LAGTURNERINGENE

Det var slett ingen problemer for DIAMOND med Brogeland og Lindqvist på laget i siste del av ROUND of 32 lampen deres i Rosenblum (Open Teams). De vant kampen greit med 69 IMPs.

Det så også veldig lyst ut for ZIMMERMANN etter noen få spill i det siste settet, men så tapte de plutselig 12 IMP i et spill, og det kunne se litt mer spennende ut selv om de fortsatt ledet kampen med 26 IMP da det var 8 spill igjen å spille. Det taps-spillet er interessant, og du kan lese om det nederst i denne artikkelen.

Like etter det spillet bommet Helness-Helgemo sine motstandere kløveren i 4 spar, et mulig gevinstspill. Og ved det andre bordet var motspillet svakt. H/H sine lagkamerater vant 4 spar doblet etter at motstanderne var hjelpsomme og løste kløveren for spillefører. Det var 12 IMP tilbake, og ZIMMERMANN hadde etter det bra kontroll.

DE BOTTON kjempet bra i sin kamp, men måtte vinne siste sett ganske klart om det skulle bli avansement. De røk til slutt ut med kun 17 IMPs margin.

I dameklassen (lag) åpnet Paula Leslie og Sølvi Remens lag forrykende i fjerde sett og tok ledelsen i deres kvartfinale. I den kampen gjenstår imidlertid 28 spill før semifinalistene er klare. 

I parturneringen ble det en litt tøffere sesjon for de norske i kveldssesjonen, men de fire parene som lå godt an etter fem sesjoner ligger fortsatt godt an til å kvalle til semifinale B når kvalifiseringen avsluttes i morgen.

Alle resultater og live oppdaering finner du her.

HARDE TAK

Helness og Helgemo er et makkerpar som er veldig finjustert når det gjelder å melde knallharde utganger det er spill for, og å sette på bremsene når det er riktig. Det er pga. et bra utviklet system, to spillere med veldig gode vurderinger, og et samspilt makkerpar som vet hva de driver med. I dette spillet meldte de seg opp i 5 ruter, en bra men knallhard utgang. Den ble meldt ved det andre bordet også, og diagrammet under er derfra.

Det er kun to kløvertapere om en ser på kortene litt overfladisk, men kun to tapere betyr langt i fra alltid at det er elleve stikk!

Tre ganger kløver kom ut mot 5 ruter, og det måtte stjeles høyt fra nord.

For å komme til elleve stikk her må man gjøre noe med spartaperne, og det må skje før man tar ut trumfen. Det ble spilt på en kryss-stjelings plan som ville fungert om øst hadde hatt ruter 10. Ja, så marginalt er det av og til. Dette gikk galt, for idet en spar ble stjåletmed syds ruter 9 mot slutten kunne vest trumfe over - bet.

Ved det andre bordet satt Steve Bloom nord og ble spillefører i 5 ruter. Han var motspilleren som var så hjelpsom med å løse kløveren for +590 til Zimmermanns Ø/V i et senere spill, men i dette spillet var han god. Han hadde riktignok litt bedre peiling på fordelingen etter at vest hadde vist lang kløver med 2 kløveråpning (Presisjon), og øst hadde doblet nords innmelding 2 ruter for å vise majorfargene.

Også der kom det tre runder kløver fra start, Bloom stjal med esset. Så tok han spar ess og stjal en spar. Det fulgte ruter til nord og nok en spar til stjeling, denne gangen med nieren. Så ga han opp å stjele sin siste spar, men tok for trumfdamen. Deretter stjal han syds siste kløver og tok for ruter knekt i denne situasjonen:

På ruter knekt blir øst skviset i spar og hjerter, elleve stikk og +600.

Dette ga altså 12 IMP ut for ZIMMERMANN, men kampen ble likevel vunnet ganske komfortabelt (det var noen feilposteringer på bridgematen rett etter kampen, så det endelige resultatet er litt uklart, men ZIMMERMANN er videre med bra margin).

I Orlando fortsetter 15th World Series of bridge (VM) med forskjellige turneringer, og det er lenge igjen.

LAGTURNERINGENE

I Open Teams har de (tirsdag amerikansk tid) kommet til Round of 32. Vi har fortsatt med tre lag med norsk innslag, DIAMOND med Brogeland-Lindqvist, ZIMMERMANN med Helgemo-Helness og DE BOTTON med Hoftainiska-Charlsen.

Det hele ligner på utallige slike mesterskap vi har fulgt tidligere, det er ofte de samme lagene og spillerne som sloss om videre avansement i slike KO-kamper.

Mot slutten av artikkelen finner du et "sprekt" spill fra Round of 32 samt aller siste fra resultatoppdateringen. Running scores finner på resultatsiden, her. 

I dameklassen er Sølvi Remen fortsatt med sammen med makker og norgesvenn Paula Leslie på det engelsk-norsk-svenske laget SMITH. De er i kvartfinalen allerede, det startet ikke mer enn 17 lag i den klassen. I skrivende stund, vel halvveis i kampen ligger Sølvis lag litt under.

PARTURNERINGENE

Der dropper det stadig inn flere spillere i parkvalifiseringen etter hvert som lagene ryker ut i fra lagturneringene. De har nå kommet omtrent halvveis i kvalifiseringen, og det skal deretter spilles semifinale før VM for par avsluttes i neste uke. Regjerende verdensmestre for par er mine "buddies" Michael Cornell og Ashley Bach fra New Zealand. Så langt i kvaliken ligger de på middels, men uten å ha detaljene helt klart for meg skal det vel ikke mye mer enn middels til for å komme seg videre til semifinale A, slik bruker det i alle fall å være.

Av de norske har Tor Eivind Grude og Christian Bakke gjort det skarpt så langt. I begynnelsen av 6. sesjon ligger de på 3.plass. Også Grøtheim-Tundal (24), Høyland-Høyland (28) og Furunes-Farstad (40) ligger fint an så langt. Totalt spiller i øyeblikket 170 par i kvalifiseringen.

Louise Nilsen og Solbritt spiller i damepar hvor 50 par spiller for øyeblikket (det kan og vil fortsatt bli «drop-ins» der også). De ligger i begynnelsen av 3.sesjon på 17.pass med vel 52 %.

Spill fra Round of 32

I det det gjenstår 14 spill (av 56) leder DIAMOND (Brogeland-Lindqvist) med 33 IMP mot lag MAYBE (Island, USA, Sør Afrika).

ZIMMERMANN (Helness-Helgemo) lå under i starten av kampen, men nå har de fått opp en ledelse på 37 IMP i sin kamp mot JUSTER (USA).

DE BOTTON (Hoftaniska-Charlsen) ligger under med 23 IMP mot CONNECTOR (Polen, Litauen), ikke mer enn at de godt kan snu det i siste sett. Det gjelder for så vidt alle disse tre kampene, det er fortsatt ganske åpent selv om det ser lyst ut for to av de "norske" lagene.

Her et spill som svingte i noen kamper, og Geir Helgemo syntes nok han fikk det som han ville:

Da motparten etter hvert landet i 4 hjerter fikk det være nok, syntes Geir: dobler!

Etter kløver ut til syd og spar derfra til vests ess skiftet Helgemo til ruter til esset før han fikk seg en ruterstjeling. Det kan se ut som om spillefører har en mulighet til å få kortet seg og via et trumfinnspill komme seg unna med kun en hjertertaper til, men det gikk ikke, og det norske paret noterte +300 for to doblede - normalt et godt spill. Riktignok sitter ruteren så snilt at det fort blir elleve stikk i kløverkontrakt (må antagelig liten kløver ut, eller esset fra syd for å stoppe spillefører fra å få satt opp ruteren med to stjelinger). Men det er jo ingen utgang med disse kortene normalt. Og ved det andre bordet spilte Ø/V 4 kløver med elleve stikk, +150, 4 IMP til ZIMMERMANN.

Mer drama var det i kampen DIAMOND-MAYBE. Der var begge Ø/V parene med til 4 kløver, og den hadde ikke syd særlig tro på! Ved begge bord ble det spilt 4 kløver doblet, og ved begge bord ble det ett doblet poverstikk, +910 til Ø/V!

