Europa dominerte VM i Wuhan fullstendig. Titlene i alle de fire hovedturneringene gikk tll SONE EUROPA! 

Russland vant mixed teams, og i tillegg til de norske bronsevinnerne i Bermuda Bowl ble det en stor avslutningsdag for Skandinavia da Sverige vant gull i dameklassen og de danske seniorene vant veteranklassen. BÆRRE LEKKERT!!!

Det ble en uhyre spennende avslutning for Norge i EM. Som de fleste bridgeinteresserte nordmenn nå har fått med seg endte det med knepen seier over USA 1 i bronsefinalen. Norge ledet kampen hele veien, men mot slutten ikke med mer enn at medaljen godt kunne glippet på målstreken. Det holdt! 

De norske spillerne og norsk bridge som sådan fortjener dette. Det er klart vi hadde et visst håp om enda edlere metall da Norge overbeviste i kvalifiseringen og feide Italia av bordet i kvartfinalen. Så kom den triste semifinalen mot Nederland i semien. Norge møtte Nederland over to dager hvor de var helt umulige, og det endte med skikkelig bank for de norske gutta. At de reiste seg og spilte en meget god bronsefinale etter behandlingen de fikk i semifinalen er meget sterkt. Det viser en enorm mental styrke i laget. Mange ville fått en knekk i selvtilliten, og det var ikke hvem som helst de skulle opp mot i bronsefinalen, USA 1.

Det som skjedde vitner om et LAG, og det med store bokstaver.

Nils Kåre Kvangraven postet en kommentar da skuffede nordmenn kommenterte på Facebook etter nederlaget mot Nederland, han sa: "Vi vinner som et lag, vi taper som et lag". Allan Livgård skriver i en "takk før støtten" kommentar samme sted: "Dette er en kollektiv triumf". Han skryter av makker og lagkamerater og støtteapparet. NPC Christian Vennereød og Coach Sten Bjertnes skal ha sin del av æren for å holde laget samlet i stormkastene, i periodene hvor det ikke går helt på skinner. Men på skinner gikk det egentlig mesteparten av mesterskapet. Noen feilskjær må det bli på dette nivået. Men stort sett presterte det norske laget opp mot sitt aller beste, og det ga den første norske medaljen i Bermuda Bowl siden 2007.

I tillegg til nevnte Kvangraven og Livgård spilte som de fleste vet Terje Aa, Ulf Tundal, Boye Brogeland og Espen Lindqvist på bronselaget.

Kari-Anne Opsahl gratulerte på Facebook med å si "follk i hele bridge-Norge er stolte av dere". Det har hun absolutt rett i. Gratulerer her fra New Zealand også! Hva pssser bedre enn å ta med en "kjedelig" delkontakt etter en dramatisk bronsefinale? Vel, normalt skrives om slemspill, vanskelige utganger og doblede kontrakter. Men i så jevne kamper kan godt spill som dette avgjøre hele greia. Det var nære på at det gjorde de i går!

Kampen endte med 9 IMPs seier for Norge, og noen av spillene mot slutten kunne gjort at det ble 1 IMP seier for det ene eller andre laget, eller uavgjort. I slike kamper er det ingenting som heter at i lagkamp teller ikke overstikk (noe særlig), en ekstra bet osv. betyr ikke mye. Nei, hvert enkelt IMP kan være avgjørende.

Her var kontrakten 3 hjerter ved begge bord. Norges spillefører gikk en bet etter å ha toppet hjerteren og ett stikk i hver majorfarge, to ruterstikk og ett i kløver.

Rodwell-Mexktroth har i 20-30 år vært regnet som et av verdens aller beste par, og i alle fall blant mange amerikanerne som verdens beste par. Og de er selvsagt veldig gode. Jeg fryktet det verste da Boye var i en veldig stygt utseende 3 grand doblet hvor det kunne se ut som amerikanerne kunne hente +1100. Motspillet klikket imidlertid endel, og Boye kunne til slutt skrape sammen hele syv stikk, -500. Det var ikke noe stasspill for Norge, men likevel...

I dette spillet synes jeg Rodwell burde gjort det bedre, ja jeg tør å si det her - på norsk - han surret vel bort et stikk?

Det han gjorde var vel at han spilte på at Lindqvist hadde spilte veldig dårlig i mot, og det skjer ikke så ofte. Mot hans 3 hjerter har Ø/V har to ruterstikk, og da Boye (vest skiftet til spar fikk den gå til østs konge. Espen fortsatt med spar til syd dame. Rodwell la ikke unaturlig ned ess-konge i hjerter og kontrakten kunne ikke vinnes. Det er imidlertid fare for to bet om han spiller kløveren feil. Som det sitter løses den fargen med en taper med liten fra nord til tieren og kongen. Senere faller damen under esset. Men fargen kan jo sitte annerldes, og bare de som ser på vet helt sikkert hvordan kløveren skal spilles.

Rodwell fridde seg med en tredje runde trumf til østs dame. Derfra kom nok en spar. Nå var en perfekt eliminasjon utført. En innspills-situasjon! Men det er en felle, en slags gresk gave han har fått.

Hos nord og syd er det igjen trumf, og ellers bare kløver, A-10-7 hos syd (en kløver forsvant på spar ess) mot knekten fjerde. Rodwell spilte kløver til tieren og Boyes konge. Boye må spille kløver tilbake, ruter ville vært til dobbeltrenons og kan stjeles hos nord med kløveravkast fra syd. Boye spilte kløver 6 og Rodwell fikk et valg, kunne vest ha K-Q-x fra start? Knekten eller liten? Overaskende ba han om knekten, altså spilte han på at Boye hadde K-Q-6 fra start. Dermed ble det to kløvertapere og to bet, -100 mot -50 for Norge ved det adnre bordet,  og 2 IMP til Norge. De IMP'ene kunne godt ha vært avgjørende til slutt.

Hvorfor er Rodwells kløvervalg feil spilt?

Hvis Espen (øst) hadde hatt to små kløver ville han garantert ha skiftet til kløver for lenge siden! Han hadde to sjanser, da han var oinne på spar konge og da han var inne på hjerter dame. Derfor sitter ikke kløveren slik Rodwelll spilte på at det satt.

At samme par (Rodwell-Mexkstroth) ikke fant en utgang i spar i kampens nest siste spill var mer avgjørende, og overraskende. Og ikke minst velkomment. Det var en ganske hardmelt 4 spar, men en normal utgang. Livgård-Aa var i 4 spar. I den kontrakten kunne det blitt et prekært hjertervalg, men da utspillet slapp inn spillefører med det samme hadde han ingen problemer med å vinne ti stikk uten noe valg.

Boye kom seg med i meldingene etter 1 kløver-1 ruter (Presisjon) med en dobling (antagelig for å vise ruter) uten særlig med kort i det hele tatt. Det gjorde at Espen kunne sperre med 3 ruter. Overraskende var det nok til at det amerikanske paret ikke fant spartilpansingen, og de endte i 4 kløver med ti stikk. Spillet ga 10 IMP til Norge, og du husker vel seiersmarginen?

Det var kun minutter før vi kunne slippe løs jubelen for norsk bronse.  

Idet dette skrives skal Norge spille det siste settet i bronsfinalen, en kamp som ligger og vipper, Norge litt foran før de siste seksten spillene.

Det svake leddet for USA 1?

Det var det jeg som skrev om her i bloggen i går. Og over flere år mener jeg å ha sett tydelig at sponsoren Nick Nickel har vært et klart svakt ledd i det amerikanske laget. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at han har forbedret seg kraftig selv om han fortsatt ikke holder standarden til de andre på laget. Ikke så rart at han har blitt mye bedre, kanskje, han har tross alt spilt på lag med fem av verdens beste spillere i en årrekke, og veldig lenge sammen med Ralph Katz som er en fantastisk spiller.

I bronsefinalens tredje sett var det nettopp Nickel som fikk noen prøver, i flere spill på rad. Han løste dem meget bra.

