Studentenes BK har fått det til, en storturnering i Trondheim med deltakelse fra hele landet. Og arrangementet er veldig populært. Kanskje skyldes det et sosialt opplegg som gjør at mange gjør alt hva de kan for ikke å gå glipp av turen til Trondheim for å delta i Trondheim Cup.

I årets Cup som arrangeres i helgen er det tiårs jubileum. Lørdag ble det spilt parturnering, og søndag er det lagturnering.

I parturneringen hvor det deltok 56 par ble det Petter Aulid Eide og Erlend Skjetne (Studentenes BK/Berkåk BK) som stakk av med seieren foran Bjørn Olav Ekren-Ole Berset (Sunndalsøra BK), med Kjell Gaute Fyrun-Ove Andersbakken (Lillehammer/Ringebu Fåvang) på 3.plass.

Erlend og...

...Petter var best på lørdag.

Her er link til resultatlisten.

I dette spillet kunne de med full styring i meldingsforløpet kontrollert ta noen ekstra parturneringpoeng (giver nord, alle i sonen):

Her var det sannelig store kort! Etter pass fra nord åpner øst med 2 kløver ifølge vanlig system. Vest melder 2 ruter som er "waiting", dvs. det kan godt være en positiv hånd hvis den er balansert. Øst sier 2 hjerter (2 kløver er utgangskrav), og vest løfter til 3 hjerter som er sterkere enn 4 hjerter i denne posisjonen. Da kan øst gå i 4 grand, men han kan også ta det litt roligere og melde 4 kløver - kontrollmelding. Vest kontrollmelder i så fall 4 ruter, og da kommer 4 grand fra øst. Vest viser ett ess, og da er det storeslem på gang! Øst fortsetter imidlertid sine undersøkelser med 5 grand. Det viser storeslemsinteresse og ber makkeren melde en konge om han har det, og her kommer 6 ruter - ruter konge! (vest bør vise ruter konge selv om han har kontrollmeldt ruter, for makkeren behøver ikke vite at 4 ruter innebærer kongen). Etter dette vet øst nok, vest har vist spar ess, ruter konge og hjerterstøtte! Så da kan vel øst melde 7 hjerter? Nei, det er en stor feil i parturnering. Her er det tretten stikk fra topp, og det bør meldes 7 grand for å få med det lille ekstra.

Å spille 7 hjerter med disse kortene i Trondheim lørdag ga -14 til Ø/V. De som var i 7 grand (over halvparten) fikk +9. Å notere 7 grand med tretten gir +2220 mot +2210 for 7 hjerter, men i parturneringsregnskapet er forskjellen mye større! 

Søndag spilles det altså lagturnering, og vi kommer tilbake med spill og resultater derfra.

På BBO fortsetter bridgekurset Spill Bridge 2, et oppfølgingskurs etter Spill Bridge 1. Det har nå vært åtte kurskvelder (av 12), hver onsdag, og det er tydelig fremgang å spore for alle deltakerne.

Onsdag kveld handlet det om innmeldinger. Etter en forelesning om det temaet ble det som vanlig spilt en liten turnering. Da kom et spill hvor utspilleren ble satt på prøve. Nord hadde:

Og meldingene gikk:

Hoppet til 3 kløver viste lang kløverfarge (sperremelding). Hva ville du spilt ut?

Nord vet at vest har hjerter konge. Han vet også at Ø/V trolig har en haug med kløverstikk. Så kanskje dette ikke er et spill hvor man skal spille ut fra "longest and strongest", dvs. invitere fra langfargen sin som normalt er riktig utspill mot grandkontrakt. Ved noen bord forsøkte nord ruter knekt i utspill. Det var en innerblink av dimensjoner! Slik så hele spillet ut:

Der ruter kom ut mot vests 3 grand vant syd med ruter ess og la hjerter knekt på bordet. Dermed tok forsvaret de seks første stikkene - to bet før spillefører fikk komme inn. Morsomt!

Vel, ikke så morsomt for vest, da...han var nokså uheldig synes jeg.

Hvorfor skjer det så ofte at bridgespillere glemmer konvensjoner og spesielle avtaler de har? Hva kan vi gjøre med det?

Egentlig er det for de fleste ikke så mye å huske på når det gjelder avtaler de har med sin faste makker. Mange har mye mer å huske på i dagliglivet, i jobbsammenheng osv., og da tror jeg ting glemmes sjeldnere? I bridgen er det tydeligvis vanskeligere. Til stadighet hører man spillere si: "Sorry makker, jeg glemte den avtalen", og dermed har han ikke sjelden påført makkerparet et stygt tapsspill.

Når vi spiller bridge har vi mange ting å tenke på, ikke bare avtalene vi har, men vi skal vurdere situasjoner både i motspill, spill og meldinger. Vi skal spille ut, følge med godt på hva som skjer, telle osv., og du sitter og spiller under press hele tiden. Vi er redde for å gjøre feil, og da skjer nettopp det - feil - og det paradoksale er at vi ikke sjelden får dårlige spill pga. av vi har en god konvensjon på reperotaret - fordi vi glemte hele greia!

Siden det er slik er det en påstand som har noe for seg at vi heller enn å lesse på med konvensjoner bør gjør det enkelt i systemveien. Da får vi i alle fall ikke dårlige spill pga. av at vi glemmer vårt eget system! Men dette blir en balansegang. Vi vil jo også gjerne ha et bra system og gode redskaper for å kunne løse forskjellige meldeproblemer på en god måte. Og her ligger kanskje nøkkelen til å huske avtalene bedre, tenke på at konvensjonene er REDSKAPER, tenke på hvilken nytteverdi redskapet har!

Å huske det vi har avtalt blir lettere om vi idet noe nytt blir innført fokuserer på HVORFOR vi ønsker å bruke det. De fleste pugger systemet omtrent som en lang rekke tyske preposisjoner som skal styre dativ, men det er ikke optimal læring. I stedet for å pugge bør vi tenke godt gjennom HENSIKTEN med konvensjonene, og problemene i meldesituasjonene de er ment å løse.

I mange makkerpar er det en av spillerne som er mest systeminteressert. Han eller hun foreslår en rekke ting, og makkeren som jo ikke vil være negativ svarer: "Ja, det kan vi godt bruke". Ofte får han overlevert en haug med notater, kanskje ei systemblekke, og den må han lære seg. Pugge! Så han pugger. 

Pugging er ikke beste måte å lære seg system på. Mye bedre er det hvis begge i makkerparet deltar i utformingen av systemet, at begge går gjennom de konvensjoner som vurderes innført. Da bør det ikke bare gås gjennom hva meldingen betyr, men HVORFOR, HVORDAN og HVA.

Hvorfor innfører vi det her?

Hvordan fungerer konvensjonen, hvordan brukes den best mulig (og da ikke glemme "følgemeldinger", dvs. hvordan går meldingene etter den første eller andre meldingen)?...og...

Hva er det vi ønsker å dekke med konvensjonen?

Idet vi innfører noe nytt i systemet må altså BEGGE i makkerparet sørge for å få en god forståelse av hva slags kort det som innføres er ment å dekke. Da blir det lettere å huske!

For mange av de vanligste konvensjonene er dette ganske enkelt, og de konvensjonene blir heller ikke så ofte glemt. For eksempel bruker vi Stayman for å finne majortilpasning, Blackwood (eller Key Card) for å unngå å melde slem når motparten har to kjappe stikk (for eks. to ess) osv.

Men etter hvert som vi innfører mer og mer blir det mange konvensjoner som vi av forskjellige grunner bare blir enige om å bruke uten å gjøre godt nok grunnarbeide. Kanskje er det en god spiller i klubben som foreslår noe som han synes er bra. Kanskje ser vi på BBO at Brogeland-Lindqvist bruker en konvensjon som ser glimrende ut. Så innfører vi de tingene...

Men ofte blir det nye bare stående på systemkortet, kanskje lenge, til det plutselig kommer i bruk, og da er det ikke sjelden at en (eller begge) i makkerparet glemmer avtalen med tapte poeng som resultat. Vi taper altså poeng fordi har innført noe bra i systemet - et stort paradoks!