Også Hoftaniska-Charlsen fikk seg et gladspill her. De spilte 5 kløver doblet, og da Hoftaniska fikk tatt to ruterstejlinger på vests hånd og ruteren dermed var godspilt ble det vunnet kontrakt og +750 til Ø/V. 

Mandag startet Open Pairs i Orlando, selv om svært mange fortsatt spiller i lagturneringene. Det var med 108 par i de tre første sesjonene, og det kommer vel mange flere med etter hvert som flere lag ryker ut fra lagturneringen (det er tilltatt å komme inn på et senere tidspunkt i kvalifiseringen, og anatagelig også i semifinalen for par, såkalte "drop-ins").

På resultatlisten fra starten (tre sesjoner) finner vi to norske par, og begge gjorde det bra.

Glenn Grøtheim og Petter Tøndel fikk 57,04% som holder til 10.plass så langt.

Sam Inge og Sven Olai Høyland greide 55,72% og ligger på 15.plass. Men det er kjenninger for mange nordmenn helt i toppen så lang, der ligger Jacob Røn og Freddi Brøndum fra Danmark med 61,46%. 

Vi kommer tilbake med spill og flere detaljer om hvor mange som vil gå videre til semifinale og senere finale osv. så snart vi har fått fatt i slik informasjon.

Det blir kvartfinale for Sølvi Remen i damenes lagturnering. Hun spiller på lag SMITH som ble nr. 5 i kvalifiseringen. På laget spiller også svenske Jessica Larsson og Kathrine Bertheu, Paula Leslie fra Skottland og Nicola Smith og Yvonne Wiseman fra England.  

Hovedsiden for World Series i Orlando, Florida finner du her. 

Det begynner å tette seg litt mere til i OPEN TEAMS under World Series of Bridge i Orlando, USA.

Av de seks lagene med norsk innslag i Open Teams (Rosenblum) gikk fem videre til Round of 64. Kvalifiseringen var imidlertid egenlig for å krympe feltet til 64 lag fra de 95 lagene som startet. Dvs. å gå videre var mulig selv med under middels etter ti kvalik-kamper, og de som tok den siste kvalik-plassen, nr. 64, gjorde det med 7 VP under middels. Det er likevel alltid bra å komme seg gjennom en kvalifisering i en VM-turnering! 

I den første knock-out kampen var det over og ut for to av lagene med norske spillere, VICKY (helnorsk) og GILLIS (engelsk-norsk).

Profflaget DIAMOND med Boye Brogeland og Espen Lindqvist fikk en enkel kamp og vant med omtrent 100 IMP! Det norske stjerneparet spiller som har vært vanlig de siste årene på et firemannslag med amerikanske John Diamond og Brian Platcnik.

DE BOTTON er engelsk-norsk-polsk lag og har med Thomas Charlsen og Thor Erik Hoftaniska. De hadde heller ingen store problemer i sin kamp og slo lag Ventin klart.

Mye tøffere var det for ZIMMERMANN (Monaco) med Thor Helness-Geir Helgemo. De møtte et sterkt kinesisk lag. Zimmermanns profflag lå under før de siste 14 spillene (av 56), men et knallsterkt siste sett bragte dem foran med 9 IMPs margin.

I dameklassen har jeg funnet kun en norsk deltaker på listene, Sølvi Remen på lag Smith (engelske og svenske spillere). I den klassen spiller kun 17 lag, og idet et par kamper gjenstår i kvalifiseringen ligger Remens lag og kjemper om en topp-8 som gir plass i kvarfinalen.

Her et vanskelig spill som ga utslag i mange kamper i siste sett i Round of 64. Det er interessant både i meldingene og spillet hvis man havner i slem. Hvordan ville du og din makker meldt med disse kortene (øst er giver, alle i sonen, og øst/vest passer hele tiden)?

Mange spiller nå til dags 2-over-1, dvs. svar 2-over-1 over åpning med 1 i farge er utgangskrav. Etter 1 spar - 2 ruter er spørsmålet hva som kreves for et hopp til 3 spar fra åpneren. Han kan jo bare si 2 spar om han vil, selv med ekstra honnørpoeng (2 ruter er krav til utgang uansett). Derfor spiller mange med at fargekvaliteten er avgjørende for et hopp til 3 spar, og en vanlig definisjon er at et slikt hopp fastsetter trumfen. Det må være en gående farge, eller en selvspillende farge med maks en taper (for eks. KQJ10 syvende, eller noe slikt). Er dette en passende hånd for gjenmeldingen 3 spar?

Selv synes jeg det bør være en gående sekskortsfarge og ekstra styrke, eller en syvkortsfarge (maks en taper og ekstra styrke). Så spørs det da om dette er godt nok?

Er lilleslem i spar bra? 

Vel, den har visse sjanser, og dess mer jeg satt og tenkte på spillet kom jeg til at det faktisk er veldig mange sjanser både i teorien og ekstra sjanser i praksis.

At ruterfargen sitter 3-3 gjør det enkelt. Det er også en liten tilleggsjanse i den fargen, J-10 kan sitte dobbel.

Men slik satt det altså ikke:

Det kan også se ut som det er visse skvissjanser i dette spillet, men om forsvaret spiller kløver brytes en vital forbindelse. Men lilleslemmen ville stått ganske greit for en skarp spiller selv med kløverutspill om samme motstander hadde utstyrt seg med hjerter konge sammen med fire (eller fem) ruter. Ett kløverstikk kan gis bort tidlig til motparten, og en skvis ville materalisert seg i sluttposisjonen om det hadde sittet slik. Kansje vil det da være best på et tidspunkt å ta hjerter ess og så kjøre i gang med alle sparstikkene. Bare flytt hjerter konge over til øst eller ruterholdet over til vest, og gi bort ett kløverstikk først. Så hjerter ess og resten av sparstikkene (kanskje etter å ha sjekket om J-10 satt dobbel i ruter først). Den som i så fall var så uheldig å holde begge rødfargene ville vært "toast".

Slem har dog enda flere sjanser i praktisk bridge. Vest kan finne på å spille ut hjerter! Det skjedde ved flere bord. Da er det enkelt tolv stikk, og det ville blitt tolv med hjerter ut selv om øst hadde hatt hjerter konge fordi med to hjerterstikk godspilt ville spillefører hatt et avkast for kløvertaperen.

Dessuten får man ekstra sjanser uten kløver ut. Da kan man sjekke om øst har hjerter konge (liten mot damen), det ville vært nok. Og senere vil man hatt rutersjansen (og en skvis-sjanse) i behold.

Som du skjønner mener jeg at dette alt i alt er nok til at slem er bra, men mange av dem som var i slem gikk bet etter kløver ut. Ved et par bord ble 6 spar vunnet etter det litt merkelige utspillet ruter 10. Kommer det må spillefører bestemme seg om utspillet er ærlig, eller et lureutspill fra J-10. Jeg tror det er best i det lange løp å stole på utspilleren, og med ruter 10 ut går det bra ved å vinne første ruteren hos nord og senere ta en finesse med ruter 9 for det tolvte stikket!

Det skal lite til for at denne slemmen fyker hjem, og det kan oppstå interessante varianter også etter kløver ut når Ø/V begynner å føle presset! De forskjellige posisjonene som kan oppstå kan dere som er spesielt interesserte pusle litt med selv... 

VM er i gang, 15th World Series of Bridge har startet i Orlando, Florida. 

Først spilles lag-VM, en transnasjonal turnering (spillere fra forskjellige land kan være på samme lag), den prestisjetunge Rosenblum.

Det er fem lag med norsk innslag. Idet noen runder av grunnspillet gjenstår er ingen av dem med helt i toppen. Men såvidt jeg har funnet ut går 64 lag videre (Round of 64) etter 15 ti-spills kvalifiseringskamper. Best an av de norske på en foreløpig 38.plass ligger VIKING NATURAL med Svein Olai og Sam Inge Høyland som spiller på lag med Glenn Grøtheim og Petter Tøndel. 

Orlando er stedet hvor VM foregår frem til 6.oktober

Den offisielle VM-siden finner du her.

Det ble som de fleste nå vet en meget populær seier til far og sænn Alf og Stian Andersen i parfinalen som ble avsluttet søndag i Lyngdal. Gratulerer her fra Auckland! 

