Amerikanske Jeff Meckstroth og Eric Rodwell vant Kaplan Blue Ribbon Pairs. De to har vunnet haugevis av amerikanske mesterskap, og akkurat dette parmesterskapet har de vunnet tre ganger som makkerpar. 

Av de norske kom Boye Brogeland-Espen Lindqvist sterkt og endte som nr. 7 i det knallharde feltet. Også Jon Solli Hansen og Geir Helgemo avsluttet bra og ble til slutt nr. 14 i finalen.

Fredag (amerikansk tid) starter den aller mest prestisjetunge turneringen, Reisinger. Det er lagturnering med Board-A.Match beregning. Vi håper på flere gode norske resultater der, og kommer tilbake med resultater og spill fra den turneringen.

Link til resultatene i Blue Ribbon: http://live.acbl.org/event/NABC163/BLUE/6/summary

Å åpne i 3.hånd uten egentlig å ha åpning har alltid vært en strategi blant turneringspillere. Om dette er en vinnende strategi, og hva oppsiden eventuelt er, kan diskuteres. Det sier jeg noe om litt lenger nede i denne artikkelen.

Mange har sendt meg e-poster om dette temaet. De synes håndhevingen av lovverket er ulogisk. Her forklarer NBFs Harald Skjæran på en grei måte hvordan NBFs praksis er når det gjelder vurdering av 3.håndsåpninger, og hvorfor.

Skjæran: «De internasjonale reglene, som vi også følger i Norge, er klare på at å ha avtale om å åpne med mindre enn åtte medfører at systemet er HUM (Highly Unusual Method»). Internasjonalt har man imidlertid ikke etablert noen praksis for hvordan man skal behandle 3.håndsåpninger som bryter denne bestemmelsen».

Alt dette virker greit. Det som kan være litt uklart er når det bør betraktes som «å ha avtale om å å åpne med mindre enn åtte».

Skjæran forteller videre at NBFs LU (Lovutvalget) har det jeg oppfatter som en ganske streng tolkning av dette, og at det ikke aksepteres strekking av grensene. Men det er fortsatt lov å avgi psykiske meldinger i bridge. Så hvis en 3.håndåpning er langt unna en vanlig åpningshånd (grovt villedende) er det en psykisk melding, og godkjennes. Hvis hånden ligner på en åpning bortsett fra at det er kun syv hp godkjennes den ikke. Den er å anse som en systemmessig åpning, altså HUM, og hvis det ikke er deklarert er det ulovlig. Det er her det kan synes som om praksisen kan slå feil ut hvis en spiller en sjelden gang åpner med 7 hp (det er ingen avtale i makkerparet) med ei hånd som bortsett fra de manglende honnørpoengene ligner på en åpning. Praksisen for håndheving av lovverket på dette punktet gjør da at helt tullette meldinger godkjennes, mens en melding som kan ha mye for seg som konstruktiv melding (god bridge) blir underkjent.

Noen ganske ferske avgjørelser i NBFs lovutvalg har skapt diskusjon på grasrotplanet i norsk bridge. Jeg vil i det følgende ikke gå så mye inn på de avgjørelsene i detalj. Hvis du ønsker å lese mer om dem så er de tilgjengelige for alle, og du finner dem her:

http://bridge.no/Organisasjon/Komiteer-og-utvalg/Lovutvalg/Appeller-2016

Hva kan man åpne med, og hva er ulovlig?

Skjærans forklaring på hvordan vi i norsk bridge praktiserer dette er egentlig ganske klar og tydelig. Men temaet er under diskusjon, noe som kan tyde på de både innen NBFs LU og internasjonalt ikke er helt sikre på om dette fungerer perfekt.

Skjæran: «LU er i gang med å se nærmere på dette, og bli enda klarere i grensegangen. Og man håper vel at det også internasjonalt skal komme klare bestemmelser på dette».

Uten å ha studert materialet detaljert i de nevnte sakene er det naturlig å stusse på at to tilsynelatende lignende saker skal ha blitt dømt forskjellig. I et tilfelle ble en åpning med 6 hp og knekten femte i åpningsfargen godkjent, fordi «det er en lovlig psykisk melding», og såvidt jeg forstår var det bl.a fordi åpningsfargen var tynn. Meldingen ble ansett som grovt villedende. I det andre tilfellet ble en lignende åpning med 7hp, men med K-Q-10 sjette i åpningsfargen underkjent pga. den såkalte åttepoengsregelen og fjernet fra meldingsforløpet. Dette skurrer for meg, og praktiseringen av lovverket kan da synes å utlilsiktet føre til litt «antibridge». At en åpning med en elendig farge blir godkjent mens en hånd med samme antall hp, men en sterk farge blir underkjent virker vel ulogisk hvis en tenker «bridgemessig»? Det blir i så fall litt sånn at den «dummeste» meldingen (den med elendig farge) er lovlig, mens en melding som har bridgemessig oppside (bl.a fordi det er en bra hånd, og for å antyde et utspill) blir underkjent. Det er altså en (lovmessig) forklaring på dette. Men forklaringen kan synes å være basert i at det brukes to forskjellige argumenter? Godkjenning av den «dumme» meldingen skjer fordi den betraktes som psykisk melding, mens melding med en hånd som det har noe for seg å melde med blir ikke godkjent fordi meldingen er i henhold til system og ikke er «psykisk nok» (?), den er ikke villedende nok!

Det er ganske opplagt at dette kan virke ulogisk, uoversiktlig og frustrerende for den vanlige spiller.

Åttepoengsregelen

Da denne regelen for en tid siden ble synliggjort av en turneringleder i Norge (og skrevet om bl.a i Snorre Aalbergs blogg) ble jeg litt overrasket. Jeg har alltid trodd det i 3.hånd var ganske fritt frem for å være kreativ. Å diskutere dette med flere internasjonale spillere viste at de fleste trodde omtrent det samme som meg, og svarene tyder på at de ikke hadde hørt om noen åttepoengsregel i det hele tatt, i alle fall ikke spesifikt for å bedømme 3. håndsåpninger.

Slik jeg oppfatter åttepoengsregelen dreier den seg om å definere system. Et system hvor åpningsmeldinger (uansett i hvilken hånd) kan innebære mindre enn «vanlig» åpning er et HUM-system. Mange mener 3.håndsåpning er en litt annen sak da det alltid har vært vanlig å åpne med litt av hvert i den posisjonen. Det kan virke som om NBF har valgt å bruke denne regelen ikke bare for definisjon av system, men spesifikt for å bedømme 3. håndsåpninger. Man har valgt å si at en åpning med mindre enn åtte hp enten er en psykisk melding, eller en systemmessig melding.

Å snakke med internasjonale turneringledere gjorde det heller ikke mye klarere. De visste om regelen som forklart her av Skjæran, men mer som en definisjon av system. Og den internasjonale praksisen for håndheving i forhold til 3.håndsåpninger synes uklar. Mange internasjonale turneringsledere snakker om frekvens. En slik åpning med mindre enn åtte hp i 3. hånd en sjelden gang er ifølge dem ikke å betrakte som systemmessig, ikke noen makkerskapsavtale, altså er det ikke å betrakte som at det spilles et HUM-system. Man kan ikke si at makkerparet har det som avtale sånn uten videre. Med andre ord virker det som om den norske praksisen på dette området er strengere enn den internasjonale.