Hvis vi før vi begynner å bruke det nye sørger for å bli sikre i hvorfor vi innfører det, og forstår hvilke kort og meldesituasjoner dette gjelder, er det mye lettere å huske det idet det oppstår.

Jeg skal gi et par eksempler fra en treningsgruppe jeg jobber med, åtte bra spillere som er ganske erfarne. I to spill på rad ble det noen nitriste misforståelser pga. av avtaler som ble glemt. 

Støttedoblinger

Det første dramaet oppstod ved at noe så vanlig som støttedoblinger, en variant veldig mange bruker ble glemt.

Støttedoblingene dekker EN spesiell situasjon; når åpneren har anledning til å høyne svarerens majorfarge etter 1-over-1 svar, eller åpneren kan doble innmeldingen.

Støttedobling skiller da støtten fra den direkte støttemelding til 2 ved at doblingen viser trekorts, direkte støtte viser fire. Fordelen er at svarer umiddelbart får vite hva slags støtte han har til fargen sin, og det kan være viktig for eksempel om motparten melder mer, og svareren vurdere å konkurrere videre. 

Hvordan kan ganske erfarne spillere glemme slikt?

Det skjer fordi de bruker opplysende doblinger i mange andre situasjoner, og situasjonene blir blandet sammen.

Meldingene gikk (vest giver, alle i sonen):

Spilleren på vest sin plass tenkte (korrekt nok) at her bør jeg melde en gang til over innmeldingen 2 ruter. Men 2 spar er vel i overkant, for det blir oppfattet som reversmelding. Men hva kan være bedre enn å doble opplysende og få sparfargen på banen?

Så han doblet, men det var bare det at makkerparet hadde avtalt støttedoblinger, så makkeren oppfattet doblingen som trekorts hjerter. Da øst videre i meldingsforløpet insisterte på hjerterkontrakt trodde vest, som aldri innså feilmeldingen sin, at øst hadde en skikkelig lang hjerterfarge. Dermed lot han øst få spille 4 hjerter doblet. Slik så Ø/V sine kort ut sammen:

Å spille 4 hjerter doblet ble selvsagt ingen fest, og det endte med tre doblede, -800. 

Meldingene i dette spillet bør være ganske enkle. Vest bør melde en gang til over 2 ruter, og han sier best 3 kløver. Nå spør øst om ruterstopper med 3 ruter, og da makkerparet ikke har stopper i den fargen unngår de 3 grand. De blir spillende 4 spar, eller 5 kløver. Begge deler er utganger som står, og da Ø/V ved det andre bordet kom i 4 spar og noterte +650 kostet forglemmelsen 15 IMP.

Like etterpå gikk meldingene:

Syd satt med 12 hp og K-Q femte i ruter, og automatisk meldte han 3 ruter. Da var det spillet ødelagt for N/S, for de hadde innført såkalt Transfer-Lebensohl (Rubensohl) etter innmelding mot egen 1NT. I den konvensjonen brukes overføringer på tre-trinnet, og dermed viste syds 3 ruter hjerterfarge! Nord meldte 3 hjerter, og da syd hadde trekorts farge der og singelton i spar meldte han 4 hjerter. Dermed "fant" makkerparet 4 hjerter på tre-to tilpasning, ingen festaften det heller.

Så hvorfor ikke heller spille enkelt uten alskens fikse ting på systemkortet? Jo, som sagt er det endel å si i favør av det. Men det er noen konvensjoner som har veldig mye for seg og vil gi oss mange ekstra poeng - bare vi husker dem...

Men hvis vi innfører slike ting må vi forsikre oss om at vi skjønner behovet for konvensjonen, og forstår hva meldesituasjoen behøver for lettest å kunne løses bra. Gjør vi det vil begge lettere kunne huske avtalen når situasjonen oppstår.

Transfer-Lebensohl (Rubensohl)

Denne konvensjonen brukes altså idet motparten har meldt inn over vår 1NT. Opplegget er at vi på tre-trinnet bruker overføringer. Det medfører to soleklare fordeler:

- Overføringen sørger for at grandåpneren blir spillefører om vi skal spille med svarers farge som trumf.

- Svareren får både meldt med sin farge når han har sterke nok kort til utgang og når han har bare til å invitere.

Dette er en konvensjon som pga. av de nevnte fordelene anbefales varmt fremfor i slike meldesituasjoner å melde naturlig.

I helgen kom et spill i en lagturnering som viste med all mulig tydelighet hvor god denne konvesjonen kan være:.

Da øst meldte inn 2 spar meldte syd 3 hjerter som naturlig og krav. N/S holdt seg unna slem, og endte i 4 hjerter. Det var bra siden slem spilt av syd går raskt bet med to sparstikk til Ø/V.

Men slem er i praksis nedlegg spilt av nord. Hvis N/S hadde spilt med Rubensohl ville meldingene ha startet slik:

 
3 ruter viser altså minst femkorts hjerterfarge og minst styrke til en innvitt. Nord viser da tillegg med 4 hjerter, og syd vil vurdere slem. Beste melding er kanskje 5 kløver - kontrollmelding - da settes fokus på manglende sparkontroll. Nord har sparkontroll så lenge han er spillefører, og han bidrar med 5 ruter - kontroll i ruter. Syd kan kanskje melde slemmen nå, det er dog hardt meldt, denne gangen til en meget god kontrakt. Etter tradisjonelle metoder med ny farge som naturlig vil 3 hjerter ødelegge N/S sine sjanser til å kunne melde og vinne 6 hjerter. (merk at 6 hjerter er bedre enn 6 grand siden trumfkontrakten kan vinnes selv om kløveren sitter 4-1)

Så her i denne artikkelen sier jeg kanskje litt vel mye "ja takk, begge deler"?

"Gjør det enkelt, ikke bruk alt for mange konvensjoner"

Og samtidig snakker jeg varmt om noen konvensjoner...

Og joda, vi må vel forsøke å tenke flere ting samtidig i denne sammenhengen. Vi ønsker selvsagt å bygge et godt system samtidig som vi vil ha det såpass oversktlig at vi unngår å glemme avtalene våre. For at systemet skal bli bra nok bør vi nok innføre enkelte, gode ting...

Mitt tips blir:

Hvis noe nytt innføres, bruk god tid til ikke bare å lære hvordan konvensjonen fungerer, men også for å finne ut hvilke meldesituasjoner dette gjelder, og håndtypene som konvensjonen skal løse.

Hvis den jobben gjøres bra nok blir det mye enklere å huske avtalene våre.

I en lagturnering i helgen ble en lilleslem vunnet pga. et tilsynelatende uskyldig feilspill av den ene motspilleren, og en søt sluttposisjon oppstod. Hvis du gjetter hvilket ene stikk Ø/V fikk i motspill mot 6 kløver har du veldig god fantasi.

N/S meldte seg opp i 6 kløver som var litt i overkant, det er bare elleve toppstikk med to i hjerter. En liten sjanse er hjerter konge dobbel i saks, da er det tre hjerterstikk etter liten til knekten fulgt av esset som i så fall feller kongen. Merk at det ikke går å spille hjerter dame, da dekker øst og det blir kun to hjerterstikk. Så kongen dobbel ser ut til å være det lille halmstrået. Slik satt det ikke, men det er andre sjanser om man ser kun på N/S sine kort. Det kan bli et innspill av øst i ruter eller spar om han har det riktige kortene (for spillefører), i så fall kan han blir nødt til å spille unna hjerter konge slik at det blir tre stikk i den fargen. Beste sjanse er at vest har fem spar og hjerter konge, da står kontrakten med riktig spill.