I år som i fjor ble Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen på 2.plass. Neste år lykkes det kanskje for det sterke Mo-paret å gå helt til topps?

Bronse gikk til Stian André Evenstad og Espen Larsen.

Resultater. bulletiner og spill finner du masse av i Snorre Aalbergs glimrende dekning av mesterskapet her i de uttalige bloggartiklene hans, og i den offisielle bulletinen.

NM-gull til ALF OG STIAN!

Sett fra langt hold virker det som det har vært et flott mesterskap i Lyngdal. Vel blåst til både spillere og dyktige arrangører.       

Det er imponerende å se at bridgen ble fullført på en forsvarlig måte første dag med de problemene de hadde med strømmen. Vi får håpe det ordner seg slik resten av Parfinalen blir avviklet uten problemer. 

Det er imidlertid ikke første gangen slikt har skjedd.

De av dere som har holdt på lenge husker kanskje en lignende situasjon som oppstod under Par- og Lagfinalen på Fagernes en gang tidlig på 80-tallet.

Det skapte store problemer under Parfinalen da det var et flott sommervær, og alt av aircondition stoppet. Så i spillelokalet ble det en ren badstu! Enkelte fikk fyskiske problemer pga. av dette, og greide ikke å spille, det var jo ikke bare unge og spreke spillere som deltok den gangen heller. Det ble også litt komisk da spillerne rett og slett ikke kunne ha på seg så mye klær, og hvordan det artet seg kan du bare tenke deg (eller aller helst ikke tenke på, kanskje), med lettkledde mannfolk spradende rundt i spillelokalet med bar overkropp osv.

Vel, vi kom oss da gjennom det...

Men det samme problemet med strømmen oppstod igjen under lagfinalen. En av årets parfinaler var makkeren min, Tarjei Eck Hansen, og han husker det helt sikkert godt. Da Tarjei og jeg skulle spille mot velkjente Onkel Roy, RKK, eller Roy Kristiansen som var hans navn, gikk strømmen etter et par spill av halvrunden. Vi måtte spille med stearinlys ved bordet i vel en time eller så, og det ble noen merkelige spill da enkelte ikke så kortene godt nok. RKK hadde imidlertid ikke så store problemer, mente han. Han hadde som mange husker visse problemer med synet, og det og de der spesial-linsene han hadde (som han ikke sjelden mistet...) var noe vi visste om allerede den gangen. Da spillerne snakket om spill de hadde sett feil på korta i halvmørket husker jeg RKK sa:

"Det var ikke noe problem i det hele tatt for meg, for jeg ser ikke kortene mine i dagslys heller"   

Da er PARFINALEN i gang, med 54 kvalifiserte par på startstreken fredag morgen.

Noen kjente navn mangler nok, kanskje fordi enkelte allerede har dratt på reise for å være tilstede i Orlando hvor VM starter i helgen. Likevel, jeg synes Snorre Aalbergs ord i den første bulltinen er kloke, det er 54 par som har kvalifisert seg til finalen så her er det høyt nivå. De som ikke er med har enten ikke klart å kvalifisere seg, eller de har ikke forsøkt! 

Det forventes hard kamp om topp-plasseringer, medaljer og selvsagt NM-tittelen. 

Det var sikkert litt høyt adrenalin-nivå fra start, og litt nerver. Etter noen få runder (idet dette skrives) gir det ikke mye mening i å se så mye på resultatlisten. Noen gode spill, eller dårlige, og mye har snudd seg. 

Allerede i starten kom et par spennende spill. Her fra første runde:

Merk at navnene i akkurat disse diagrammene ikke nødvendigvis stemmer med de spillerne som spilte da spillet ble overført på BBO. BBO takler ikke helt det med endringene av par i parturneringer når spillet lagres.

Uansett, i dette spillet var det mange som hoppet inn med 2 spar over vest sin åpning med 1 ruter - greit nok - og noen på syds plass sperret videre med 3 eller 4 spar. Det er selvsagt ofte riktig å sperre, men i dette spillet førte det flere steder til at Ø/V blåste ut i 6 ruter, bla. ved det bordet som ble overført på BBO. Der satt Gaute Ubostad-Per Knutsen Ø/V mot Carl Johan Knutsen- Karl Olav Nybo Hansen, begge parene fra arrangørkølubben Lyngdal BK.

Da nord ikke fant hjerter ut mot 6 ruter forsvant alle vest sine hjertere på kløverfargen. Ubostad vant tretten stikk, +1390, og det ga ren topp! Det var selvsagt ikke ubehagelig at begge minorfargene var uten taper.

Fem par var i lilleslem, og ett par tok en voldsom sats da de var i 7 grand doblet med en bet. 

Et par runder senere kom dette spillet: Meldingene du kan se i mitt diagram var ganske vanlige. Og det ble ved de fleste bordene ett overstikk i 3 grand, noe som ga omtrent middels. Med spar eller hjerter ut må egentlig spillefører tippe kløveren for å få ti stikk. Men som vanlig ble det litt vanskelig for motspillerne å kaste idet det kom en halvmeter ruter i vinden, og da ble som regel valget ikke så vanskelig. Kun noen få par ramlet ned på ni stikk i 3 grand, noe som ga en nittrist score. Ved noen få bord ble det elleve, og til og med tolv stikk, og det skjedde etter at Ø/V hadde forsaket seg underveis.

Dette er egentlig ikke så langt unna en bra slem, men det ville vært mye bedre om syd hadde hatt et annet honnørkort enn hjerter konge. Slik det var må sparfinessen gå samt at spillefører må tippe kløveren for å vinne 6 ruter. Ved fem av 27 bord ble det meldt 6 ruter!

Friske takter, og kun ved ett av de bordene gikk spillefører bet i slem. 

Denne spreke starten tyder på at den kan ble en severdig parfinale!

(PS: Etter 12 spill har Ove Andersbakken og Karl Morten Lunna tatt ledelsen.) 

Fredag starter et av hver sesongs største høydepunkt i norsk bridge, NM for par, finale - den såkalte Parfinalen. Den spilles på Rosfjord Strandhotel i Lyngdal og avsluttes søndag. 

Rosfjord Strandhotel i Lyngdal er stedet hvor bridgefolket samles i helgen!

Vi registrerer at Snorre Aalberg har børstet støvet av "bridgeskribent-pennen" og skal levere bulletiner fra finalen. Det er bra, og med Snorre på plass (regner jeg med) kan det forventes ferske spill og historier fra finalen. Han oppfordrer her på NBF sin side til å delta i tippekonkurranse. Du finner innlegget om det under "Siste fra våre bloggere".

Selv vil undertegnede også følge godt med på finalen, selvsagt, men som vanlig "Fra langt hold", her fra Auckland, New Zealand. 

Jeg har tatt en titt på startlisten. Det ser ut til å være et jevnt og bra felt, selv om noen "store" navn kanskje mangler? Likevel, mange toppspillere og topp-par som alltid i parfinalen, og det vil bli en steinhard kamp om NM-tittelen og medaljer. Det vil delta 54 par.

Hvem vinner?

Det er sannelig ikke lett å si noe sikkert om. Av tipsene jeg har sett så langt har mange tro på Terje Lie og Jo Arne Ovesen. Det blir også en av mine gull-kandidater. I tillegg til dem tror jeg Allan Livgård og Siv Thoresen blir farlige. Det tredje paret jeg har topp-seedet er Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen. Jeg tar en råsjanse og sier vinnerparet blir ett av de tre. 

Outsidere som kan slå til er mange, kanskje 15-20 par! Av de 51 parene jeg så langt ikke har nevnt har jeg mest tro på Ivar Berg - Arnfinn Helgemo, Sondre Laabrathen Hogstad og Over Andersbakken - Karl Morten Lunna. Men det er som sagt mange andre, så at pallen nødvendigvis blir fylt opp av tre av disse seks parene er vel usannsynlig. Det er mange sterke bridgespilere i feltet, og det paret som får turerningen sin kan godt gå hele veien. Det eneste som er sikkert er at det blir spennende!

