Sommerferie i Norge gir ingen garanti for sol og varme, men i år har det vært helt utrolig bra, også i Trondheim. I tropevarmen kom før helgen en litt uvanlig invitasjon, det skulle spilles lagbridge på Munkholmen som ligger en kort båttur fra byen.

Munholmen - et fint sted å være på sommerstid - også for å spille bridge

Børre Lund var organisator, regnskapsfører og det hele. Det måtte bli morsomt. Dagen startet imidlertid svært dårlig for undertegnede da jeg leste SMS-invitasjonen som "oppmøte klokken 1.30 i Ravnkloa" (hvor Munkholmbåtene går fra). Det viste seg å være 11.30, og dermed ble det en haug med bridgespillere som satt på Munkhomen og ventet, en spiller for lite til lagkamp. Men etter noen hissige telefoner fra innpisker Aksel Hornslien kom jeg meg utover, og kampen kunne begynne, fortsatt med god tid til siste båt tilbake til byen skulle gå. Riktignok gikk det litt hurtig for seg for meg da jeg dro hjemmefra, og at det var en av årets varmeste dager med over 30 grader var jeg ikke klar over. Så mest sannsynlig var jeg den eneste på Munkholmen i langbukse den dagen.

Om starten på dagen var dårlig så ble fortsettelsen mye verre. Verken jeg eller noen på mitt lag kunne få tak i noen IMP! Og det hjalp ikke samme hvem jeg spilte med i de forskjellige rundene hvor vi stadig fikk nye makkere etter et innfløkt og nøye uttenkt rulleringsopplegg, også adminstrert av nevnte Lund.

Det tok vel noe sånt som 2 timer før mitt lag kom på papiret, og det som måtte til var at en Europamester gikk seg en bet i 1 grand hvor han satt og så ned på åtte rene toppstikk. Da han prøvde på det niende stikket falt taket i hodet på han, og ble det IMP inn for oss – hurra!

Et spill fra den første Munkholmen Open var nesten et avisspill. Kun noen små justeringer, litt kunstnerisk frihet, måtte til i diagrammet før det ville vært ganske interessant.

Med slikt ender det jo som regel i 3 grand selv om det er et nokså håpløst foretagende – det er jo tross alt 26 HP N/S. Ser du noen mulighet for ni stikk etter spar ut fra vest?

Det nytter ikke å godspille stikk i en rød farge, for idet motparten for eksempel får et ruterstikk kan de hente fire sparstikk (minst) og beten.

I teorien kan man forsøke å lasjere første spar og håpe sparfargen sitter 7-2, men det er å tro på julenissen i 30 plussgrader. Kanskje det er bedre å stikke første spar og håpe på at forsvaret blokkerer seg.

Det er dog en annen liten sjanse, riktignok nesten mikropisk. Det er at samme motspillere er alene om både ruter- og hjerterholdet. For at det skal kunne fungerer må du få dem til å ta sparstikkene sine. La oss si det sitter slik fra start:

Du vinner første spar, tar kløverstikkene og frir deg så med spar. Hvis alle sparstikkene blir tatt ser det slik ut – nesten:

Jeg sa nesten, for du ser vel den ene feilen i dette diagrammet? Vest har igjen ett kort mer en de andre, og det er fordi han ennå ikke har kastet på den femte sparen. Hvis han kaster en hjerter vinner spillefører tre hjerterstikk til slutt, og hvis vest kaster en ruter kan spillefører tar for ruter ess og felle den siste ruteren og bruke hjerter konge som inntak til å hente godspilt ruterstikk. Men det satt ikke helt sånn, og kontrakten gikk bet etter at vest var flink og unngikk ruterutspill som ville forært spillefører kontrakten.

Og om det hadde sittet som i mitt diagram burde det uansett blitt bet, og du ser vel motspillet som beter da også? Unge Marcus Lund (deltar for Norge i junior-VM i neste måned) satt øst, og han hadde altså en større hjerter en syds nier. Og han var raskt frempå etter spillet og sa: «Om jeg hadde hatt bare småkort i hjerter burde jeg vel sett at jeg ikke kan ta alle sparstikkene, men skifte til rød farge tidlig nok for ikke å hjelpe spillefører med skvisen».

Kampen ebbet ut med journalisten på klar sisteplass. Men hyggelig var det, og alle kom seg (så vidt jeg vet) hjem med en av de siste båtene.

En rekke steder rundt omkring i landet spilles det sommerbridge hver uke, noen steder flere ganger i uken. Resultater, spilldiagram osv. for alle disse turneringene finnes flere steder, i noen tilfeller på klubben som arrangerer sin web-side, eller kretsens, og også på bridge.no, til høyre på hovedsiden under resultater finnes slik informasjon. 

For mange er sommerbridgen en arena for trening foran sommerens bridge-høydepunkt her til lands, bridgefestivalen som starter om vel en uke (3.august). Andre trener på internett (BBO), eller begge steder, for det er klart at mange håper å prikke inn toppformen til akkurat den perioden bridgefestivalen foregår.

Vi tar med et spill fra en sommerbridge-kveld i Trondheim i forrige uke. Meldeprøven du får er som øst, med syd som giver og alle i sonen. La oss si du og din makker spiller et standard system med femkorts sparåpning (eller femkorts majoråpninger).

Du får to alternative situasjoner:

1. Det går pass fra syd, 1 spar fra makker og pass fra nord. Hva melder du?

2. Det går pass fra syd, 1 spar fra makker og innmelding 2 ruter fra nord. Hva melder du?

Det virker sikkert naturlig for mange å si 4 spar med det samme. Og det kan neppe kritiseres. Utgang i spar står ofte når du har slike, fine støttekort, og det kan godt hende motparten har fin tilpasning og mye i kortene. Da er det jo ofte lurt å knekke til med en høy melding for å gjøre det vanskelig for dem.