Her åpnet Boye Brogeland (syd) med 3 hjerter. Mange toppspillere velger å åpne med 3-melding med brukbart spillesterke 6-4 hender heller enn svake 2, spesielt i gunstig sone. Det setter mye mer press på motparten. Bare se hvor vanskelig det nå var for vest. Han ville så gjerne melde inn, men det er stor fare - på flere måter - for at det kan gå galt. Samtidig er å passe en fare for å misse en utgang bare makkeren har brukbare kort og tilpasning. Over en svake 2 hjerter er det en opplagt innmelding 2 spar med de kortene.

Katz passet, og 3 hjerter ble kontrakten. Jeg tipper Katz (vest) var litt smånervøs nå, kanskje hadde han og makkeren en spillebar utgang. Og det er ikke unaturlig å komme i 4 spar som Ø/V. Det gjorde Norge, men med sitsen i mot ble det to bet, +200 til USA. .

Brogeland fikk altså spille 3 hjerter. Hvis han kunne vinne den ville det være bare et minimalt tapsspill, men en bet ville gi 6 IMP ut. Vest spilte ut sin single kløver til åtteren, tieren og kongen. Boye spilte spar, og vest tok for esset før han skiftet til ruter dame til esset. Nå kom hjerter til tieren som vant stikket, og nok en stor hjerter til øst. Dette var det kritiske punktet i spillet. Hvis øst spiller ruter nå vinner Boye kontrakten. Han trumfer og spiller nok en stor hjerter til øst. Samme hva øst spiller etter den utviklingen kan Boye idet han kommer inn ta ut øst sin siste trumf, spille spar til kongen og trumfe en spar med sin siste trumf. Det blir igjen kun tre kort, og øst er strippet for frikort. Det blir igjen tre kløver hos nord, øst og syd. Øst har da QJ4, og Boye kan spille kløver 6 og la den løpe til øst som får det stikket, men må spille unna honnør-4 til saksen til slutt. Spillefører taper i så fall ett stikk i spar, to i trumf og kun ett i kløver. Men da Nickel var inne på sin første store trumf spilte han ikke ruter. Han spilte spar dame, og da fikk ikke Boye trumfet både spar og ruter på hånden, og i sluttposisjonen hadde øst ett frikort (ruter) slik at han måtte få to kløverstikk til slutt, en bet og 6 IMP til USA.

I neste spill var USA 1 i 4 hjerter mens Norge stoppet i 3 hjerter. Nickel (øst) var spillefører. Nord åpnet med 1 ruter, øst passet, og syd meldte 1 spar som vest doblet (passet hånd). Nickel spratt i 4 hjerter og fikk spar konge ut. Det hele handler om å gjette kløver dames plassering.

Spillet er som tatt fra læreboka om å telle opp honnørpoeng og plassere kortene. Spillefører tok en dobbelfinesse i trumf, og da han etter hvert oppdaget at syd hadde hjerter dame og også hadde vist K-Q i spar måtte nesten nord ha kløver dame! Dermed tok han finessen riktig vei og noterte ti stikk i utgangen: en taper i spar, en i ruter og en i hjerter. Pluss 620 mot kun 140 ved det andre bordet var verd 10 IMP for USA.

Norge fikk en kanonstart på bronsefinalen i Bermuda Bowl. Etter det første settet leder Norge med hele 38 IMP!

Norge hadde en solid ledelse allerede før siste spill i settet, og jeg synes Brogeland-Lindqvist avsluttet med å melde veldig bra. Deres gode innsats på spillet ble godt hjulpet av at Kvangraven-Tundal sine meldinger ved det andre bordet gjorde det vanskeligere for det amerikanske N/S-paret.

Uten å kjenne systemet deres i detalj mener jeg meldingene betyr dette:

Espen (nords) 1 hjerter viste 4+ spar (overføring over 1 kløver), og da syd sa 1 spar (=3) løftet Espen til 2 spar som typisk viser at han har femkorts spar, men ikke mer enn ca. 8-9 poeng. Syds 3 hjerter viste rundt 15-16 og var naturlig, og Espen mente det var nok for utgang.

Ved det andre bordet gikk Tundal (vest) innpå med 1 ruter, og Kvangraven støttet ruteren da det var hans tur. Nå fikk ikke USA samme styring på det og stoppet i delkontrakt.

I Boye (syd pga. av overføringssvaret) sin hardmeldte 4 spar var det ganske greit å vinne ti stikk selv om trumfen satt 4-1. Pluss 420 mot -170 ved det ander bordet ga 6 IMP, og Norge økte ledelsen til 54-16 etter 16 spill.

Det er langt igjen så bronsen er selvsagt langt ifra sikret, men det ser lovende ut!I Etter de opplysninger jeg sitter med skal det spilles 5 x 16 (80 spill) i bronsefinalen mens det er 96 spill i finalene.

I damefinalen har Sverige tatt en knepen ledelse over England, og i seniorfinalen fikk Danmark en kanonstart med 61-18 etter 16 spill!  

Siste: Polen leder sin Bermuda Bowl-semifinale mot USA 1 med 42 IMP før de siste 16 spillene. Vinneren av den kampen møter Nederland i finalen. Norge møter derfor mest sannsynlig USA i kampen om bronsemedaljen, men det er langt i fra umulig at USA 1 kan snu semifinalen og slå ut Polen. Kampen avsluttes om et par timer, ca. klokken 12.30 norsk tid.

Vi tar med et spill fra femte sett (nest siste) hvor den polske øst vurderte bedre enn amerikanerne ved det andre bordet. I slike spill er det ofte veldig vanskelige valg i meldingene, små marginer, og mange IMP står på spill. Øst satt med (Vest giver, N/S i sonen):

Polens øst (Nowosadzki) så disse meldingene før det var hans tur i andre melderunde:

Nords 2 hjerter var en konstruktiv melding, sekskorts hjerter og en god åpningshånd.

Hva ville du gjort som øst?

Det er lett å si at i gunstig sone må han ta en billig forsikring og melde 5 ruter. Joda, men det kan godt være en bet (eller to?) i 4 hjerter og en bet eller to i 5 ruter også. Da er det dumt å melde 5 ruter! Makker har gode verdier når han dobler 4 hjerter, og poenget her er vel at vest ikke vet om Nowsadzkis gode rutertilpasning. Det er neppe mange ruterstikk å hente i motspill! Jeg tror nok polakkens avgjørelse er den beste i det lange løp, han meldte 5 ruter.

I 5 ruter doblet ble det kun en bet etter et uheldig hjerter ess i utspill, +100 til USA 1.

Ved det andre bordet stampet ikke Meckstroth-Rodwell, og Polens N/S vant 4 hjerter, +620. Spillet ga 11 IMP til Polen, et godt bidrag til det sterke resultatet i settet, 49-18 til Polen.

Om Nowozadzki hadde passet ut 4 hjerter doblet som vinnes (790) ville spillet gitt 5 Imp til USA 1, 16 IMPs i sving.

Gull til Skandinavia?

Selv om Norge ikke lenger kan vinne gull kan det fortsatt godt bli skandinavisk gull i Wuhan.

Det svenske damelaget har full kontroll i semifinalen mot England. De leder med 95 IMP med 16 spill igjen å spille. I finalen møter de etter alt å dømme Kina som i øyeblikket er nesten like overlegne mot Norges «overkvinner» i kvart’n, Nederland. For Sverige spiller Kathrine Bertheau, Sanna Clemetsson, Ida Grønkvist, Jessica Larsson, Emma Ovelius og Cecilia Rimstedt.

Et lite poeng vi norske kan «leke» litt med er at det norske damelaget tok sin største seier nettopp mot Sverige i kvalifiseringen. Norge vant med 80-21 i IMP (20-0 i VP) over 16 spill. Lange sluttspillskamper er noe annet, men nå har de norske damene vært der i et VM, så det er bare å glede seg til fortsettelsen for norsk damebridge internasjonalt. Vi har tidligere nevnt at i tillegg til fremgangen for damelandslaget har vi sultne ungjenter hjemme som vant alt i Ungdoms VM, så fremtiden ser lys ut!

Danmark sitt seniorlag består av gamle kjenninger for oss som har levd noen år i bridgemiljøet. I kvartfinalen mot Frankrike vant de med 1 IMP! Mot slutten av kampen var det naturlig nok veldig jevnt og lå og vippet hele tiden, og da Knud-Aage Boesgaard vant overstikk i 6 hjerter mens den franske spilleføreren vant sin slem akkurat var det 1 IMP til Danmark (seiersmarginen!).

