ha trekorts spar, eller bare to. Jeg satt nord og skulle motspill.

Syd spiller ut hjerter 5 til åtteren, damen og esset. Så følger litt overraskende hjerter til kongen, og da legger makker tieren. Hva skjer? Hvorfor i all verden spiller han med det samme den fargen makker spilte ut? 

Det er klart at øst har hjerter knekt, og makker må ha spilt ut fra 10-x-x. At han la på hjerter 10 må være ment som Lavinthal (høyt kort for å vise verdier i høyeste rangerte farge), så syd sitter med fet spar. 

Spillefører fortsetter med ruter dame. Om en tenker på ruterfargen som sådan (øst har fire) er det ikke noe poeng i å dekke, makker har maks tre ruter så hans kort i fargen kan ikke forfremmes med å følge hovedregelen honnør på honnør. Jeg la på kongen likevel av en annen grunn. Kanskje makker satt med ruter ess, og i så fall kunne det være et poeng å komme inn først for å slå hull på sparen slik at syd kan få sparstikkene sine idet han kommer inn neste gang i ruter. 

Men neida, ruteren så ikke slik ut, øst hadde esset. Han tok et par ruterrunder og spilte kløver mot øst, den skjulte hånden. Er det noe mer å tenke på i dette motspillet?

Ja, absolutt!

Den tanken som var der noen sekunder før, at nord må få komme seg inn først for å la syd beholde sitt mulige inntak var riktig, men inntaket hans er i kløver. Jeg la imidlertid sløvt liten kløver. Da var den turneringsseieren spilt bort:

Det gikk kløver til knekten. Om syd stikker eller ikke spiller ingen rolle, for han har ingen ting å true spillefører med, for han kan nå enkelt godspille ett stikk i kløver, det niende stikket (1+3+4+1=9).

Det er ikke ofte det er riktig å hoppe på med kongen fra kongen femte! For å se det fine motspillet må man være litt på hugget, for nord ser ikke øst sine kort. Idet første kløver spilles må nord "suse opp" kongen - en uvanlig variant, som sagt - og spille spar 10 mens syd får beholde kløver ess som inntak. Da er spillefører sjanseløs. Syd får godspilt tre sparstikk og forsvaret må jo få to de kløverstikkene også. 

Øst sin kortvurdering er ikke bra etter min mening, men det er litt stilspørsmål. Han viste 15-17 med 14 relativt flate, ikke noen femkorts farge og ikke en gang en tier. Og 3NT var en temmelig shaky kontrakt, avhengig av at begge de røde finessene lykkes pluss feil i motspillet. Det fungerte likevel siden det ikke ble funnet noen "sus opp"-variant i kløver.

De noterte +600 som var verd 9 IMP siden våre lagkamerater fornuftig nok spilte 1NT hvor de fikk hele ti stikk (+180). På kampresultatet utgjorde det 8VP (4VP opp for oss, 4 ned for dem) i sving mellom de to lagene om 3NT hadde blitt betet. Vinnermarginen var kun 4VP.

"Sånn går no dagan"