I parturneringene har de norske gjort det skarpt så langt.

I OPEN PAIRS finner vi Roar Voll-Asbjørn Kindsbekken helt oppe på 11.plass etter kvalifiseringen med 57,15 %. Tor Eivind Grude og Christian Bakke fulgte godt opp med 14.plass, og Espen C. Fasting-Kåre Bogø ble nr. 28.

I dameklassen ble Vicky Chediak-Siv Thoresen nr. 12 i semifinale A.

I SENIORS slo Rune Anderssen-Helge Hantveit til med 2.plass i semifinale A. Aasmund Stokkeland-Sverre Johnsen ble nr. 8.

Oppløftende resultater, og selv om vi ikke har helt fått oversikten over hvem som er videre til finalene i damer og senior, og til semifinale A i Open, er det hyggelig å se at så mange norske par scorer bra. Alle resultatene finner du her, og vi kommer selvsagt tilbake med mer fra EM som pågår helt frem til lørdag.  

Det ble tap for Brogeland-Lindqvist sitt lag ROSENTHAL i Round of 16, Open Teams. Dermed henger ingen norske med lenger i lagturneringene. Det var et dansk lag i Round of 16, men også de røk ut.

Samtidig med lagturneringen ble det spilt en BAM-turnering hvor lag HOFFA (med Martin Andresen, Kåre Bogø, Espen Erichsen, Fredrik Helness og Thor Erik Hoftaniska) presterte bra, det ble 6.plass til slutt blant 92 lag. 

EM i Istanbul pågår helt til søndag. Nå er det parturneringer som gjelder, og kvalifisering i de tre klassene OPEN, LADIES og SENIOR er i gang allerede. Mesterskapssiden med all informasjon finner du her. 

Det ble etter hvert greit avansement til Round of 16 for lag ROSENTHAL med Boye Brogeland og Espen Lindqvist.

Med unntak av finalen hvor det er flere spill (tror jeg) spilles sluttspillkampene over kun 28 spill (2 x 14). Etter første sett i kampen mot LEYLA – en amerikansk-fransk kombinasjon - ledet laget med de to norske spillerne med 10 IMP. I starten av det andre settet gikk det veien, og til slutt ble det en tilsynelatende grei seier med 44 IMP.

I ett av de første spillene i andre sett fikk Brogeland-Lindqvist noe som ligner en gavepakke, men spiller du tett og godt så kommer gavepakkene også:

Jeg har dog ikke meldingsforløpet, men hvem av motstanderne som hadde noe å doble sluttkontrakten 4 spar med er vanskelig å fatte.

Lindqvist-Brogeland endte i 4 spar som veldig mange andre, men ble altså doblet. Der er det tolv enkle stikk slik det sitter, og av de 32 bordene var +680 for 4 spar med tolv stikk scoren ved 29 bord. Ett par spilte en veldig forsiktig delkontrakt, og ved ett bord foruten der de norske satt fikk Ø/V doblingen på seg.

Det norske paret noterte +1190 for to doblede overstikk, 11 IMP inn mot 680 ved det andre bordet. Det andre paret som ble doblet noterte forsåvidt pene +990 for ett doblet overstikk, men hvilket stikk spillefører der ga bort utenom kløverstikket N/S måtte få er også vanskelig å gjette seg til.

Mot slutten av kampen meldte Brogeland-Lindqvist en ganske tøff slem:.

Kontrakten ble 6 hjerter spilt av øst. Hvis det kommer ruter ut er det dødt om nord har A-Q i fargen, men du forsøker vel knekten da det nok er klart større sjanse for at utspillet er fra damen enn at syd har vært kreativ og underspilt esset. Hvis det utspillet kommer og du legger knekten krever den esset hos nord. Det gjenstår imidlertid å finne parkering for tre spar. Kløverfargen må godspilles med stjelinger. Det går ganske greit med nok inntak til vest siden hele spillet så slik ut:

Mot Brogeland-Lindqvist spilte syd ut kløver, og spillefører fikk etter hvert godspilt den fargen. For ROSENTHAL var spillet verd 13 IMP da motstandlagets Ø/V ved det andre bordet spilte utgang.

Ingen helnorske lag kom seg videre til Round of 32 i OPEN TEAMS da kvalifiseringen i lag var fullført søndag. Brogeland-Lindqvist på profflaget ROSENTHAL blir dog i finne i sluttspillet, de kvalifiserte seg som nr. 17.

I dameklassen var det norske laget Sophies World veldig nære å gå videre. I den klassen deltok kun 26 lag, og derfor går kun de åtte beste videre, direkte til kvartfinale. Sophie's World manglet kun ca. et halvt VP for å være lare for kvartfinalen! Det blir likevel norsk innslag i kvart'n da Lisbeth Aulid Eide er med på et lag kalt 4 Nations som ble nr. 7 i kvalifiseringen. 

I veteranklassen deltok to norske lag og Norway Topbridge var kun to plasser unna kvalik-plassen. .

Tittelforsvarer i Open, lag Highlanders fra Norge endte som nr. 58 i kvaliken. Det sterke lag Rosenthal bør ha en bra mulighet til å henge med lenge i åpen klasse. Så det kan kanskje ende med norsk medalje i år også?

Her tar jeg med et spill sakset fra bulletinen, og i dette tilfellet synes jeg Lindqvist-Brogeland var litt uheldige.

Meldingene startet likt, men Ø/V ved de to bordene konkluderte utlikt.