Spar 9 kom ut til esset. En spar ble trumfet i andre stikk, så kløver ess og kløver til damen. Hvis kløver hadde vært fordelt 2-2 ville det vært noen ekstra muligheter, bl.a på grunn av nords ruter 9 (!), men de variantene kan du tenke litt på selv. Da kløversitsen ble oppdaget (vest kastet ruter) ble en tredje kløverrunde tatt. Da gjorde vest sin feil siden han kastet en spar. Det ser kanskje uskyldig ut, for vest ser jo at øst holder sparen. Men vest bør også se at å la øst bli alene om sparholdet er farlig, øst kommer under press. Det fulgte hjerter til knekten og en andre sparstjeling ble tatt, og den tok pga. av vests sparavkast med seg vests siste spar . Da var dette igjen:

Nå var plutselig kontrakten mulig å vinne ved hjelp av et innspill av øst (strippe ruterne og sette inn øst i spar), og det ville vært mulig selv om øst hadde hatt en ruter mer og en hjerter mindre. Nord tok i denne diagramsituasjonen sin siste kløver. Om øst hadde hadde to hjerter og tre ruter ville han vært nødt til å kaste en ruter for å holde to hjerter og spar 8. Slik det satt var allerede øst nede på bare to ruter siden han hadde kun to fra start, og på kløver 8 kastet han hjerter 7. Da fulgte ruter konge, ruter til esset og spar 6 fra bordet. På den kastet nord ruter 9, og øst vant stikket bare for med to kort igjen å være nødt til å spille unna hjerter K-10 til spilleførers kombinerte saks, A-3 hos syd og Q-8 hos nord. Pluss 920 til bokføring skjedde kun ved ett bord, det ble 1+3 +2+6 = 12 stikk.

Merk at om øst hadde hatt fem spar fra start (for eks. fordelingen 5-3-3-2) så ville dette sluttspillet vært mulig å ordne selv uten hjelp. Det ville kunnet skje ved nettopp å trumfe to spar, så skvise øst ut av eventuelle frikort i ruter og den femte sparen (han må holde tre hjerter (eller to etter at liten til knekten har blitt spilt tidligere), og så sette han inn på hans siste spar for å få hjerterfavør til slutt.  

En ganske sjelden konklusjon på spillet får man si: I en lilleslem hvor motspillerne rår over åtte spar, de seks høyeste utenom esset, og hvor spillefører har singelton mot esset på den andre siden, ble forsvarets ene stikk spar 8. Gjettet du det?

Det er ikke slik at det er nok å lesse på med konvensjoner på systemkortet vårt. Samtidig som man bygger et funksjonelt system er det viktig å tenke på hva slags håndtyper man ønsker å dekke, hvor frekvent variantene er, og hva slags fallgruver det er vi forsøker å unngå.

Kortfargevisning (Splinter)

Dette er et prinsipp som har veldig mye for seg. Å få vite om en kortfarge hos makker gjør at man kan vurdere kortene godt. En ting er at om man har singelton mot for eksempel tre små så er alle honnørene i de andre fargene virksomme. Da behøves langt færre honnørpoeng til sammen for utgang, eller for den sakens skyld slem, for honnørpoengene vi har skal dekke opp kun taperne i tre farger, ikke fire. En annen ting, og kanskje like viktig, er at om det dreier seg om minorkontrakt eller 3 grand så er det essensielt å finne ut om vi har en veldig sårbar farge.

Ofte vil man satse på 3 grand fremfor 5 i minor når den ene hånden har en langfarge i minor, eller vi har tilpasning i en minorfarge, men det kan være veldig verdifullt å finne ut at 3 grand rett og slett er en dårlig utgang og at 5 i minor har mye større sjanase. Vi skal se på en metode for å diagnostisere slikt etter grandåpning.  

Minorkontrakt, eller 3 grand?

Mange spiller med overføring ikke bare til majorfargene, men også til 3 i minor. Det har mye for seg for å kunne spille 3 kløver eller ruter heller enn 1 grand hvis svarhånden har en langfarge i minor og svake kort. Enkelte bruker det kombinert med en variant av minorstayman så svarhånden også kan bruke konvensjonen om han har begge minor. Det er utallige variasjoner av dette, og det er mest avtalespørsmål hvordan det legges opp - kun fantasien setter begrensninger...

Det vi imidlertid skal se på her er noen eksempler på hvordan et godt prinsipp i de videre meldinger hjelper oss til å unngå "dumme" 3 grandkontrakter, og/eller finne fine slemmer også.

I denne illustrasjonen antar vi at makkerparet har både 2 spar- og 2 grandsvar over 1 grand som minoroverføring, så 2 spar viser kløver (evt. kløver eller begge minor), mens 2 grand viser ruterfarge, Jeg anbefaler at disse meldingene ikke brukes med minorfarge og firekorts major, da kan vi starte med Stayman.

Prinsippet jeg liker er at overføring til minor fulgt av en melding i en annen farge viser kortfarge.

Over 2NT som overføring til ruter bruker mange at grandåpnerens 3 kløver viser støtte i ruter (honnør), 3 ruter benekter støtte. Å bruke det slik er nyttig om svarhånden har en bra minorfarge og nesten til utgang, for eksempel A-Q eller K-Q10 sjette og svært lite utenom. Hvis han får vite om honnør i langfargen sin er det mange stikk å hente hos svarhånden, hvis ikke er som regel delkontrakt i minorfargen å foretrekke.

Over 3 ruter fra åpneren kan svarhånden passe, og over 3 kløver kan han si 3 ruter som er stoppmelding om han bare har en langfarge og ønsker å flytte fra 1 grand til minorkontrakt.

Hvis svarhånden etter å ha overført til minorfarge går videre så viser han kortfarge.

En slik melding er kun utgangskrav i første omgang, men det kan innebære sleminteresse.

Grandåpneren skal i første omgang gå ut fra at det kun dreier seg om å finne riktig utgang, og bare vurdere hvordan det med svarhåndens kortfarge ser ut. Hvis grandåpneren har gode kort i svarhåndens kortfarge kan han foreslå 3 grand, og vi kan spille der. Hvis singeltonvisningen fortalte grandåpneren at 3 grand er et elendig prosjekt (kanskje mangler vi stopper) melder han noe annet.

Vi skal gi noen eksempler, syd åpner med 1 grand (15-17):

Her har svarhånden en hånd hvor 3 grand er en mulighet, 5 ruter en annen, og om grandåpneren har akkurat de riktige kortene kan det stå slem til og med.

Han starter med 2 grand - overføring til ruter. Samme hva åpneren melder (3K eller 3R) sier han så 3 spar - singelton. La oss gi åpneren et par vanlige grandhender:

EKSEMPEL 1:

Grandåpneren har 6 hp i spar og dobbel stopper. Han bør idet nord viser singel spar foreslå 3 grand. For oversiktens skyld, slik ser N/S sine kort ut sammen i dette tilfellet:

Legg merke til at i dette spillet står det ikke i 5 ruter en gang, N/S mangler tre ess! 3 grand derimot er normalt enkelt å vinne.

EKSEMPEL 2:

Her har svarhånden en dårlig sparfarge, og han bør ikke satse på 3 grand. Han melder 4 ruter over 3 spar og sier med det at 3 grand skal vi i hvertfall ikke spille. Slik ser N/S sine kort ut med den åpningshånden:

I 3 grand er det ganske sannsynlig at motparten starter med fem sparstikk og kløver ess - to bet. Det skal ikke mye til før den kontrakten går bet. Over 4 ruter fra åpneren finner N/S 5 ruter som nord vet bør være en fin utgang, og i dette tilfellet er det en lettspilt en.

EKSEMPEL 3:

Så et eksempel hvor grandåpneren har fantastiske kort for ruterkontrakt. Han kan imidlertid ikke vite om svarhånden kun er ute etter utgang, eller om det kan stå slem. Men grandåpneren kan varsle fra om at han har kort som bare har blitt bedre pga. den informasjonen svarhånden har gitt.  

Her har grandåpneren virkelig helt perfekte kort for ruterkontrakt. Det sier han fra om ved å melde 4 spar! For å gjøre det må han ha supre kort med massevis av kontroller og intet bortkastet i spar. Går meldingene sånn bør nord se at slem har sjanser. Som du ser står 6 ruter enkelt i dette spillet.

Vi kunne gitt uttallige eksempler. For tiden driver undertegnede å trener med tre makkere forut for diverse turneringer i Europa i sommer, og under meldetrening hvor grandapparatet har vært fokus kom en rekke slike og lignende hender. Prinsippet med overføring til minorfarge fulgt av kortfargevisning har vist seg å være funksjonelt. Eksemplene gitt her i denne artikkelen er hentet fra slik meldetrening.