De norske spillerne som deltok i bridgefestivalen i Pula, Kroatia - og spesielt John Helge Herland og Jon Våge - var ikke beskjedne når det gjelder å ta stikk. Det ble spilt flere turneringer, både par, BAM og lag. Selvsagt rager seieren i lag som Herland-Våge var med å ta høyest.

Her er et morsomt spill fra parturingen hvor Våge fikk draget på det:

Våge (syd) oppvurderte syds gode 19-poenger til en 20-21 grand. Det var greit at makkren da tok en konservativ "view", han overførte til spar og foreslo kun 3 grand som ble kontrakten. Riktignok er ikke slem så dårlig, om kløverfinessen går bra er det svært gode sjanser. 

Det viser at syds kortvurdering var bra. Men 3 grand ble altså kontrakten, og svært få var i slem uansett da de fleste åpnet med 1 ruter.

Mot 3 grand spilte vest ut liten hjerter. Våge ba om kongen og spilte kløver fra nord. Øst la liten og tieren vant stikket. Da spilte han ruter til knekten og nok en kløver. Nå la øst liten, og det må sies å være en klar feil fordi øst kan se så sterke kort hos nord mot 20-21 hos den skjulte hånden, syd.

Våge vant nok et kløverstikk og det ville vært tretten enkle om både spar og ruter hadde gitt full uttelling. Som du ser sitter sparfargen 4-2, så det er fortsatt "kun" tolv stikk. Et lite forsvar for østs feil i det andre kløverstikket er at det kan han se ikke er tilfelle, sparfargen sitter ikke rundt. Men Våge hadde fått den hjelpen han trengte. Fortsettelsen ble halvmeteren med ruter, og før den siste så det slik ut:  

Sluttposisjonen er en tosidig skvis hvor motstanderne ikke blir skviset i det samme stikket.

Fra nord hadde Våge kvittet seg med en spar (han behøver ikke mer enn fire sparstik for å ta resten) og en kløver. Så kom den siste ruteren, og vest var i trøbbel. Han måtte holde fire spar og ble derfor nødt til å gå ned på singel hjerter knekt. Fra nord forsvant da kløver knekt. Øst kunne enten kaste en spar eller en kløver idet det siste ruterstikket ble tatt, han var fortsatt ikke så presset. Han valgte å kaste spar 9.

Da fulgte tre runder spar. På den første fulgte øst, og han kunne kaste kløver dame på den andre. Men idet det tredje sparstikket ble tatt  ble det et "pest eller kolera-valg" for øst, han måtte enten kaste kløver ess (da kaster syd hjerter 7 og tar de to siste med kløver konge og hjerter ess), eller holde kløver ess og gi opp en hjerter som ble hva han gjorde. Våge kvittet seg med kløver konge og kunne ta de to siste stikkene med hjerter ess og hjerter 7 siden den fargen på det tispunktet satt 1-1! (eller Våge kunne vunnet siste stikk for hjerter 2 om han hadde "husket og legge syveren i første stikk...?). Tretten stikk og en meget god score på spillet selv om noen få hadde meldt og vunnet slem.  

Det var stor stas da John Helge Herland og John Våge hentet førstepremien i lagturneringen sammen med sine to nederlandske lagkamerater, Yke Smith og Mark Thiele.

Her er er en video fra premieutdelingen: javascript:void(0);/*1537119529973*

I B-finalen kom et norsk lag på 3.plass, og på det laget spilte Geir Engebretsen, Halldis Guttormsen, Lars Frøland, Robert Olsen og Gorana Mitic.

Norske Jon Våge og Jon Helge Herland var på vinnerlaget i et sterkt felt i Open Teams I Pula, Kroatia under festivalen der denne uken.

John Helge (tv) og Jon flankerer de nederlandske lagkameratene Yke Smith og Mark Thiele

Vi kommer tilbake med mer (spill) fra festivalen og den flotte norske triumfen.

I dag skal jeg først gå gjennom litt teori som er ment for de mer ferske spillene, men noen litt mer erfarne kan godt repetere dette også.

Dere som er veldig erfarne og føler «dette kan jeg» kan godt hoppe over denne delen hvis dere vil, men kanskje likevel se på spillet som kommer nederst i artikkelen som har en sluttposisjon som er spesiell.

Når man lærer seg bridge får man tidlig presentert et par hovedregler for motspill;

«lavt i andre hånd»

og

«honnør på honnør».

Med det menes at spilles et lite kort foran deg, og du er nestemann til å følge til det stikket skal du som hovedregel legge et lite kort selv («lavt i andre hånd»). Våre felles ressurser blir ivaretatt av makker som jo er sistemann som skal følge til det stikket. Du behøver ikke (bør ikke) legge på et honnørkort for å presse ut et større kort (det vil ofte kost stikk for motspillerne), våre felles ressurser fungerer best om du legger lavt. Men om det spilles et stort kort foran deg skal du som hovedregel dekke om du har et høyere kort.

Det er unntak fra disse reglene, men for de fleste er det best å være nokså konsekvent og følge dem. Noen ganger kan du se på dine egne kort at å dekke vil forfremme dine egne mellomkort, andre ganger har du ikke noen mellomkort som vil bli forfremmet, men du bør dekke (honnør på honnør) likevel fordi makker kanskje har noen mellomkort som vil bli forfremmet. Og har spilefører (den skjult hånden) helt tett farge er honnøren din blåst uansett!

Et klart unntak er når du med sikkerhet ser at det ikke kan hjelpe å dekke en honnør med din honnør. Det er når du ser spillefører har potte tett farge (for eksempel han spiller en knekt fra hånden, du har kongen, og bordet har A-Q-10-9.

Det kan også være farlig å dekke om du har veldig mange kort i fargen da makker kanskje har singel honnør! Men som sagt, som hovedregel: følg de to motspills-reglene ganske konsekvent. Det vil gi deg og makker flere motspillstikk i det lange løp.

Et eksempel:

La oss si syd (spillefører) sender i vei ruter knekt. Her bør du dekke. Du har ingen mellomkort selv som vil bli forfremmet, men kanskje makkeren din har det. Det kan til og med se så bra ut for Ø/V:

Hvis knekten spilles og du legger lavt får knekten seile til østs dame. Senere kan spillefører spille ruter til finesse med tieren som gir stikk. Se hva som skjer om du dekker knekten:

Det gikk altså ruter knekt, konge og esset fra nord. Nå ser du at spillefører ikke kan få mer enn det ene stikket.

Hva skjer om spillefører i stedet starter med fireren fra hånden?

Hvis syd starter med fireren må ikke vest legge kongen. Gjør han det stikkes med esset, og liten mot knekten sikrer spillefører ett stikk for tieren senere. Hvis fireren blir spilt må vest følge den andre hovedregelen, "lavt i andre hånd". Da går det ruter 4, ruter 2, antagelig ruter 10 og damen. Når så senere syd spiller den gjenværende single knekten dekker vest i henhold til hovedregelen "honnør på honnør", og nord må bruke esset. Etter det har nord 8-6 i ruter, men makker har full kontroll på det med sin gjenværende 9-7.

I artikler og lærebøker kan du finne haugevis av eksempler som kan være verd å studere for å lære mer om hvordan stikk blir produsert for mellomkort. Men når du spiller vil det i de fleste spill fungere bra om du rett og slett følger de to hovedreglene.

Her om dagen spilte jeg i en lokal turnering sammen med en helt fersk bridgespiller som er veldig interessert i å lære. Da skjedde det mye rart både i våre spill og motspill, og siden turneringen hadde et nokså lavt nivå var det også mange stikk som ble forært i begge retninger.

Her er ett av spillene hvor en motspiller som var for mye regelrytter gjorde en feil som kostet ett stikk først, og da det oppstod en klassisk sluttspill-situasjon etterpå ble det til slutt to stikk for mye i kontrakten:

Øst var i 3 hjerter og syd som hadde meldt ruter spilte ut ruter ess fulgt av ruter dame som ble stukket med kongen. Den tredje ruteren ble stjålet (her er det vest som er hovedhånden selv om øst er spillefører, og ruterstjelingen på den korte trumfhånden gir ett ekstra stikk). Ruterstjelingen ble tatt med esset, og vest kastet en liten spar. Så tre runder trumf (nord hadde tre trumf).