Vest passet over syds innmelding for å gjøre om en eventuell og sannsynlig gjenåpningsdobling fra øst til straffedobling av 1 hjerter. Med slik fordeling som øst har i dette tilfellet er det imidlertid normalt ikke riktig å doble opp, men heller gjenåpne med langfargen eller en sidefarge. Da øst sa 1 spar meldte vest 2 hjerter - krav - og øst viste lang kløverfarge. Han har normalt ha vist en minimum hånd ved å melde slik. Vest tok likevel sjansen på 3 grand. 

Utgangen er ikke særlig god om man ser kun på Ø/V sine kort. For det første må kløverfargen gå, for det andre tåles normalt ikke ruterutspill. Kanskje burde nord ha funnet ruter ut ietter disse meldingene, for det kan ikke være tvil om at vest har en hjerter.stack, han melder jo ikke pass først og så går på til utgang uten bra kort som han hadde tenkt å spille motspill mot 1 hjerter med. Nord spilte ut hjerter knekt som kanskje ikke er unaturlig i makkerens farge. Da stod 3 grand ganske enkelt siden kløverfargen var gående, og spillefører kunne bruke en sparhonnør som inntak til alle kløverstikkene.

Ved det ander bordet gikk meldingene slik:

Brogeland meldte 1 grand over østs gjenåpnig med 1 spar. Over 2 kløver prøvde vest 2 grand, og nå hadde han fortalt sin historie nokså bra, synes jeg. Lindqvist trodde ikke på utgang, og det stoppet i en sunn delkontrakt. Med for eksempel AQJ-sjette i kløver tror jeg han ville løftet til 3 grand.  Det ble tapt spill denne gangen selv om vurderingene var fornuftige nok.

I Istanbul er nå de to mix-mesterskapene ferdigspilt. Det har ikke blitt så mye å juble for så langt i EM sett med norske øyne.

Astrid Steen Lybæk og Kristian Barstad Ellingsen gikk helt til finalen i par, men der ble det nokså tungt og en plass i køen med 45,48% (49.plass).

Thor Erik Hoftaniska spilte sammen med engelske Sally Brock. De hang ganske godt med lenge i finalen. I siste sesjon gikk det litt tyngre for dem også, og de endte som nr. 23 med 51,39% etter å ha sniffet på en topp-10 plassering store deler av turneringen. Likevel en bra prestasjon, og det var ikke langt opp til topp-10 og tett som hagl oppover listen derfra også.Svenske Cecilia Rimstedt vant sammen med Xiong Zu foran et russisk par med et par fra Romania på 3.plass.Hele resultatlisten for mix-par finner du her.

MIX-PAR-vinnerne, Ceclia fra Sverige med sin kinesiske makker

I dag lørdag starter lagturneringene. Det er tre klasser, OPEN, WOMEN og SENIORS.

Det blir også der to dager kvalifisering før det spilles sluttspillkamper mens de som er slått ut spiller sideturnering (Board A Match).

I OPEN TEAMS finner jeg seks påmeldte lag som har med norske spillere. Det er en kraftig nedgang i forhold til EM i Italia i 2017 hvor det i OPEN TEAMS var 17 lag med norske spillere. I denne turneringen har jo Norge tittelforsvarerne i Åpent EM, Highlanders tok jo en knallsterk seier i Montecatini i 2018. De stiller i år også, på startlisten står far og sønn Harald og Lars Eide og Sam Inge og Sven Olai Høyland oppført, team Highlanders. Både i dame- og veteranklassen er det påmeldt to lag med norske spillere.

Finalen i EM for mix-par spilles over seks sesjoner, to dager.

I finalen som består av 56 par spiller Astrid Steen Lybæk-Kristian Barstad Ellingsen og Thor Erik Hoftaniska som har engelske Sally Brock som makker. 

Etter en tredel av første sesjon har Lybæk-Ellingsen rundt 52% og ligger såvidt innenfor topp-20. Hoftaniska med makker ligger litt under middels. Det ar langt igjen, og vi kommer tilbake med resultater og spill fra mesterskapet etter hvert.

Running score i mix-finalen finner du her.

Sterk innsats av Astrid Steen Lybær og Kristian Barstad Ellingsen i semifinal A i mix-par under EM i Istanbul! De ble på 6.plass i semifinalen med over 57%, og de skal spille finale torsdag og fredag.

Storspilling av Astrid og Kristian i Istanbul!

Ellingsen har sendt meg et lite reisebrev fra Tyrkia hvor han forteller om en interessant slem:

//

Dette spillet dukket opp i tredje og siste sesjon av semifinalen i EM for mixpar:

Forklaring, meldingene:

Utspillet fra vest var en liten ruter. Hva er beste spilleplan?

Det står alltid 13 stikk. For eksempel kan man få stjålet to hjerter på hånda før trumfen er ute. Men du må vel bruke forbindelsen i kløver, ett inntak på dama og på ei kløverstjeling for å få trukket ut trumfen. Eller har du en annen variant?

Etter tre runder trumf fulgte fire runder kløver til stjeling i bordet (kastet en spar på den tredje kløverrunden). Spar til esset og det siste kløverstikket ble innkassert. Vest forsaket seg. Da hun kastet spar ble spar dame stjålet god. 13 stikk. Det ga 82 % score.

Kan fort være at overstikket telte noe..

Jeg synes spillet inneholdt en del interessante poeng. Alt fra hva syd skal åpne med (egentlig ikke et spørsmål for ekspertene, men..) til hvordan meldingene går videre. Vi starter med 1 major når vi ikke har til utgangskrav selv om ruteren er lengre. Da makker viste revers i minor synes jeg at jeg fikk vekst. Solid 5-korts ruter og dama dobbel i kløver gjorde at veien til slem ikke så lang ut. Jeg valgte å kontrollmelde kløveren på dama! Makker måtte jo bare ha ess-konge der når ruteren var såpass tynn. Dette kan jo også debatteres. Det er en vanlig «regel» at man ikke kontrollmelder kortfarge i makkers (primær)farge. Om det følges slavisk måtte dette kanskje tyde på dama..//

APENT EM fortsetter i dag (onsdag) med semifinale for mix-par. Vi kommer selvsagt tilbake til det, resultater og spill, og all info om EM finner du her.