Men hvor sterk kan man være for et slikt direkte hopp til utgang i makkers farge? Mange har som avtale at det er ren sperr. I så fall er det viktig at ikke spranget fra de svakeste kortene man kan ha for meldingen til de sterkeste ikke er for stort. Er det et stort sprang mellom de mulige hender for meldingen kan det bli vanskelig for åpneren de gangene han sitter med sterke kort. Skal han gå videre mot slem, eller gi opp. Hvis han går på og han som hoppet til 4 i major har ingenting, bare masse trumf og litt fordeling, kan det ende med bet på femtrinnet. 

Det er ingen fasit på dette, og spillet sånn som det så ut i Bridgehuset i Trondheim er vel heller ikke noe bevis på hva som er riktig.

Som du ser står 6 spar i dette tilfellet. I turneringen i forrige uke meldte omtrent halvparten av Ø/V-parene 6 spar, resten stoppet i utgang.

Nå er det slik at noen vil melde inn som nord, andre passer med slikt. Hvis nord melder inn kommer syd med i bildet med sin fine hånd for ruterkontrakt, og det kan hende de faktisk hjelper Ø/V slik at de kommer i slem. 

Spørsmålet er hva som er den beste strategien i det lange løp med øst sine kort. Hvis han sier 4 spar med det samme er det ikke sikkert det er riktig av vest å gå på med en melding til, men denne gangen er han nok såpass sterk at en kontrollmelding 5 ruter sjelden vil føre paret for høyt. 5 ruter - kontrollmelding - benekter da kløverkontroll, og øst bør bidra hvis han har kontroll i den fargen, for etter for eksempel 1 spar-4 spar, 5 ruter må åpneren være kanonsterk.

Slem i spar står denne gangen på at kløver ess sitter foran, en 50% sjanse.

Personlig synes jeg øst er for sterk for 4 spar direkte. Han har kun syv tapere, og en fantastisk sekskorts trumftilpasning. Det kunne godt vært en mye bedre slem, for eksempel om vest ikke satt med hjerter konge, men i stedet kløver dame. Kan godt ta bort spar dame også, og i så fall har vest 3HP mindre enn han hadde, men slem ville med sånne kort i praksis vært nedlegg. Og med det (Axxxx - Axxxx - A - Qx) kan han i alle fall ikke trygt melde mer over et direkte hopp til 4 spar. Vest kunne jo hatt enda færre HP, men singelton kløver og dobbelton ruter, og 6 spar ville vært omtrent lay-down. 

Hva bør i så fall øst melde?

Dette handler om makkerskapsavtaler. Hvis nord melder inn bør kanskje øst ta med seg et såkalt "cue-raise" (overmelding for å si fra om en god løft).

Vel, det med hvordan vise de forskjellige støttehendene får bli opp til det enkelte makkerpar å avklare. Det bør helst være klare definisjoner, og forskjellige nokså eksakte støtte-alternativer er noe av det beste i meldesystemet vårt, etter min mening. Egentlig er det vel ikke så vanskelig å få til, heller!

Det er i alle fall viktig å avklare det med hva et direkte hopp til utgang i åpnerens majorfarge viser. Spranget fra det dårligste du kan ha for en slik melding til det beste du kan ha bør ikke være for stort. 
. 

Da nærmer det seg bridgefestival. Hundrevis av norske og noen utenlandske bridgespillere møtes i Drammen i tiden 3. til 8. august. Det begynner med mixturneringer – par og lag - og junior NM, og så går det som vanlig slag i slag med forskjellige mesterskap.

Drammenshallen, spillestedet under den norske bridgefestivalen.

Websiden for den norske festivalen finner du her.

Sånn ser det ut inne i hallen idet hundrevis av spillere kjemper om poeng

Forut for den norske festivalen arrangeres den svenske bridgefestivalen i Ørebro. Den har blitt populær blant mange nordmenn, og siden de to festivalene har delvis krasjet når det gjelder tidsperiode har det vært slik at noen har valgt å spille i Sverige heller enn i den norske festivalen. I år vil sikkert mange som deltar i Ørebro komme tilbake til Norge og Drammen for å få med seg begge festivalene da mesterskapene i Ørebro pågår i tiden 27.7 til 5.8. Link til svenskenes festival finner du her.

Undertegende er på langtur fra New Zealand. Siden Norge og Trondheim er hovdemålet for turen er det naturlig å ta turen til Drammen på festival. I år har jo en haug med nordmenn glimret voldsomt med det ene internasjonale toppresultatet etter det andre. Så det er nesten så en langveisfarende bridgespiller blir nervøs. Men vi får se, kanskje det fortsatt går an å vinne ett stikk eller to, selv i kamp med suksessrike norske bridgespillere?

Noe av det fineste med den norske bridgefestivalen synes jeg er at det er en sosial happening, en fin blanding av seriøsitet i forhold til turneringer med høyt nivå og en mer avslappet stemning. Det er i tillegg til mesterskapene mange sideturneringer osv., og det vil også være en rekke sosiale aktiviteter utenom selve spillingen.  

Midt i gleden over den fantastiske innsatsen av våre bridgeungdommer i helgen kom en veldig trist nyhet til bridgefamilien. Det er med stor sorg i hjertet det meldes at Jon Sveindal - en gigant i bridgeverdenen – gikk bort fredag, 72 år gammel.