Kontrakten avhenger av en sparhonnør foran, og spar knekt ble spilt. Da ble det et heidundrende stikk: spar knekt, dame, ess og konge! En kan godt le av dette, men slikt skjer stadig vekk.

Slik så hele spillet ut:

Som du ser har Ø/V allerede et godt spill idet de fikk være i fred i 3 hjerter, for N/S kan vinne ti stikk med en av minorfargene som trumf, og Ø/V kan i teorien ikke vinne mer enn ni stikk i hjerterkontrakt. Men et dårlig spill for N/S ble altså enda dårligere etter den kostbare feilen det var å følge regelen honnør på honnør (nord burde selvsagt ikke dekket her, det kan ikke forfremme noe for egen side – snarere tvert imot!). Det førte til at det ble null spartapere for spillefører, og da var det allerede et kanonspill for Ø/V med ett overstikk i 3 hjerter.

Det er egentlig fire sparstikk nå, og det kan se ut som det blir elleve stikk hvis en kløver kan kastes på den fjerde sparen. Men se nøyere på sparkombinasjonen. Etter knekt, dame, ess og konge har spillefører plutselig de tre høyeste sparene, tieren og åtteren hos vest samt nieren på hånden, men uten noen annen overgang til øst er sparfargen blokkert.

Så da blir det «bare» ti stikk?

Nei, det oppstår noe så sjeldent som en «stepping-stone- squeeze» (Vadesteinskvis) i sluttposisjonen!

Det har altså gått to runder ruter, ruterstjeling hos øst, tre runder trumf etterfulgt av det spektakulære sparstikket. I andre sparrunde spar til tieren. Og da er altså sparen blokkert med åtteren singel, for hvis den stikkes over med nieren har nord stopper igjen. Men inne på vest sin hånd på spar 10 spilles de resterende trumfene. Før den siste ser det slik ut:

På hjerter 9 er nord i trøbbel. Hvis han kaster en spar kan spillefører kaste en kløver fra hånden, stikke over spar 8 med nieren og få dete ellevte stikket for spar 6. Så nord må kaste en kløver.

Da kan spillefører ta for spar 8 uten å stikke over, og så spilles kløver. Nord vinner med det da single esset og må hjelpe spillefører så han får vadet seg over til det siste sparstikket – elleve stikk! (Spillefører kan idet nord på hjerter 9 kaster en kløver og ender med singel ess også kaste spar 6 og spille kløver for deretter å få stikk for spar 9 og kløver knekt!)

Artig sluttposisjon, men spillet var jo allerede ødelagt for N/S. Sånn kan det går når motspills-regler man her lært seg følges for slavisk og det ikke brukes logikk i motspill.

Jeg vil følge opp her i bloggen i den nærmeste tiden med mer om motspill, og da særlig logikken som må til for å spille godt imot. Signaler kan være bra, men min klare oppfatning er at signaler er overvurdert av mange.

Her i New Zealand og i Australia er det veldig mange av de middels gode (eller dårligere enn det) som bruker svært avanserte motspills-signaler. Det kan virke som mange tror avanserte signaler vil spille motspillene for dem. Slik er det ikke! Det paradoksale er at de fleste av de beste spillerne har mye enklere motspillsavtaler!

Det er sunn logikk som fungerer best. Et enkelt signalsystem vil for de fleste være det beste, og det å lære seg riktig tenkemåte i motspill vil gi massevis av poeng i det lange løp!

Sesongens simultaturneringer (samme spill spilles i klubber over hele landet i kjempestore puljer) har startet.

I den første som ble spilt på onsdag gikk Harald Gjellestad og Bjørn Fjellstad (Kristiansand BK) til topps med like under 70%. Like bak kom Sonja Myrstad-John Falstad (Skånland BK), og brødrene Svein og John Ivar Seiersten (Brandbu BK) kom på 3.plass. Det deltok 113 par. 

Her er et sprekt spill fra onsdag, kortfordeling som nesten ser ut som den er gitt med bokserhansker:

 
Det står i både 6 spar og 6 grand N/S, +1440 for grandkontakt, men det er vel ganske naturlig at man heller spiller sparkontrakt siden ruter"stopperen" er mildt sagt dårlig. Par-score (teoretisk maks resultat med maks innsats fra begge sider) er 7 kløver doblet av Ø/V, -1400.

Meldingsforløpene blir nokså forskjellige med slike kort. Mange vil vel som øst i første hånd åpne med en sperremelding i kløver selv om fargen er tynn, det er jo åttekorts farge. Hvis øst passer åpner syd, enten med 1 ruter, eller kanskje noen med 1 grand. Da vil selvsagt vest melde seg på med sine fine fordelingshånd! Og uansett hvordan det starter sitter nord som sistemann med en god ni-korts sparfarge! Huttetu…

Det er aldri godt å si hva som er riktige meldinger med sånne ekstreme fordelinger.

Vinnerparet fikk spille 4 spar, og da forsvaret ikke fikk tak i ruterstikket ble det tretten stikk. Det ga omtrent 70% score da de fleste i utgang fikk tolv stikk, og +680 til N/S ga noe under middels.

Det var også noen doblede kløverkontrakter på ikke alt for høyt trinn, så det ga dårlig score for N/S.

Åtte par var i 6 spar, fem av dem fikk tretten stikk.

Toppen gikk til Ramsland-Nilsen (Grimstad BK) som noterte +1470 for 6 grand med tretten stikk som slo 6 spar med tretten. Det var det eneste paret i hele Norge som var i grandkontrakt som jo var bombesikker siden ruteren var blokkert. 

Leserne blir stadig flinkere til å sende inn tips om turneringer, spill og andre historier fra bridge rundt omkring i landet, og av og til fra utlandet også. Det er velkomment for meg som blogger, og det gir vel også bloggen mer variasjon.

I dag skal du få se et fint spill fra sommerbridgen på Klepp forleden. Jan Magnus Nyborg var spillefører og ble mer og mer fornøyd med utviklingen utover i spillet. Men først litt om en meldekonvensjon som ble brukt.

Spiller du med Tartan 2-åpninger?

Det er 2 hjerter- og 2 sparåpning som viser fem kort i den fargen pluss en minorfarge, styrken er under åpning.

Jeg har ikke sansen for konvensjonen. Men det må innrømmes det kan fungere hvis det finnes tilpasning. For det er ikke alltid lett å melde mot slike åpninger som jo har en sperreeffekt. Men hvis det ikke finnes tilpasning er de som bruker det i fare for å gå på en smell, spesielt om motparten er et kompetent par.

Jeg tror derfor Tartan er best om det spilles i felt hvor nivået ikke er veldig skarpt. Motparten vet kanskje ikke hvordan de skal forsvare seg mot disse to-åpningene, og man slipper oftere unna selv om man egentlig var inne for et slakt.

En annen ulempe er at hvis motparten får kontrakten så vet de mye mer om fordelingen enn om åpneren holdt kjeft. Men for all del, man må jo satse noe og for å få poeng, og alle konvensjoner er pluss og minus, gi og ta.

I dette spillet åpnet syd med 2 hjerter, Tartan. Han har altså vist fem hjerter pluss en minorfarge.

En kan bare tenke seg hvor ille de kunne gått med 2 hjerteråpneren om makkeren hadde hatt singelton hjerter og ikke mer enn tre kløver, samt lite honnørpoeng. Da ville makkerparet ha risikert å spille 2 hjerter på 5-1, eller en rusten kontrakt med 4-3 tilpasning i minorfarge på tretrinnet, doblet hvis motsanderne vet å straffe slikt. Men her gikk det nokså greit for N/S sålangt da Ø/V ikke hadde ressursene som skulle til for å kunne straffe N/S. Etter 2 hjerter gikk det to passer til øst som doblet, vest sa 3 kløver, og øst avsluttet med 3 grand.

Syd valgte å spille ut spar 9. Det rullet opp sparfargen for spillefører (selv om han fortsatt ikke vet at det er 9-8 dobbel). Det gikk spar 9, knekt, dame og honnør. Så inn på bordet på ruter konge og hjerter knekt som nord dekket med damen, øst med kongen og syd vant med esset.