Det spillet kan du lese om i et innlegg her i bloggen onsdag 25.9 (Dramatiske spill fra kvart’n) hvor det beskrives hvordan 7 hjerter (eller tretten stikk i 6 hjerter) kan vinnes på skvis.

Det ser lyst ut for danskene også i semifinalen, og forhåpentligvis vil det ikke bli like spennende mot slutten som i kvart'n. Danmark har imidlertid i skrivende stund ikke vunnet sin semifinale, men de leder med 64 IMP mot India, også der 16 spill før det er over.

For det danske seniorlaget spiller Knud-Aage Boesgaard, Søren Christiansen, Henrik Norman Hansen, Jørgen Cilleborg Hansen, Hans Christian Nielsen og Stenn Schou. Det blir altså mye å heie på i morgen og lørdag, Norge i bronsefinalen (Bermuda Bowl) og veldig sannsynlig Sverige og Danmark i henholdsvis i dame- og seniorfinalen. Heia Skandinavia!

Det er ikke alltid feigt å gi seg…

I KO-kamper under mesterskapene er det ikke uvanlig at det ene laget gir seg, og det er helt lovlig. Det skjer imdlertid normalt kun om det i praksis er helt umulig å hente inn motpartens ledelse. Hva som er umulig kan av og til diskuteres. Det avhenger selvsagt av om det hvor stor motpartens ledelse er og hvor mange spill det er igjen. Er det realistisk å snu dette?

Da Norge tapte enda mer terreng i semifinalen mot bunnsolide Nederland i det fjerde av i alt seks 16-spills sett var det egentlig over og ikke lenger mulig å vinne kampen. Å tro på det ville vært bare tull. Nederlands ledelse var på 143 IMP, og selv om det var 32 spill igjen kan det skje at nederlenderne gir bort så mye, det er å mindre sannsynlig enn at det snør oppover i Sahara, eller noe i den retningen.

Da var det en mye bedre avgjørelse å ta ettermiddagen som en hviledag, for det er jo en viktig kamp i morgen, bronsekampen.

"Kaste inn håndkledet" var helt logisk. Å være ferdig med bridgen midt på dagen kan være en stor fordel i kampen om medalje i morgen. Den kampen blir enten mot USA 1 eller Polen. I øyeblikket, med 25 spill igjen å spille i USA 1 mot Polen har polakkene ledelsen med 27 IMP. Alle vet imidlertid hvor farlig amerikanerne er, spesielt mot slutten av sånne kamper, så dette kan fortsatt gå begge veier.

I de to siste settene spiller USA 1 som vanlig med de to kanonparene sine, Meckstroth-Rodwell og Levin-Weinstein.

Hvem ønsker Norge seg i bronsekampen?

Mange husker at Norge fikk til en av sine knallkamper nettopp mot USA 1 i kvalifiseringen. Amerikanerne ble knust, Norge vant med hele 51 IMP. Bronsefinalen vil imidlertid bli en helt ny affære, og spilles over mange flere spill en kvalifiseringskampene.

I forrige innlegg her i bloggen kalte jeg Nederland for et lag uten noen svakheter. USA 1 har en svakhet, sponsoren Nick Nickell som ikke er i nærheten av nivået til verken sine lagkamerater eller de norske spillerne.

Skulle det bli Polen som blir motstander i bronsekampen har de det lille psykologiske overtaket før kampen siden de påførte Norge ett av deres få store tap, polakkene vant med 38 IMP.

Det kan vel uansett bli hipp som happ hvem det er best å møte. Kanskje kan det være et lite poeng at amerikanerne muligens ikke er så sultne på bronsemedalje som polakkene er. Disse amerikanerne har jo premieskapet proppfullt av medaljer, og noen av de få spillerne i verden som har det hevder at en bronsekamp er bare tull når man har tapt en semifinale.

Det tror jeg neppe verken de norske eller de polske spillerne mener. Og å være så blasert er vel heller tull, men kanskje litt naturlig for de få det gjelder?

Etter min mening er det en kjempeforskjell på å bli nr. 4 og det å kunne få gå opp på pallen og hente en medalje. Så de norske spillerne vil nok være topp motiverte foran morgendagens kamp som selvsagt blir overført på BBO. Det er tolv år siden sist Norge vant en medalje i Bermuda Bowl, så tiden er så absolutt overmoden for det.

HEIA NORGE!

Neida, VM er på ingen måte over.

Og Norge har fortsatt ikke tapt Bermuda Bowl-semifinalen mot Nederland.

Realistisk blir det nok bronsefinale for det norske laget, men vi har sett større sensasjoner i VM-historien enn at Norge skulle kunne komme tilbake i denne semifinalen.

Om det starter godt på torsdag, la oss si 40-50 pluss i kampens fjerde sett, kan og vil stemningen snu og det blir nederlenderne som begynner å føle et ubehagelig press mens de norske har alt og vinne.

It is not over until the fat lady sings!

Man skal normalt vente til det hele er over før man gjør seg opp en mening og/eller evaluerer et lags innsats i et mesterskap. Og VM er som sagt langt i fra over selv om Norge fikk skikkelig bank i første halvdel av semifinalen i Bermuda Bowl i går. At kampen i dag tapes er nok sannsynlig, men etter det vil det uansett være enda en veldig viktig kamp å spille – bronsefinalen – om det da ikke blir et sensasjonelt comeback av det norske laget.

Det er naturlig å spørre seg hvordan Norge som har virket så sterke gjennom hele VM kunne bli - jeg vil si - utspilt i går, for 107 IMPs margin er utklassing.

Det norske laget, og lagledelsen bruker neppe energi på å «synse» så mye om det akkurat nå. Jeg antar de forbereder seg som vanlig og fokuserer på å gjøre en god innsats i andre halvdel av semifinalen for så å sette alle kluter til på fredag og lørdag i den kampen som da skal spilles, trolig bronsefinalen.

Hvorfor ble det en slags kollaps i går?

For det første er Nederland et utrolig sterkt lag. At de kunne bli slått ut etter 96 spill av lille New Zealand i kvartfinalen for to år siden er smått utrolig (ja, vi er utrolig stolte over det). De må ved den anledningen ha hatt to uvanlig dårlige dager og vi det motsatte, max-dager og «væl så det». Normalt er Nederland utrolig sterke, og spesielt sterke i lange kamper. Det laget har ingen svake ledd!

For det andre kan det virke som om Norge fikk en reaksjon etter den fantastiske kvalifiseringen og den påfølgende sterke innsatsen i  kvartfinalen mot Italia.

Hvis det var en kollaps, hvorfor?

Det får bli opp til spillerne og lagledelsen å evaluere i etterkant av mesterskapet. Vi andre kan synse så mye vi vil.

Hva har vært den norske vinnerformelen i det siste?

Norge har tre sterke par, men det er et faktum at Brogeland-Lindqvist er det ubestridte ankerparet. De to andre parene er gode, men de får spille mange færre spill. I kvalifiseringen spilte Brogeland-Lindqvist 336 spill av 368 mulige, de satt altså ute i kun to 16 spills kamper av 23 kamper totalt. I kvartfinalen mot Italia spilte paret samtlige 96 spill.

Det har med andre ord vært en klar strategi å spille dem så mye som mulig selv om at alle bør få hvile mellom slagene også er en vanlig brukt strategi. Et VM varer tross alt i to uker.

Brogeland-Lindqvist har i flere år vært vant med å spille veldig mye. De har vunnet flere amerikanske mesterskap på firemannslag hvor de har vært nødt til å spille alle spill, ingen hvile å få. Og de har klart det. I fjorårets EM-triumf spilte også de to spillerne omtrent alt og bidro sterkt til lagets suksess.

Det er likevel ingen tvil om at å spille så mye må tære på kreftene.

Er det dermed grunn til å kritisere lagledelsen for å disponere laget slik?

Nei, på ingen måte.

Det blir i beste fall alt for enkel analyse, i verste fall direkte dumt.