Vi har også innført at overføring til minorfarge fulgt av hopp er renons, men da må svarhånden ha en sleminvitthånd siden hoppet gjør at vi ikke lenger kan spille 3 grand.

De som spiller med omvendte minorstøttemeldinger (1 i minor - 2 i minor som krav) kan med fordel legge inn varianter for vise kortfarge også der, for å avsløre det samme også i de spillene, først og fremst at 3 grand kanskje er helt elendig og at utgang i minorkontrakt er mye bedre. 

Skviser forekommer antagelig hyppigere enn mange spillere tror. Av og til kommer skvisen helt av seg selv, ofte fordi en motstander rett og slett har for mye å passe på. Så hvis spillefører ikke kludrer til overgangene mellom hendene blir stakkeren skviset sønder og sammen. Dobbelskviser er sjeldnere. De forekommer når de to motspillerne har en farge hver de må passe på, og så klarer ingen av dem å holde den siste fargen.

Dagens eksempel på skvis er mer avansert, og det ser liksom ikke ut til at forutsetningene for skvis er tilstede. For ofte er det slik at man må ha gitt bort det antallet stikk man skal gi bort ("tempoet" må være i orden, som det heter), og mangler kun ett stikk som kan komme ved hjelp av skvis. I dette tilfellet er det imidlertid en slags dobbelsidig trumfskvis uten tempo - intet mindre!

Spillet forekom i en parturnering i helgen. Han som jeg bakspilte hadde sjansen til å få til et lite kunstverk, men var dessverre ikke på høyden og gikk bet.

Vest var altså i den hardmeldte slemmen 6 ruter, og nord spilte ut hjerter konge til østs ess. Kontrakten vinnes på denne måten:

Det spilles fem runder ruter, kløver ess og kløver til damen. Da blir situasjonen seende slik ut:

.

Nå spilles kløver konge og den interessante posisjonen oppstår:

Syd må enten kaste en spar eller en hjerter. Hvis han kaster hjerter kan spillefører om han leser sitsen korrekt spille hjerter knekt som tar med seg syds nier, og selv kaster han en spar. Nord vinner for hjerter dame, men hjerter 7 står plutselig og er det tolvte stikket!

Altså kaster syd en spar idet kløver konge spilles. Så er det nords tur til å svette. Hvis han kaster en hjerter kan spillefører trumfe hjerter 7, og damen faller. Da står hjerter knekt - det tolvte stikket, og spar ess er inntaket.

Altså må også nord kaste en spar. Da spilles simpelthen spar ess og nok en spar, og siden fargen på det tidspunktet sitter 2-2 vinnes det tolvte stikket for spar knekt  med vests siste trumf som inntak. Hvis spillefører er i det artistiske hjørnet kan han spille spar ess og legge sekseren, så spar 9 og legge knekten. Da vinnes det tolvte stikket for spar 2!

Elegant?

Dette spillet er hentet fra en parturnering i helgen. Jeg spilte ikke selv, så denne gangen var det i alle fall ikke jeg som var kortblind. Men det var en god spiller som var i aksjon, landslagsaktuell for New Zealand og tatt ut som reserve på årets landslaget. Var han kortblind, eller var han grådig? Ser du umiddelbart hvilke tilsynelatende ubetydelige kort som kan komme i spill her? 

Som syd var vår venn havnet i den gode slemmen 6 kløver. Den har veldig bra sjanser selv om hjerterfinessen skulle ryke.

Mange N/S-par fant ikke slem da syd etter å ha åpnet med 1 ruter og fått 1 hjerter fra nord meldte 1 grand i andre runde. Det er kanskje en fristende gjenmelding i parturnering, men korrekt melding er 2 kløver som gjør det mye lettere å finne frem til 6 kløver.

Mot 6 kløver spilte vest ut spar knekt. Den ble stukket med kongen, så ble hjerterfinessen tatt i andre stikk. Den holdt, og det så lyst ut, faktisk kunne det kanskje bli overstikk nå. Fortsettelsen var kløver ess fra bordet, og sekseren kom fra øst, Nå tok han nok en stor kløver fra nord, men da kastet øst en spar så det var kanskje ikke helt rett frem likevel

Joda, å vinne tolv stikk bør gå greit, og det er fortsatt muligheter for å vinne tretten. Vår venn spilte seg over på ruter ess og spilte hjerter. Vest la liten og finessen ble tatt igjen, og den holdt også denne gangen. Hva nå? Spillefører har en bortimot en 100% variant for tolv stikk ved å spille hjerter 4 å trumfe den, vest har jo igjen kongen. Så ta for kløver knekt og ruter konge med sparavkast fulgt av spar mot esset. Selv om vest som på det tidspunktet har igjen en trumf skulle trumfe sparspillet går det fint, nord følger med den siste lille sparen og bordet står med hjerter ess, spar ess og trumf dame. Hvis vest følger på spar mot bordet vinner esset, trumf dame og hjerter ess tar stikk elleve og tolv, og forsvaret vinner det siste i spar.

Det er klart man vil føle at det nok kunne blitt overstikk her, men i en stor parturnering vil 6 kløver med hjemgang garantert gi en hyggelig score på dette spillet.

Syd var dog enten kortblind, eller grisk. Etter den andre hjerterfinessen tok han for hjerter ess. Hvis vest følger med liten er det safe å trumfe den fjerde hjerteren lavt siden vest har igjen kongen (han bør legge kongen i tredje hjerterrunde om han har fire, for hans fjerde hjerter vil å så fall være større en bordets firer uansett). Så hvis den fjerde hjerteren trygt kan trumfes med nieren, tas for ruter konge, spar til esset og spar til stjeling med knekten - altså krysstrumfes for tretten stikk (2+3+2+6 trumfstikk). Men hvis vest har bare tre hjerter kan han trumfe over syds nier og spille trumf, og da blir det faktisk bet! Da vest fulgte med hjerter konge i tredje hjerterrunde ble syd litt usikker. Han gikk fortsatt for tretten stikk. Planen var å stjele spar lavt, så ta for ruterkongen og krysstjele resten. Han tok for spar ess og spilte spar til kløver 9, med magert resultat:

Vest stjal over i tredje sparrunde og fridde seg kjapt med trumf. Dermed ble det bare elleve stikk - en særdeles nitrist bet.

Jeg tror syd var for ambisiøs her. Han bør sikre seg denne kontrakten. En trygg variant er som sagt å stjele nords lille hjerter lavt uten å ta for esset først (han vet vest har igjen kongen). Det betyr at vest burde lagt på kongen da hjerter ble spilt mot bordet i andre hjerterrunde for å se ut som en mann som har kongen dobbel fra start. Da kan spillefører gå galt om han forsøker å stjele spar lavt som vår venn gjorde, for vest har lagt fellen, det var i spar han hadde dobbelton!

Men det er en annen safevariant, selv om vest legger hjerter konge. Merk at øst fulgte med kløver 6 i første trumfrunde. Det er et viktig kort, for nå kommer nords kløver 5 i spill. Spillefører kan, idet han begynner å bli litt redd for at kontrakten kan gå bet pga. av overstjeling fra vest og trumf derfra, stjele en spar eller en hjerter med kløver knekt, så seile sin siste trumf (nieren), for vest har ikke stor nok kløver til å dekke (hvis vest hadde hatt J-6-x-x ville han etter denne utviklingen hatt trumfstikk - syd nieren singel, vest J-6 og nord Q-5).  

Gjettet du på at kløver 5 og kløver 6 skulle få betydning i dette spillet? 

Sverige ble den dominerende nasjonen i Nordisk for juniorer da de vant alle klassene foruten U-16. I yngsteklassen ble det hjemmeseier! Det norske laget bestod av Marius D. Austad, Christian F. Johnsen, Anders Brogeland, Magnus Sætre, Thomas Tøsse og Ida Marie Øberg. Kristian B. Ellingsen var kaptein, og Astrid S- Lybæk coach.