Ordet som av flere internasjonale turneringsleder blir brukt om dette er altså frekvens. Hvis et par åpner ofte med mindre enn åtte hp i 3. hånd er det enten frekvente psykiske meldinger, noe som er i gråsonen med hensyn til makkerskapsavtaler, eller å betrakte som ren, systemmessig avtale. Makkeren vet mye mer om hva som foregår enn motparten. Hvis dette skjer ofte er det en del av avtalene deres, eller systemet deres om man vil, og da må det deklareres at de spiller et HUM-system. Dette høres ikke helt galt ut for meg, men det gjenstår selvsagt også å definere hva som er «ofte» i denne sammenhengen.

Spania vs. USA – en «stygg» sak om 3. hånds åpninger

I Wroclaw ble det en kjempesak som handlet om akkurat dette med 3. håndsåpninger. Den kan du lese om på Bridgewinners:

http://bridgewinners.com/article/view/late-start-in-usa-spain-match/

Interessant kan det også være å lese det spanske lagets versjon av saken. Den finner du på Neapolitan Club:

http://neapolitanclub.altervista.org/eng/ev-eng/usa-spain-incident-official-spanish-team-statement.htm

I korte trekk handlet saken om tynne 3.håndsåpninger og hvorvidt det var systemmessig. Før 16-delsfinalen mellom de to nasjonene protesterte Spania mot et av de amerikanske parene som spanjolene mente å ha bevis for åpnet så godt som konsekvent med hva som helst i 3. hånd. Da mesterskapets turneringsledelse ikke kom tilbake med noen avgjørelse på Spanias protest før kampen skulle starte ble spanjolene veldig frustrerte. Det gikk så langt at den spanske kapteinen først nektet sine spillere å spille. Turneringsledelsen kontret med å true med diskvalifikasjon. Langt om lenge godtok Spania å spille, men da fikk de en haug med straffepoeng. Det ble senere omgjort til noen færre straffepoeng, men saken var virkelig betent.

Hva som i ettertid har kommet ut av, eller vil komme ut av saken i Wroclaw vites ikke. Men det er grunn til å tro (håpe) at WBF går gjennom dette og kommer med en klar og tydelig føring på hvordan praksisen bør være. Alle nasjonale bridgeforbund kan ha sine egne «house rules», men jeg antar NBF vil følge den internasjonalt anbefalte praksisen.

Strategi

Alt dette lovmessige er en ting. En annen sak er om de ganske populære, tynne 3. håndsåpningene er noen god strategi. Jeg tror det er kraftig overvurdert.

En oppside er at motparten ikke får åpnet i fred og ro og meldt i fred. Det kan også ha noe for seg å åpne (uten egentlig å ha åpning) med en god farge for å antyde utspill, eller med god fordeling for å få meldt sine farger og eventuelt finne en stamp. Eller det kan fungere som en ren bløffmelding hvis man tror motparten kan ha et stort spill, kanskje slem.

Nedsiden er såklart at makker som har passet kan ha ganske gode kort, og hvis 3. håndsåpningen kan være avgitt med veldig få hp vet ikke svareren hva som er riktig å gjøre senere i meldingsforløpet. Åpneren kan jo også ha en vanlig åpning. Hvordan skal svareren kunne vite om han skal være med å fighte, for eksempel på tre-trinnet? Hvis åpneren har en vanlig minimums åpning kan det være riktig av svareren å melde mer, men det kan bli katastrofe hvis åpneren har en av disse hendene som så mange «alltid» åpner med, og argumenterer med «det var jo i 3. hånd».

Som ung bridgespiller trodde jeg at å åpne tynt i 3. hånd var noe som enhver god bridgespiller gjorde både titt og ofte. Erfaring fra alle disse årene jeg har spilt er at å være for ivrig på det ikke er så bra som mange tror, vinninga går antagelig opp i spinninga.

Da har jeg mer sansen for en kraftig bløff en og annen gang – men sjelden. Jeg vil ikke oppfordre til slikt, og husk, hvis du eller makker bløffer ofte er dere som makkerpar raskt inne i gråsonen. Dere har ingen ren avtale, men dere vet mer om hva som foregår enn motparten. Bløffingen blir til en del av makkerparets «system/stil», og selv om det ikke er direkte juks kan det bli betraktet som urent. Det sagt, det kan godt ha mer for seg en sjelden gang å bløffåpne med absolutt ingen ting i 3. hånd enn til stadighet åpne med 6-7 poeng som bare fører til at utfallet på spillet blir tilfeldig. Hvis makker har passet og du har lite eller ingen ting kan motparten godt ha slem i kortene.

En bløffhistorie

Lover, regler og lovpraksis kan vel bli litt tørt. Jeg synes bridge først og fremst skal være moro. Så vi avslutter med en historie fra praktisk bridge hvor åpning i 3. hånd var poenget.

Selv har jeg ikke bløffet veldig mye i bridge, men husker en spenstig bløff fra semifinalen i EM for par i Roma for mange år siden. Det kunne fort ha blitt en gedigen fiasko, men gikk heldigvis bra. Makker var Geir Helgemo, og motparten var et polsk topp-par. Rundt bordet satt en haug med bakspillere. Vi var i gunstig sone og syd var giver. Etter pass fra Geir og nestemann satt jeg i som nord i 3. hånd med dette:

Jeg var i godt humør, hadde selvtillit og tenkte jeg nesten måtte gjøre noe nå. Bløffe, kanskje? Men med hva? 1 grand? Nei, det kan så alt for ofte gå galt, hvis makker har bra med verdier er vi fort helt ute og kjøre. 1 hjerter? 2 hjerter? 3 hjerter? Å sperreåpne er sikkert det tryggeste. Jeg falt imidlertid ned på en ren bløff og valgte åpningen 1 spar som har den fordelen at motpartens eventuelle spartilpasning blir tatt bort. Og om makker støtter spar så behøver det ikke bli så helt katastrofalt? Den åpningsmeldingen ville helt sikkert blitt godkjent som «psykisk melding» også i norsk bridge. Mer grovt villedende kan neppe en melding være.

Vel, meldingene videre gikk slik:

Nå ble jeg plutselig litt varm i hodet og ikke så full av selvtillit lenger. For en stakket stund kunne det se ut som jeg risikerte å bli spillefører i 2 spar doblet – neppe noen fest for andre enn motparten. Jeg husker jeg tenkte: «Hvis øst passer nå blir dette et av de mest pinlige øyeblikkene i min bridgekarriere, og det kan i så fall neppe toppes senere». Sekundene tikket og mitt hode ble varmere og varmere. Men så kom øst og reddet meg, og det med en dramatisk skivebom.

Ø/V hadde nemlig en litt finurlig definisjon på vests svarsdobling. Den var flertydig, og kunne innebære enten hjerterfarge eller begge minor. Øst satt med en monsterhånd og firekorts spar, og han «så» derfor - trodde han – at makkeren måtte ha hjerter. Så han smalt til med 6 hjerter med A-K-10 fjerde! De meldte seg rett opp i slem hvor trumfen var min sekskortsfarge! Vest som hadde singel hjerter trodde selvsagt ganske riktig at øst hadde en monsterhånd, men med en million hjerter. Dermed spilte de 6 hjerter med tre udoblede bet på 4-1 tilpassen hvor de kunne vunnet 6 kløver, 6 ruter, 6 grand og...6 spar (!).