Norge sin strategi med å bruke ankerparet veldig mye har vært en viktig del av vinnerformelen for det norske laget både i EM i fjor og årets VM. Vi synsere bør med andre ord «ta oss en bolle» og vente med å kritisere noe som helst. Vi kan selvsagt mene hva vi vil, men akkurat nå synes jeg vi heller bør klappe i beundring over det det norske laget har fått til i det siste, og stille oss 100% bak dem i fortsettelsen av mesterskapet hva enten det blir (sett på nåværende tidspunkt) en litt usannsynlig finale, eller bronsefinale.

HEIA NORGE! «it is not over until the fat lady sings!”

I siste sett av en VM-kvartfinale håper de som leder (klart) at det blir nokså flate kort, ingen enorme svingspill hvor det kan bli tilfeldig hvilken vei IMP’ene havner. I siste sett av kvart’en kom imidlertid noen hender av nettopp den typen. I dette første fikk nord først problemet med hva bør han åpne med som nord?

Denne hånden dekkes ikke i noe system. To renonser og to veldig bra farger gir enormt stikkpotensiale, og antall HP har omtrent ingen betydning.

Noen åpnet med 1 spar, andre fulgte hovedregelen og åpnet med lengste farge, hjerter.

Hvis du åpner med 1 spar melder øst inn 2 ruter (noen steder 3 ruter). Makker dobler og viser overraskende for nord firekorts hjerter, men ikke nødvendigvis så mange HP. Det spiller ingen rolle, tilpasning til en farge er nok for nord til å vite at slem bør spilles. Men hva melder du nå?

Hvis du åpner med 1 hjerter vil også øst melde inn ruter, og makker på syds plass vil på en eller annen måte, avhengig av system og avtaler vise en god hånd med hjerterstøtte. Igjen vil du til slem. Problemet er bare at du er redd for at det står nedlegg i 7. Hvordan finne ut det med sikkerhet. Tross alt behøver nord omtrent ikke mer enn esset fjerde i hjerter hos syd for at det kan være tretten stikk! Men det behøver ikke stå i storeslem, og det er ingen melding som fortelle nord at syd har de riktige honnørene.

Noen bare hoppet til lilleslem og spilte der. Ganske mange andre kom seg i storeslem på forskjellige måter. Slik så hele spillet ut:

Det var ikke særlig vanskelig å vinne alle stikkene. I Bermuda Bowl meldte seks av åtte N/S-par 7 hjerter.

Jeg har ikke noen løsning på hvordan melde denne monster-hånden med styring, men har sansen for hva svenske Upmark gjorde. Når syd kunne melde 4 grand tok svensken sjansen på at syd hadde trumfesset, og vel vitende om at syd på ingen måte kan se for seg denne hånden hos nord tok han sjansen på å si 7 hjerter direkte over 4 grand.

Dette neste spillet er mer normalt, og det er for å være ærlig en ganske standard lilleslem i hjerter. Men noen meldte 7 hjerter som ikke ser bra ut, og ved første øyekast er det ikke så lett å se hva som må til for å kunne vinne alle tretten stikkene.

Spar konge må sitte hos syd om det skal være noen som helst sjanse for tretten, men det gir ikke mer enn to sparstikk som Ø/V har selv om nord har spar konge. Med to sparstikk er det kun tolv stikk og det må gjøres en jobb utenom sparen også for å vinne det. Det forutsetter at det stjeles to kløver hos vest slik at det blir syv trumfstikk i alt. (2+7+1+2)

Det kan oppstå en situasjon hvor spillefører kan få tre sparstikk selv om forsvaret tilsynelatende har kontroll med kongen tredje i fargen, tieren hos nord og 8-7 som støtter oppunder den. Fargen isolert sett gir kun to stikk, men…

En (i hvert fall) plan som kan føre til en skvis for det trettende er:

Spillefører kan trumfe all ruteren hos øst – den lengste trumfhånden - for å etablere de samme tolv stikkene som det gir å trumfe to kløver hos vest. Det gir tre stjelinger hos øst (den lengste trumfhånden), og spillet gjøres om til en såkalt reverse-dummy. Med tre stjelinger hos øst og fortsatt fire trumfstikk hos vest er det syv stikk i trumf til sammen, og det gir sammen med to sparstikk de samme tolv stikkene. Det trettende kommer nå ved hjelp av en skvis mot nord.

La oss si spillefører vinner ruterutspillet med esset og trumfer en ruter med det samme. Så spilles spar dame (tidlig). Syd må dekke den, for gjør han ikke det kan spillet vinnes ved hjelp av en ruter-spar skvis mot han etter å ha skiftet fot hvis altså syd ikke dekker sparen (ikke reverse-dummy). Spillefører går i så fall tilbake til å trumfe kløver hos vest. Sluttpossen blir da at øst spiller siste trumf idet syd har igjen K-x i spar (han dekket ikke) samt ruter dame og kan kan ikke kaste fra noen av de fargene idet østs siste trumf spilles, det ligger jo i så fall A-x i spar og ruter knekt og blinker bak han hos vest.

Men syd dekker altså med spar konge.

Da trumfes en tredje ruter hos øst og det kan (for eksempel) spilles to runder trumf og over til vest før den siste ruteren trumfes. Reverse-dummy operasjonen er i boks, det er tolv sikre. Fortsettelsen blir å ta en kløverstjeling med vests nest siste trumf, og den stjelingen gjør at nord blir alene om kløverholdet. Dette har blitt siutasjonen:

Den siste trumfen fra vest skviser nord sønder og sammen. Hvis han kaster kløver knekt vil østs nier gi stikk etter at spillefører simpelthen kaster spar 3 fra øst. Hvis nord istedet kaster spar og går ned på singel tier for å holde kløver knekt forsvinner kløver ni fra øst. Liten spar fra vest i nest siste stikk tar med seg nords tier slik at spar 9 gir det trettende.  

Norge greide det i Bermuda Bowl, vårt lag er i semifinalen!

De norske spillerne utklasset Italia første dag, men i siste halvdelen av kvartfinalen var det Italia som utklasset Norge! Italienerne var imidlertid ikke så overlegne som de norske var i de 48 første spillene, og Norge vant til slutt kampen med 37 IMP. Det høres ganske komfortabelt ut, men i slike kamper svinger det voldsomt når et sterkt lag kommer i dytten. Så det ble spennende selv om siste del av den kampen ikke ble overført på BBO, antagelig fordi det så ut som om det var over da de var halvveis!

Her fra langt hold - next to Sydpolen - overbringes de hjerteligste gratulasjoner til Allan Livgård, Terje Aa, Espen Lindqvist, Boye Brogeland, Ulf Tundal og Nils Kåre Kvangraven samt NPC Christian Vennerød og Coach Sten Bjertnes.

Onsdag og torsdag spilles den 96 spill lange semifinalen mot Nederland. Vinnes den kampen blir det finale mot Polen eller USA 1, og skulle det bli tap kommer andre sjanse for medalje mot taperen av den andre semifinalen i bronsefinalen.

Dette er nesten som i gamle dager. Ikke riktig gamle dager, men fra 1993 var det "vanlig" at Norge kjempet om medaljer i VM. Mørketida startet etter VM i 2008 (gull) og det påfølgende VM året etter. Nå er Norge helt tilbake i verdenstoppen. Det har ikke fortsatt blitt sikret noen VM-medalje, men med EM-gull i fjor og denne innsatsen i VM er det riktig å si at Norge er ett av verdens beste lag igjen.

Damelaget kjempet hardt til siste slutt for å gp videre. De fikk den verst tenkelige starten på kvartfinalen da Nederland fikk opp en enorm ledelse. Jentene ga ikke opp! De vant flere sett og knappet inn på ledelsen slik at det hele veien var spenning i kampen.

Til slutt ble det tap, men våre debutanter i Venice Cup-sammenheng bør være stolte av sluttresultatet, delt 5-8.plass i VM! Gratulasjoner også til dem: Liv Marit Grude, Bodil Øigarden, Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Thorild Heskje og Gun Tove Vist samt NPC Anne Lill Hellemann og Coach Jon Egil Furunes.