Jon Sveindal var kjent og meget respektert både i norsk og internasjonal bridge. Ikke bare var han en bridgespiller i verdensklasse, men han bidro gjennom et langt bridgeliv også på flere andre områder enn som spiller; som kommentator, coach og kaptein og ikke minst som en glimrende bridgeskribent.

Etter at Jon ble alvorlig syk for noen år siden fortsatte han med bridge selv om han på et tidspunkt fant det for slitsomt å gjøre bridgespalten i Aftenposten. Men han spilte, og spilte fortsatt godt! I EM i Tromsø (2015) bidro en allerede alvorlig syk Jon sammen med Arild Rasmussen til at det ble bronse i lag-EM sammen med to australiere.

Jon holdt lenge ut med sykdommen sin, mye pga. en ukuelig optimisme og voldsom livsvilje. Et par år etter Tromsø-EM var han kvalifisert for NM-finalen for par med sin gamle makker Tor Bakke. Det var lenge uklart om han kunne klare reisen og å spille flere dager i parfinalen, men med en fantastisk vilje tok han sjansen. Mot alle odds pga. av helsetilstanden hans ble det bronsemedalje!

Det ble den siste av et enormt antall medaljer Jon Sveindal vant. Og det er ikke bare medaljer i norsk sammenheng, men han har vunnet en rekke medaljer også internasjonalt. Det største var antagelig sølvmedaljen i Bermuda Bowl i Chile i 1993 da Norge ble slått i finalen av Nederland. Da vi snakket om den prestasjonen nevnte ofte Jon med stolthet revansje-matchen i Nederland året etter der Norge feide de nederlandske verdensmestrene av banen.

En av de absolutt største i norsk bridge gjennom tidene har gått bort. Enda viktigere, kanskje, for mange er det en meget kjær og god venn som har forlatt oss.

Ord blir tomme. I tristheten vi nå føler gjør det litt godt å tenke på det som Jons næreste familie forteller, om hans siste tid som var sammen med dem hjemme hos ham, en fredelig og verdig avslutning på livet. De to døtrene Linn og Anneli var hos ham. Susi også, og resten av familien. Jeg vet at Jon satte uendelig stor pris på den enorme støtten han fikk fra sine nærmeste hele veien gjennom den lange sykdomsperioden.

Mine tanker og medfølelse går nå først og fremst til familien.

Alle vi som stolt kaller oss Jons venner føler en dyp sorg i dag, men vi vil også leve videre med veldig mange gode minner.

Takk for alt, Jon!

HVIL I FRED

Det stoppet ikke med mix-gullet Christian Bakke og Sofie Græshold Sjødal vant iunder junior-EM i Opatija, Kroatia. Jubeldagene bare fortsatte!

Og 2018 har blitt et historisk suksessår for norsk bridge nå som våre ungdommer kapret to gull til da junior EM ble avsluttet i går.

Gullgutter og gulljenter! F.v. Marius Dalemark Austad, Sofie Græsholt Sjødal, Agnethe Hansen Kjensli og Anders Brogeland

Sofie Græsholt Sjødal tok sitt andre gull, i dame-par sammen med Agnethe Hansen Kjensli. De vant foran et polsk og et nederlandsk par. Resultatene finner du her.

I klassen U-16 var Anders Brogeland og Marius Dalemark Austad i tetbildet hele veien, og med en sterk avslutning ble det en klar seier foran et dansk og et engelsk par på de neste plassene. Resultatene for den klassen finner du her.

Kule gullgutter: Anders og Marius (på andre siden av skjermen) slapper av mellom to runder 

I dag, søndag spilles finalene i junior-EMs parturnering, i fire klasser.

Norge har med spillere i finalen i alle tre klassene vi stilte opp i.

I dameklassen leder europamester Sofie Græsholt Sjødal (vant mix-gull sammen med Christian Bakke) sammen med Agnethe Hansen Kjensli etter den første av to finalesesjoner! De kvalifserte seg til finalen som nr. 3 (14 par i finalen). 

I U-26 slet Christian Bakke og Marcus Scheie, men kom seg med til finalen som består av 26 par med sin 22.plass. I finalen går det bedre, og de ligger på 8.plass før innspurten. 

I U-16 klassen lå Anders Brogeland og Marius Dalemark Austad helt i toppsjiktet lenge, men falt litt av mot slutten og kvalifiserte seg som nr. 8. I finalen går det meget bra, og de leder halvspilt! (14 par i finalen)

Det kan altså bli flere medaljer til Norge, og klaffer alt kan det bli pall-plasseringer i alle tre klassene! Turneringene avsluttes nå i ettermiddag, spillestart for siste sesjon er kl. 13.20

Det ble en spennende finaledag i Opatija, Kroatia hvor Junior EMs første turnering var mix-par.

Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke lå i fremste rekke hele veien i finalen etter å ha kvallet til finalen som nr. 12. I dag var de stort sett i ledelsen, og det holdt helt inn til etter en jevn innspurt hvor det stod mellom det norske paret og tsjekkerne Kohutova-Klems. Bronsen gikk til  danske Emil Buus Thomsen og Johanne Bilde Kofoed.

Sofie Græsholt Sjødal, Europamester sammen med...

 
Christian Bakke

2018 har dermed allerede blitt et fantastisk år for norsk bridge: NORSK EM GULL IGJEN!

Det ble altså en ny stor triumf for norsk bridge etter suksessen i Ostende tidligere i år. Junior EM fortsetter i morgen med parmesterskap i fire forskjellige klasser, U-26, U-21, U-16 Women. Alle resultater og forskjellig informasjon finner du på mesterskapssiden, her.