Da blindemann ble lagt opp så øst umiddelbart at noe muffens hadde skjedd siden vest hadde trekorts spar. Han følte seg lurt og ropte på turneringleder før spillet kom igang. TL var tilfeldigvis polsk. Han fikk vite hva som hadde skjedd, gikk et par runder rundt bordet og sa: «spill videre». Jeg sverger på at jeg så et lite, svakt smil om munnen til turneringslederen. Han kom tilbake til bordet etter spillet var ferdig og spurte Helgemo om hvor mange ganger jeg hadde bløffet tidligere. «Ingen» sa Geir, helt korrekt. Du bløffer ikke når du spiller med Helgemo. «Resultatet står, lykke til videre», sa turneringslederen, og nå var smilet hans tydelig. Da spillet akkurat var ferdig var det spredt latter blant tilskuerne, og Geir lente seg under luka og sa på norsk til meg: «Vi venter med å le til vi etter sesjonen har kommet oss i baren». Da vi var i ferd med å skifte til neste runde kom han som hadde spilt 6 hjerteren bort til meg. Han hadde humor. Smilende sa han på sin gebrokne engelsk: «in final, you bluff me not».

Bare for å ha sagt det: Jeg oppfordrer IKKE TIL Å BLØFFE! Jeg tror det er kraftig overvurdert. Selv gjør jeg det sjelden, det som skjedde i Roma er nesten en engangsforeteelse. Viktigere enn hva jeg vanligvis gjør eller ikke gjør er å se på makkerpar som Helgemo-Helness og andre av de beste i verden. De bløffer sjelden. Det er mye som tyder på at en tøff, men solid stil har mer for seg. Verdensstjernen Zia er imidletid kjent som en bløffer. For ikke lenge siden sa han imidlertid: «Jeg bløffer nesten aldri lenger. Ryktet som en bløffmelder har løpt foran meg i alle de år, så nå behøver jeg ikke gjøre det, for de tror jo jeg er ute med fanteri uansett».

Team Schwartz med Boye Brogeland og Espen Lindqvist vant Mitchell BAM Teams under Fall Nationals i fjor. Da laget nesten forsvarte tittelen i BAM'en under turneringen i Orlando denne uken var marginen mellom 1. og 2. plassen mindre enn et halvt poeng. Så ett enkelt uavgjort i stedet for tapt spill ville vært nok til seier. Ganske frustrerende for de to nordmennene og deres lagkamerater, spesielt fordi da resultatlisten kom opp umiddelbart etter siste runde så de ut til å ha vunnet. Selv med justeringen for de som til slutt vant ville Boye og Espens lag vært på førsteplass, men det var visstnok noen andre justeringer også. Forstå det den som kan, men man må bare stole på arrangøren og akseptere det hårfine "tapet" (det er jo ikke noe tap, egentlig, men en knallsterk prestasjon å bli på andreplass i en slik turnering. 

Når marginen er så liten vil det alltid være enkelt å finne spille som kunne gitt seier. Boye har sendt meg noen spill som du selv kan prøve deg på. Husk det dreier seg om Board-A-Match hvor enten spillet blir uavgjort hvis det er HELT lik score (da får hvert lag et halvt poeng), eller det blir vunnet 1-0 uansett hvor liten margin det er (for. eks. +110 N/S mot +100 N/S ved det andre bordet gir 1-0) - en veldig intens turneringsform.

Over til Boyes reisebrev: 

Her er de tre spillene fra siste sesjon (vi scoret 18,5 av 26) sammen med David Bakhshi og David Gold som Espen og jeg kunne ha gjort noe med og dermed vunnet turneringen: Makker åpner med 1 ruter (minst 4) og nestemann dobler. Hva melder du?

(
Jeg strakk meg til 3 kløver (10+ med ruterstøtte), og da makker meldte 3 grand med EK104-K743-K1062-9, ble det tre beter da hele sitsen var slik:

Jeg tror det ble meldt 5 ruter ved det andre bordet med én bet.

_______

Nord åpner med 1 kløver (kan være på dobbelton), makker melder inn 1 hjerter, og syd hopper til 3 spar som sperr. Hva nå?

En vanskelig avgjørelse – det kan være rett å passe, doble, melde 4 ruter eller 3 grand. Jeg valgte det siste, og det gikk pass-pass og dobler fra sperremelderen. Hva nå? Jeg valgte å stå med, men det ble to raske beter med denne sitsen:.

Ved det andre bordet ble kontrakten 3 spar med én bet, så alle andre aksjoner ville gitt minst uavgjort spill og seier i turneringen.

_______

Siste sjanse til å gå til topps i Mitchell BAM: Syd åpner med en sterk grand, nord overfører til spar, og syd hopper til 3 spar med pass rundt. Makker spiller ut ruter 5 (norsk fordeling) som du vinner med esset, spillefører følger med damen. Hvordan planlegger du motspillet?

Espen fortsatte i ruter som syd stakk med kongen, vest fulgte med femmeren. Syd trakk spar konge fra hånden som øst stakk med esset. Nå tok Espen for kløver ess, fikk styrke fra makker, spilte kløver til vests konge, fikk en kløverstjeling og skiftet til hjerter.

Spillet så slik ut:  .

Spillefører kunne satset på at øst var innspilt med E5-Kxxx-Eknxxx-Ex og sluppet hjerteren I håp om å gå én bet, noe som ville gitt tre beter med den aktuelle sitsen. Michael Polowan stakk imidlertid opp med hjerter ess og la seg på to sonebeter (kunne kaste en hjerter på den fjerde kløveren). Samme resultat ble oppnådd ved det andre bordet selv om vest spilte ut en hjerter. Skal du få tre beter og vinne BAM Mitchell Teams, må du skifte til kløver ess og mer kløver i stikk to og tre. Da har du tempo til å få to kløverstjelinger ved at makker kommer inn på hjerter konge tidsnok.

Under Fall Nationals i Orlando spilles akkurat nå den prestisjetunge Kaplan Bule Ribbon Pairs. Den går over tre dager, to sesjoner kvalifisering og to semifinalesesjoner før det hele avgjøres torsdag (amerikansk tid) med finale, også over to sesjoner.

Etter de opplysninger jeg sitter inne med deltar fire norske par i Blue Ribbon. Alle fire klarte "cut'n" og er klare for semifinalen:

nr. 54 Jon Solli Hansen - Geir Helgemo

nr. 69 Ann Karin og Ole Fuglestad

nr. 90 Boye Brogeland - Espen Lindqvist

nr.  103 Helge Stornes - Karl Chr. Baumann

148 par gikk videre fra kvalifiseringen som ble vunnet av amerikanske Becker-Strul.

Link til resultatene i par:  http://cdn.acbl.org/nabc/2016/03/bulletins/db6.pdf

Link til programmet i Fall Nationals: http://web2.acbl.org/nabc/2016Orlando.pdf

I den første av hovedturneringene for lag under Fall Nationals i Orlando, Florida - Mitchell Open BAM Teams - ble Team Schwartz på andreplass bak Team Tulin. Vinnerlaget er et profflag som er en kombinasjon av spillere fra USA, Israel og Polen. På laget som ble nr. 2 spilte altså norske Boye Brogeland og Espen Lindqvist - en ny knallsterk prestasjon av vårt sterkeste internasjonale par.