Uten å ha hatt sjanse til å følge med veldig nøye på damelagets innsats i VM har jeg fått med meg nok til å si at de spilte med en annen selvtillit i VM en man har sett tidligere i mesterskap, kanskje med unntak av fjorårets EM. Spillernes nivå er høyere enn tidligere, men like viktig, en imponerende tøffhet er nå på plass. Så gjelder det å finjustere balansen i det med tøffhet og teori(solid spilling, men disse spillerne er åpenbart på riktig vei mot toppen av internasjonal bridge. Med en gjeng «sultne» ungjenter hjemme, nylig medaljegrossister i Ungdoms VM som vil presse de etablerte de nærmeste årene blir dette enda bedre, ja, enormt bra, tror jeg. Jeg kan nesten ikke vente på å følge damelagets progress i forhold til å gå helt til topps! Muligheten for det er større enn noen gang, og mitt tips er at i VM 2021 blir det medalje i dameklassen.

I alle fire klassene er det tre europeiske nasjoner av fire i semifinalene. Vi merker oss at Danmark Senior kom gjennom etter å ha vunnet kvart’n med minst mulig margin, 1 IMP!

I neste innlegg her i bloggen skal du få se noen dramatiske hender fra kvartfinalene.

VM i Kina har så langt vært en voldsom europeisk dominans. I Bermuda Bowl (Open) kvalifiserte seks europeiske lag seg til kvartfinalen, kun China og USA kom fra andre verdensdeler. I den klassen var ikke New Zealand så langt unna å dytte ut enten England eller Italia slik at det ble fem fra Europa, men det ble altså seks nasjoner av de åtte fra Europa som deltok som kom på topp-8. Deriblant er Norge som i skrivende stund har en meget god ledelse mot Italia i kvart’n.

I Venice Cup (damer) var det tre ikke-europeiske nasjoner (China, Japan og USA 1) kvallet. Av de fem fra Europa som gikk videre er altså Norge med etter den enorme perstasjonen det var å bli nr. 3 i Round Robin, hårfint bak 2.plassen. Og det i Norges første Venice Cup-deltakelse gjennom tidene!

Vårt damelag kjemper i øyeblikket en heroisk kamp for å komme nærmere Nederland som fikk sånn en rakettstart på kvartfinalen. De norske jentene ser imidlertid ikke ut til å gi seg, og før de siste 32 spillene er det fortsatt match!

I seniorklassen var det litt mer normalt, men også der gjør Europa det bra. Fire europeiske nasjoner spiller kvartfinale i den klassen.

I mix-klassen hvor ikke Norge hadde med lag er det med hensyn til antall lag i kvart'n 5-3 i favør av Europa.

Dette betyr ikke at det er sannsynlig at Europa kommer til å stikke av med alle titlene. Men det blir nok flere medaljer til Europa, og kanskje flere gull også.

I Bermuda Bowl er USA 1 i trøbbel mot England som har med (litt norske) Artur Malinowski. Kina ligger også under i sin kamp som er mot Polen. I øyeblikket ser det altså ut til at det kan bli en hel-europeisk semifinale i den klassen! Men for all del, det er 32 spill igjen så mye kan skje fortsatt.

Jeg har de siste årene lenge sett for meg at Kina tar steget helt mot toppen i åpen klasse, og blir ikke forbløffet om det skjer i Wuhan. Det har gjort det bedre i dameklassen enn i åpen klasse tidligere, og i Venice-kvartfinalen i Wuhan har de et meget godt grep på Japan før avslutningen av kvartfinalen.

I skyggen av den formidable norske innsatsen skjedde et nesten-mirakel iscenesatt av mitt lag New Zealand. Etter å ha ligget helt i bunnen etter to dager, litt nærmere etter tre (men fortsatt nr. 22), snudde det på dramatisk vis. Ingen lag var i nærheten av å score så mange VP de siste fem dagene. Selv med knallhard motstand mot slutten kom kiwi-laget klatrende og var med som nr. 8 før siste kamp. Der ble det en seier til, men en knepen en (mot Nederland), og England som var i trøbbel i siste kamp fikk inn noen gode spill mot slutten slik at de holdt unna. Italia var også i fare for å ryke ut, men storseier i siste kamp sikret avansement for dem.

Med 4-5 spill igjen lå det virkelig og vippet. Det gikk altså ikke for New Zealand denne gangen. Niendeplass er likevel bedre enn jeg tippet på forhånd, men selvsagt vil det alltid være surt å få akkurat den plasseringen når åtte lag går videre.

Selv er jeg hjemme i Auckland nå da det ikke fristet så mye å spille Transnationals. Derfor har jeg fått tid til å se litt på noen notater fra forrige uke.

Å spille VM er noe helt annet enn å spille på hjemmebane, enten hjemmebane er i Norge eller New Zealand. Det er et helt annet press i mesterskapene, og de fleste motspillerne er mye mer på hugget. Småfeil blir straffet. Derfor skjer det også at store feil gjøres. Jeg tipper at mange som følger VM på BBO og i resultatservicen er overrasket over enorme feil som gjøres av antatte stjernespillere. Det er bare sånn det er når presset er stort, og det er viktig å huske at å sitte ved bordet i sånne viktige kamper er noe helt annet enn å sitte i godstolen å se alle kortene. Likevel er det tilskuernes rett å kunne riste på hodet av og til, ja, kanskje til å med le litt av ekspertene også(?).

Her skal du se et motspill som er ganske instruktivt og lett å beskrive som logisk, spesielt når man sitter og skriver om det. Men i Bermuda Bowl var det mange som trynet i dette motspillet.

La oss si meldingene går omtrent slik: 1 hjerter fra syd, 1 spar fra vest, 3 hjerter fra nord, 3 spar fra øst, og vest avslutter meldingene med 4 spar over syds 4 hjerter. Ett sted gikk meldingene 1 hjerter (syd), dobler fra vest, 3 hjerter fra nord, dobler fra øst (!), 4 hjerter fra syd og 4 spar fra vest med pass rundt. 

Vest blir altså spillefører i 4 spar og makker spiller ut kløver 8. Du sitter på syd sin plass og ser hånden til høyre som blindemann.

Spillefører stikker opp med kløver ess og spiller liten trumf mot hånden.

Du må stikke, og hva gjør du i neste stikk?

Hva tenker du om det som har skjedd her?

Jeg tror det riktige er å fastslå at makkers litt uventede utspill er en singelton omtrent hundre av hundre ganger. Hvorfor vil han ellers blindt spille ut en umeldt farge etter at egen side har meldt og støttet hjerter? Det var overaskende å se at mange på syd sin plass forsøkte en stor hjerter da de var inne på trumfesset. Da føk kontrakten hjem i full fart siden hele spillet så slik ut: 

Spillefører kunne trumfe hjerterspillet fra syd, og kontrakten kunne ikke lenger betes.

Om syd tenker «enkelt» (og logisk) sier han til seg selv at det der kløverutspillet er en singelton, og da spiller han sin minste kløver i tredje stikk. Det er Lavinthal (lavt kort for laveste rangerte farge), for han vil ha ruter tilbake etter nords første stjeling - ruter ess er det sikreste inntaket for å kunne gi nord en stjeling til. Nord trumfer, spiller ruter til esset før nord får enda en stjeling med enda en kløver fra syd – en bet.

Hvorfor skjedde dette feilaktige motspillet (ikke kløver fra syd da han var inne på trumfesset) flere steder?

Kanskje litt pga. av syd tenkte for komplisert og ikke spurte seg det enkleste spørsmålet: hva er det utspillet fra?

Jeg kan også tenke meg at mange som hørte nord melde 3 hjerter ikke er vant til at makkeren deres gjør det med fem trumf, men heller melder 4 hjerter direkte, spesielt når de har en singelton. Hoppet til 3 hjerter er sperr, og de fleste har definert 4 hjerter over makkerens 1 hjerter som sperr også. Jeg sier ikke at hoppet til 3 hjerter ikke kan være gjort med femkorts støtte, men det er nok veldig ofte med fire-korts trumf. Med denne hånden gjorde jeg en liten spørreundersøkelse, og 7 av ti toppspillere meldte 4 hjerter direkte, tre av dem 3 hjerter.

