Historisk: eksamen i bridge på vidergående skole

Nå i mai tok fire elever på videregående skole eksamen i bridge. Det er historisk at man nå kan ta eksamen i bridge på VGS.

Toppidrett bridge 1 er i det skoleåret som går mot slutten for første gang et fag på VGS. Det er Jåttå VGS i Stavanger som har stått for dette faget i samarbeid med NBF. Vetle Faag som er lektor på Jåttå har hatt hovedansvaret.

Fjorten elever har fått undervisning i Toppidrett bridge 1, og fire har allerede tatt eksamen og bestått.

Undervisningen er nettbasert, så elever på alle videregående skoler i landet kan ta faget. Elevene har møttes på Teams og Realbridge hver tirsdag ettermiddag. Det har også vært tre samlinger hvor elever og forelesere har møttes, på Lovund, i Trondheim og nylig fire dager i påsken i Oslo.

I tillegg til Vetle Faag (fagleder Jåttå VGS) og Tarjei Eck Hansen (avdelingsleder Bodø VGS) som var henholdsvis eksaminator og sensor under eksamen har det vært gjesteforelesere, alle kjente norske toppspillere;

Gunn Tove Vist skal forelese senere i mai, og Boye Brogeland, Sven Olai Høyland, Marianne Harding og Christian Bakke har vært gjester. Vetle Faag forteller at han er veldig fornøyd med gjesteforelesernes innsats. De har virkelig levert – veldig inspirerende for elevene!

Eksamen var todelt, spille- og meldeprøver. Det holdt ikke med kun å gi et enkelt svar, men resonnement for hva man valgte å gjøre måtte også fremlegges.

Vi har fått fatt i eksamensoppgavene som ble brukt, og fått tillatelse til å presentere noen spill. Vi velger å se på et par spilleprøver.

Det var ulikt nivå på disse oppgavene. Men selv de enkleste oppgavene har poeng som selv ganske erfarne spillere kan bomme på om det forekommer i praktisk bridge. Denne første var kanskje en av de enklere oppgavene, men med et poeng som mange turneringsspillere overser.

Her er det tre uunngåelige tapere i hjerter, men i spar og kløver er ingen tapere, og ingen problemer. Vi tåler å tape de tre hjerterstikkene, men for å vinne utgangen må det unngås å tape ruterstikk. Siden vi rår over knekten og tieren i ruter ser det ut som om vi greier oss hvis vi klarer å tippe hvem som har ruter dame. Det kan imidlertid tas ruterfinesse gjennom vest eller øst, og bommes på det valget blir det fire tapere og en bet i utgangen. Men det er en løsning som er sikker, uten å være nødt til å gjette hvilken vei en eventuell ruterfinesse skal tas.

Hvis motparten hadde tatt tre hjerterstikk fra start, og så fridd seg med trumf eller kløver ville spillefører vært nødt til å gjette ruteren. Men med kløver ut har spillefører et innspill til rådighet.

Utspillet vinnes med kløver ess. Trumfen tas ut i to eller tre runder (hvis den da ikke sitter 4-0), og det spilles kløver konge og kløver til stjeling. Så frir spillefører seg med hjerter. Ø/V kan ta tre hjerterstikk, men etter de stikkene ser det slik ut med øst eller vest inne:

Spillefører har tapt tre stikk. Den motspilleren som nå må spille et kort har ingen god løsning. Enten må det spilles ruter som løser spilleførers problem i den fargen, eller det må spilles kløver (eller den trettende hjerteren) som er til dobbeltrenons og kan trumfes på den ene siden med ruteravkast fra den andre. Ti stikk uten å måtte gjette hvor ruter dame befinner seg.

Slike innspill forekommer i ulike forkledninger. For elever i bridge (og andre) handler det ikke om liksom å pugge den eksakte sitsen i bestemte spill og forsøke å huske akkurat de kortene, men å gjenkjenne typiske mønstre. Innspill i trumfkontrakter er ofte i spill hvor man ikke ønsker å spille/åpne opp en bestemt farge selv, det er mye bedre for spillefører om motparten gjør det. Så må det forberedes slik at idet en motspiller spilles inn har ikke forsvaret noe de kan spille uten at det hjelper spillefører. Mange trumf på hver side, og sidefarger som kan elimineres før innspillet skjer er det typiske mønsteret for denne typen innspill.

Det neste spillet vi tar med fra eksamen på VGS er mer avansert, men en klassiker. Også i dette spillet er gjenkjenning viktig, for den lekre varianten kan oppstå i forskjellige fokledninger.

Her handler det også om å se faremomentet som kan unngås med en tilsynelatende ulogisk, men elegant manøver. Mange ganske erfarne spillere ville gått baret, først og fremst fordi de lyser en opplagt mulighet mot spillefører idet blindemann blir lagt opp, kløverfinessen. Dessuten vil mange feile fordi de ikke ser det elegante trekket som utspillet av ruter konge gir mulighet for.

Faremomentet i denne utgangen er at om kløver konge sitter hos øst og spar ess hos vest så er det en stor sannsynlighet for å tape tre sparstikk i tillegg til kløver konge, og da blir det en bet. Løsningen handler om å forsikre seg om at den farlige motspilleren ikke kommer inn. I dette tilfellet er øst den farlige motspilleren, den som kan spille spar gjennom spilleførers ugarderte konge.

Det er jo ingen taper i ruter i dette spillet, men for å sikre kontrakten må du faktisk gi dem et ruterstikk! Det synes merkelig for en nybegynner, for hvorfor gi bort ruterstikk i trumfkontrakt med esset mot singelton?

Siden det er ruter konge som er utspillet kan du gi bort det første stikket til vest, den ufarlige hånden som du vet må vinne det stikket. Da er fortsatt spar konge gardert. Poenget med å gjøre det er at så snart du kommer inn kan ruter ess brukes til å kaste en kløver fra hånden. Siden kløverfargen er så tett gir den deretter et fint stikkpotensiale, uten å måtte slippe inn øst.

La oss si vest skifter til kløver i andre stikk. Ikke ta finessen nå, men stikk med esset. Etter å ha tatt ut motpartens trumf kastes syds andre kløver på ruter ess, så spilles stor kløver fra nord (de tre gjenværende kløverne er forresten like store nå, kongen er eneste høyere kløver). Om øst har kløver konge presses det kortet ut mot trumf, og da ligger det to godspilte kløver på bordet, inntak i trumf. De to kløverstikkene brukes til å kaste to spar, og du kan ikke tape mer enn to sparstikk og det ruterstikket som ble gitt bort i starten.

Hva om vest har kløver konge?

Da vinner også de som spiller feil (tar kløverfinessen) kontrakten, men kontrakten er også sikker hvis det spilles korrekt.

Etter å ha kastet en kløver på ruter ess spilles altså kløver, og om øst ikke dekker med kongen (han har kanskje ikke kongen) kastes en spar. Hvis vest vinner med kløver konge har forsvaret to stikk, men spar konge er gardert, og du har nå to godspilte kløverstikk der borte som gir avkast for to spar til. Det blir etter det igjen bare en spar på hånden så du har ti sikre stikk etter med slik sits har fått noen litt merkelige tapere slik det i så fall satt, en taper i ruter og en taper kløver som kunne vært unngått. Det blir imidlertid utgang til notering på en helt sikker måte.

Du kan ikke tape annet enn mulig overstikk ved å spille sånn, men du sikrer kontrakten selv om det skulle sitte slik:

Tas kløverfinessen og det sitter slik blir det raskt bet med skift til stor spar fra øst.