Team Schwartz ble slått på målstreken

Team Schwartz vant denne turneringen i fjor og var så nære nok en seier som det går an. Andreplassen ble nemlig ikke innkassert uten dramatikk, for det var så liten margin opp til vinnerlaget som overhodet mulig. For Team Tulin var det en feilscoring i siste kamp, og da sluttresultatet først ble annonsert hadde de tilsynelatende ikke vunnet. Men feilen ble rettet opp, og da var Team Tulin fattige 0,14 poeng foran Team Schwartz (man kan vinne 1 poeng per spill)!   

Boye og Espen spiller på samme lag også i den mest prestisjetunge lagturneringen, Reisinger. Kanskje kan de klatre enda ett trinn opp på pallen da? Før det skal mange i ilden i Kaplan Blue Ribbon Pairs, men vi har foreløpig ingen opplysninger om hvilke norske som stiller der.

Lag Zimmermann med Helness-Helgemo kom på en litt skuffende 17.plass i Mitchell Open BAM. Her er link til resultatene: http://live.acbl.org/event/NABC163/OBAM/4/summary  

Bridgeforbundets simultanturneringer har blitt ganske populære. Det er frivillig for klubbene om de vil være med. Klubben spiller altså de samme spillene som klubber med samme spilledag over hele landet. Resultatene blir scoret for hele landet samlet, og vi får en resultatliste med flere hundre par. Mestertreffen foregår på samme måte, og den spilles dagene mandag til og med torsdag, 5. - 8.desember. Til Mestertreffen er det utarbeidet et skriv med gjennomgang av alle spillene. 

Her er et fint spill fra en av simultanturneringene. Odd Egil Nygård fra Måløy BK fant en fin løsning i et vanskelig spill hvor han og makkeren hadde meldt litt for høyt.

Nygård (øst) åpnet med 1 grand, og syd meldte inn 3 hjerter. Etter et mislykket slemforsøk buklandet Ø/V i 5 grand som er egentlig er hakket for høyt - i teorien. Syd spilte ut ruter 6. I 3 eller 4 grand kunne spillefører godspilt ruteren siden forsvaret i så fall ikke kan få mer enn ett i ruter og to i hjerter. Og om syd hadde spilt ut hjerter ville det vært ni sikre, og ti om sparfinessen blir tatt. Men i 5 grand kan han ikke slippe inn nord i ruter siden hjerter gjennom vil føre til en bet med to stikk i den fargen pluss ett i ruter. Spillefører stakk nords ruter knekt med kongen. Gode råd var dyre. Ser du noen løsning?

Nygårds løsning er stilig, for hva er det han frykter i dette spillet? Hjerter gjennom. Hva spilte han etter et par runder kløver? Hjerter knekt!  

Odd Egil Nygård fant løsningen!

Å spille den fargen han fryktet mest spilt av motparten fikk den ønskede effekt siden syd hadde hele åtte hjerter. Forbindelsen mellom nord og syd ble effektivt brutt! Syd fikk for hjerter dame, men hva skulle han så gjøre? Hvis syd skifter farge kan Nygård spille god ruteren samtidig som han ber en stille bønn om at nord ikke har en hjerter til. Og det går bra. Hvis ikke syd tar for hjerter ess brenner han inne med det. Det ble til at syd tok for hjerter ess og spilte en hjerter til. Da hadde spillefører ti sikre via en sparfinesse som må gå mot slutten, og nå oppstod en fin posisjon idet det siste kløverstikket ble tatt etter også å ha innkassert for ruter ess:

På kløver 10 var nord ferdig mann. Hvis han kastet ruter dame ville spillefører få ruterstikk - det tiende - og sparfinessen ville gitt kontraktstikket. Nord valgte å kaste en spar. Da forsvant ruter 8 fra øst, og avslutningen ble spar til damen og spar ess. Østs spar 9 var blitt til stikk - det ellevte.

Som tidligere meldt her i bloggen ønsker jeg kontakt med leserne, både for å få kommentarer til det publiserte stoffet og for å få tips om resultater, historier og spill. Noen av dere er flinke til å komme med slik tips, bl.a har det gitt grunnlag for et par innlegg fra NM for klubblag. Men jeg ønsker flere tips!

Slikt vil gjøre bloggen mer variert. NM for lag er for eksempel en turnering med et enormt antall kamper, og i første del av turneringen regionsvis. Det er mye fin og interessant bridge fra slike lokale kamper, og det kan være morsomme historier som også kan publiseres. Jeg kan kontaktes på facebook eller BBO hvis jeg er inne der, men det enkelste måten å komme i kontakt med meg er å sende en e-post:

bridgegeo@gmail.com

På forhånd takk!

I Orlando, Florida har det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) startet. I den første hovedturneringen Nail Life Masters Open Pairs ble det seier til Zia Mahmoud (USA) og nederlandske Marion Michelsen som nå bor i Stockholm.

På andreplass kom Tom Hanlon (Irland)-Les Amoils (Kanada), og på tredjeplass Les og Gloria Bart (USA). Ingen norske gjorde seg særlig bemerket i denne turneringen. I det dette skrives er den første store lagturneringen, Mitchell Open BAM i ferd med å starte. Vi håper på hyggelige norske resultater utover i mesterskapet.

Link til Fall Nationals, resultater og bulletiner: 

http://live.acbl.org/bulletins/NABC163

Fra bulletinen sakser vi et stilig spill. Siden dette dreier seg om parturnering er jo alle ekstrastikk, også overstikk når kontrakten vinnes veldig verdifulle. 

Han som forteller spillet heter Mark Itabashi og satt vest. Han doblet opplysende over syds 1 spar, og øst var med til 3 hjerter over nords høyning til 2 spar før syd avsluttet med 4 spar. Vest unnlot å spille ut hjerterhonnør, men valgte med sannsynlig inntak i trumf å spille ut sin single kløver 2. Den gikk til damen og esset..Siden spillefører fryktet det var en singelton dengte han ned trumfesset og nok en trumf. Da fikk øst sjansen til å hjelpe makkeren, og han kastet hjerter knekt!. Det viser kn-10, og benekter damen slik at om vest hadde hatt bare A-K i hjerter ville han unngått å underspille honnørene i håp om damen hos øst, slik at øst kunne gi vest kløverstjeling. Det, underspille honnørene sine kunne imidertid vest gjøre nå, og det med liten fra A-K-Q-x! Øst kom inn på hjerter 10 og spilte kløver til stjeling hos vest. Kontrakten ble dermed holdt nede på ti stikk, og svært mange fikk elleve i 4 spar. Så den kløverstjelingen var temmelig verdifull selv om det var snakk om kun et overstikk.

Ser du hvordan spillefører kan sikre seg elleve for egen maskin?

Det er et såkalt scissors-coup, dvs. spillefører "klipper vekk" Ø/V sin overgang. I andre stikk spar ess, så A-K i ruter og nok en ruter fra nord. Siden øst ikke har flere ruter kan syd kaste hjerter 3 og være sikker på at det er vest som kommer inn. Øst vil dermed aldri komme inn i dette spillet, ingen kløverstjeling til forsvaret. Å gi bort ruterstikk er bare et bytte av stikk mot det hjerterstikket de ville fått. Ø/V vinner kun ett stikk i trumf og ett i ruter (!) - elleve stikk.