Norge U-16 var best av lagene i sin klasse i grunnspillet og slo Sverige med 16 IMP i finalekampen. Det stoppet svenskene fra å ta full pott i mesterskapet. 

Jubel for det yngste norske laget etter fortjent seier mot Sverige i finalen

For de andre norske lagene var det endel stang ut i dette mesterskapet. Her er et spill som gikk galt for Norge U-26.

Etter at den norske vest hadde vært inne med en sparmelding meldte Danmarks N/S seg opp i 6 hjerter som skulle spilles av nord. Da doblet vest. Doblingen er Ligthner, dvs ber makkeren om ikke å spille ut det naturlige som etter sparmeldingen fra vest er sparutspill. Vest ville selvsagt ha ruter ut til stjeling. 6 hjerter kan nok vinnes selv med det utspillet ved å gjette hjerteren, men etter å ha blitt doblet flyttet syd til 6 grand!

Vest skulle finne et utspill, og samme hva han spiller ut hjelper det spillefører. Han valgte hjerterutspill som rullet opp den fargen med fem stikk til spillefører. Nå var det 1+5+4+2= 12 stikk fra topp. Og idet de røde stikkene blir innkassert skvises vest fullstendig i de sorte fargene -  tretten stikk. Merk at selv om øst hadde hatt kløver knekt eller dame ville det kunne blitt tretten stikk på skvis, da en tosidig variant hvor vest må holde sparen, øst må holde ruteren, så ingen klarer å holde kløveren.

Da Norge hadde stoppet i 4 hjerter ved det andre bordet ga spillet 13 IMP til Danmark. Her finner du alle resultater fra Nordisk.

Det norske laget i klassen U-16 gjorde det skarpt i Round Robin under Nordisk Mesterskap for juniorer da det ble ble best av lagene i U-16, de ble nr.. 2 i sin gruppe bak Sveriges U26-damer.

Mesterskapet avsluttes med gull-finaler for nr. 1 og 2 i hver klasse, og consolation kamper for de øvrige lagene. 

All informasjon, resultater, butler og bilder av de norske deltakerne finner du her:

Norge U-26:

Flott innsats av våre yngste representasjonsspillere! Lagets kaptein var Kristian B. Ellingsen og coach Astrid S. Lybæk.

I Nordic Youth Championship som spilles på Haraldsheim i Oslo har det blitt spilt seks kamper.

I gruppe 1 hvor U-21og U-21 spiller sammen  har Finland U21 tatt ledelsen. Det to norske lagene ligger på 4. og 6.plass, men det er ganske jevnt, og det er mange kamper igjen. Resultater, stilling og butler for kampene som er spilt så langt finner du her:

I den andre gruppen spiller U26-damer og U-16 sammen. Der ligger et norsk U-21 lag som spiller utenfor konkurranse på 2.plass. Norge U-16 ligger på 3.plass og U26-damer på 5.plass i den puljen hvor åtte lag spiller. Resultater så langt for gruppe 2 finner du her: 

Her er et spill fra første kamp hvor noe ble avgjort i åpningsmeldingen, men enda mer i spilleføringen: 

Joakim Sæther satt med dette som syd, øst var giver (Ø/V i sonen) og passet. Hva ville du meldt om du spilte "standard norsk" med femkorts major og 15-17 grander som kan inneholde femkorts major?

Det kan virke automatisk åpne med 1 NT, men er hånden verd bare 17 hp? Nei, dette er nok en litt sterkere hånd enn 17hp. Kaplan-Rubens håndevaluator (finnes online) som dog ikke er noen fasit sier faktisk at kortene er verd 18,5hp. Sæther viste etter min mening god kortvurdering og åpnet med 1 spar i den hensikt å vise 18-19 senere. Dermed kom han og makkeren Markus Scheie i 4 spar, mens de som åpnet med 1 grand spilte delkontrakt. Slik så N/S sine kort ut:

4 spar er en bra utgang. Ø/V har to kløverstikk, så 4 spar er avhengig av trumfen 3-2, eller en 4-1 sits hvor det går greit å plukke 4-1 siden syd har åtteren og nord nieren (knekt eller tier singel hos vest) samt at ruterfargen må løses med kun en taper.

Vest startet med A-K i kløver. Trumfen satt greit, og spillefører måtte gjette ruteren. Med to inntak hos nord er det korrekt å satse på dobbelfinesse i ruter over øst. Den planen gir best sjanse, og at vest allerede har vist A-K i kløver bare gjør en slik spilleplan enda mer naturlig. Men Sæther var uheldig, for vest satt med K-J-x-x i ruter, og det ble en bet med to rutertapere. Da N/S ved det andre bordet stoppet i 1 grand og vant ti stikk ble det 6 imp ut for Norge U-26.

Ved de 14 bordene ble det spilt delkontrakt ved åtte. Av de seks N/S parne som var i utgang ble den vunnet av kun ett par (Sverige U-21).  

Nordisk mesterskap for juniorer (Nordic Youth Championship) spilles på Haraldsheim i Oslo i påsken, oppstart torsdag og siste kamp i en dobbel Round Robin på søndag.

De spilles i fire klasser:

• U26

• U26 women

• U21

• U16

Norge stiller lag i alle klassene. Spillerne er presentert (med bilder) på NBF sin side bridge.no.

U26 og U21 spilles i samme gruppe (gruppe 1), men det blir separate resultatlister for klassene til slutt.

U16 og U26 Women spiller også i samme gruppe (gruppe 2), med egen resultatliste for hver klasse til slutt.

Nordisk mester totalt sett blir vinnerlaget fra gruppe 1, men det blir medaljer i hver klasse.

Torsdag var det åpningsturnering hvor det ble dobbelt norsk!

Resultater åpningsturneringen

Vi kommer tilbake med spill og flere resultater så snart slik informasjon begynner å tikke inn i morgen.

Den tradisjonsrike Olrudpåsken i bridge er tilbake som en skikkelig storturnering. Årets arrangement ble en stor suksess med massevis av spillere på plass. Rapportene tilsier at alle deltakerne antagelig satt igjen med en god følelse før de nå skal utstyre seg med gode klær, kvikk-lunsj, appelsiner og klister. 

Mandag ble lagturneringen avsluttet. Den ble soleklart vunnet av et lag som kalte seg JAVEL, bestående av Siv Thoresen, Vidar Smith, Jo Arne Ovesen og Sven Olai Høyland.

Det norske bridgemiljøets "Dame Siv" styrte skuta trygt i havn

Dermed ble det Ovesen-Høyland som ble "konger" i Olrudpåsken, de vant jo parturneringens mesterpulje også. I lag var de dessuten det beste paret på butleren selv om Espen Haugstad snek seg foran som enkeltspiller (han spilte med flere forskjellige).

Her er de beste lagene i lagturneringen hvor 34 lag deltok:

Vinnerlaget: Thoresen, Høyland, Ovesen og Smith.

Finn Brandsnes forteller at det var god stemning fra A til Å, og både ungdommer og gamle "travere" hadde det morsomt. Her er noen stemningsbilder fra turneringen, bildene lånt fra Simon Brendhagen Jensens flotte og fyldige fotoalbum fra Olrudpåsken. Albumet hans er lagt ut på Facebridge (Facebook).

Den yngre garde var på plass:

Christian Fredrik Johnsen (13) fra Bardufoss i aksjon.

Også de som ikke er så veldig unge lenger var på plass...og det deltok både verdensenere og mer uerfarne:

"E d mulig?"

Noen var ikke helt enig med makker om absolutt alt, men de fleste oppførte seg fint:

"Så DET mener liksom du den meldingen betyr, ja"

Det er en flott giv i norske damebridge for tiden. Mange av kvinnene som har ambisjoner var på plass på Olrud.

Reidun Margrethe Hansen fra Sandenssjøen vurderer motspillet

 Alle hadde vel sine opp- og nedturer, og spilte både bra og ikke så bra. Men til slutt vant det samme paret uansett:

Vinnere: Sven Olai Høyland og Jo Arne Ovesen

Søndag ble parturneringene i Olrudpåsken avgjort, åpen klasse og mester. Her er de som kom på "pallen":

Her er et utspillsproblem fra turneringen (vest giver, N/S i sonen): 

Noen steder åpnet øst med 4 hjerter, og ved en god del bord ble sluttkontrakten 5 eller 4 spar.