Det ble "Ups and Downs" for mitt lag New Zealand i Asia Pacific Championship, "Ups" i går og "Downs" i formiddag.

Selve mesterskapet som er for nasjoner fra tre WBF soner (4,6 og 7) er ferdigspilt, men sone 6 spiller nå play-offs for Bermuda Bowl. Australia og New Zealand er kvalifisert for BB, men vi spiller i dag en finale om sonemesterskapet (sone 7). I den kampen startet det særdeles pinlig for oss, og kanskje spesielt for meg og makker i den BBO-overførte kampen. Alt gikk galt, og Australia fikk opp en stor ledelse. Dårlig unnskyldning sikkert ,men kanskje var vi litt preget av en "liten" feiring i går kveld, for i den intense medaljekampen i APBF gikk det til slutt veien for oss, og vi knep sølvmedaljen bak Kina. Singapore kom på broneseplassen.

Mot slutten av mesterskapet var det som allerede nevnt her i bloggen flere lag som scoret voldsomt, og den hjelpen vi trodde vi skulle få fra Kina ved at de forhåpentligvis sloi våre konkurrenter kom ikke. Som allerede vinnere med to kamper igjen klarte ikke kinserne å oppvise særlig interesse mer, og de tapte stort både til Australia (nr. 4) og Singapore. Men det gikk altså bra for oss, og sølv var absolutt maks slik turneringen utviklet seg. 

I andre sett i den pågånde sonefinalen gikk det mye bedre for laget, og også for makker og meg. Halvveis i kampen leder Australia med 15 IMP, ingen umulig oppgave med 32 spill igjen å spille.

Dette spillet ble et flatt spill omtrent i alle kamper i dag, men det har et litt instruktivt poeng.

Som nord er du i 4 hjerter etter at vest har åpnet med svake 2 spar.

Øst spiller ut spar konge til esset. Det er fire mulige tapere: en i kløver, en i spar og to i ruter om vest har både knekten og kongen i ruter. Men det kan godt være overstikk hvis ruterfargen kan godspilles.

Faremomentet er at om du tar ut trumfen og spiller ruter til tireren og den finessen ryker til knekten står kontrakten i fare. Vest tar sparstikket sitt og skifter til kløver. Idet den andre ruterfinessen også ryker får de fire stikk og beten. Men altså bare om vest har begge ruterhonnørene. Men det er jo mulig, så her kan det spilles safe om man vil, med fare for å skusle bort et mulig overstikk.

Spar ess tar første stikk, så to ganger trumf (den satt 2-1) fulgt av spar knekt. Vest kommer inn på spar dame og må spille kløver (spar er til dobbeltrenons og gir avkast for en ruter hos nord og stjeling hos syd). Da vinnes med esset og du spiller nok en kløver. Øst kommer til å ta det stikket og spille ruter. Men nå er begge de sorte fargene eliminert og du kan ta finessen med tieren. Om den ryker til knekten må vest spille ruter tilbake til saksen, eller sort farge som er til dobbeltrenons, og det sikrer at det ikke blir to rutertapere.

Ø/V har en fin stamp i 4 spar som normalt kun går en bet siden de har bare en rutertaper. Om N/S blir presset i 5 hjerter må man spille på ruteren for å få den godspilt, for den nevnte safevarianten gir kun ti stikk. Slik det satt går det bra, vest hadde kun ruter konge og fargen satt 3-2, så i 5 hjerter blir det elleve stikk. Hvis vest hadde hatt K-J i ruter ville det vært fantastiks å få presset dem opp i 5 hjerter med en bet. 

I Istanbul hvor det åpne EM pågår ble mix-kvalifiseringen ferdigspilt i går, tirsdag. Det var mede 239 par, og i semifinale A skal 124 par spille. Det kommer dog med noen par fra den fortsatt pågående lagturneringen for mix-lag, og fra selve parkvaliken skal det ifølge mine opplysninger være 94 sikre plasser fra kvaliken til semi-A. De som ikke spiller semifinale A må spille i B som også er en muliget til å komme seg til finalen, men det er et nåløye med noen få plasser (antagelig 6). 

Det deltok ti par med norske spillere, og best av de gikk det for Thor Erik Hoftaniska som spilte med Sally Brock fra England. De ble nr. 38 med 55,3%.

Kristian B. Ellingsen og Astrid Steen Lybæk scoret 52,03% som holdt til 85.plass, så de får plass i semi-A. Ellers var det såvidt jeg kan se ingen flere norske som greide den cutten, de andre må gjennom semi-B.

Franske Bello-Lorenzini vant kvalifiseringen med 61,83%|, 

Resultatene fra kvaliken finner du her.

Mens hundrevis av bridgespillere har gått i gang med mix-par i Istanbul er det fryktelig spennende for undertegnede i Asia Pacific Championship som avsluttes i dag.

I mixen i Istanbul (par) startet flere norske par bra etter noen spill, men etter de første 16 er det ingen med der oppe. Men for all del, det har nettopp startet, så her forventer jeg å kunne komme med noen gladnyheter etter hvert. I mix-par deltar 239 par, og reesultarer finner du her. Det blir dessuten litt enklere for undertegnede å følge med fra Istanbul såsnart mesterskapet jeg selv spiller er ferdig.