I motsetning til i Norge spilles det i veldig mange land såkalte Trials, dvs. uttaksturneringer for å bestemme hvem som skal representere landet internasjonalt. I Norge er det tradsjon med "selection", dvs. laget blir rett og slett tatt ut. Begge metodene har sine fordeler. Hvis det er ren Trial (såkalt amerikansk uttakning) er det ikke noe å diskutere, vinnerne reiser. Hvis det er selections vil alltid noen mene uttaket er urettferdig, og ikke sjelden blir det diskusjon rundt uttaket, "har de tatt ut det beste laget"? Stabilitet taler for den norske modellen. Det er dessuten et annet problem med Trials, det er ikke sikkert de tre beste parene spiller på laget som vinner. I Australia har de alltid hatt det problemet. Med mange gode par å velge mellom, blir det egentlig aldri at de greier å sende det på papiret beste laget. I New Zealand er det en kombinasjon av trials og selections, og det vil heller ikke skje uten at det kan bli diskusjon noen ganger.

De to nevnte nasjonene har gått i gang med å bestemme landslagene for 2017. I Australia er allerede laget bestemt gjennom en ren uttaksturnering i november. Her er et spill som kom godt med for vinnerlaget i den turneringen.

La oss si du og din favorittmakker sitter N/S med disse kortene. Kan du med hånden på hjertet si dere med styring vil finne frem til den beste kontrakten, 6 kløver? Den er helt overlegen i forhold til 6 ruter og 6 grand. Om trumfen (kløver) sitter 3-2 er det tretten stikk om ruterfinessen går (ruteren gir avkast for spar, og nords tredje spar kan trumfes). Det er tolv enkle om ruterfinessen ikke lykkes. Og selv om kløveren sitter 4-1 er det like gode sjanser som i ruter- og grandkontrakt.

Et av Australias beste par, Sartaj Hans-Tony Nunn (Sartaj er skribent i BIN) var på laget som tapte Trials-finalen. De fant ikke ut av det og stoppet svakt i 4 grand. Ved det andre bordet fant heller ikke N/S toppkontrakten 6 kløver, men Andrew Peake og Peter Gill meldte 6 ruter med førstnevnte (syd) som spillefører. Han fikk trumf ut fra vest og lot den seile til østs konge, og det kom mer trumf. Da var det elleve toppstikk. Kontrakten ser ut til å avhenge av å velge hvilken finesse som skal tas, spar eller hjerter. I ruterkontrakt kan en hjerter trumfes tidlig for å se om kongen sitter dobbel, så falle tilbake på sparfinesse. Alternativt kan det tas A-K i spar for å se om damen sitter dobbel, så prøve hjerterfinessen. Ingen av de variantene lykkes. Peake spilte imidlertid på en sjanse for skvis, og han kunne i så fall prøve hjerterfinesse som siste sjanse. Han tok en tredje runde trumf, så fire runder kløver. Deretter tok han de to siste ruterne, og idet den siste ble spilt så det slik ut: 

Finn en feil?

Ja, øst har kvittet seg med spar. Han burde tviholdt på åtteren tredje i spar så ville han kontrollert nords tredje kort i fargen. Slik det var nå ble vest skviset i spar og hjerter. Hvis han hadde kastet spar i dette stikket ville spillefører fått stikk for spar 5. Som du ser kastet vest seg ned på singel hjerter, men Peake leste sluttposisjonen korrekt og tok to runder spar fulgt av hjerter til esset som felte kongen!

Australia og New Zealand er på omtrent samme nivå internasjonalt selv om Australia nok har flere sterke spillere. Begge nasjonene er omtrent middels-lag i VM-sammenheng, med en viss sjanse til å nå sluttspill hvis de gjennomfører en god og heldig turnering.

I New Zealand vil ikke landslaget bli endelig tatt ut før i mars 2017, bare noen få måneder før Asia Pasific Championship (sonemsterskap, tilsvarende som EM) og litt senere Bermuda Bowl. Etter å ha vært nokså fast på laget sammen med makker Michael Ware i noen år nå er det litt mer usikkert før 2017. Det har tettet seg til i toppen, og det står antagelig mellom 4-5 par om de tre plassene.

Det skal spilles tre store lagturneringer som teller for "The Selector" samt at han tar i betraktning en del andre faktorer enn akkurat de resultatene. Den første turneringen som teller gikk i helgen, og derfra tar jeg med et interessant slemspill til.  

.

Syds hånd gir et valg i meldingene. Enten kan han åpne med 1 grand (men er litt for sterk til det), eller vise hånden som en 18-19 grand med åpning 1 i farge og et hopp i grand neste gang. Det er et tredje alternativ, åpning med 1 ruter fulgt av 2 hjerter som revers. Jeg liker best å vise hånden som grandhånd, og da oppvurdere den til 18-19 grand. Noen av de som valgte å reverse gjorde makkerene veldig ambisiøse, og det endte flere steder i 7 ruter. Lilleslem er bombesikker om ikke ruteren sitter 5-0, men i 7 ruter er det kun tolv toppstikk. Ser du hvilken elegant spilleføring dette kortmønsteret gir mulighet for? Det trettende stikket kan komme via en skvis i kløver og spar om samme motstander har både fem spar og kløver konge. Men siden det er trumfkontrakt er det en ekstra mulighet, en spar kan trumfes god om den med fire kaster spar (eller blir presset til å kaste spar). Etter trumf ut spilles tre runder ruter, så fire runder hjerter med kløveravkast fra nord. Da ser det slik ut:  

Idet ruter knekt spilles med avkast av kløver 6 fra nord er øst fanget i en vakker criss-cross trumfskvis. Hvis han kaster kløver spilles kløver til det single esset, og kongen faller. Kløver dame gir det trettende. Hvis øst kaster en spar spilles par ess, spar til kongen og spar som trumfes med syds siste trumf. Dermed er spar 7 godspilt, og kløver ess er inntaket som behøves til å hente sparkvisten, det trettende stikket.  

Rundekampene i NM for klubblag har startet. Alle lag er sikret to kamper, og å vinne begge gir sikker plass i neste runde. Det er også muligheter for å gå videre om man taper en kamp. Dette ble svært overraskende et for trangt nåløye for verdensener Geir Helgemo og hans sterke lag fra Heimdal BK, de tapte begge sine kamper!

Helgemo kom rett fra seier i den knallsterke turneringen Europeans Champions Cup. Han vinner jo som kjent det meste, og at hans lag skulle ryke rett ut etter to strake tap i NM er intet mindre enn en sensasjon. Det var lag fra Heimdal BK (Nilssen, Tøsse, Fiplingdal, J.A. Paulsen, Tilset og Olsen) og Studentenes BK (L.M Grude, Holmen Gundersen, Stoen og Bjørkan) som begge sto for bragden å slå det sterke Heimdals-laget.

Da jeg spurte Liv Marit Grude om spill fra kampen mot Heimdal var svaret at hun ikke husket så mange spill, og hun fortsatte: "Vi egga jo endel vi og". 

Liv Marit Grude og Tove Stoen tok en sterk seier sammen med Hilde Bjørkan og Anders Holmen Gundersen

Idet dette skrives er antagelig Helgemo på plass i Orlando for å spille i det amerikanske mesterskapet. Det vil ikke forundre noen om det i kamp mot verdenseliten der borte blir flere titler på verdens beste bridgespiller. Men i lokalmiljøet i Trondheim ble det altså for tøft.   . 

Fall Nationals - høstmesterskapet - starter fredag i Orlando. Florida. Det meste av verdenseliten vil som vanlig delta, og også mange norske spillere vil forsøke seg i Orlando. Vi kommer selvsagt tilbake med resultater og spill derfra.