I mix-par under junior-EM i Opatija, Kroatia var det kvalifisering onsdag. De 24 best plasserte parene etter tre kvalifiseringssesjoner kvalifiserte seg til finalen som spilles torsdag. Et polsk par vant kvaliken med 64,32%. Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke hadde ingen problemer med å kvalifisere seg til A-finalen og hadde god margin i forhold til det med 55,58% på 12.plass. De to er kanskje de mest erfarne av våre juniorer og bør ha en fin sjanse til en god plassering i finalen. 

I et mesterskapsbloggen presenterer Bakke de norske deltakerne i sin forhåndsomtale av juniormesterskapet i Kroatia. De innlegget finner du her.

Mesterskapssiden med rinformasjon, resultater, bulletiner osv. finner du her.  

Den prestisjetunge Yeh Bros Cup ble avsluttet med de to nordmennene Tor Helness og Geir Helgemo (som riktignok som bridgespillere representerer Moncaco), på sølvplass. Det deltok en nordmann til, undertegnede som spilte for New Zealand, men for oss ble det fiasko. Jeg har sjelden vært mer skuffet etter en bridgeturnering. 

Mr. Yeh, sponsoren for denne flotte turneringen har bestemt at nå skal Yeh Bros Cup spilles hvert år i motsetningen til tidligere hvert andre år. Neste år går turneringen i Taiwan. Da blir garantert Norge invitert som regjerende europamestre!

Tor og Geir blir intervjuet etter nok en internasjonal topp-plassering

Om det altså må sies at det var suksess for de to norske på Monaco, ble det nitrist for mitt New Zealand etter at vi har hatt noen brukbare resultater de siste årene. Vi kom skjevt ut, og den relativt korte kvalifiseringen sammenlignet med de store mesterskapene klarte vi aldri å snu trenden. Monaco var derimot med hele tiden, og selv om det ble tap i finalen mot et velspillende amerikansk lag er 2.plass i Yeh Bros Cup et meget sterkt resultat selv for et lag som har vunnet omtrent alt. 

Det morsomste spillet i turneringen var kanskje det jeg her skal fortelle, selv om det ikke var morsomt i det hele tatt for mitt lag:

Med syd som giver og Ø/V i sonen sitter du øst og hører 1 spar fra syd og 1 grand fra nord som blir forklart som kravmelding. Hva ville du meldt?

Å hoppe til 5 kløver er et alternativ. Å kun melde inn 2 kløver er et annet, og da kan du kanskje få med ruterfargen senere slik at Ø/V kan finne ruterkontrakt om for eksempel makker har singel kløver og 4-5 ruter. Jeg har ikke sansen for en grandmelding for å vise begge minor da ruterkontrakt kan bli fryktelig med mindre makker har skikkelig god rutertilpass. Har han ikke det er det mye tryggere å spille kløverkontrakt.

Jeg valgte 2 kløver. Det gikk dobler fra syd og 3 kløver fra vest før nord introduserte hjerterfarge. Du melder da selvsagt 5 kløver, men så sier N/S 5 hjerter og 6 hjerter! Vest doblet. Melder du 7 kløver nå? Det kan være riktig, men også veldig feil om du har et par-tre rutertapere og kanskje ikke en gang 6 hjerter står. Det ble til at N/S fikk spille 6 hjerter doblet. Slik så hele spillet ut:

Spillet er ganske fantastisk.

Merk at Ø/V med sine 14 HP til sammen kan vinne 7 kløver om ikke syd spiller ut sin single trumf!

Kommer for eksempel spar eller hjerter ut mot kløverkontrakt kan det trumfes fire ruter hos vest, og det er nok trumf til å trumfe seg tilbake til øst så mange ganger at han til slutt kan få tatt ut N/S sine trumf og få stikk for den femte ruteren - tretten stikk!

I slike spill blir det alltid noen merkelige scorer. Vi spilte mot 6 hjerter doblet og noterte kun en liten nokså patetisk pluss da vi ikke fikk tak i maksimalt med ruterstjelinger. Det var mange doblede kløverkontrakter som føk hjem, og noen få hjerterkontrakter N/S som ble vunnet. Ved det andre bordet i vår kamp hoppet øst direkte til 5 kløver, og da syd doblet passet nord selv om han kanskje (?) burde meldt 5 hjerter. Dermed ble det to doblede overstikk og +1150 til Ø/V ved det bordet og hele 14 IMP ut for et NZ-lag i trøbbel.

Sånne spill føles litt som bingo. Men om man tør å se nærmere på hva man gjorde så går det ofte an å konludere med at det ikke bare var uflaks. Øst kunne ha hoppet direkte til 5 kløver sånn som ved det andre bordet. Vest burde ikke løftet til 3 kløver, men sperret med 4 kløver med firekorts tilpasning og en renons. Og ved det andre bordet burde antagelig lagkameraten på nords plass meldt 5 hjerter idet syd doblet østs 5 kløvermelding. Alle avgjørelsene er marginale feil om man skal være streng, og da blir det ikke poeng, altså! 

Alle resultatene fra Yeh Bros Cup, og bulletiner m.m kan du finne her.

Onsdag braker det løs i Opatija, Kroatia med EM for ungdoms-par (14th European Youth Pairs Championships).

De blir flere forskjellige turneringer og i flere klasser i dagene fra spillestart onsdag til mesterskapene avsluttes 18.juli. De vil delta norske spillere i de fleste klassene, og deltakerlister finner du på mesterskapsiden, her.

Vi kommer selvsagt tilbake med spill, resultater og forhåpentligvis bilder idet mesterskapet har startet.