Nå ville beste motspill vært mer hjerter, men syd kunne ikke vite det (øst kunne hatt åtteren). Kanskje var sparutspillet mye bedre enn det var her, tenkte nok han, og han fortsatte med spar 8. Spillefører hadde da fire sparstikk, og det så lyst ut, her kunne det bli veldig mange stikk! Men han visste fortsatt ikke hvilken minorfarge syd satt med.

Fortsettelse ble spar til syveren som nå stod, så kløver til esset og spar konge fra hånda. Syd kastet to hjerter. Nå fulgte kløver til kongen, og da visste spillefører ganske sikkert at syd satt med kløverfarge fra start.

Avslutningen ble lekker. Han spilte ruter konge og ruter til tieren, så to ruterstikk til. I tredje ruterrunde kunne syd kaste en kløver, men idet det fjerde ruterstikket ble tatt så det slik ut:

På ruter ess er syd skviset sønder og sammen!

Han må enten gi opp hjerteren, og kaster han hjerter forsvinner kløver 7 fra vest. Da blir det to hjerterstikk til slutt. Hvis syd velger å holde hjerteren og kaster kløver dame vil spillefører kvitte seg med hjerter 6 og vinner de to siste stikkene med hjerter 10 og kløver 7.

Tartan Coup?

I alle fall ble det tolv stikk og ren topp på Klepp, og topp, eller en score helt oppunder mønet villet det nok vært uansett hvor spillet hadde forekommet.

Steinkjer Open par (lørdag) og lag ble spilt i helgen.

I parturneringen ble det seier til Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen. Resultatlisten for det 52 par store feltet finner du her.

I lagturneringen deltok 22 lag, og det ble hjemmeseier til lag Kvaran: Rune og Bjørn Kvaran, Anders Holmen Gundersen og Geir Enge. Hele resultatlisten for lagturneringen med butler og det hele finner du her.

"Pallen" i Steinkjer Open Lag

Det var jevnt før siste runde og flere lag kunne vinne. Lag Kvaran fikk en liten seier i den kampen, og det holdt. Trondeimslaget Viking Natural tapte siste kamp og ble nr. 2, men de behøvde ikke så mange flere IMP for å vinne, et bra svingspill ville ha vært nok. Det ble sving i dette spillet, men med feil fortegn:

Har du lest opp 1000-inn noen gang idet du sammenlignet scorene i en lagkamp? Det kunne Arnt Ola Løhre og Karl Morten Lunne si da det scoret opp siste kamp mot Viking Natural.

De var i 5 hjerter som ble doblet, og de redoblet! Det var bare en spartaper og en taper i trumf, men kløveren måtte løses uten taper. Jeg har ikke fått det bekreftet, men kanskje kom kløver knekt i utspill og spillefører kunne løse fargen ved å spille esset og senere ta finesse over østs dame fjerde. Det vinnes elleve stikk på samme måte om det ikke kommer kløver ut, og det er langt i fra umulig å få til det siden vest underveis nok hadde vist lang spar, og dessuten raskt ble avslørt med tre trumf, så makkeren (øst) er storfavoritt til å ha kløverlengde.

Elleve stikk i 5 hjerter redoblet ga den uvanlige scoren +1000 til N/S. Jeg har ikke regnet på impene og hvor mye dette spille ville medført om kontrakten var udoblet, men det ville i alle falt holdt for Trondheimslaget om 5 hjerter hadde gått en redoblet bet da de spilte utgang udoblet ved det andre bordet.  

Tor Inge Iversen tipset meg om et par interessante spill fra klubbspilling i TopBridge BK i Oslo denne uken.

I begge spillene var det fikk nord noen viktige valg i meldingene, og han hadde de beste kortene, to hender som ligner på hverandre. Men de andres meldevalg var også avgjørende.

Ta det første eksempelet som en melderøve med nords kort.

Det gikk to passer før nord ved de fleste bordene åpnet med 1 spar. Øst gikk innpå med 2 hjerter, og makker på syds plass sa 3 spar som var avtalt som svakt (sperr), normalt med fire spar, men det kan vel være femkorts støtte og av og til.

Det er akkurat definisjonen mange blir enige om, hoppstøtte med sperr er svakt/sperr, men hvor svakt? Og hvor gode kort kan meldingen innebære?

Jeg tror det er viktig å bli enige om at dette ikke kan være 6-7 poeng en gang, nesten ingenting neste gang.

Slike beskrivende støttemeldinger med hopp bør defineres med et ganske lite intervall, dvs. ikke så stor forskjell på de beste kortene man kan og de svakeste. Hvis intervallet er for stort blir det veldig vanskelig å melde for makkeren om han har knallsterke kort. I dette tilfellet har nord en ganske klar kontrollmelding over 3 spar - 4 kløver - for slem kan godt stå. Hvis makker er med på notene kan det være en fin slem her, men om makker ikke har ruterkontroll så er utgang nok. Over 4 kløver hadde syd ingenting å skjemmes over synes jeg (vurder selv når du snar få se alle kortene) og burde melde 4 ruter – kontrollmelding.

Da kan til og med storeslem stå, men det er kun om syd har akkurat de riktige kortene og riktig fordeling, samt at han selvsagt må ha ruter ess. Så storeslem bør man såklart slå fra seg, men lilleslem bør det være spill for. Det behøver ikke være tolv stikk alltid, spesielt ikke om syd har bare fire trumf (som er mest vanlig) og noe sånt som ruter konge fjerde, og kløveren ikke gir nok avkast. Dessuten kan det jo være fare for en trumftaper.

Men for all del, det vil etter min mening være for pessimistisk å ikke satse på 6 spar etter denne starten. Et hopp til 6 spar – en praktisk melding – over syds 4 ruter har mye for seg, synes jeg. Og 6 spar var en glimrende kontrakt:

Ved seks av de seksten bordene meldte og vant N/S 6 spar. Det ble +1430 noen steder, og andre fikk tretten stikk da øst ikke fikk med seg stikk for ruter ess. For at det skal skje etter hjerter ut må øst ligge unna med ruter ess en gang (kanskje håper han spillefører har et rutervalg), og så forsvinner syds andre ruter på den femte kløveren.  

Selvsagt var Ø/V aktivt med ved noen av bordene, og de kan faktisk stampe helt opp til 7 hjerter som koster 1400 om N/S ikke feiler i motspill (de må få med seg to ruterstikk). Ved ett bord var N/S i 7 spar og gikk en doblet bet, og det var antagelig etter at N/S hadde stampet i 7 hjerter?

Personlig synes jeg kanskje syd har til 4 spar i første melderunde, men det kan nok diskuteres. Det er ikke slik at hoppstøtte til 3 i major (som sperr) ikke kan innebære femkorts farge av og til. Med svake kort og jevn hånd kan det godt være greit å melde bare 3, men generelt er det slik at med firekorts støtte sperres med 3, men fem kort i støtte (ti trumf til sammen) klinkes til med 4. Her har syd en hånd han antagelig ønsker å melde 4 spar med uansett om motparten melder over 3 spar (spesielt om de melder 4 hjerter), og da er det som oftest greit å gjøre det med det samme for å sette maks press på motparten.

Nord plukket opp en lignende hånd denne kvelden, men da åpnet motstanderen til høyre (noen steder) med 1 grand (15-17):

Hvordan ville du håndtert dette?

Det avhenger selvsagt av makkerskapsavtaler.

Slik mange spiller er dobler av motpartens grandåpning sterkt, straffebetont. Da må man doble med dette siden alle andre meldinger vil vise svakere kort. Fortsettelsen avhenger av hva øst gjør, og senere om vest melder en gang til. Syd vil ikke være særlig aktiv, men kanskje får han på et tidspunkt vist at han har sparstøtte til nord. I så fall melder nord utgang.

Det er klart at ved flere bord valgte vest å åpne med 1 ruter heller enn 1 grand (jeg liker 1 grand med de kortene).

Med så mange muligheter til forskjellige meldingsforløp alt etter hva de forskjellige aktørene finner på underveis er det klart at det blir veldig mange forskjellige resultater på et sånt spill. I klubben var det fire par som spilte 4 spar. To av dem fikk ti stikk, de andre to to fikk elleve. Ellers var det noen delkontrakter, og noen var på femtrinnet etter at N/S hadde funnet spartilpasningen og Ø/V rutertilpasningen. Det var noen som noterte +300 som N/S mot 5 ruter doblet, mens andre gikk bet i 5 spar.