Hva ville du spilt ut`?

Det ser temmelig normalt ut å spille ut makkers farge, hjerter. Men er ikke kløver konge et alternativ? Nesten ingen valgte det, og de som spilte ut mot slem fant raskt ut at dette var et kostbart valg:

Med hjerter ut var det tolv enkle stikk, nesten tretten! Kløverutspil beter slemmen i løpet av sekunder.

Ved åtte av 16 bord i mester ble resultatet +1430 til N/S. Vinnerparet satt Ø/V imot sparutgang og noterte +680 til N/S etter hjerterutspill, og det ga +9 til Ø/V. Toerne fikk motsatt skjebne da de satt N/S og spilte 5 spar med tolv, -9. Ved kun to bord fikk Ø/V tatt kløverstikkene, og de N/S parene som noterte +650 følte seg vel litt robbet da de måtte dele bunn for det, etter å ha gjort det teoretisk riktige, ikke melde slem.   ,

I dette spillet fra en lagturnering som ble overført på BBO ble det han som jeg synes startet riktig som tapte spillet. Litt ufortjent kanskje, men selv om han startet riktig i meldingene var han nok litt for overmodig senere.

Nord var giver, Ø/V i sonen.

Hva ville du åpnet med som øst etter pass fra nord? Du spiller et standard system?

De som spiller sterk kløver, for eks. Presisjon, har ingen problemer her, de åpner med 1 kløver. I et standard system blir valget om det skal åpnes med 1 hjerter eller 2 kløver. Jeg mener det er nok til 2 kløveråpning. Mange sverger til en stil hvor de ofte åpner med enmelding når de har sterke to-setere, og et argument man ofte hører er at "det går ikke pass rundt uansett". Vel, det kan det godt gjøre. I åpent rom gikk det slik:

Oooops, tenkte sikkert øst da det raskt gikk pass rundt på hans 1 hjerter. Som du ser er både 4 spar og 4 hjerter enkle utganger å vinne. Det står faktisk enkelt i 5 spar, og det kan se ut som om det er elleve stikk i hjerterkontrakt også.

Noen vil kanskje hevde at vest bør svare 1 spar. Det ville ført frem her, men mye oftere enn at vi har utgang i kortene kommer vi for høyt om det svares med så svake kort. Ikke sjelden kommer åpneren tilbake med 2 grand, eller 3 hjerter, og det blir et unødvendig betespill. Og hvis åpneren er sterk (andre kort enn dette) får han den riktige beskjeden med pass fra svarer, så om motparten kommer med vil ikke øst melde for høyt senere. Så pass med vests kort er korrekt slik jeg ser det

Ved det andre bordet åpnet øst med 2 kløver, krav til utgang, og da var Ø/V sikret mot å stoppe i delkontrakt. Men paret hadde kanskje ikke gode nok avtaler for de videre meldingene, og øst fikk ikke tak i at vest som jo måtte melde faktisk hadde elendige kort. Dermed gjorde øst et overmodig slemforsøk og endte i 5 hjerter! Som sagt så kan det se ut som elleve stikk kan vinnes; fem sparstikk, fem hjerterstikk og ett i kløver om det gjettes riktig i den fargen. Men det ble aldri noe kløvervalg. Syd spilte ut ruter ess som øst måtte trumfe. Nord kom inn på hjerter ess og spilte nok en ruter som øst igjen måtte trumfe. Da han tok ut trumfen og det viste seg at nord hadde fire trumf ble spillefører fri for trumf selv. Han kunne forsyne seg med fem sparstikk, men da det var to kort igjen satt nord med kløver ess og en ruter, og forsvaret tok de to siste. Et litt merkelig tapsspill for 2 kløveråpneren; kontraten 1 hjerter ved det ene bordet og 5 hjerter med bet ved det andre. 

Studentenes BK sitt lag greide å komme seg over det siste hinderet før årets lagfinale da de slo ut Kopervik BK i en jevn 6.rundekamp (74-66).

Laget består av Anders Holmen Gundersen, Liv Marit Grude, Tove Stoen og Hilde Bjørkan. Jeg har ikke fått det bekreftet, men tror bestemt det er første gang i historien et lag med tre kvinner har kvalifisert seg til lagfinalen. 

Fortjent feiring! F.v. Hilde Bjørkan, Tove Stoen, Anders Holmen Gundersen og Liv Marit Grude

Her er et avgjørende spill fra 6.runden:

Tove Stoen var i 4 hjerter som nord, uten motmeldinger fra Ø/V. Øst spilte ikke unaturlig ut spar 10 til knekt, dame og ess. Tove fortsatte med spar til nieren og kongen, og nords spar 8 var godspilt. Det kom hjerter tilbake, og forsvaret spilte tre runder av sorten som tok bort spilleførers mulighet for å trumfe sin lille spar. Men Stoen visste råd, mønsteret er som skapt for en skvis, og ikke bare det, tosidig skvis!

Hun spilte A-K i ruter og stjal en ruter. Det kunne vært over allerede om Q-J i ruter hadde sittet dobbel eller tredje (ruter 10 ville da gitt det tiende stikket), men slik satt det ikke. Manøveren i ruter gjorde imidlertid at øst var blitt alene om ruterholdet. Det fulgte kløver til esset før nords siste hjerter ble innkassert, og vest var i trøbbel. Han måtte holde to spar, hvis ikke ville nord få to spartikk! Så vest måtte med tre kort igjen ned på kun en kløver. Da ble spar 8 spilt, og øst skulle ned på to kort. Hos syd lå en ruter og kløver ess dobbel som spillefører komfortabelt kunne kaste fra etter at øst hadde kastet. Øst måtte holde ruteren sin, hvis ikke vil ruter 10 gi stikk, så det ble kun plass til en kløver hos han også. Dermed forsvant ruter 10 fra syd,  og K-9 i kløver ga to stikk til slutt - +620.

Ved det andre bordet gikk spillet litt annerledes, og det var i 4 hjerter doblet som ble vunnet; + 790 til Kopervik. Dermed tapte altså Studentene spillet med 5 IMP. Det er imidlertid like viktige IMP i spill hvor man klarer å redusere tapet til færre antall IMP som de spillene som gir + i egen kollonne. Om Stoen hadde gått bet i sin utgang ville det blitt hele 13 tapte IMP. Forskjellen på det, 8 IMP, ville medført at lagene endte på samme antall IMP...  

Det unge studentlaget er ganske uerfarent på toppnivå, men det vil overraske meg mye om de ikke kommer til å slå godt fra seg også i lagfinalen. På veien dit har de slått ut mange gode lag. Holmen Gundersen har en god stund vært fast inventar på Norge-Junior, og de tre "jentene" har hatt en enorm fremgang de siste årene. Mye av det skyldes det gode bridgemiljøet i Trondheim hvor de har gode mentorer, og har jevnlig fått bryne seg mot noen av landets beste spillere. Reisen gjennom rundekampene har vært en triumfferd hvor både mentorer og landslagspillere har blitt slått ut!

Denne storturneringen har så lenge de fleste kan huske vært fast start på påskeferien for svært mange bridgespillere. De siste årene har den mistet mange spillere, og noen fryktet vel at enda en av de store, populære bridgearrangementene i Norge ville måtte gi seg da det ikke var noen Olrudbridge i fjor. Men nå kan arrangøren fortelle at interessen er i ferd med å ta seg opp igjen,

Primus motor Finn Brandsnes er fornøyd med at interessen for Olrudpåsken har tatt seg opp igjen

Fredag var det åpningsturnering for par med 27 deltagende par på startstreken, og mange flere spillere kommer til Olrud ved Hamar lørdag. Disse gjorde det best fredag:

1. Jonny Hansen - Per Erik Austberg (blibest.bridge/Heimdal BK)            64,8%

2. Jon Helland - Olav Molberg (Hamar BK)                                                58,1%

3. Espen Larsen - Håvard Larsen (Fauske/Bertnes)                                  58,0 %

Lørdag og søndag spilles parturneringen i to klasser. I Mesterpuljen er det pr. fredag kveld påmeldt 38 par mens hele 50 par har meldt seg til Åpen klasse. Nesten 90 par til et parturneringsarrangement lar seg absolutt høre!