I Kina avsluttes YEH BROS CUP torsdag kveld. I skrivende stund spiller norske Tor Helness og Geir Helgemo sitt lag Monaco finale mot et av de tre amerikanske lagene. Etter ett av tre 16-spills sett ser det imidlertid ikke så lyst ut, USA leder med 35 IMP. Men det er mer enn nok tid til å komme tilbake og vinne, så det blir spennende de neste timene.

Tor og Geir har spilt meget bra her i Kina, men i det første finalesettet gikk det galt i dette spillet:

USA spilte som N/S 6 ruter som var enelt å vinne. Tor og Geir meldte imidlertid storeslem i ruter, og den kunne ikke vinnes etter spar 8 (!) ut fra vest. Spillet kostet hele 16 IMP.

Det ble norsk dobbeltseier i Marit Sveaas Internasjonale bridgeturnering da Nils Kåre Kvangraven og Terje Lie vant med liten margin til Boye Brogeland og Espen Lindqvist. Det var god margin ned til tredjeplassen som ble besatt av franske Grosset-Combescure.

Lie-Kvangraven hadde børstet støvet av sitt gamle makkerskap, og det fungerte veldig bra.

Denne sukssen var en fantastisk oppfølger for Kvangraven som har hatt en enorm sesong, han var jo også på det norske EM-laget som vant gull i Ostende-EM for ikke lenge siden.

Fra premietudelingen: Lie og Kvangraven, med NBF persident Kari-Anne Opsal i midten

Reulstater og spillstensiler finner du her.

Jeg har fått tilsendt et spill fra MSIBT skrevet opp av Kristian Kjørstad, og gjengir hans artikkel med hans ord:

//Meldingsforløpet viser at det det svenske topp-paret vet hva de driver med. Syd viste en sterk NT og benektet 3 kort støtte i spar da han meldte 3NT på overføringen til spar. 4ru var en sleminvitt i i ruter som Sylwan avslo med 4NT. Fredin var ikke ferdig og stod på direkte til slem samtidig som han foreslo en tredje farge som trumf. Sylwan prefererte til 6 ruter og her tok Fredin seg en god tenkepause før han la kontrakten i 6NT.

Boye hadde utspillet. Også han bevilget seg en god tenkepause. Som vi ser er 6NT plankekjøring med alt annet enn spar ut. Det bare er å ta en finesse i hjerter og gi bort et hjerterstikk. Vi vet alle at Boye er god, men jeg ble svært imponert da han etter en viss tid spilte ut -- spar dame. Med dette utspillet ser Sylwan at rødfargene må ordne seg på et vis. Han dukket uansett korrekt for å justere tempoet for en eventuell majorskvis mot øst. Som vi skal se så var det helt nødvendig for å vinne kontrakten. I stikk to fortsatte Boye med en spar som Sylwan vant med esset før han tok alle minorstikkene, det siste fra nords hånd. Øst var sjanseløs. Da han kastet en hjerter tok Sylwan resten av stikkene gjennom en enkel finesse i hjerter. Tilsynelatende kan Boye bryte skvisen ved å fortsette med hjerter i stikke 2, men da arrangerer bare Sylwan rekkefølgen på minorstikkene slik at han ender på hånda etter det siste kløverstikket. Igjen blir øst skvist i majorene, og i denne varianten er overgangen til sparfargen i bordet intakt. Et vakkert utspill av Boye, men til liten nytte da svenskene fant veien til mål uansett.//

I den internasjonale Sveaas-turneringen (MSIBT) tok Terje Lie og Nils Kåre Kvangraven en fin ledelse etter første dag, fredag. Lørdag tok etter hvert Boue Brogeland og Espen Lindqvist over og leder før siste spilledag. På 2.plass ligger nevnte Lie-Kvangraven mens franske Grosset-Combescure ligger på 3.plass. Flere andre par ligger nære nok til å ha h¨å om å vinne, så det går mot en spennede innspurt søndag.

Resulater og annen informasjon om MSIBT finner du her.

I dag får du en video om telling av kortene. Det kan føles vanskelig for mange bridgespillere, men kanskje mest fordi de teller på en unødvendig og alt for komplisert måte. I denne videoen gis noen tips om hvordan du kan telle farger og danne deg et bilde av fordelinga på en enklere og mer effektiv måte. 

Jeg har gjort en vurdering av startfeltene i Marit Sveaas Internasjonale Bridgeturnering som spilles i Oslo til helgen, og Yeh Bros Cup i Kina som starter idet MSIBT avsluttes søndag 1.juli.

MSIBT

Av omtrent 200 par på startstreken tror jeg om lag 40-50 kan vinne turneringen. Med ganske bra kjennskap til de forskjellige navnene og makkerskapene har jeg plukket ut mine vinnerfavoritter.

Blant de norske er det noe sånt som 15-20 par som med en god turnering normalt har kapasitet til å vinne dette. Selvsagt kan det skje at andre enn de blander seg inn om de virkelig får flyten. Men det er en turnering over 120 spill, og det spilles vel som tidligere som Monrad-turnering, dvs. hvis man ligger i toppen så møter man andre par som også har scoret godt. Det kan gjøre at det blir vanskeligere for et outsiderpar å holde koken om de har vært inne i en god periode. Derfor tror jeg ikke vi vil få se et outsiderpar vinne.

Men det er jo fine premier i flere kategorier, så mange vil ha noe å kjempe for mot slutten.

Av de norske parene har jeg mest tro på disse (i nokså tilfeldig rekkefølge):

Boye Brogeland – Espen Lindqvist 

Et av verdens beste par, kanskje plantens beste makkerpar i øyeblikket. De kommer fra et EM hvor det ble gull, og hvor paret toppet butleren. Det vil overraske om ikke de er med i toppen.