Her er link til mesterskapssiden: 

http://www.acbl.org/tournaments_page/nabcs/upcoming-nabcs/orlando-fall-nabc-2016-nov-24-dec-4/

Der vil du finne linker til programmet, resultater, bulletiner og annen informasjon.

Og her er linken til programmet:

http://web2.acbl.org/nabc/2016Orlando.pdf

Det vil selvsagt også bli dekning av de viktigste turneringene på BBO.

Fall Nationals spilles en haug med turneringer, men det største og mest prestisjetunge mesterskapet er uten tvil lagturneringen Reisinger som ikke starter før mot slutten av neste uke. Det er to store parturneringer før det, Nail Life Master Pairs og Kaplan Blue Ribbon Pairs. Foruten dette er det dameturneringer, veteranturneringer og en masse annet på gang. Mandag starter den første store lagturneringen, Mitchell Open B-A-M teams. Så det skal spilles mye bridge før det braker løs i hovedturneringen Reisinger

Alle stikk teller (Board-A-Match) 

Merk at den første lagturneringen er BAM, dvs. Board a Match. Det er også scoringsmetoden i Reisinger. BAM er lagturnering hvor det ikke er IMP som gjelder, men alt handler om å slå resultatet på det andre bordet. Den minste margin gir vunnet spill, så for eksempel dine lagkamerater går 100 i bet er det nok å få fatt i 110 på ditt bord så er spillet vunnet! En slik liten sving teller akkurat like mye som om du spiller utgang mens de melder og vinner 7 grand ved det andre bordet, eller om du går beit i slem mens den blir vunnet av det andre laget. Dette er en intens og krevende form for bridge som nok favoriserer de typiske kortspillerne heller enn teoretikerne. System får ikke helt den samme betydningen som i vanlig lagkamp (IMP) hvor de store spillene har realtivt sett mye større betydning.

Det skal bli interessant å følge høstmesterskapet, og spesielt de norske deltakerne etter at vi har sett klare tendenser til bedring i internasjonale resultater for Norge i den senere tid. 

Heimdal Bridgeklubb har nådd den solide alder 75 år. Klubben fikk en fin bursdagsgave av førstelaget sitt som tok sølv i European Champions Cup forleden. I anledning jubileet ble det arrangert jubileumsturnering i helgen. Det deltok 28 par, og det så lenge ut til at det skulle bli klar favorittseier til Geir Helgemo og Øyvind Saur. Men mot slutten kom Christer Kristoffersen og Gunn Tove Vist knallsterkt, bla. via en god runde mot lederparet. Det endte med at de to parene delte seieren. På 3.plass kom Per Mælen-Trond Stafne.

I det innbyrdes oppgjøret mellom de to vinnerparene fikk Vist - populært kalt Dronninga - gleden av å gjennomføre et vakkert spill. Hun satt med disse kortene:

Helgemo (syd) åpnet med svake 2 som Vist doblet. Etter pass fra nord hoppet Kristoffersen til 3 hjerter. Et hopp-svar på opplysende dobling viser bra verdier, normalt rundt 9-10 poeng. Vist forsøkte 4 ruter (sleminvitt), og da doblet Saur (nord). Etter pass fra øst og syd smalt Vist til med 6 grand, en god, praktisk melding spør du meg. Slik så hele spillet ut:

Ruter dame kom i utspill. Helgemo tenkte lenge før han stakk med esset. Han så nok for seg sitsen som den faktisk var, og da så han også hva som ville skje. Men med litt andre kort kunne det vært tretten stikk fra taket og siste sjanse til å få for esset sitt. Det var imidlertid bare elleve fra taket siden hjerterfargen satt 4-1. Om en ser kun Ø/V sine kort er det en sjanse for det tolvte via en kløverfinesse som du ser går galt denne gangen. Vridd kløverfinesse er en mulighet, men den forutsetter damen hos nord og tieren hos syd. I så fall spilles knekten. Hvis nord ikke dekker vinner knekten stikk. Og om nord dekker kløver knekt vinnes med kongen, så kløverfinesse med nieren. Det ville lyktes her, men det er bare 25% sjanse (to kort må sitte riktig plassert) mot 50% for en enkel finesse med knekten. Dronninga var ikke avhengig av noe kløvervalg i det hele tatt. Hun tok noen runder hjerter og kjente igjen kortmønsteret. Det er skreddersydd for en tosidig skvis. Nord må holde hjerteren, syd må holde ruteren, og derfor klarer ingen av dem å holde mer enn to kløver mot slutten. Etter en tredje runde hjerter spilles fem runder spar. Før den siste sparen ser det slik ut:

På spar 9 må nord holde hjerter knekt og det blir kun plass til to kløver hos han. Da kastes østs hjerter 8 som har gjort sin nytte som trussel mot nord. Så er det syds tur til å kjenne presset. han må holde ruter knekt, og dermed blir det kun plass til to kløver hos han også. Spilleførers kløver gir tre stikk mot slutten uavhengig av hvor kløver dame befinner seg. Det er sannelig ikke hver dag man får anledning til å skvise både Helgemo og Saur!

Dronninga i skvisform!

Hvis syd hadde lagt liten på den utspilte ruterdamen ville kongen vunnet første stikk. Da fungerer ikke den tosidige varianten, men Vist ville nok vunnet sin slem allikevel. Etter en runde ruter og fem runder spar blir det igjen syv kort. Nord må holde fire hjerter og tre kløver. Altså må han kvitte seg med en kløver og frikortet sitt, ruter 3. Da spilles fire runder hjerter. Nord vinner den fjerde bare for å være nødt til å spille kløver til saksen - tolv stikk!

Boken om skvis av svenske Eric Jannersten var populær lektyre for meg og mine bridgekompiser da vi lærte oss bridge på 70-tallet. Den ga en grundig gjennomgang av prinsippene for skvis, og tok også for seg noen mer avanserte typer av skvis-teknikk. Det spillet du nå skal få se er som klippet ut av boka, men... 

Det er ikke hentet derfra. Dette er derimot fra den populære turneringen Norsk på Norsk på BBO, og det flotte spillet er signert Trond Are Nitter. 

Nitter var i 6 hjerter som vest. Det kom ruter ut til syds ess og mer ruter. Slemmen er bra, men ruterstikkene på vests hånd gir ikke nok avkast hos øst. Han kan bli kvitt to spar, men da blir det igjen en kløvertaper. Hvis han i stedet kaster to kløver ser kontrakten ut til å være avhenig av sparfinessen. Men med slikt som dette, elleve toppstikk og trusler over alt er det skvismuligheter. Hvis det skal spilles på at spar dame sitter hos nord er det selvagt han som må skvises. Det enkleste er da å satse på nord både har spar dame og kløver konge. På et tidspunkt tas i så fall kløver ess (Vienna Coup for ikke å blokkere seg i sluttpossen), så i gang med alle stikkene. Her fungerer ikke det fordi syd har kløver konge.

Trond Are Nitter har tydeligvis lest Boken om skvis!

Nitter leste sitsen korrekt og satset på at syd hadde kløver konge og nord spar dame sammen med kløver knekt. Underveis trumfet han ut og tok ruterstikkene med avkast av to spar hos øst. Så spilte han trumf til øst og kløver dame! Syd måtte dekke den, hvis ikke kunne spillefører latt den seile, og kløver dame ville gitt det tolvte stikket. Etter kløver dame, konge ess var forsvarets kløverhold overført til nord. Så trumf til øst, og dette var blitt poisjonen før den siste hjerteren: 

På hjerter 10 som vest kastet kløver 5 på var nord skviset sønder og sammen. Han kunne jo ikke kaste kløver knekt og forsøkte å gå ned på spar dame dobbel. Men da Nitter leste posisjonen korrekt spilte han spar konge og spar til esset som felte damen. Tolv stikk på en meget elegant måte! 