Etter parturneringen er ferdigspilt søndag ettermiddag fortsettes med lagturnering som avsluttes mandag. Til lagturneringen er det pr. nå påmeldt 31 lag.

Vi kommer tilbake med mer fra Olrud etter hvert.

NBF sitt onlinekurs på BBO - Spill bridge 2 - fortsetter og det er nå gjennomført seks kurskvelder. Så er det påskeferie, men kurset fortsetter på onsdagskvelder etter påske.

Kursdeltakerne har også fått et tilbud om ekstra spilletrening på BBO, i tillegg til det som forgår på kurskveldene. Det har blitt organisert av Sidsel Aarflot Elvestad (sissill på BBO) og Magne Vike (vike på bbo) - et glimrende tiltak!

De som er med på kurset har fin fremgang, og det utvises stor entusiasme. Her er et spill fra en av spilletreningene hvor N/S viste enorm entusiasme, og de traff blink!

Ganske sprekt av uerfarne spillere må jeg si, men egentlig temmelig logisk også! Nord legger sammen det han har og smeller til med det han tror kan stå, 6 spar. Syd har ekstra, og med to ess må vel nesten 7 spar stå etter makkers usedvanlige svarmelding? Godt vurdert! 

Det er klart at et mer nøyaktig og litt mer avansert meldingsforløp vil føre frem på en tryggere måte. For eks. bør jo N/S underveis få sjekket at alle essene er på plass. Men logikk hjelper godt.

Som Kristian Barstad Ellingsen, en av foreleserne på kurset sa siste kurskveld: det er jo endel regler i bridge, men den kanskje beste "regelen" er egentlig å bruke sunn fornuft! 

Amerikaneren Justin Lall (30) er en profesjonell bridgespiller som allerede har oppnådd en rekke flotte resultater. Han har også skrevet en del interessant om bridge. Mye av det han forfekter treffer midt i blinken for min brdgefilosofi, og han er en dyktig spaltist som jeg synes på en fin måte greier å gjøre det praktisk orientert og fokusere på det som er viktig.

Justin Lall sine artikler er nyttig stoff!

Nylig publiserte han en artikkel om sperremeldinger. Med tillatelse fra Justin publiseres her en versjon oversatt til norsk. Legg merke til at han snakker om at det er viktig å være aktiv, men at det må være med de riktige håndtypene. Det må være en passelig balanse i det hele! Legg også merke til at han omtrent ikke snakker om honnørpoeng i forbindelse med sperremeldinger.

 
SPERREMELDINGER

Å sperremelde titt og ofte er veldig viktig i moderne bridge. Meldingene er så nøyaktige nå til dags at hvis du lar dine motstandere melde i fred hele tiden vil de nesten alltid finne frem til riktig kontrakt. Ved å sperre tvinger du dem til å gjette, og dess mer de må gjette, dess ofter vil de tråkke feil!

Hvis det var så enkelt ville spillere sperremelde i hytt og pine med alle slags hender. Men dessverre er det ikke ufarlig for egen side å sperremelde, og det fargligste faktoren kan være din egen makker. Siden makker kan ha våknet opp med en god hånd og enten ønsker å sperre videre, eller melde egen utgang, må det være et konstruktivt element i sperremeldingen din. Også, hvis dine sperrmeldinger er for «ville» (for stor range) står du i fare for å bli doblet og gå mange, kostbare bet. «Such is life», kan man si om sånt skjer, men du vil helst unngå at det skjer for ofte. Et annet faremoment er at dine sperremeldinger kan hjelpe dine motstandere hvis de skal spille sluttkontrakten.

Husk, når du sperremelder er det ofte motparten som egentlig «eier» spillet, og dine sperremeldinger kan gi nyttig informasjon til spillefører!

Nøkkelen ligger i å finne en balanse mellom de konstruktive og destruktive elementene når det gjelder sperremeldinger og å vurdere oppsiden og nedsiden (tap-vinn vurdering). Det kan være vanskelig og krever gode vurderinger, men kommer nok også gjennom erfaring.

Det viktigste en sperremelding bør fortelle om er det offensive potensialet i hånden. Hvis makker ønsker å sperre videre bør det være fint. Hvis han med gode kort ønsker å melde utgang vår vei bør det være bra sjanser. Hvis motparten ønsker å straffedoble deg bør ikke det være fullstendig katastrofe fordi du har en hånd hvor det bør gå å få tak noen stikk, og de kan forhåpentligvis vinne en kontrakt. Hvis makker ønsker å straffedoble dem...vel, det gjør han på eget ansvar. En hånd med en potensielt stikkgivende lang farge er en god kandidat for en sperremelding.

Her er tre faktorer som bør være med å bestemme om hvordan en sperrehånd bør se ut:

• Håndens “renhet”. Er mine honnører i den lange fargen eller i mine korte farger? Har jeg noen “løse” verdier (som kan være motspillsverdier?

Eks.:

QJTxxx - x - Qxxx - xx er en ypperlig sperrehånd.

Men, Axxxxx - K - Jxx - Qxx er en “stygg” hand som er lite egnet for en sperremelding. Dess «renere» hånden er, dess mer er den egnet for å sperre med.

• Fargekvalitet. La oss si meldingene går 2S-(p)-p-(X), p-(p)-p. Du blir altså straffedoblet i 2 spar. Ville du heller hatt KQ5432 i spar, eller QJT876? Jeg ville definitivt foretrukket å ha den siste fargen. Den fargen gir stikkpotensiale selv om det det sitter skjevt, og også om makker løfter til utgang med massevis av kontroller og for eksempel singel trumf.

• Fordeling. 6322 and 7222 kan være “the kiss of death”. Hvis du har 6-4 eller 7-4 er ditt stikkpotensiale mye større, og det er det antagelig for motparten også! Dette er en faktor som ofte er veldig «glemt» av mange spillere.

La meg avlive noen myter når jeg først er i gang. Renonser er ikke dårlig når man sperremelder (selv om det gi potensiellel motspillstikk også, stjelinger). En renons øker det offensive potensialet for din hånd. Side-ess er heller ikke så galt! Det er mye bedre enn for eksempel noen damer i sidefargene.

Legg merke til at jeg ikke har snakket om honnørpoeng. Honnørpoeng er nemlig irrelevant når det handler om sperremeldinger (hvis hånden inneholder mindre enn åpnings styrke). Betyr dette at jeg kan vurdere å sperremelde helt uten honnørpoeng? Ja, jeg vil faktisk vurdere det i første hånd i gunstig sone med for eks.

T98765 2 T932 52 er ikke noen dum 2S  åpning i gunstig! Jeg ville ikke gjort det i sonen siden spillestyrken med denne hånden er rett og slett for liten, men merk at hånden er bra på «renhet», ikke dårlig fargekvalitet, egentlig (sparfargen vil gi stikk!) og fordeling. Det har mye mer for seg å sperre med slikt enn for eksempel med esset femte i en farge og en del honnørpoeng

Når det gjelder femkorts farge og svake 2, vil jeg sjelden gjøre det annet enn av og til i tredje hand, og da kanskje hvis det er en veldig bra farge og 5431 fordeling, eller med 5-5 hender. Men med 5332 fordeling er sperremeldinger en tapende strategi etter min mening. Den fordelingen er for balansert, den gir ikke mye offensiv verdi. Men hvis du likevel ønsker å sperreåpne ofte med femkorts farger må makkeren din vite det slik at han ikke for ofte gjør feilvurderinger senere i meldingeforløpet.

Hvor stor spillestyrke er behøvelig for en sperreåpning i første eller andre hand?

Jeg følger ikke en 2-3-4 regel eller noe sånt. Mitt råd er: hvis det ser ut som en sperrehånd, sperremeld!