Dette var et typisk sånt spill hvor det overasker tilskuerne når vanligvis kjempegode spillere ikke finner ut av det. Men bridge er et spill hvor feil forekommer, og det er massevis av tanker som kan føre deg på villspor når du sitter der ved bordet, spesielt om du sitter og spiller mot noen av verdens beste spillere og er under press hele tiden.

Mens noen av oss bloggere var opptatt på annet hold vant Sam Inge Høyland og Jo Arne Ovesen parfinalen med en betryggende margin til sølvvinnerne Tor Eivind Grude-Christian Bakke. Svein Gunnar Karlberg-Kurt-Ove Thomassen vant bronse. Vinnerparet ledet også etter dag 2, og de vant til slutt med nesten 200 poeng.

Du kan lese mer om årets parfinale, mange flotte arrangment ved siden av selve mesterskapet på Storefjell i avslutningsbulletinen som du finner her. Der er det også mange fine bilder fra banketten.

Hele resultatlisten kan du sjekke her.

Bulletinene som redaktørene Elisabeth Groseth og Vegar Næss hadde ansvaret for inneholder også masse godt lesestoff. Du finner "alt" på Facebooksiden NM for par 2019.

Pallen i NM for par: Til venstre Karlberg og Thomassen (bronse), på toppen gullvinnerne Høyland-Ovesen og til høyre ser vi sølv-vinnerne Bakke og Grude. (Bildet er sakset fra bulletinen)

Idet det er 33 spill igjen i parfinalen på Storefjellleder Høyland-Ovesen. De har 70 poengs ledelse til Bakke-Grude som igjen har omtrent samme margin til et kobbel av par. Det er nok spill igjen til at minst 5-6 par kan vinne.

Sam inge (t.v.) og Jo Arne har overtaket før siste dag i parfinalen

Her er en ganske bra slem som svært få meldte.

Problemet i spillet hvis du er i 6 hjerter er at det er kun ett inntak til vest så kun en av finessene i de røde fargene kan prøves. Som du ser blir det galt om spillefører inne på spar konge tar trumffinesse, mens hvis han gir opp trumfinessen og senere tar ruterfinesse blir det tolv stikk.

Hvorfor er det riktig å ta ruterfinesse fremfor hjerterfinesse?

Hvis du bruker det ene inntaket til å spille hjerter til damen går det bra kun om kongen sitter dobbel foran. Har nord tre hjerter med kongen blir det en taper i fargen uansett. Å legge ned hjerter ess for senere å bruke inntaket til ruterfinesse gir soleklart større sjanse. En ekstra sjanse er at kongen sitter singel, du har tross alt ni trumf. Viktigere, hvis i stedet ruterfinessen tas kan du seile knekten først og fortsatt være inne hos vest til å ta nok en finesse. Hvis det viser seg at nord har hjerter konge dobbel, og syd har ruter konge går du etter beste spilleplan bet i en slem som kunne vært vunnet. Det bør du ta med fatning da du har spilt på beste prosentsjanse. 

Søndag er siste spilledag i kvalifiseringen og det skal avgjøres hvilke åtte lag som kvalifiserer seg til kvarfinale.

I Bermuda Bowl (Open) ser det veldig lyst ut for Norge etter tre overbevisende seiere i går. Spesielt imponerende er at det suverene lederlaget USA 1 ble feid av banen i morgenkampen. Norge ligger på 4.plass og marginen ned til 9.plass som er den sureste plasseringen er hele 26 VP med to kamper igjen å spille, dvs. maks score for et lag er 40.

I Venice Cup (Ladies) ligger Norge på en fantastisk 2.plass med en margin ned til 9.plass på nesten 23 VP. Hvis de to norske lagene fortsetter den glimende spillingen blir det to norske lag i kvart'en.For mitt lag New Zealand har det vært en enestående opptur etter de to første miserable dagene. Vi ligger på 10.plass, og det er 10VP opp til 8.plassen (England). Det er ingen umulighet å hente inn, men vi har igjen to av de sterkeste lagene og må simpelthen vinne samt antagelig ha litt hjelp med de andre resultatene også.

I en av kampene lørdag kom det et klassisk avisspill:

Alle var i sonen og vest åpnet med 1 spar. Deretter havnet de fleste i 3 grand med syd som spillefører. La oss si du får liten spar ut og vinner første stikk med knekten over østs nier. Du spiller kløver til kongen som står, øst følger med nieren. Hva gjør du nå?

Vest som åpnet har kløver ess, men du har ikke noe inntak til syd for å spille en andre runde kløver mot bordet. Vest kan jo godt ha kløver ess dobbel, i så fall blir det mange stikk om du nå spiller liten kløver fra bordet og esset kommer på. Problemet er at du ikke kan slippe inn øst først hvis du taper to kløverstikk, for spar gjennom gjør at vest kan få satt opp sparfargen før du har fått satt opp dine kløverstikk. Slik satt det:

Løsningen er et vakkert safespill ved å forlange kløver dame fra damen tynt gjenværende på bordet. Det fører til at deden farlige hånden (øst) blir holdt ute av spillet. Samme hva vest spiller nå stikker spillefører og setter opp to kløverstikk til og har ni i alt, 1+3+2+3. Han behøver ikke mer enn tre kløverstikk, så dette safespillet kan kun koste ett overstikk som ville vært mulig å få om esset hadde sittet dobbel hos vest. Hvis spillefører i andre kløverrunde spiller liten fra bordet i håp om esset dobbel hos vest vinner øst med knekten og spiller spar. Vest setter raskt opp sparfargen mens han fortsatt har kløver ess i behold, og kontrakten kan ikke lenger vinnes. Vi så mange stjernespillere bomme på denne varianten. 

På Storefjell har parfinalen startet. Etter første dag leder Stian André Evenstad og Espen Larsen foran Sam Inge Høyland- Jo Arne Ovesen med Ståle Digre-Olav Ellingsen på 3.plass. Det er spilt 22 runder av ialt 53 (54 par).

Resultatene finner du her. En egen side for parfinalen på NBF sine sider finnes her. 

Stian André (t.v.) og Espen i tet på Storefjell

Det har de siste tre, fire årene vært slagordet til laget fra New Zealand som spiller i Bermuda Bowl, mest for å holde motet oppe når det går dårlig, men laget fortsatt ikke er helt akterutseilt. Så lenge det er håp må man tro på det.

For Norge OPEN og LADIES er drømmen i ferd med å bli en realitet.

I OPEN hvor Norge ligger på 7.plass er det over 8 VP ned til den triste niendeplassen, det første laget som ikke går videre.

I dameklassen har Norge nesten 14 VP å gå på til Sverige som i øyeblikket ligger på 9.plass.

Det begynner å se lysegrønt ut i alle fall, men avansement er selvsagt langt fra sikret med fem kamper igjen å spille. I begge klassene spiller Norge morgenkamp mot USA 1. I Bermuda Bowl er de det suverene lederlaget, og begge disse spennende og svært viktige kampene blir overført på BBO.

New Zealand har gjort et formidabelt comeback etter starten hvor det så helt håpløst ut med plasseringer omkring 22.-23.plass i runde etter runde. Det begynte å bli nesten pinlig, men så snudde det. Før de siste fem kampene ligger vi som nr. 10. Det er dog en ganske stor margin opp til 8.plasserte England, nesten 23 VP som blir tungt å hente inn. Vi har tre middels lag igjen, men så skal det avsluttes mot Nederland og Italia på søndag. Så sjansen for avansement er ikke særlig stor, men «the dream is alive». I de to foregående mesterskapene snek New Zealand seg gjennom til sluttspillet uten å ha vært særlig nære før siste dag, men da hadde vi enklere motstand mot slutten.

Vi fikk to pene seiere i går mot sterke Polen og USA 2. Mot India som ligger under middels ble det tøffere. Her et spill som kunne vippet begge veier før det ble nesten uavgjort:

Whibley-Brown (NZ) meldte 6 ruter med øst som spillefører, litt spesielt med 4-4 tilpasning i en minorfarge når de har nikorts majortilpasning. Men det er en ok kontrakt, og om ruter sitter 3-2 kan hjerterfargen gi avkast for kløver slik at det ikke bli noe kløvervalg. Whibley fikk spar dame i utspill og trumfet. Som han sa, han visste ikke hva som var riktig plan her, men la ned ruter ess. Damen kom deisende, en god nyhet! Nå fant han et fint safetyplay da han spilte seg over på kløver ess og dro hjerter knekt som fikk seile, altså i første hjerterrunde. Hvis finessen ryker har han kontroll. Mer sparspill kan trumfes, syds fire trumf tas ut, og hjerterfargen gir nok stikk. Her stod hjerter knekt, og da kunne han ta ut trumfen og ta alle stikkene for +940.