I APBF i Singapore er det i skrivende stund kun en kamp igjen å spille. Som tidligere nevnt er det fryktelig jevnt mellom nr. 2 og nr. 6 bak  soleklare lederne Kina. Se på denne stillingen bak lederlaget Kina som allerede har vunnet før siste kamp (leder med hele 31 VP): 

Siste: Førs siste kamp ligger vi på 2.plass, men det er fem lag som kan ta meldajen.

Makker og jeg spiller ikke siste kamp og må bite negler (bokstavelig talt) og følge innspurten på BBO og online scoring. Vi har spilte omtrent 2/3 av kampene og ikke glitret. Best på laget vårt har veteranen Mike Cornell (72) og hans makker Ashley Bach spilt. Ungdommene har heller ikke glitret, vårt unge par Whibley-Brown, men det har i alle fått til noen riktige gladlister selv om det kanskje har svingt litt for mye.

Her et eksempel på det fra den første kampen mot Korea som vi tapte mot i RR 1, et lag som var et problem for oss i denne turneringen, kun uavgjort i morgenkampen i dag mot laget som ligger langt nede på listen. I dette spillet var avtaler i motspill veldig viktige (Giver øst, alle i sonen):

Brown (øst) åpnet med 1 kløver (2+ kløver) og syd meldte inn 1NT. Whibley dobet den. Nord meldte redobler som ba syd ta ut i 2 kløver hvoretter han kan passe eller melde en av de andre fargene for å spille der. Ganske overraskende passet syd, så nå er det mange poeng i sving, kontrakten ble 1 grand redoblet!

Whibley spilte ut spar knekt.

Slikt, at grandmelderen ikke lystrer makkerens uttak, skjer kun når grandmelderen har mange stikk, typisk en gående farge på fem eller seks kort (og det må være i kløver).

Brown vant første stikk med spar konge og spilte spar 3 tilbake til damen og vests ess. Whibley innkaserte sine to spar og Brown fulgte først med spar 8 og så med spar 7.

Det er åpenbart at syd har en solid, sannsynligvis gående kløverfarge.

Det er litt trist at dette går galt, for det handlet egentlig om avtaler. Hva betyr disse kortene:

Spar 3 i andre stikk?

Spar 7 fulgt av spar 8, eller spar 8 fulgt av spar 7 som Brown spilte i tredje og fjerde stikk?

Det bør være Lavinthal, dvs. han viser hvilken fartge han ønsker spilt.

Men spar 3 i andre stikk?

Brown mente han med det kortet allerede hadde vist interesse for den laveste fargen (ruter), men det var ikke vest enig i.

Og jeg er enig med vest.

Spar 3 er kun enkelt og greit norsk fra gjenværende, laveste kort tilbake viser fire spar fra start, eller i noen tilfeller kan det hende han har bare kongen dobbel fra start (ikke er, selvsagt).

Brown mente at det var så klart at sparfargen ville være soleklar ganske umiddelbart at det var Lavinthal i stikk 2 og at han hadde vist ruterverdier.

På den tredje sparen kastet syd en ruter, så kastet syd en hjerter. Hva ville du spilt nå etter denne innledningen?

Whibley mener at øst «hylte» etter hjerterskift (spar 8, så spar 7) og det mente han ikke kunne være annet enn at øst satt med KQx i hjerter.

Så han spilte liten hjerter. Med fatalt utfall:

Syd hadde blanket hjerter konge, for han var skviset.

Og om forsvaret klarerer å ta esset og hjerter til damen blir syd skviset igjen og må kaste enn kløver for å holde kongen dobbel i ruter. Da spiller forsvaret kløver og spillefører blir innspilt og må spille unna ruter konge til slutt. Han får fem kløverstikk, +1000 til Ø/V.

Istedet, med liten hjerter fra vest til syds single konge var det +760 på bok for Korea, og vi tapte 14 IMP på spillet da vårt par hadde latt motparten spille delkontrakt i spar Ø/V med +140.

En fryktelig sving.

Om øst ikke forvirrer vest med sitt Lavinthal i spar skifter nok vest til en stor ruter (invitt inni spillet), og øst vinner med esset. Da skifer nok øst til hjerter og de får i alle fall to hjerterstikk og +400.

Ingen av de norske nådde helt opp i lag-mixen under EM i Istanbul. Noen norske lag kom videre fra grunnspillet, men ble så slått ut. Thor Erik Hoftaniskas lag De Botton var i Round of 16, men da ble også de slått ut.  Resultatene finner du her. 

I Singapore hvor jeg befinner meg går Asia Pacific Championship mot slutten. I Åpen klasse har Kina en stor ledelse og er nokså sikre vinnere med kun en spilledag igjen, tre kamper. Om de to andre medaljene er det imidlertid vidåpent. Mellom andre og sjetteplass er det kun 11 VP! Ett av lagene med medaljesjanse er mitt lag New Zealand som har hatt en sterk Round Robin 2 (I APBF spilles dobbel serie) hvor det så langt ikke har blitt noen tap.

Her er et spill fra kampen vår mot India. Inderen på vests plass satt med dette:

Han hørte pass fra syd (syd giver, alle i sonen) og åpnet med 1 spar. Nord meldte inn 2 hjerter, og fra makkeren (øst) fikk han 2 grand som lovte firekorts sparstøtte og minst kort gode nok til utgangsinvitt. Syd sa 4 hjerter, og vest sa 5 kløver, kontrollmelding. Øst slo av i 5 spar. Ville du likevel meldt slem? Siden makkeren ikke kunne kontrollmelde 5 ruter er det fare for en taper der, og trumfen er jo veldig tynn, selv om den er lang. Inderen løftet imidlertid modig til 6 spar. Og det viste seg at øst hadde ruterkontroll, men det var et annet problem - trumfen. Slik så hele spillet ut:

Merk antall Key Cards Ø/V har. Normalt skal man jo ha minst fire av de fem nøkkelkortene (essene og trumf konge) for å melde slem. Her mangler de tre Key Cards! Likevel er slemmen nedlegg siden trumfen satt 1-1. Merk også datumscoren til høyre, 1280, som betyr at det var veldig mange andre som også meldte slem. I vår kamp med -1430 for oss ved vårt bord var det uavgjort spill siden mine lagkamerater også var i 6 spar.