Det anbefales av meg at en 3 åpning bør inneholde omtrent ett stikk mer enn en 2 åpning (noen har dog den stilen at 2 åpninger er mer konstruktive, mens 3 åpninger er ren sperr). Som regel kan man si at en anbefalt 3 åpning bør innholde ett stikk mer enn en 2 åpning, og ofte dreier det seg om en trumf mer.

Jeg foreslår dessuten å følge dette rådet: Hvis en hånd er passelig for en 2 åpning i ugunstig sone så kan den som regel åpnes med 3 i gunstig sone. En annen måte å si det på er at en sperremelding i ugunstig bør inneholde ett stikk mer enn i gunstig sone. I lik sone får du bare bruke dine egne vurderinger..

Ingenting er perfekt. Hovedmålet med sperremeldinger å gjøre “livet” surt og vanskelig for motparten. Hvis dine leveregler for sperremeldinger er for rigide vil du bli for passiv og sperre for sjelden. Likevel, håndtypene du sperrer med må ha stikkpotensiale, og derfor dreier det seg altså ikke om 5332 hender!

I en turnering forleden gikk mange spilleførere bet i det spillet jeg her skal fortelle. Hvis en tenker godt gjennom muligheten bør det kanskje gå an å lykkes? Dog blir det en post-morten analyse som sier at det kanskje ikke var så galt å gå bet likevel...

Det var lagturnering, og syd kom raskt i 3 grand. Vest spilte ut spar 2 (fjerde høyeste).

Kontrakten ser opplagt ut om ikke det sitter skjevt i ruter, for alt du trenger for å komme til ni stikk er fire ruterstikk. De fleste kjenner vel igjen problemet her, det er ingen inntak til ruterfargen utenom den overgangen syds ruter kan gi. Altså må ruterstikk gis bort tidlig, enten i første eller andre eller ruterrunde. De fleste så det, og så spilte de liten ruter til tieren, for det er jo en mulighet for fem ruterstikk også, om Q-J sitter tredje foran. Men da var kontrakten bortspilt slik det satt:

Siden øst kunne stikke tieren med knekten var det umulig å få fire ruterstikk.

Løsningen slik det sitter i vårt diagram er å spille ruter til esset først. Idet knekten faller kan det være fristende å legge ned kongen i håp om Q-J dobbel, i så fall blir det fem ruterstikk og ti i alt. Men i lagkamp gjelder det å sikre seg kontrakten, så i andre ruterrunde bør det gis bort et stikk til Ø/V med liten fra bordet. Vest vinner stikket billig, men da åpenbarer sitsen seg, og senere har spillefører en makert finesse over vests Q-9. Hvis øst hadde hatt Q-J dobbel får du ta det med fatning, du har i alle fall ni sikre stikk.  

Var esset først riktig spilt?

Vel, hvis man regner på prosentsjanser så er det en spilleplan som er litt bedre.

Vi kan glemme alle 3-2 sitsene, da får du fire ruterstikk uansett om du ikke starter med A-K. Så her gjelder det å se på 4-1 sitsene. Det er en 4-1 sits hvor som er mulig å løse, men hvor det går galt om du spiller esset først, og det er Q-J fjerde foran. Vest legger korrekt liten idet du spiller liten til esset. Om du så spiller deg over til syd og spiller mot K-10-x-x legger vest liten nok en gang. Du kan vinne det stikket med tieren, men vest har fortsatt stopper og du får bare tre ruterstikk. Om det sitter slik er liten til tieren løsningen i fargens første runde. Idet tieren vinner stikk (om det sitter sånn) spilles elegant liten fra begge hender, og du får fire de ruterstikkene som behøves. Men som beskrevet, liten til tieren i første runde av fargen går galt om det sitter som i vårt diagram. Så hvordan skal man kunne bestemme hvilken 4-1 sits man skal forsøke å sikre seg mot?

Det kan man ikke vite sikkert. Men det går an å se på prosentsjansene. De sitsene vi snakker om her er:

Med Q-J fjerde foran er det altså tre sitser.

Med honnør singel hos øst er det kun to sitser.

Så det er marginalt større sjanse for at det sitter Q-J fjerde foran, og følgelig er det litt bedre sjanse å starte med liten til tieren! Men husk, hvis tieren vinner stikket må du ikke bli overivrig å tro det er fem ruterstikk, men gi bort et stikk i andre ruterrunde.

Når det gjelder å bli flink i fargebehandling tror jeg ikke nødvendigvis det er best å pugge alskens fargekombinasjoner. Husk det ofte er annen informasjon i spillet, så det er ikke alltid den beste fargebehandlingen teoretisk sett er korrekt i praksis. Det som er viktig er FØR du går i gang med en kritisk farge bør du tenke gjennom det forskjellige sitsene som er mulig i fargen. Ikke gå i gang å spill fargen i full fart, men tenk gjennom hva du kan gjøre med forskjellige sitser for best mulig å få med seg så mye som mulig.

TIPS: Tenk gjennom mulig sitser fargen kan ha FØR du går i gang å spille fargen!

For spillere med litt ambisjoner er å melde mange hender, gjerne tilfeldig gitte kort god trening for makkerpar som ønsker å bli sikrere i sitt system. Dessuten får det to i makkerparet også blitt enige om stil, og kanskje utviklet en felles forståelse av hvordan de bør vurdere sine kort og de forskjellige meldesituasjonene.

Hvis man gjør slik meldetrening (for eksempel på BBO sin meldetreningsmodus) så er det viktig å tenke på et par ting. Først og fremst er det ikke nok bare å trene på systemet slik at vi melder i fred og bruker konvensjonene våre. Det er bra i seg selv for å drille konvensjoner og avtaler, men vi må ikke glemme at det i praksis ofte kommer innmeldinger. Derfor bør de som trener også diskutere mye omkring det: "hva ville vi gjort hvis motparten meldte her" osv. Dernest er det en god ide å titte litt på spillene også, hvordan burde sluttkontrakten blitt spilt? Det gir ekstra trening, og det gjør treningsøktene litt morsommere.

Selv er jeg i full gang med å trene forut for det åpne EM i Toscana, Italia i juni. Akkurat nå meldes med tre spillere, fruen (Faith Tislevoll) somjeg skal spille mix med i EM, danske Jacob Røn som blir min makker i lag og par, og med min faste makker Michael Ware som jeg kommer til å spille med i VM i Frankrike i august. Det blir sannelig mange meldinger...

Forleden kom denne hånden som var interessant både i meldingene, og det kunne blitt interessant i spillet også hvis vi pushet og meldte slem i ved bordet (giver nord):

Etter grandåpning fra nord går det nok an å presse seg opp i 6 kløver - en hardmeldt slem. Er det en god kontrakt?

For å kunne melde slike minorslemmer etter grandåpning må man ha et apparat hvor svarhånden finner ut at det er kløvertilpasning (for eks. via Stayman og repetert Stayman for å spørre mer).

Og ja, det er vel en ganske god slem?

Hvis kløverfinessen lykkes er det enkelt å vinne tolv stikk, da behøves kun en sparstjeling så er det tolv stikk, muligheter for tretten. Hvis kløverfinessen ryker er det ikke så mange stikk fra topp, og da må det nok to spartjelinger til for å ha en sjanse. Hvis det spilles forsiktig og sørges for å få tatt to sparstjelinger underveis er det elleve stikk selv om kløverfinessen går galt, og det tolvte kan komme ved at ruteren gir fire stikk, en brukbar sjanse. Det er også noen skvissjanser, og de forskjellige posisjonene som kan oppstå kan de spesielt interesserte pusle litt med selv. Hvordan ruterfargen bør spilles er ganske marginalt, det kan enten spilles for at den gir fire stikk ved å spille den fra topp (knekten sitter tredje), eller rett og slett ta ruterfinesse med tieren.,

Vel, beste spilletrening er nok å spille bridge på ordentlig. Men det er god trening å gå gjennom spill man ikke har spilt også, og kanskje sette opp forskjellige sitser i mot som man kan løse på forskjellig vis.

Enten du skal til Toscana, eller du har andre bridgeutfordringer fremover, lykke til med din bridgetrening!