Terje Aa – Allan Livgård

Kommer også fra knallsuksess i Ostende-EM. Kanskje ikke et typisk parturneringspar, men de er i form.

Fredrik Helness – Odin Svendsen

Fredrik har vunnet de to første Sveaas-turneringene i spann med pappa Tor som denne gangen ikke deltar (han spiller i Kina). Det vil være nesten utrolig om Fredrik vinner for tredje gang, men ikke helt umulig. Nå skal han spille med Odin Svendsen, og de fleste vet at der er det stor kapasitet.

Kan Odin hjelpe Fredrik til å vinne tre på rappen?

Nils K. Kvangraven – Terje Lie Kvangraven

Nils Kåre er også en av gullvinnerne i EM, og nå har han børstet støvet av sitt forrige makkerskap med Terje Lie. Deres beste plassering internasjonalt sammen er bronsemedalje i par-EM for noen år siden. De blir å regne med tror jeg.

Sven-Olai Høyland – Jim Høyland

Brødrene scorer nesten alltid godt. De har kapasitet til å vinne om de finner flyten.

Erik Berg – Christer Kristoffersen

Et makkerpar som absolutt var i bildet da Vennerød skulle ta ut EM-laget. De har hatt gode resultater det siste året, og begge spillerne er typiske parturneringsspillere.

Børre Lund – Ole Berset

Ingen grunn til å legge skjul på hva jeg mener om Ole Berset – en av Norges beste spillere. Børre er også meget god, Europamester forrige gang Norge vant, i 2008. De spiller ikke ofte sammen, men makkerskapet har en veldig god kjemi. Forrige gang de spilte sammen var vel i Tromsø-EM for tre år siden, og da ble det sølv i lagturneringen.

Christian Bakke - Steffen Fredrik Simonsen

Unge spillere med stor kapasitet, og også et par som var landslagsaktuelt. Får de en god start på turneringen tror jeg de vil være med helt inn.

Nå er det sikkert noen som føler de mangler på denne listen. Unnskyld til dere , og om den følelsen er berettiget så står sikkert du og makkeren din på den listen rett bak de nevnte. For det er en god del par som sikkert er jevngode med flere av de nevnte parene. Men jeg «setter pengene» på ett av disse parene om det viser seg at det blir norsk seier.

Av de utenlandske parene på startlisten har jeg valgt meg ut disse som favoritter:

Per-Ola Cullin – Marion Michielsen (Sverige, men Marion er egentlig fra Nederland)

Kjempet om seieren i fjor og har garantert ambisjoner om å klatre helt til topps i år. Cullin har ofte vært med på det svenske landslaget, og Michielsen regnes som en av verdens beste damespillere.

Kasper Konow – Michael Askgaard (Danmark)

Hadde seieren nesten i lomma i fjor, men snublet på målstreken. De kjemper i toppen i år igjen.

Zia Mahmood – Simon Hult (USA/Sverige)

Internasjonal legende og svensk stortalent. Et spennende par, og om de finner tonen blir de farlige.

Zia - en stor spiller, og kanskje enda større personlighet kommer til Norge igjen

Peter Fredin – Johan Sylwan (Sverige)

Fredin er en helt kanon parturneringsspiller, og sammen med ringreven Sylwan kan de vinne dette selv om jeg ikke tror de har spilt så mye sammen.

Stoyan Ivanov – Hristo Hristov (Bulgaria)

Bulgarske toppspillere som gjør det bra uansett hvor de spiller.

Jan Jansma – Chis Willenken (Nederland/USA)

En interessant kombinasjon av to internasjonale toppspillere. Hvis det makkerskapet viser seg å fungere blir de med i toppen.

Noen av de andre utenlandske navnene er litt mer ukjente for meg, men det kan godt skjule seg knallsterke makkerpar bak de navnene også. Men jeg setter strek her, så får vi se om vinnerparet er nevnt i denne artikkelen. Ingenting vil være mer morsomt enn om det ikke er tilfelle og et par som kanskje er litt outsiderpreget tar hjem førstepremien. Det vil være ekstra stor stas om noen av de suksessrike dameparene gjør seg gjeldende.

Turneringens hjemmeside finner du her.

YEH BROS CUP

Dette er en invitasjonsturnering hvor de fleste lagene er invitert pga. prestasjoner i EM, VM, eller de er invitert i kraft av å være store navn i bridgen. Det vil delta 28 lag, de fleste er landslag.

Monaco blir mitt favorittlag. De stiller med et enda sterkere lag i Kina enn i EM, for denne gangen er Lauria-Versace spilleklare sammen med Helness-Helgemo og Multon- Zimmermann.

Italienerne Lauria-Versace forsterker (?) Monacos lag i Kina

Omtrent på samme nivå i min ranking er italienske Lavazza. På det laget spiller i slike turneringer danske Dennis Bilde som spilte for Danmark i EM.

Frankrike, Nederland, Sverige og Polen stiller også med sine beste mannskap. Noen av de kinesiske lagene har polske proffspillere i sin lagoppstilling.

USA x 3! 

I tillegg til de som er mine største favoritter, Monaco og Italia/Lavazza, blir nok de tre (!) amerikanske lagene som stiller å regne med.

Dermed kan man si at minst 10 lag er vinnerkandidater, så dette vil bli temmelig åpent.

Det er synd at Norge ikke er med nå som vårt landslag er i så god form. Men invitasjonene ble gitt før den norske suksessen i EM og basert i prestasjoner i fjor. Neste gang er helt sikkert Norge ett av de inviterte lagene.