Hvem behøver Key Cards?

Mandag starter utslagskampene i lagmixen i Istanbul etter at kvalifiseringen har foregått over to dager.

På De Bottons lag spiller foruten Janet De Botton og noen svenske kjenninger, Arthur Malinowski (halvt norsk?) og Thor Erik Hoftaniska. De ble nr. 6 i kvaliken.

Punching Norway, et lag bestående av Gerd Marit Harding og to skotske spillere ble nr. 26. Lag Grude med Kåre Bogø, Ranja Sivertsvik, Tor Eivind Grude, Mariann Grude, Kristian B. Ellingsen og Astrid Steen Lybæk kvalifiserte seg som nr. 27. Sophies World som lå godt an falt så vidt utenfor kvalikgrensen på 32 par.

All informasjon, resultater, bulletiner osv. finner du her. 

Lørdag ble det spilt fem runder i kvalifiseringen i lagmixen under det åpne EM i Istanbul. Søndag spilles fem kamper til for å avgjøre hvilke 32 lag av totalt 86 som skal få spille i utslagskampene. De som ikke går videre kan spille en ny turnering mandag (BAM) før mix-par starter tirsdag.

Flere av lagene med norsk innslag ligger omtrent på middels så langt, men Sophies World har et meget bra utgangspunkt før andre dag med 17.plass. På det laget spiller Sofie Grasholt, Sven Olai Høyland, Rolf Sjødal og Elisabeth Grasholt Sjødal. Lag Grude ligger halvveis i kvaliken akkurat på kvalfiseringsplassen, nr. 32. På det laget spiller Kåre Bogø. Ranja Sivertsvik, Astrid Steen Lybæk, Kristian Barstad Ellingsen, Marian Grude og Tor Eivind Grude. 

Her er et spennende spill fra runde 5:

Er dette en bra slem?  I så fall hvilken slem?

Vel, hvis man melder slem med disse ressursene så vil det vel bli 6 grand?

Ruteren er litt for svak til at slemmen er god nok sånn rent prosentmessig. Fargen må sitte 3-3 (36%), men det er en liten ekstra sjanse at J-10 sitter dobbel. Hvis en av dem hadde hatt ruter 10 ville det vært en ganske bra slem.

Hva med 6 hjerter?

Det er selvsagt ikke lett å melde med kun 4-3 tilpasning, men siden de i den fargen har tieren er det en glimrende slem. En ruter kan stjeles med hjerter 10 for sikkerhets skyld, og det blir ofte greit å vinne tolv stikk i hjerterkontrakt. Sjødal-Sjødal var i 5 ruter, en nokså sikker utgang. Ved det andre bordet endte imidlertid Ø/V i 6 NT. Vunnet eller tapt spill?

Ruteren satt ikke 3-3, og N/S fant ikke på å spille ut ruter som er fatalt. Det skjedde ved noen få bord. Med ruter ut fra enten syd eller nord rulles ruterstopperen opp for N/S og 6 NT vinnes. Men det norske paret fikk tak i beten etter hjerterutspill, 12 IMP inn.

Det åpne Europeiske mesterskapet har startet i Istanbul, Tyrkia.

Istanbul er stedet for bridgespillere i fjorten dager, fra 15.6. til 29.6.

Med åpent mesterskap menes at det ikke er nasjonslag som spiller, hvem som helst kan delta. Så dette er en massemønstring med spillere på forskjellig nivå, men selvsagt med de aller fleste av proffene på plass også. Dessuten kan spillere som ikke er fra Europa også delta. 

En rekke turneringer skal avvikles, både for lag og par. Først er det MIX-LAG hvor det er påmeldt fem lag med norske spillere. 

All informasjon og etter hvert resultater, bulletiner osv. kan du finne på mesterskapssiden, her. 

Dagens spill fra Asia Pacific Championship i Singapore dreide seg først om å ta stilling til om det skulle meldes inn, eller ikke.

Du sitter øst og hører makker passe i første hånd før nord åpner med 3 ruter. Ville du ha meldt inn 3 spar nå?

Det er vel ikke galt å passe, men det kan godt være riktig å melde inn 3 spar også. Riktignok er ikke utgang vår vei så sannsynlig siden makker ikke har åpning, men har han fin tilpasning kan det godt stå utgang. Nedsiden ved å melde inn er selvsagt at du kan risikere å bli doblet. 

Vetaranen på mitt lag, Michael Cornell slengte inn 3 spar. Makkeren la på til 4 spar, og dermed var en hardmeldt utgang var meldt.