"Hvorfor vinner noen lag oftere enn andre?"

Snorre Aalberg ga seg som NBF-blogger for en tid siden etter å ha vært veldig produktiv i flere år. Nå forteller han at det forleden ble litt kløe i skrivehånda igjen. Den velskrevne og fyldige artikkelen som er et resultat av denne skrivekløen kan leses ved å åpne den vedlagte PDF.-filen. Link: javascript:void(0);/*1479371446271*/

Snorre gjør i artikkelen en analyse av forskjeller på de aller beste og de neste beste i internasjonal bridge. Jeg forstår han slik at han mener det ser lysere ut for norsk bridge nå etter en del år med litt skuffende resultater etter at Helgemo og Helness ga seg som norske landslagsspillere. Jeg deler absolutt Aalbergs syn på at det går riktig vei. Norge er i ferd med å ta tilbake en posisjon som en av de sterke nasjonene, og akkurat nå er vel vårt landslag et av de som ligger like bak de tre-fire beste nasjonene.

Artikkelen inneholder en del interessante analyser av spill fra den nylig avholdte Eruopean Champions Cup hvor Heimdal BK tok en sterk 2.plass.  

Selv om jeg oppfatter Aalberg som positiv og entusiastisk tilhenger av det norske landslaget (og norske spillere som deltar internasjonalt) har han også en del synspunkter på hva som går galt og hvorfor. Jeg kommer antagelig tilbake med ytterligere kommentarer til det.  

Den viktigste utfordringen bridgen har er rekruttering. Vi simpelthen må "fange" yngre folk, hvis ikke risikerer vi at den hobbyen alle vi mer eller mindre gråhårede spillere elsker blir en døende aktivitet. Norsk Bridgeforbund tar dette på alvor. Å få fenget unge folk, dess yngre dess bedre, har høyeste prioritet. Dessverre står såvidt jeg vet kampen om å få bridge inn i skolen fortsatt litt i stampe. Det er imidlertid hyggelige nyheter fra vårt naboland Danmark i så måte. Reportasjer derfra i det siste viser at de er i ferd med å lykkes, bridgen er flere steder etter hvert blitt akseptert også i mange skoler. Argumentene for bridge i skolen er enkle og meget gode;

Barn og unge lærer på en morsom måte regneferdigheter ved å spille bridge. De lærer systematikk. De utvikler sin logiske sans. Og ikke minst lærer de seg å samarbeide. Alt dette er kjempenyttig uansett hva annet man skal lære seg og samme hva man til slutt skal bli som voksen. Vi i norsk bridge sliter altså (med noen få unntak) med akkurat det å få innpass i skolen. Men NBF jobber hardt på andre måter. Den årlige juniorleiren har for eksempel vært en suksess.

Inger Hjellemarken fortalte meg en gladhistorie fra en rundekamp mellom Hemne BK og Heimdal BK forleden. På Heimdals lag spilte en 17 åring og en som bare er 12 år. På motstanderlaget Hemne var en 11 åring med å vinne sine første forbundspoeng da Hemne vant den jevnspilte kampen. Etternavnene er kjente og solid bridgenavn: Lund, Tøsse og Kjønsvik. De tre Markus (Lund) Thomas (Tøsse) og Lars Ove (Kjønsvik) kjenner hverandre fra NBF sin juniorleir.  

Markus Lund (17), Thomas Tøsse (12) og Lars Ove Kjønsvik (11) vil garantert vinne mange forbundspoeng fremover! 

Det ble til slutt en knallsterk andreplass for Heimdal BK sitt lag (Petter Tøndel, Glenn Grøtheim, Per Erik Austberg, Jan Tore Berg, Allan Livård og Terje Aa) i European Champions Cup. Etter å ha slått det nederlandske mesterlaget Onstein i semifinalen ble Monaco for sterke i finalen. Altså var det norsk innslag også på vinnerlaget Monaco som Geir Helgemo og Tor Helness som vanlig spilte for.

I semifinalen mot Onstein var Heimdal lenge i ferd med å kjøre over Onstein. Nederlenderne ledet ved halvtid, men etter åtte spill i det siste settet stod det 51-0 til Heimdal på de spillene! Onstein knappet inn en god del på ledelsen, men Heimdal gikk greit videre 10 IMPs margin. Onstein tapte senere en jevn kamp om trejdeplassen mot Bamberger. 

Heimdal-spillerne spilte godt og friskt i semifinalen, uten for stor respekt for verdensmestrene fra tidligere i år. I den kjempegode perioden hvor Heimdal avgjorde kampen kom det noen overraskende gevinstspill også. Det merkeligste spillet var nok dette som ser ut som rent rør fra motparten, men det skjedde pga. aggressive meldinger fra Per Erik Austberg og Jan Tore Berg, nederlenderne ble satt på en vanskelig prøve.

:

Austbergs 2 ruter var "Ekrens" (begge major) som makkerparet bruker kun når de er utenfor sonen. Da Berg knallet til med 3 spar ble det ikke å lett for Verhees. Å finne normalkontrakten 4 hjerter eller 3 grand er umulig etter dette, men kanskje burde Verhees lukket øynene og sagt 3 grand? Både 3 grand og 4 hjerter er gode utganger som kan vinnes. Da syd doblet 3 spar og passet makkerens 4 ruter var de kommet i noe man må kunne kalle en dustekontrakt. Den endte med to bet, +200 til Heimdal. Aa-Livgård meldte 3 grand ved det andre bordet, og der ble det ble ti stikk etter ruter dame i utspill. Dermed ga spillet Heimdal 12 deilige IMP på veien til finalen.

Heimdals lag i European Champions Cup gjorde sine saker kjempebra og ble nr. 3 av de tolv lagene i grunnspillet.

Glimrenede innsats av (fra venstre) Petter Tøndel, Jan Tore Berg, Per Erik Austberg, Glenn Grøtheim, Allan Livgård og Terje Aa.

Dermed blir det semifinale lørdag mot nederlandske Onstein. Hvis Heimdal vinner den kan det bli "helnorsk" finale mot Helness-Helgemos Monaco. De kom nemlig tilbake i grunnspillet etter en skuffende start, og i siste kamp knuste Monaco fjorårsvinnerne Allegra (Italia) som i år må finne seg i å spille om plassene fra 5 til 8. Monaco møter Bamberger i sin semifinale.

I grunnspillkampen mot semifinalemotstander Onstein vant Heimdal med 6 IMP. Her et spill hvor Per Erik Austberg besinnet seg, og det var verd IMP. Først Petter Tøndels avgjørelse som øst ved det andre bordet (giver vest, ingen i sonen):

Grøtheim (vest) passet, og nord åpnet med 1 kløver. Hva ville du meldt nå? 

Petter klinket til med en sprek sperremelding: 3 hjerter! Det gjorde det vanskelig for motparten som hadde disse kortene:

Da syd meldte 4 ruter ble det vanskelig for nord. Sluttkontrakten 5NT var forfor høyt, og Ø/V fikk tak i bet etter det gode utspillet spar 9 (!) fra Tøndel.