Ved det andre bordet var inderen på østs plass i 6 hjerter etter at jeg hadde meldt spar som nord og makker støttet til 3 spar underveis. Spar dame ut ble trumfet før spillefører la ned A-K i hjerter. Han spilte en tredje runde trumf til damen. Jeg hadde ikke noe behagelig skift, men måtte spille ruter dame som han uansett vil finne. Det kokte ned til et kløvervalg. Slik spillet gikk fikk han greie på at jeg hadde seks spar som sammen med tre hjerter og en ruter gir tre kort i kløver. Dermed visste han at syd hadde fire kløver og på en måte er litt favoritt til å ha et bestemt kort i den fargen (dvs. damen). Jeg tror han tenkte i nesten ti minutter før han tippet kløveren korrekt og noterte +980, 1 IMP til India.

I Norge sin Bermuda-Bowl kamp mot Italia var 980 uavgjort spill (Kvangraven-Tundal hadde +980) og omtrent halvparten av parene hadde meldt slem i den klassen. Ingen gikk bet i 6 hjerter! I Norge-Danmark (damer) var også vunnet hjerterslem uavgjort spill, Øigaarden-Grude noterte slem for Norge. Også i den klassen var det ganske vanlig å være i slem med tolv stikk. Spillet føltes veldig spennende ut ved vårt bord, men resultatene i begge klasser sier litt om nivået. I senior- og mix-klassen var det noen færre slemmer, og noen flere som gikk bet.

Runde 14 i Bermuda Bowl var den eneste kampen jeg på forhånd sa jeg ønsket Norge skulle tape, for det var mot mitt eget lag New Zealand.

Vårt lag startet turneringen fryktelig, men kom bra tilbake før vi skulle opp mot mine landsmenn. Og det gikk kiwienes vei. Kampen endte som de fleste nok har fått med seg med 30 IMP seier i favør New Zealand. Det var et ubehagelig resultat for Norge som hele tiden har vært i posisjon til å kunne kvalle til sluttspill, mens nesten 17 VP bidro til at det fortsatt er et lite håp for avansement for New Zealand som ligger på 11.plass før fredagens spilling. Norge slo tilbake i runde 15 og ligger på 9.plass like bak Italia på 8.plass.

For å slå de regjerende europamestrene må man med et middels-lag være litt heldig. Det var vi i dette spillet:

Michael Whibley (øst) endte i 4 spar som nord doblet. Til 4 spar kunne ikke Ø/V komme ved det andre bordet da nord åpnet med 1 spar! Hvorfor åpne med 9 poeng? Sannheten er at nord trodde han hadde elleve, den hjerterdamen må nok ha blitt talt opp to ganger... Flaks, men på den annen side vil vel normalt ikke nord ha noe imot at motparten havner i 4 spar?

For Norge sitt Ø/V-par ble det ikke så attraktivt å være med etter nords bløff(?)åpning, og syd fikk spille 2 hjerter som gikk en bet. 

Whibley kom altså i 4 spar som nord doblet. Doblingen hjalp antagelig øst litt i spilleføringen. Ved en rekke bord var 4 spar kontrakten og ingen andre enn Whibley vant den. Ruter ut fra syd var ikke det beste for motspillerne. Han vant med damen og tok to store kløver. Så avblokkerte han ruter knekt før han spilte hjerter til esset. To store ruter tok stikk da nord hadde fire av den sorten og syd ikke hadde trumf! Trumfsitsen var dermed klar og en hjerter ble stjålet. Dermed hadde spillefører åtte stikk og måtte få to trumfstikk til. Kontrakten ville blitt vanskelig å vinne med hjerter ut.  

Pluss 790 til NZ og -50 ved det andre bordet var verd 12 IMP.

Whibley følte kanskje at han fløy høyt på det tidspunktet i kampen, og han ble nok litt overmodig i neste spill da han hadde fått utlevert en fin 6-5 hånd i major. Da ble han straffet og måtte notere -1100! Kampen var jevnere, men mot slutten var det NZ som plukket flest IMP.

I et tidligere spill stoppet Brogeland-Lindqvist litt overraskende i 3 hjerter hvor utgang så bra ut, men det var bare ni stikk da forsvaret kunne få en kløverstjeling. Det norske paret hadde altså gjort det riktige - i teorien. Ved det andre bordet var NZ i utgang, men da det ikke kom kløver ut fikk ikke forsvaret stjelingen og utgangen føk hjem - utgangsving til New Zealand.  

Både det norske damelaget og gutta i Bermuda Bowl gikk på tap i morgenkampen i dag. Vi håper og tror dette var kun et feilskjær og at de norske lagene holder seg der oppe blant topp-8. I Bermuda Bowl spiller de nå den kampen jeg håper Norge taper....for i skrivende stund møter Norge mitt lag New Zealand. Jeg sitter 12på benken" og følger med på BBO og i live-updaten. Norge damer spiller mot Skottland i en BBO-overført kamp. 

Mot damene ledet Skottland etter noen få spill før dette deilige spillet kom:

Gunn Tove Vist kunne benytte seg av en spesialkonvensjon mot nord sin 1 grand, 2 i major som viser firekorts farge og lang minor. Det bør være en hånd hvor man ville meldt inn 3 i i minor uansett, og dermed er det gunstig å få vist frem majorfargen på veien! Skottene kan kanskje ikke helt ha avalene i orden her? Syd bør ha en mulighet for å vise firekorts hjerter, for eksempel enkelt og greit en negativ dobling? Det fant imidlertid ut de hadde sparstopper, allright...så de prøvde 3 grand uten å bekymre seg særlig over GTV sin minorfarge. Og Gunn Tove spilte ut ruter dame som førte til at spillet var over på sekunder, seks ruterstikk og to ess til forsvaret, Norge +400. 

Ann Karin Fuglestad og Marianne Harding fant frem til 4 hjerter etter åpning 1 kløver fra nord, og der ble det ti stikk og +620. Spillet ga 14 IMP til Norge som tok ledelsen i kampen. Kontrakten 4 hjerter ville dog gått en bet om det spilles ut kløver er imidlertid.

I Bermuda Bowl-kampen mellom Norge og New Zealand stoppet Brogeland-Lindqvist i 3 hjerter, forståvidt korrekt slik det satt, forutsatt at utspillet som beter kommer. Men New Zealand vant utgangen 4 hjerter og har tatt ledelsen 25-6 etter fem spill.

Følg med på mesterskapet, enten ved å følge kampene på BBO, eller følge live-updaten på VM-siden som du finner her.  

Det begynner å se lyst ut for de norske farger i OPEN og LADIES selv om det er langt igjen, kvalifiseringen er så vidt halvspilt. Begge lagene spiller veldig solid, og det er vanskelig å se noen svakhetstegn i det hele tatt. Ting kan snu seg fort, men jeg tror dette ordner seg og vi får to norske lag i sluttspillkamper i neste uke.

Kanskje tre?

Vel, det norske seniorlaget har slitt endel, men de ligger kun litt under middels så sjansen for avansement til sluttspillet er helt klart tilstede for dem også.

Rekord 1 (?) Tolle Stabell fortalte meg en gladhistorie fra onsdagens spilling.

Med Tolle (S) og Leif Erik (N) stampet Ø/V i 5 hjerter over 4 spar. Mot den doblede kontrakten kunne Tolle ha spilt ut spar dame som ville gjort at forsvaret får et voldsomt overtak siden de kan korte spillefører i trumf. Tolle valgte imidlertid å spille ut det normale, en liten spar. Da får spillefører en slags kontroll ved å legge liten slik at han får en sparstopper. Det blir fortsatt flere doblede bet noe som skjedde enkelte steder hvor Ø/V fant den veldig spreke stampemeldingen i hjerter (kløverkontrakt er en del bedre).