Vest hadde nesten perfekte kort til øst. Med kløver knekt i stedet for hjerter knekt ville utgangen "kun" vært avhengig av 3-2 i trumf og kløverfinesse. Slik det var er 4 spar et tvilsomt prosjekt, og det ser ut som om det er nødt til å bli to hjertertapere, en rutertaper og en kløvertaper selv om kløverfinessen går. Men slik det sitter må det godt motspill til for å bete 4 spar. Jeg tror syd det må et helt usannsylig utspill til, liten kløver! Om syd etter å ha tatt to hjerterstikk som er naturlig skifter til liten kløver vinnes ved å legge liten kløver fra vest! Nord vinner for nieren, men så, etter ruter tilbake fra han vinnes med esset fulgta av seks ganger spar som skviser syd sønder og sammen. Og mer naturlig er vel to store hjertere fulgt av ruterskift. Da vinnes om spillefører timer det riktig. Han kan lajsere ruteren for å justere tempoet for skvisen som kommer mot slutten, eller han kan vinne med ruteress og ta ut trumfen fulgt av at han gir dem ett stikk i ruter. Samme hva de fortsetter med vil syd bli skviset senere. La oss si nord fortsetter med ruter etter den starten, og spillefører trumfer. Så resten av trumfene, og før den siste ser det slik ut:

På spar 7 fra øst er syd ferdig mann. Kaster han hjerter dame forsvinner kløver 7 fra vest, så tas kløverfinesse og hjerter knekt er det tiende stikket. Hvis syd kaster en kløver forsvinner vests hjerter knekt, og kløveren er gående ved hjelp av en finesse med damen fulgt av esset. 

Min lagkamerat fant altså den vinnende meldingen, men dessverre kludret han det til i spilleføringen og gikk bet, -100. Ved det andre bordet spilte vi 3 ruter med +110, uavgjort spill.

I mesterskapet leder Kina som så langt har et imponerende snitt, nesten 16 VP per kamp. Singapore har også en liten luke til forfølgerne som mest sannsynlig vil kjempe om bronsemedaljne, eller kanskje sølv også. Men Kina ser solide ut på toppen. Blant lagene ikke så langt bak Singapore er mitt lag som gikk på en mine mot svakt plasserte Korea i går kveld. Det er fortsatt ni kamper (av totalt 22) igjen å spille i åpen klasse så mye kan skje mot slutten.  

I dette spillet fra APBF-mesterskapet i Singapore måtte spillefører gjettte godt om han skulle kunne vinne sin utgang, hvis motspillet var best mulig. 

Standard kontrakt var 4 hjerter, som regel spilt av øst etter grandåpning og overføring til hjerter fra vest.

Syd fant flere steder kløver ut til nords konge. Hvis nord da skifter til ruter blir det vanskelig. Nord bør skifte til liten ruter for han kan se bordets 9-8-7 i ruter. Husk at spillefører (øst) ikke ser alle kortene, og å ta finessen med damen er ikke unaturlig. På liten ruter fra nord kan han dog spille liten fra hånden, og har i så fall flere sjanser etterpå. I dette tilfellet, med liten ruter i skift fra nord, krever liten ruter fra øst kongen hos syd. Da er den fargen er for såvidt i orden for spillefører, men det blir likevel bet. Syd vinner med ruter konge og spiller mer ruter. Inne på hjerter ess gir så nord syd en ruterstjeling, en bet. 

For å vinne må spillefører gå opp med ruter ess og spille trumf. Da er ruteren blokkert for forsvaret, syd sitter med singel konge og de kan ikke få fatt i ruterstjelingen.

Spilt av vest vinnes på samme måte om nord naturlig starter med kløverhonnør og skifter til ruter. Men det er sannelig ikke enkelt å gå opp med ruter ess som er løsningen akkurat år syd har kongen dobbel i fargen, og nord har trumfesset. Å suse opp med ruter ess kan være feil med veldig mange andre sitser. Nord kan i teorien bete 4 hjerter spilt av vest ved å spille ut ruter. 

Det er fort gjort å gå bet med andre motspill også. Den New Zealandske seniorspilleren Dave Dolbel vant 4 hjerter etter trumf ut fra syd til nords ess fulgt av kløverhonnør, så ruter knekt. Nå kunne han simpelthen ha dekket med damen og senere fisket opp nords ruter 10. Men han valgte å gå opp med ruter ess og ta ut trumfen. Sparfinesse er også en mulighet i dette spillet hvis det er to rutertapere (nord kunne hatt knekten dobbel i ruter for eksempel). Så tok han for spar ess og kjørte i gang med alle trumfene . Da fikk han bra peiling på hvordan det satt. Etter alle trumfene var tatt så det slik ut:

Å ta sparfinessen går som du ser galt, men Dolbel leste sitsen godt og fridde seg med ruter til syds konge, hvoretter syd måtte spille spar rett inn i østs saks, K-J. Småpent. 

Kåre Willochs påstand en gang i tiden kan godt brukes for å beskrive hva som skjedde for mitt lag New Zealand den andre spilledagen i Asia Pacific Bridge Championship (ABPF) etter at vi fikk en trøkk-17 i starten av turneringen mot erkefineden Australia.

I en litt halvrusten morgenkamp av makker og undertegnede hadde vi veldig gode lagkamerater, og det ble seier med 15,06 – 4.94 VP mot India. I neste kamp ble Thailand feid av bordet med nesten full pott og i kveldskampen mot Chinese Taipei (Taiwan) endte det uavgjort. I morgenkampen torsdag ble det imidlertid et knepent tap mot China Hong Kong, men lagene foran på listen tapte også. Så det har jevnet seg ut, alle slår alle, og vi ligger på 4.plass.

Det var i mellomkampen onsdag det svingte ordentlig for Kiwi-laget. Min rapport i går handlet om et par av spillene (av flere) hvor det meste skar seg for «Ginger Helgemo» som enkelte kaller han, 24 åringen Matt Brown. I kampen mot Thailand gikk han og makkeren Michael Whibley mer eller mindre på vannet i en lang periode.

Meldingene gikk omtrent slik som i NZ-senior sin BBO-overførte kamp ved veldig mange bord, og et vanlig resultat var +680 til Ø/V.