For mitt lag - «lille» New Zealand - blir det her blytungt. Feltet ser egentlig nesten sterkere ut enn VM! Med min beste vilje klarer jeg ikke å rangere vårt lag høyere enn ca. 13-15, rundt middels i feltet som består av 28 lag, og til og med det er kanskje litt optimistisk. Riktignok har kiwi-laget gjort det bra i de siste internasjonale mesterskapene, kvartfinalist i bridge-OL 2016, og semifinalist i Bermuda Bowl 2017. På kapasitet er likevel laget vårt neppe bedre enn rundt middels i dette feltet, og som foran hvert mesterskap har laget en ulempe i manglende, eller totalt fraværende forberedelser. Når en bor bortgjemt bortenfor det Tasmanske hav, langt fra «alle», blir det vanskelig å få tøff matching, mens for eksempel de europeiske topp-nasjonene kommer rett fra en tøff EM-turnering. Uansett vil det bli morsomt å delta for oss, og jeg håper i alle fall vi kan få tatt noen skalper underveis. Dessuten er det både en trøstefinale for lag og en parturnering for lagene som blir slått ut, begge med pene premier.

Yeh Bros lag spilles med et litt spesielt konsept. De åtte best plasserte lagene etter kvalifiseringen (to dager) går til cupspill med to «liv». For de åtte neste på listen er det vinn-eller-forsvinn. Hjemmesiden for Yeh Bros Cup finner du her.

Fant en herlig video fra avslutningen av EM på youtube, hvor det er norske fjes med smil fra øre til øre over alt.

Vi ser alle medaljevinnerne, og også andre som feirer de norske, bl.a. ser vi Geir Helgemo som ser ut til å være like happy over det som har skjedd som de norske spillerne! Det er fint å se en seiersvant verdensstjerne glede seg over andres suksess!

Vi som feiret den norske suksessen i Norge eller forskjellige steder rundt omkring i verden kan knapt forestille oss hva slags fantastisk gledesrus de som var tilstede i Ostende må ha vært i!

Videoen finner du her.

Bridgen har forandret seg. Kortspillingen er omtrent den samme som i gamle dager, men system og konvensjoner er betydelig forbedret. Dessuten er meldestilen en annen. I moderne bridge er det mer avnlig med aktive meldinger, og det har også forandret stilen for å melde forskjellige håndtyper, bl.a. åpningeshender med to lange farger.

Dette er temaet i dagens video som varer i omtrent 16 minutter.

Marit Sveaas Internasjonale bridgeturnering (MSIBT) går sart av stabelen, den starter fredag om vel en uke. Der blir det muligheter for å spille mot flere av de suksessrike norske EM-spillerne samt mange internasjonale størrelser.  Den norske medaljerusen etter jubeldagene i Ostende vil gøre det ekstra stas å være på plass i Operahuset i Oslo i dagene 29.6. til 1.7. 

Det er en turneringsside på internett hvor du vil finne all informasjon, deltakerliste, resultater og mye annet. Den finner du her. 

Et lite skår i gleden for arrangøren må det være at den prestisjetunge Yeh Bros Cup starter samme søndagen som MSIBT avsluttes, så en del internasjonale proffer vil i stedet befinne seg i Kina. En av dem er Tor Helness som sammen med Geir Helgemo og Monacolaget spiller i Kina. Dermed får ikke Fredrik Helness forsvart dobbeltseieren fra 2016 og 2017 sammen med pappa, men kan kanskje ta en trippel likevel, denne gangen sammen med Odin Svendsen.

Det vil uansett blir en haug med internasjonale spillere i Oslo. Zia Mahmood er meldt. Fargerike svenske Fredin kommer, og danskene Konow-Askgaard som nesten vant i fjor kommer for å få revansje. De snublet jo som mange husker rett før målstreken.

Det er allerede påmeldt en rekke andre utenlandske par. I øyeblikket nærmer det seg 200 par totalt, og det kommer nok flere. Så dette blir som i fjor en bridgefest av dimensjoner! 

Yeh Bros Cup som arrangeres utenfor Beijing i Kina blir også stjernespekket. De fleste europeiske topplagene deltar, dog ikke Norge som jo nå er på topp i Europa. Mange inviterte nasjoner fra fjern og nær delta, bl.a tre lag fra USA som alle ville vært gullkandidater i VM. Det blir et skikkelig nåløye å komme seg videre til kvartfinale i det feltet, kanskje hardere enn i et VM. Det er en spesialregel i denne turneringen da sponsoren Mr. Yeh har (har i alle fall tidligere år) stilt krav om at hans lag skal spille kvarfinale uansett hvor de havner i grunnspillet! Sær regel, men ingen har noe å innvende på det da Mr. Yeh tross alt har investert flere millioner i arrangementet hvor de inviterte lagene får dekket ulike beløp samt at det er heftige pengepremier på gang.

De som ønsker å følge med på den turneringen vil selvsagt finne at det blir overføringer på BBO, og det er en mesterskapsside på internett som du finner her.  

Som oppvarming før MSIBT kan du og makkeren din se på hvordan dere ville meldt disse kortene fra MSIBT i 2017. Nord er giver og N/S i sonen.

Hvis det meldes kontrollert vil kanskje syd på et tidpunkt få muligheten til å sleminvitere i ruter. Men da finner de ut at det mangler to nøkkelkort (ett ess og trumf konge). Da skal de jo i teorien stoppe i utgang. Problemet med dette er at de risikerer å havne i 5 ruter. Det er riktignok en bombesikker kontrakt og ville vært fint nok i lagkamp. Trumfen kan safespilles med esset først så det ikke risikeres å bomme totalt og renne på seg tro rutertapere. Men dette var parturnering, og da vil ønsker man som regel å være i 3 grand med ganske jevne hender og tilpasning i en minorfarge. Er 3 grand bra? 