Det mest spektakulære resultatet var der Halvor Dahl og Trond Odin Rønbæk satt Ø/V og noterte +180 da de fikk spille 1 grand doblet, antagelig etter den starten jeg skisserte: 1 grand fra vest og dobler fra nord, og i det tilfellet med pass rundt. Det var umulig for nord å unngå at vest ble forært ett stikk i en av sidefargene - han var innspilt fra start - og det spar-, hjerter- eller kløverstikket sammen med seks ruterstikk førte til at den doblede delkontrakten ble vunnet.

I dette spillet fra en lagturnering kom de fleste i en god kontrakt, nesten toppkontrakten. Noen gjorde det dog uten å være helt sikre på at den kontrakten var sikker.

En variant mange ekspert-par bruker vil imidlertid avsløre det som er nødvendig for å være helt hundre prosent sikker i sin sak.

Du har som nord (Syd giver, ingen i sonen) fått utlevert en sterk og fin hånd, og makker åpner litt overraskende med 1 spar!

De videre meldinger avhenger av system og avtaler. Men øst vet at her vil han i slem om ikke det usannsynlige at makker ikke har verken hjerter- eller ruter ess er tilfellet. Han kan jo kanskje ha noe sånt som QJxxx – QJxx – Qx – KQ, full åpning, men ser åpningshånden slik ut er det kun utgang i kortene. Er det slik vil det bli avslørt via Key Card Blackwood, eller med vanlig Blackwood og for den sakens skyld.

En vanlig fortsettelse etter 1 spar er svaret 2 grand – Stenberg – utgangskrav med minst firekorts sparstøtte. Da vil åpneren (på en eller annen måte, alt etter hvordan man spiller over Stenberg) vise en balansert hånd, vanlig åpningsstyrke. Det er ikke mye å tenke på for svareren, han melder 4 grand, og la oss si det er Key Card Blackwood.

Hvis åpneren har ingen Key Cards stoppes i 5 spar - vi mangler både ruter- og hjerter ess. Hvis åpneren viser ett Key-Card meldes lilleslem, og om åpneren har to Key-Cards bør det være en bra sjanse å melde storeslem. Det behøves ikke at åpneren har trumfdamen siden svarhånden har AK-femte, for fem små eller knekten femte hos åpneren er nok til at det er med oddsen at det ikke er taper i spar (ti trumf hvor man har A-K).

Her viser åpneren to Key Cards samt trumf dame. Det mulige lille hullet i kortene er at åpneren kan ha ruter ess tredje. Har han esset dobbel (eller ruter dame) er storeslem omtrent nedlegg. Det er en sjanse man antagelig bør ta, og i aller verste fall vil storeslem være avhengig av at ruteren løses hvis den er Axx mot KJ109x.

Storeslem i spar var nesten bombesikker da hele spillet så slik ut:

Flertallet av N/S-parene meldte storeslem i spar, +1510, og datumscoren (gjennomsnittlig score på det spillet i hele salen) var +1330 til N/S. Det eneste som kan ødelegge en sjelden gang er at ruteren sitter 5-0 og at det kommer ruter ut til stjeling. Så den optimale kontrakten er egentlig 7 grand! Men det kan man ikke melde uten å vite om ruter dame. Og det er her den «konvensjonen» jeg nevnte i begynnelsen kommer inn i bildet.

Storeslemsinvitter

Etter å ha spurt med Key Card Blackwood kan spørreren avgi en storeslemsinvitt med 5 grand. Noen bruker det som spørsmål om antall konger. Bedre er det nok å bruke 5NT som generell storeslemsinvitt som lover at vi til sammen har alle nøkkelkortene og trumf dame. Den som svarer på storeslemsinvitten 5 grand kan slå av ved å melde 6 i trumffargen hvis han ikke har noe mer å fortelle om, eller melde av en spesifikk konge.

Å vise spesifikk konge heller enn antall konger er bedre, tror jeg bestemt, for det er ofte slik at den som lukter på storeslem får den riktige beskjeden om han får vite om en bestemt konge som kanskje tetter akkurat det hullet som må tettes, for eksempel om han som sa 5NT har AQJx(x) i en sidefarge. Dessuten kan han som skal svare på storeslemsinvitten 5 grand gå rett i storeslem om han har mye ekstra i forhold til det han tidligere har vist, eller om han har stikkressurser makkeren ikke vet om (for eksempel KQJxx i en sidefarge hvor han jo nå vet at makkeren har esset). Da bør det være nok stikk!

Men 5 grand som storeslemsinvitt vil ikke hjelpe i det spillet vi her har sett på, for her er nord ute etter tredjekontroll i ruter, dobbelton (Ax) eller damen.

Det en del ekspertpar bruker er at over svaret på Key-Card Blackwood er ny farge på sekstrinnet spørsmål om tredjekontroll i den fargen, og åpenbart en storeslemsinvitt siden vi jo allerede befinner oss på sekstrinnet. Det eneste man taper med denne varianten er å kunne foreslå en annen farge som stoppested, men det er ikke veldig aktuelt, spesielt ikke etter 1 i major – 2 grand hvor man i prinsippet alltid skal spille med majorfargen som trumf. 

Svarene på et sånt spørsmål om tredjekontroll (storeslemsinvitt) er enkle og logiske:

- Meld 6 i trumffargen hvis du ikke har tredjekontroll

- Meld 7 i trumffargen hvis du har tredjekontroll

Noen har utvidet det litt og sier at 6 grand viser EKTE tredjekontroll, altså damen. Om man har stjelekontroll (dobbelton) meldes 7 i trumffargen over makkerens spørsmål.

Hvis denne konvensjonen hadde vært tilgjengelig i dagens spill ville nord kunne sagt 6 ruter over svaret 5 spar på 4 grand, og syd ville sagt 6 grand som sier: jeg har ruter dame!

Da kunne nord avsluttet med 7 grand, for i så fall kan han telle fem sparstikk, to i hjerter, fem i ruter og kløver ess. Da ender man i den sikreste kontrakten, og hvis det er parturnering vil man også få veldig nært oppunder topp!

«Noen ganger er det all right» (...faktisk)

Dennes setningen er utgangspunktet for litt filosofering i denne bridgevideoen, omkring det med at om det noen ganger går fullstendig på tverke så er det akkurat da man ikke må glemme lyspunktene – også i bridge.

Videoen som er på litt over 17 minutter inneholder også litt teori om hvordan best mulig å utnytte det med å få stjelestikk i trumfkontrakter, og noe om spilleteknikken «Dummy Reverse».

Et par spill blir presentert, ett av dem fra bridgefestivalen, et spill hvor det var en god porsjon flaks. Men spillet er også et eksempel på hvordan en kan utnytte trumfene i det som egentlig burde vært en grandkontrakt.

Når det går dårlig i en bridgeturnering skjer det ofte at det klages på dårlig gli.

«Uflaks. Motparten gjør for mye riktig mot oss.» osv. osv.

Det kan selvsagt være sånn, men at det fortsetter å gå dårlig skyldes like ofte at når motparten gjør mange riktige ting så blir vi frustrerte og avgir unøyaktige meldinger, foretar unøyaktige spilleføringer og motspill, eller gjør direkte feil som på en måte glemmes litt. Vi har jo sånn uflaks, liksom.

Det er umåtelig viktig å holde stimen oppe i de periodene hvor draget ikke er på plass. Får man tak i de poengene som er der også i de periodene man sliter med å spille over middels så kommer som oftest draget etter hvert. Og da, etter en del runder med litt flaks og bra spilling kan det hende man er på plass for å kjempe om en god plassering likevel. Flaks og uflaks jevner seg normalt ut.

Under en av turneringene jeg spilte i Australia forleden klaget makker mye på at motparten var så veldig aktuelle, og det hadde hun for så vidt rett i. Men det var bare halve sannheten. Ved å gjennomgå spillene nå etterpå fant jeg at vi også hadde griseflaks i flere spill. 

Du skal snart få se eksempler på både flaks og uflaks, i spill hvor mange IMP stod på spill.