Whibley-Brown var et av få par som kom seg i 6 spar som ikke er lett å melde når syd åpner med 4 hjerter. Vest doblet, og øst sa 4 spar. Da det kom tilbake til nord sa han 5 hjerter, og når nå Brown nå sa 5 spar som øst la Whibley på til lilleslem, og nord doblet.

Spilleføringen var omtrent en formalitet, tre hjertere kunne stjeles hos vest, og N/S fikk kun for ruter konge. Pluss 1660 ga 14 IMP mot 680 ved det andre bordet. Senere i dette settet kom de to slemmer til Ø/V, en v dem en ganske hardmelt storeslem som Whibley-Brown meldte, og to fine slemmer N/S. Thailand bommet på det meste og måtte ta til takke med 0,09VP.

Når det går galt for gode spillere kan det bli riktig stygt. Alt går på tverke, tanker som der og da synes fornuftige blir bare rør.

I Asia Pacific Championship følte nok min lagkamerat, det unge stortalentet Matt Brown (24) det slik i kampen mot Australia.

Vi har så langt vunnet våre kamper, men et stygt nederlag mot erkefienden fra den andre siden av det Tasmanske havet - Australia -  gjør av ligger rundt middels. Men mesterskapet har jo nettopp startet og varer helt til søndag.

Oppgjøret mellom Australia og New Zealand er omtrent som svenskelandskamp for nordmenn. Det blir som regel jevne oppgjør. Det var ganske jevnt også et stykke ut i denne kampen, så kom det første triste spillet for Brown.

Som øst spilte han 3 grand uten motmeldinger etter at han i tredje hånd åpnet med 2 grand (Giver vest, ingen i sonen).

Syd spilte ut spar dame til nords ess. Tilbake kom spar 2, og N/S spiller omtrent som de fleste norske spiller, norsk fordeling fra gjenværende. Om du kan stole på det sitter spar 4-4, eller 6-2. Hvis den fargen sitter 4-4 kan du gjøre omtrent hva du vil, men om syd har seks spar har du ikke råd til å ta kløver eller hjerterfinesse fordi med 6-2 sits i spar har du ikke råd til å slippe inn syd. Men om kløverfinessen går behøver du ikke ta den, gjør du? For om du spiller A-K i kløver og kløver 10 går du ikke bet om nord kommer inn på damen fordi sparen antas å enten sitte 4-4, eller 6-2, og da kommer ikke syd inn hvis det er farlig (6-2). Slik tenkte nok Brown og dengte ned to store kløver fulgt av tieren. Men da ble det lang nese:

Nord hadde lumsk spilt feil fordeling tilbake og hadde ikke enten null eller to spar igjen som Brwon trodde, men nieren som normalt ville vært kortet som spilles i andre stikk med denne kombinasjonen. Dermed fikk forsvaret fire sparstikk og for kløver dame, en bet av den nitriste sorten for spillefører.

Når man ser alle kortene uten å vite hva som skjedde kan det nesten ikke gå an å komme på hvordan en god spiller kan gå bet. "Alt" du normalt kan tenke på å finne på her går jo bra, både kløver- og hjerterfinesse gir kontrakt. Men, 10 IMP til Australia ble det, og dermed hadde de overtaket i kampen.

Så kom dette (Giver øst, Ø/V i sonen):

Brown som øst skulle spille 6 kløver og fikk spar 2 i utspill fra syd (norsk fordeling). Han prøvde knekten som nord dekket med damen. Nå spilte han ruter knekt som nord stakk for å fortsette med hjerter konge til esset. Brown stjal en hjerter og spilte ruter til knekten. Men nå ble det pga. at trumfen satt 3-1 litt klabbette med overganger for å stjele nok hjerter og ta ut trumfen, en slags dummy reverse hvor den korteste trumfhånden blir gjort til hovedhånd. Så han endte opp med å forsøke sparfinessen med nieren til slutt. Den røk, en bet.

Det var sannelig gode sjanser slik han spilte, enten 2-2 i trumf (da funker den dummy reverse-planen også etter spar ut hvor esset ble revet bort fra hånden når han forsøkte knekten i stikk en), eller at syd har enten spar 10 eller spar dame.

Slik så hele spillet ut:

For Australia spilte Liam Mine (opprinnelig New Zealander) også 6 kløver som øst. Han fikk etter hjertermelding fra nord hjerter ut til damen, kongen og esset. Han stjal umiddelbart en hjerter, en god start da han så for seg dummy-rverse muligheten. Så spilte han ruter og nord lå unna med esset slik at damen vant stikket. Fortsettelsen ble ruter dame til esset, og nord spilte mer ruter. Den stjal Milne med kløver 10 og hadde kontroll, syd kastet en hjerter. Milne kunne stjele en hjerter til, spille kløver til damen og stjele den siste hjerteren. Så to store kløver fra vest (de to siste trumfene på den siden). De fulgte spar til esset og ut med forsvarets siste trumf med damen fra hånden idet vest altså var fri for trumf. Til slutt kunne han spille inn vest på spar konge og hente ruter konge for sparavkast, +1370.

Han vant altså syv (!) trumfstikk, tre stjelinger og fire trumfstikk på hånden, ved å trumfe tre ganger på den lange trumfhånden og ta ut den siste trumfen fra østs hånd. I tillegg ble det to sparstikk, to ruterstikk og hjerter ess = 12.

Godt spilt av Milne, og 16 IMP til Australia som var i ferd med å knuse oss. Kampen endte med 17.4-2,6 VP seier til Australia. Vi får imdilertid to sjanser til å revansjere det tapet. APBF spilles sånn som Nordisk med to kamper mot hver nasjon, og etter det mesterskapet er ferdigspilt skal vi spille sonefinale (WBF sone 7) mot dem.