På liten spar i utspill gjorde imidlertid spillefører en feil da han forlangte kongen. Leif Erik vant med esset og tok for hjerter konge, så mer spar. Nå måtte spillefører ha gått på kløveren med det samme og gitt opp håpet på særlig mange stikk for at det ikke skulle bli helt «katastrofe». Men da han slapp inn syd i trumf og ble kortet igjen ble det helt nitrist. Han var så definitivt "kort og rar". På et tidspunkt mot slutten av spillet mente spillefører han kunne claime at han gikk bare tre bet, men det var ikke riktig... Da røyken hadde lagt seg var han gått syv doblede, +1700!

Om ikke det er rekord er det kanskje turneringsrekord i antall doblede da det jo var utenfor sonene, og syv doblede bet i en stamp mot en vanlig utgang er ikke dagligdags kost.

Rekord 2 (?) Mot oss (NZ) gikk Ø/V -1100 i samme kontrakt. Det skjedde i den merksnodige kampen mot Marokko hvor jeg tror vi satte en rekord i vinnerscore (VP). Marokkanerne kom nemlig 39 minutter for sent til start. Hadde det tippet 40 minutter ville det ikke blitt noen kamp. De rakk akkurat å få spille, noe de i ettertid heller kunne tenkt seg å la være. Og de fikk maks straff for å komme for sent, - 7VP. Da det soleklare bunnlaget var veldig gavmilde også i selve spillinge endte kampen med 100-2 IMP som er 20-0 i VP, men det offisielle resultatet er altså 20-minus 7 VP!

Etter den grusomme starten på turneringen vårt lag fikk har vi samlet oss litt og fikk tre seiere i går. To var mot ganske svake motstandere, og i siste kamp mot erkerivalen Australia hadde vi dem litt i kne før de vant et stort spill til slutt og det ble en knepen seier til New Zealand. Australia ligger omtrent på vippen i forhold til topp-8 etter en god første halvdel av kvalifiseringen. Etter fjerde dag har New Zealand klatret til 13.plass, og selv om det ikke er sannsynlig å kvalle fra det utgangspunktet er ikke avstanden opp helt umulig.

Svenskelandskampen

I VM spilles i skrivende stund dag 3, og nå er lagene kommet omtrent en tredel ut i kvalifiseringen. Det er lenge igjen så mye kun snu opptil flere ganger, men Norge er absolutt med i OPEN og LADIES. De norske veteranene ligger litt under middels.

Midtkampen i Bermuda Bowl tirsdag er «hatoppgjøret» mot Sverige. Den startet nettopp på dramtisk vis:

Ved det bordet Norge satt Ø/V spilte Terje Aa ut en stor hjerter mot 3 grand før han skiftet til spar 8. Spillefører kunne tatt åtte stikk, men han prøvde liten ruter til damen og kongen. Da ble det to bet,+100 til Norge. Motspillet (sparskiftet) var nødvendig for å sikre bet i 3 grand.

Som du ser var det mer dramatikk og større score var en mulighet da Nystrøm doblet 3 grand og han ikke fant sparskiftet! Etter en stor hjerter i utspill skiftet han til kløver konge. Nå var det åtte toppstikk og kontrakten kunne vinnes ved å tippe ruteren. Brogeland spilte imidlertid liten til ruter ess fulgt av liten til damen da han ikke unaturlig satset på ruter konge hos dobleren. Da ble det en doblet bet, -100 og et av disse «kjedelige», uavgjorte spillene!

Med riktig rutervalg etter det motspillet ville den doblede utgangen føket hjem og gitt +550, dvs. 12 IMP inn. Men å treffe det rutervalget slik meldingene hadde gått var umulig.

Fra topplag til bunnlag på to år

Mitt lag New Zealand har fått en helt grusom start på dette mesterskapet. Det startet med en liten seier, men så kom fem klare nederlag og en plassering helt bak i køen. Det ble en liten oppmuntring i morgenkampen i dag med stor seier mot et annet bunnlag, Guadeloupe. Forhåpentligvis har det snudd litt for oss, men spillingen så langt har vært langt under pari. Det verste i tillegg til en del dårlig spilling i spill og motspill er slemstatistikken vår. På de to første dagene har vi tapt nesten 150 IMP på dårlige (og noen litt uheldige) slemavgjøreler samt noen hårreisende misforståelser i slemsonen. Sånn kan det ikke fortsette. Det er litt merkelig at et lag som var i kvartfinalen i siste bridge-OL og i semifinale i siste Bermuda Bowl ligger blant de 3-4 siste lagene. Vi håper selvsagt på å få vist andre takter og klatre mot middels etter hvert.

…men for all del, en god start er aldri å forakte. Norge har som de fleste nok har fått med seg startet veldig bra både i OPEN og LADIES, og veteranene har kommet bra i gang med solide resultater etter tapet i første kamp.

Mitt lag i Bermuda Bowl, New Zealand fikk derimot en fryktelig start selv om det ble seier i åpningskampen. Så ble det to store tap, dog mot sterke motstandere (Sverige og USA), og vi plasserte oss i bunnstriden. Det er imidlertid spilt kun tre av i alt 23 kamper og en god dag kan endre bildet en hel del. Listen etter første dag sier ikke så mye - det trøster i alle fall vi oss med - siden lagene har hatt temmelig forskjellig motstand.

Alle resultater, bulletiner og informasjon finner du på mesterskapssiden, her.

I vår kamp mot Sverige ble vi overkjørt. Svenskene spilt så glimrende at det måtte bli et klart tap, og da våre spillere ikke spilte bra ble vi knust. Sjansen for et godt resultat mot USA 1 i kveldskampen var mye større. Der misset våre spillere flere sjanser og også tullet det til med å melde to dårlige slemmer som gikk bet.

I dette spillet vant Meckstroth (USA 1) en 3 grand mot makker og meg, en kontrakt hvor det ble bet ved seks av 24 bord. Og vår spiller var en av dem som gikk bet.

Kontrakten var altså 3 grand. Ved begge bord kom spar 4 ut til knekten og damen. Meckstroth banket ned ess-konge i ruter uten særlig betenkning. Hvis ruteren går er det selvsagt snakk om overstikk. Den ekleste sitsen er når ruter dame sitter tredje foran (hos øst). Hvis du da setter opp ruteren i fargens tredje runde ved å gi øst for damen kommer spar gjennom og kontrakten blir avhengig av kløverfinessen.

Her satt imidlertid vest med ruterstopperen. Amerikaneren spilte enkelt og greit nok en ruter etter å ha tatt A-K, og vest var inne. Øst hadde kastet styrke i hjerter i andre ruterrunde, og vest skiftet til hjerter konge. Å spille hjerter 8 er kanskje litt bedre motspill, da må spillefører fyke om med esset for å ikke slippe inn øst for tidlig, og det går bra siden forsvaret ikke har mulighet for å ta tre hjerterstikk slik det sitter.

Meckstroth stakk hjerter konge med det samme og spilte kløver dame fra bordet. Nå hadde han ni stikk og overganger begge veier, og vi kunne ikke få fatt i fem motspillstikk.

Ved det andre bordet spilte New Zealands syd ruter ess i andre stikk før han begynte å tenke. Nå låste han seg kanskje litt med det å tenke på den ekle sitsen ruter dame tredje foran, og han tok i tredje stikk kløverfinessen. Da den røk var det over. Spar kom tilbake og forsvaret satte opp fargen. Spillefører prøvde ruteren, men da det viste seg at vest hadde stopper ble det en bet og 10 IMP til USA 1. 

Uten å ha analysert så veldig mye på dette føles det vel litt som om det er feil å ta den kløverfinessen på det tidspunktet? Om den finessen går vil den jo lykkes senere også, selv om du må gi bort ruterstikk til øst først. Men selvsagt, om den tidlige kløverfinessen ryker og det kommer spar tilbake har du jo sjansen for å gjette ruteren ganske ofte, men ikke her hvor vest hadde sikker ruterstopper. Det er kanskje litt uheldig å gå bet i den 3 granden, men det er et faktum at det ikke blir poeng av gå bet i sånne kontrakter når du skal sammenlignes med Jeff Meckstroth...