Det ble spilt korte kamper (14 spill) så ett katastrofespill - om man da kan bruke katastrofe-ordet i forbindelse med bridge – kan nesten ødelegge kampen hvis resten av spillene er ganske flate. Sannheten er dog at selv om man taper 14 eller 17 IMP i et spill så kan godt kampen jevnes ut uten å få inn noen stor sving, om man er nøyaktige i småspill og scorer et par-tre 5-6 IMP’ere underveis. Det kommer ofte noen små gavepakker her og der, spill hvor motparten gir en liten lillefinger i delkontrakt som skulle gått bet. Man må bra grabbe det til seg. Men her noen eksempler på flaks og uflaks i store, kostbare spill.

I dette spillet fikk vi en i fleisen i kampens aller første spill (Vi satt Ø/V. Ta nords kort):

Hva ville du meldt etter pass fra vest og du åpnet med en 15-17 grand, så 4 spar fra øst og 5 kløver fra din makker?

Du har riktignok maksimum, og det er ikke vanskelig å se for seg hender hvor det kan stå 6 kløver, eller hvor det er gode muligheter for det. Men det finnes også en hel rekke hender makker kan ha kort hvor slem er helt håpløst. Han er tross alt presset av østs sperremelding. Det klokeste er nok å passe, men ved bordet brukte nord bare sekunder på å løfte til slem.

Det var for så vidt blink selv om slem ikke var nedlegg:

Nord var heldig med at syd hadde A-K i ruter, og singel spar, men likevel avhang slemmen av at kløver konge satt riktig.

Slemsving ble notert da nord hadde gitt opp over 5 kløver (samme start på meldingsforløpet) ved det andre bordet.

Hvis syd hadde hatt andre, men litt bedre kort med hensyn til honnørpoeng, for eksempel K-J sjette i kløver og A-Q-J i ruter, og vest satt med ruter konge i stedet for kløver konge ville det blitt en enkel bet og en sving på flereogtyve IMP.

Her er en kanskje enda mer ekstrem sving som ble avgjort mest av åpnerens vurdering av sine kort (Vi satt fortsatt Ø/V, men du kan prøve deg som nord):

Vest passer og det er din tur. Det er gunstig sone, og noen liker å sperremelde på tre-trinnet med bra sekskorts farge i sånne soneforhold. Ville du klinket til med 3 kløver?

Jeg har sansen for det. Det kan dog med den stilen bli litt problemer fordi intervallet fra en minimums tre-åpning til en maksimums tre-åpning kan bli veldig stort, for hva gjør man med A-K-J syvende og lignende? Hvis du har den spreke stilen og åpner med 3 kløver når du har slike kort som i diagrammet så føles det feil å åpne med 3 kløver med en så dramatisk mye bedre hånd da makker ikke har peiling på hva han skal gjøre. Og du kan ikke godt åpne med 4 kløver heller med den gode utgaven, for da kan vi ha passert vår beste kontrakt som kan være 3 grand.

I noen makkerpar spiller jeg med 3 grandåpning i gunstig sone som en svært god 3 kløveråpning i stedet for standard «gambling», gående farge. Dvs. vi gjør i gunstig sone de gode sperrehendene om til en 4 kløveråpning som tar med seg muligheten for at 3 grand er riktig stoppested. Det eliminerer i alle fall noe av ulempen med den spreke sperrestilen, og vi får satt veldig press på motparten både med en svært svak sperrehånd og med en god hånd og syv-korts farge.

Unge spillere åpner ofte på tre-trinnet med svært tynne hender. Mot oss var det imidlertid en svært gammel dame som satt nord, men hun la 3 kløver på bordet uten å tenke seg særlig om! Makkeren som så ut som tvillingsøstra hennes løftet til 6 kløver, også den meldingen kom uten særlig betenkning.

Slik så spillet ut:

6 kløver var en bra kontrakt, to sjanser. Selv om kløver konge ikke satt i saks ble det enkelt tolv stikk da sparfargen var gående og ga tre ruteravkast.

Hva som hendte ved det andre bordet?

Min lagkamerat på nords plass passet i andre hånd, greit nok hvis det er parets stil. Det gikk pass fra øst og åpning med 1 spar fra syd. Nå synes jeg nord gjorde feil da han passet pga. at han satt med kun 5hp. Med en brukbar sekskorts farge og 5 hp bør man svare over en 1-åpning, og her er eneste mulighet 1 grand. Da kommer de seg i utgang, men kanskje ikke i slem, og spillet blir tapt stort uansett. Delkontrakt, sogar 1-melding ved det ene bordet og slem ved det andre, og da N/S vant tolv stikk i 1 spar ble det +230 mot -920 ved det andre bordet, 12 IMP ut.

Så skal du få en liten historie hvor makker og jeg var de som hadde griseflaks. Det skjedde etter en systemfeil, og det på en nokså spesiell måte. Da vi gikk mot spillestedet før denne kampen spurte makker om svarene våre på tre-trinnet idet makker har åpnet med 1 grand, bortsett fra at hun husket at hopp til 3 kløver var avtalt som Puppet Stayman (spørsmål etter fire- eller femkorts major).

Jeg sa: «La oss spille med at hopp til 3 ruter, hjerter eller spar er sekskorts farge og invitt til slem. Enkelt»

Hun sa: «Over en sånn svarmelding da?»

Jeg: «Du kan melde utgang, men da antyder du en dårlig grandåpning, ofte uten mange kontroller. Ellers kan du avgi en kontrollmelding. Men, akkurat over svaret 3 ruter tror jeg det bør være slik at 3 hjerter eller 3 spar fra grandåpneren bør vise femkorts farge»

Den siste biten, fra og med «Men» tror jeg ikke ble registrert, noe du snart skal få se.

Tyve minutter senere satt vi ved bordet, og jeg tok opp denne hånden (Vi satt Ø/V):

Og makker åpnet med 1 grand! For en flaks tenkte jeg, nå blir denne hånden enkel å melde. 3 ruter sleminvitt, og vi vil også finne tilpasningen hvis vi har en pen 5-3 tilpasning i spar eller hjerter. Over svaret 3 ruter sa makker 3 spar – avtalt for 20,5 minutter siden som femkorts farge i denne situasjonen – og det så fint ut i sparkontrakt, syntes jeg.

Nå burde vel kontrollmeldingen 4 kløver vært greit, men jeg bestemte meg for å gjøre det enkelt og sa 4 grand som hun helt opplagt ville ta som Key-Card Blackwood. Svaret viste at det manglet ett nøkkelkort, og jeg mente å avslutte meldingforløpet med 6 spar som måtte være fint nok. Men da begynte makker å tenke.

Nei! Hjelp!

Hun måtte ha glemt den avtalen om 3 i major fra grandåpneren over 3 rutersvaret, en avtale som altså ikke akkurat var to år gammel.

Makker satt altså ikke med fem kort i spar og hadde sikkert ment 3 spar som kontrollmelding med ruter som trumf. Og hun visste jeg ikke hadde sparfarge da svaret 3 ruter viste minst 6 ruter og aldri ville blitt avgitt med sparfarge ved siden av. Så hun måtte ta ut, men nå var det nok panikk der i gården.

Selvsagt burde makker som satt med tre korts spar tatt ut i 6 grand samme hva slags kort hun satt med, for fra hennes ståsted kunne det godt mangle ett ess. Men hun tok ut i 7 ruter! slik så hele spillet ut:

Vi manglet ett Key-Card i spar, men hadde alle nøkkelkortene (inkludert ruter konge) i ruterkontrakt. Så det manglet heldigvis ingen ess, og 7 ruter var ikke så veldig dårlig kontrakt selv om det er alt for hardt meldt.

Ruteren måtte løses, men det var ingen grunn til å ta noen finesse uten noen indikasjoner, så det gikk bra. Da gjenstod kun at enten kløveren satt 4-3, og uten den sitsen ville det fortsatt vært sjanser ved å ta en finesse i en major, men som det satt var det bare å forlange tretten stikk etter bare noen trumfrunder og tre kløverrunder som viste at det var fem stikk i den fargen. Griseflaks!

Ingen ved de totalt rundt 70 bordene kunne matche +2140. «Room top» etter et så tåpelig meldingsforløp at det gir frysninger.

Sånn går no dagan…