I dag (tirsdag) starter APBF som er et mesterskap omtrent som et litt stort Nordisk, med nasjoner fra tre WBF soner (4,6 og 7). Det spilles først APBF teams mesterskap i fire klasser, OPEN, LADIES, MIXED og SENIOR. Lagene fra sone 6 spiller etter den turneringen play-offs for plasser i VM (Bermuda Bowl) basert i resultatene fra den første turneringen, mens sone 7 spiller om sonemesterskapet for den sonen. Australia og New Zealand er imidlertid allerede kvalifisert for VM.

APBF foregår i Singapore i tiden 11.6. til 20.6.

Singapore - en vakker by, men også en av de mest kostbare hovedstedene å være i

Undertegnede er på plass som spiller for New Zealand-Open. Favoritt i den åpne klassen er Kina, men jeg har tro på Australia denne gangen da de for en gangs skyld har klart å samle sammen landets seks kanskje beste spillerne på sitt lag. Indonesia, India og Japan kan også være medaljekandidater, foruten New Zealand som av disse nasjonene har hatt de beste resultatene i VM-sammenheng de siste årene.

Kostbart utspill

Da jeg ankom spillerhotellet møtte jeg en gammel venn som fortalte et særdeles kostbart spill fra en oppvarmingsturnering nylig. Har du og din makker gode nok avtaler for den posisjonen som oppstod her? Han som ble hovedperson satt syd med dette:

Østs 1 kløver var sterk, kunstig (16+HP, Presisjon).

Jada, syds meldinger er helt ville, spesielt 3 hjerter, men merk at 2 NT fra nord viste en sterk høyning til 3 hjerter med minst firekorts støtte.

Hva betyr doblingen? Ber den om hjerter ut, fargen N/S har meldt og "støttet", eller ber doblingen makkeren spille ut noe annet? Hvis doblingen sier: "ikke spill ut hjerter" er vel kanskje spar 9 et godt alternativ?

Ved bordet spilte syd litt fantasiløst ut hjerter 10. Det skulle vise seg å være et av de mest kostbare utspillene den spilleren har gjort så langt i karrieren hans, og trolig vil det forbli personal worst også resten av livet hans. Slik så hele spillet ut:

Hjerter 10 i utspill lot øst vinne første stikk for hjerter konge hvoretter han raskt tok ti stikk til i minorfargene. Det betød to doblede overstikk, + 1150 til Ø/V.

Med spar 9 i utspill går det "litt" bedre for N/S. Nieren drar med seg østs åtter. og spillefører må legge tieren fra vest. Nord stikker over med knekten og skifter til hjerter dame. Dermed tar forsvaret fem hjerterstikk, og etter den fine starten på motspillet ruller de opp hele sparfargen også! N/S vinner ti motspillstikk i majorfargene før spillefører kan gjøre noe som helst, seks doblede bet i faresonen. Det gir +1700 til N/S, så med andre ord var den "lille" forskjellen utspillet betød på 2850 poeng!

Da Nordisk Mesterskap ble avsluttet søndag spurtet Norge Åpen veldig sterkt med tre fine seiere, og det holdt til å klatre opp til sølvplassen!

Solid innspurt i Nordisk lover godt for denne gjengen (i VM +Allan Livgård og Terje Aa): (f.v.) Espen Lindqvist, Ulf Tundal, Boye Brogeland, Nils Kåre Kvangraven og NPC Christian Vennerød

Island vant Åpen klasse med 8,5 VP margin til Norge. På 3. plass kom Danmark, noe skuffende for dem som førte mesterskapet hele veien, men falt sammen med en elendig avslutning. 

De islandske mestrene med smått legendariske Baldurrsson med feil farge på skjorta midten bak

I dameklassen var avslutningen også skuffende for Danmark som absulutt var med i gull-kampen. Det endte som nr. 3, og det var ikke mye om å gjøre at et godt spurtende Norge kapret bronsen. Norge var kun 3,3 VP bak Danmark til slutt. Favorittene (mine) Sverige vant dameklassen for Finland.

Alle resultatene finner du her, OPEN og DAMEKLASSEN. Bulletiner og mer stoff fra Nordisk kan du finne på kvangraven.no, klikk her.   .

Norge Åpen var med på å ødelegge festen for Danmark da det godt spurtende norske laget slo dem i nest siste kamp. Et av spillene som gikk i norsk favør var dette: 

Danmark meldte 4 spar som Ø/V og vant ti stikk, +620.

Brogeland-Lindqvist fant frem til 6 hjerter etter at Lindqvist brukte Leaping Michaels, eller egentlig non-Leaping Michaels. Leaping Michaels er hopp til 4 i minor over motpartens 2 i major for å vise sterke 5-5 (eller mer) hender. Enkelte bruker det også mot 3 ruteråpning for å få vist sterke hender med minst 5-5 i kløver og en major. Brogeland vurderte godt da han sa 5 hjerter, og da fulgte Lindqvist godt opp og meldte slemmen. Det er hardt, men praktiske og gode vurderinger, synes jeg. I sparkontakt blir det maksimalt elleve stikk om de spiller ut ruter og fortsetter med ruter. Da må spillefører trumfe to ganger hos øst, og det blir to trumfstikk til syd. I hjerterkontrakt var det tolv stikk. Brogeland stjal rutertutspilllet og tok to runder trumf. Så To store kløver og klølver til stjeling. Spar til esset ble fulgt av uttrumfing med hjerter dame. Ett sparstikk var alt forsvaret fikk, en deilig sonelem til notering, +1430, selv om det innrømmes også den slemmen er litt sårbar (for eksempel om trumfen sitter 45-1) - 13 IMP til Norge.