Det er alltid Tom...
Familien Jacob er en ekte bridgefamilie her i New Zealand, kanskje noe lignende som Høyland i Norge, og Rimstedt i Sverige.
Tom og Steph Jacob har begge representert New Zealand en rekke ganger. Sønnen Nick som er min makker har også gjort det både i juniorklassen og Bermuda Bowl. Også hans ektefelle Ella som er fra Australia har internasjonal representasjon på CV'en.
Fordi de er så mange bridgespillere har det ikke sjelden hendt at de forsveksles i omtale av spill i bulletiner. Så også under det ausrtalske mesterskapet forleden. Med bilde og full navn fikk Tom æren av et fint spill. Komisk, og det har altså skjedd flere ganger, både med gode og dårlig spill, det er alltid Tom.
Men det var Nick denne gangen. Makker Nick er en glimrende spiller. Kreativ, så det gir noen resultater begge veier, men som spillefører er han helt i toppklasse. Dette spillet kom i semifinalen da det var ganske kritisk.
Nick (syd) havnet 4 spar etter at vest hadde doblet en kunstig kløvermelding så vi trodde vi ikke hadde stopper i den fargen. Det hadde vi slik det satt, men 4 spar ble altså kontakten.
Vest tok to store kløver før han skiftet til liten ruter. Siden det er en spartaper ser det nokså vanskelig ut, for det er jo også en rutertaper og tilsynelatende fire uungåelige tapere.
Men Nick visste råd.
Han stakk med ruter ess, tok for hjerter ess-konge (vest la damen som falsecarding), så kløver. Øst kastet en ruter og syd stjal . Så ruter til kongen og nok en kløver. Øst kunne ikke gjøre noe fra eller til og kastet en hjerter. Deretter fridde spillefører seg med en ruter til vests dame, og disse kortene var igjen:
Vest er inne og har ingen vinnende variant her. Spiller han trumf får den løpe til syds tier, så trumfes den trettende ruteren som altså står (!) med trumfesset, og de to siste stikkene går til syds K-J i trumf. Hvis vest spiller kløver eller hjerter (som han aktuelt spilte) trumfes på hånden idet øst må sette i liten trumf, så trumfes ruterstikket med esset og syds K-J i spar tar de to siste.
Fire tapere var blitt til tre, og et fint pluss-spill i boks siden motparten ved det andre bordet spilte delkontrakt.
Well done Tom, eehh...Nick, mener jeg.
Legg til kommentar