Vel, med hjerter ut er det ganske skummelt da hjerterstopperen ryker. Og om ruteren går kunne de jo like gjerne ha spilt slem! Det er i teorien enten en 5 ruterkontrakt, eller 6 grand. Men man vet jo ikke alle kortene på forhånd, så det er nokså naturlig å ende i 3 grand. Med hjerter ut og det viser seg å være en rutertaper vil 3 grand gå bet, men hva så, liksom. Makker og jeg hadde en meget svak turnering, og her spilte vi en 5 ruterkontrakt som skulle vise seg å være temmelig patetisk slden hele spillet så slik ut:

Her var det ingen problemer i grandkontrakt, ikke en gang noe rutervalg siden K-J satt i saksen.

Toppen i fjorårets turnering var +107. Ett N/S-par tok alle poengene for 6 grand med tolv stikk, selv om vest fikk med seg hjerter ess etter hjerter knekt ut fra øst. Ganske heldig, men for å være litt snille med paret som tok toppen så ville 6 grand vært en bra sats om en av dem hadde hatt hjerter knekt (i så fall en ren 50%'er).

De som kom i 3 grand fikk over middels, og flere av dem fikk tak i alle tretten stikkene etter hjerter knekt ut, liten fra bordet og liten fra vest. Det er fortsatt bare tolv stikk, men idet øst kvittet seg (uklart av hvilken grunn) med en spar ble vest skviset i spar og hjerter. Pluss 720 ga +87 til N/S. Kanskje bør vest få med seg for hjerter ess med det samme etter knekten ut og liten fra syd. Han ser jo at ingen av minorfargene kan stoppes.

De som fikk +690 for tolv stikk i 3 grand fikk +8 på spillet.

De som kanskje følte de hadde meldt "ordentlig" fikk dårlig betalt. For tolv stikk i 5 ruter ble det -87. Hvis ruteren ikke sitter så snilt vil resultatene på spillet bli omtrent snudd på hodet, men det er vel greit nok at det ble som det ble. For det lønner seg sjelden å være for "ordentlig" i slike spill i parturnering, utganger i minor er ikke det man bør satse på for ofte.    

Det var mange som var optimister på vegne av de tre norske lagene som skulle spille EM. Men resultatene i Ostende overgår vel de mest superoptimistiske forventningene. Plutselig er Norge tilbake i Europatoppen og er faktisk en av de dominerende nasjonene.

Ambisjonene var først og fremst å kvalle til VM, og kanskje snuse på medalje i en av klassene. Når det så ble gull, bronse og sjetteplass så må man nesten gni seg i øynene.

Hva har skjedd?

Denne voldsomme fremgangen etter en tørketid på nesten ti år har ikke kommet over natten hvis noen tror det. Vi har spesielt for det åpne laget sett at noe var på gang, men det har blitt bare nesten i mesterskapene, bortsett da fra det fantastiske gull-laget i Åpen EM i fjor.

En av årsakene til knallsuksessen i årets EM er nok at Brogeland-Lindqvist har etablert seg som et av verdens beste par. Det gir selvtillit for de andre parene, og kanskje også på spillerne på de andre to lagene. De tror virkelig det går an. Selvtillit er ikke noe du har, sier Nils Arne Eggen, det er noe du får. Og det har de virkelig fått! Trygghet og selvtillit er viktig i tillegg til at kapasiteten bridgemessig også må være der. 

Sammensetningan av det norske laget i åpen klasse så bra ut, mente jeg og mange andre da vi så laguttaket. Espen og Boye har overtatt den rollen Helness-Helgemo hadde i (den forrige) storhetstiden. Det er også gunstig at de tåler å spille mye. I EM stod de vel over bare noen få kamper, noe som for de fleste vil bli for tøft. Men paret har de siste årene spilt på firemanns-lag i de amerikasnke Nationals, og det har gått veldig bra. Med et par som vi i årets EM visste ville levere er det fint med to par som nesten helt sikkert også ville komme med pluss totalt på butleren, og sjelden med "stygge" lister. Og pluss kom de med, til de grader! Dette var først og fremst en lagseier! Alle tre parene spilte på sitt beste (ogvælsådet, kanskje? ). 

Gullguttene!

Damelandslagets spillere har også vist fin fremgang i flere år nå med mange fine resultater i internasjonale turneringer. Men de har aldri lyktes i EM. At Norge aldri har kvallet for VM (Venice Cup) er smått utrolig med tanke på at de har vunnet mange nordiske mesterskap, og det mot Sverige og Danmark som omtrent alltid kvaller til VM. Endelig var det våre jenter sin tur!

Bronsejentene (og dansk supersupporter, som også kvallet til VM)

At seniorlaget også gjorde det bra var ingen bombe for meg. De seks spillerne har en enorm erfaring, også internasjonalt. 

Fyldig oppsummering av den spennende EM-innspurten finner du i mesterskapsbloggen, her.

Til sist vil jeg nevne støtteapparatet. Det meldes om en fantastisk lagånd og samhold i den norske delegasjonen under mesterskapet. Når alle drar sammen i samme retning får det effekt.

Så nå er det bare å glede seg til VM neste år. De norske lagene vil være medaljekandidater. Europamestrene i åpen klasse vil alltid være en av gullfavorittene i VM. Og om damene våre jobber flittig og fremgangen fortsetter så er det sannsynlig at de kan gjøre en sterk prestasjon også i VM 2018.

Jeg tror alle norske bridgespillere er stolte i dag. Så takk for det til alle som bidro for Norge i EM.

 Gratulerer!