Ved det andre bordet hoppet også øst til 3 hjerter, men der besinnet Per Erik Austberg seg som syd og passet. Da Jan Tore Berg kom tilbake med 3 grand måtte han selvsagt tenke seg godt om med sisse sydkortene, det kunne jo stå slem. Men da han disiplinert passet ble det vunnet utgang og 11 IMP til Heimdal.

Vi håper på flere gode avgjørelser lørdag, og da kan det godt bli finale for trønderne på søndag!

Norges representanter (Heimdal BK) i European Champions League fikk en perfekt start på dag 2 da de møtte Sveriges lag, Skalman fredag morgen. Det ble rein overkjørsel og 37-0 i IMP, 18.84 VP til det norske laget. Dermed ser det lyst ut for vårt lag, en klar 4.plass, men det er fire kamper igjen. Og Heimdal skal opp mot både Allegra (Italia) og Onstein (Nederland), to av topplagene.

Her gikk det trøndernes vei så det holdt:

Terje hadde ingen problemer slik det satt.Han stjal kløverutspillet og tok ruterfinessen, så ruter ess og hjerterfinesse. Like etter var det +1740 på bok!

Dette var meldingsforløpet ved det andre bordet:

Kontrakten gikk to bet, 17 IMP til Heimdal BK.

Blir det mer av slikt kan det definitivt gå veien.

Etter at Heimdal BK lå på en fin 3.plass i Champions Cup etter fem kamper møtte de i kveldskampen den tyske klubben Bamberger (de har med et par polske spillere).

Polakken Jagniewski ble utsatt for en utspillsprøve i aller første spill. Han satt med (spill 21, øst giver, N/S i sonen).

Vest          Nord        Øst         Syd

Hva ville du spilt ut? Det står mellom spar og kløver. Major ut mot grand, kanskje? Nei, da har du nok ikke tenkt gjennom hva som har skjedd her.

Da polakken traff kløverutspillet etter få sekunder ble det faktisk litt skeptisk mumling blant noen av tilskuere på BBO. De finner jammen utspillene, osv. Men her er det etter min mening helt logisk å spille ut kløver.

Hvorfor?

Makker (syd) hadde sjansen å melde inn på ett-trinnet, så han kan ikke ha en så god majorfarge at han kan doble 3 grand med den. Men han kan ha god kløver. Fordi han har bare det (god kløver) hadde han ikke gode nok kort til å melde inn på to-trinnet i ugunstig sone. Doblingen er god, men kun om man har en makker som tenker! Etter dette meldingsforløpet er det kritisk for forsvaret, og det er ingen grunn for syd til å tro at makkeren skal kunne finne kløverutspillet om syd passer på 3 grand.   . 

Etter kløver ut ble det raskt en bet. Merk at om nord sover i timen og spiller ut noe annet er det mulig å vinne tolv stikk og notere den hyggelige scoren +850.

Ved det andre bordet spilte Bambergers vest også 3 grand, der udoblet, og det ble tolv stikk etter spar ut fra nord. Pluss 490 og +100 var verd 11 IMP for den tyske klubben.

Dette ble utlignet og vel så det av Heimdal allerede i andre spill da Austberg-Berg (N/S) fikk inn en deilig +1100 som var verd 14 IMP mot kun +200 til N/S ved det andre bordet. Men i tredje spill gikk det Bambergers vei igjen, 10 IMP, og etter tre spill var det utvekslet i snitt 11 IMP per spill!

Utover i kampen fikk det tyske laget grepet på det, og det så faktisk litt stygt ut for nordmennene. Men så meldte og vant Grøtheim-Tøndel knallhard 3 grand (12 IMP) i nest siste spill. Samme par kunne knappet inn enda mer på Bambergers ledelse i siste spill der det var en mulig slem som tyskerne ikke hadde meldt. Men da motparten forstyrret ganske mye endte det i utgang også for Heimdal-paret, og dermed vant Bamberger kampen med 16,18-3,82 VP. Heimdal falt på grunn av dette tapet en plass på tabellen og ligger på 4.plass før de fem siste kampene i morgen. 

Monaco ligger på 7.plass, og på toppen ligger nederlandske Onstein foran italienske Allegra med Bamberger på 3.plass. Det vil ikke forundre meg om det blir de samme to lagene i finalen i år som i fjor (Allegro slo da Onstein), men vi håper selvsagt på Heimdal både i sluttspill om plassene fra 1. til 4. plass, og hvorfor ikke også i finalen! 

Heimdal BK spilte godt den første dagen i Champions Cup (den såkalte mesterligaen) i Zagreb. Etter et tap for Kroatia i første kamp ble det tre strake seiere og en uavgjort, deriblant en knepen seier mot Monaco. Etter fem kamper ligger det norske laget på 3.plass. Det er om å gjøre å bli på topp-4 etter alle har spilt en kamp mot hver av de andre elleve lagene. Etter grunnspillet er det utslagskamper om plasseringene 1-4, 5-8 og 9-12, så kun de som er på topp-4 i grunnspillet kan gå helt topps.

Dag 2 (fredag) er det fem kamper, og Heimdal har igjen to av de sterkeste lagene, Onstein (Nederland) som leder og Allegra (Italia) som har hatt for vane å vinne Champions Cup.

I neste blogginnlegg skal du få se et dramatisk spill, og et fryverkeri av en start i kveldskampen torsdag (runde 6) hvor Heimdal møtte tyske Bamberger (de har med noen polske spillere).

For Monaco gikk det ikke helt som ventet i Zagreb, i alle fall ikke torsdag. I kampen mot lederlaget Onstein ble de ganske utspilt i starten (det er dog kun ti-spills kamper). Her påførte Zimmermann sitt lag et sjeldent kostbart spill, og det på en måte som neppe ville skjedd i din lokale klubb. Zimmermann satt med:

Meldingene startet slik:

Hva ville du ha meldt? Det ser nokså opplagt ut å melde hjerter, enten 3 eller 4 hjerter. Nederlenderen ved det andre bordet sa 3 hjerter. Zimmermann må ha forlest seg på noe teori om at når man har 4-4 tilpass i en farge, og den ene hånden har en veldig lang og god farge er det ofte riktig å spille med langfargen som trumf heller enn å spille på 4-4. Det er av og til slik, for eksempel hvis han med 7-4 hånden har en syvkorts farge omtrent som dette: K-Q-J-10-x-x-x. "The seven card suit is meant to be the trump suit" er en "saying". Denne teorien har noe for seg, men selv med 7-4 kan det av og til være bedre å spille på 4-4 tilpassen, og denne hånden med kun sekskorts farge (riktignok en "trumffarge") er i alle fall ikke slik at hjerterkontrakt er ute av bildet. Zimmermann hoppet imidlertid til 4 spar over makkerens dobling. Da gikk det helt galt:

Multon satt med så mye at han måtte gå på mot slem, og da han ikke visste om hjertertilpassen håpet han at Zimmermanns trumf var god nok. Via Key-Card Blackwood plasserte han syd i 6 spar. Den kontrakten kan vinnes med åpne kort, men etter ruter ut det naturlig nok bet da å toppe ut trumfdamen ikke er med oddsen. Ved det andre bordet meldte Onstein 6 hjerter. Den var ikke så vanskelig å vinne, og det ble faktisk meldt og vunnet storeslem i hjerter ved et par bord. Dette ga 17 IMP til nederlenderne som ga Monaco en liten karamell i denne kampen, det ble tap 2,16-17,84 VP for Helness og Helgemo sitt lag.